V123 Kollektivhåndboka Tilrettelegging for kollektivtransport på veg og gate Per Frøyland Vegdirektoratet 2-dagers kurs i kollektivtransport, Region vest 21.-22. januar 2015
Disposisjon presentasjon Innledning V123 og forholdet til andre normaler og veiledninger Hovedtrekkene i endringene Strukturen Marked og utviklingstrekk Holdeplasser Plassering Holdeplasstyper Knutepunkt Definisjoner Eksempler på typer Framkommelighet Nyheter Eksempler Helhetlige systemer i by- BRT/Superbuss/bussvei
Ny V123 Kollektivhåndboka Dato: 17.11.2014 Ansvarlig: Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Utarbeidet med noe bistand av Rambøll, mest med interne ressurser i Statens vegvesen Mer rett på sak enn den gamle håndbok 232 Teknisk veiledning for planlegging og utforming av infrastruktur for buss Trafikksikkerhet og universell utforming er et fundament for løsningene Lærebokstoffet er tatt ut fra den tidligere håndboka. Tas inn i annet veiledningsmateriell i 2015
Hovedtrekk i endringene: Flere figurer som viser eksempler på løsninger Tydeligere avklaring på detaljer ved utforming av busslommer og venteareal Åpner for enklere og billigere holdeplasstyper under gitte forutsetninger Inneholder flere løsninger som viser tiltak for å bedre framkommeligheten for buss
Strukturen i veiledningen 6 hovedkapitler: Marked og utviklingstrekk Fysiske størrelser og dimensjoner Holdeplasser, snuplasser Kollektivknutepunkt Framkommelighet for kollektivtrafikken Drift og vedlikehold
Marked og utviklingstrekk God måloppnåelse nås gjennom samspillet mellom markedet og infrastrukturens utforming Infrastrukturens plass i utviklingen av kollektivtrafikken er å bygge opp under et godt driftsopplegg
Framtiden? Elipse, BRT i Gosport, England - komfort Bussbane i Cambridge, England 120 km/t Og litt norsk Bussvei på fv 44 Stavanger
NRK- 12. januar 2015:
Holdeplasser Holdeplassavstander Lokale forhold avgjørende Avveining mellom kort gangavstand og reisetid for de som er i bussen I by: Avstand mellom holdeplasser på stamlinjer 5-800 m
Trasévalg Kort gangavstand og lang kjøretid, eller lengre gangavstand og kort kjøretid:
Holdeplasser - eksempler Plassering av holdeplasser, ruterkryss
Holdeplasser - eksempler Plassering av holdeplasser, trompetkryss
Hvilken løsning er best? Fordeler/ulemper
Anropsstyring, avbøtende tiltak
Holdeplasstyper 3 hovedtyper Busslomme Kantstopp/minikantstopp Midlertidig kantstopp (512- skilt) Kriterier for valg i kapittel 4.4 1 2 3
Valg av holdeplasstype i vegnormalen N100 Gater Veg
Valg av holdeplasstype - betydning Der kriteriene tillater det anbefales kantstopp av følgende grunner: Prioriterer kollektivtrafikkens framkommelighet framfor biltrafikken Gir kortere tidsbruk ved inn-/ og utkjøring Gir bedre komfort for busspassasjerene Er mindre arealkrevende Er enklere å drifte og vedlikeholde Gir lavere investeringskostnader Kan gi enklere linjeføring for gående og syklende Der det er mye busstrafikk kan kantstopp hindre framkommelighet for andre busser og øvrig trafikk Det må alltid gjøres en trafikksikkerhetsvurdering
Holdeplasstype Busslommer på ny veg 1 - detaljer Ulike krav til utforming for: Ny veg og punktutbedringer Utbedring på vegstrekninger
Ny veg og punktutbedring busslomme Minimum 70 meter lang Minimum 70 meter
Busslomme ved utbedring på vegstrekninger Strekning skal planlegges som helhet ved valg av standard, jf. N100, side 79 Ønskelig med ny standard, men busslommer kan utformes som utbedringsstandard Minimum 54 meter lang Bruk skal rapporteres til Vegdirektoratet
Eksempler - med sykkelfelt og ensidig toveis busslomme
detaljer Kantstopp Mange eksempler i V123 hovedløsning i byer og tettsteder obs. på sykkel og av-/påstigning
- eksempler - med utlagt plattform og med delende trafikkøy
- nyskapning (Mini)kantstopp uten fortau Detaljer i utforming: Unntaksvis 4 meter lengde hvis midlertidig (eks. skoleskyss)
Midlertidig kantstopp (512- skilt) Behov skaper kreativitet
Midlertidig kantstopp (512- skilt) Ikke normert løsning tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming Skal ikke benyttes ved nyanlegg eller utbedring I tillegg må følgende kriterier oppfylles: ÅDT < 1500 løsningen vurderes som tryggere enn at passasjerene står/går langs hovedvegen tilfredsstillende sikt venteareal utenfor kjørebanen trafikksikkerhetsvurdering som viser at løsningen er akseptabel
Skilting av holdeplass Synlighet viktig 512 skilt - normert størrelse 40 cm x 26 cm Integrert på leskur, anbefalt minimum 26 cm x 15 cm
Alle typer holdeplass Venteareal
Venteareal, kapasitet Hvor mange personer er det plass til på en holdeplass med servicenivå B og stillestående personer?
Venteareal, kapasitet Regnestykke: Middels tetthet om lag 0,95 person/ m 2 Plattformlengde 20 m Plattformbredde, effektivt: 2,5 m 0,7 m (område nærmest kjørebanen) Antall personer= 20 x 1,8 x 0,95= ca. 34 Hvor mange personer er det plass til på en holdeplass med servicenivå B og stillestående personer?
Busskapasitet på holdeplasser Teoretisk beregning Antall busser ved 10 % sannsynlighet for at holdeplassen er opptatt av annen buss 1-3 oppstillingsplasser 25-60 sekunders oppholdstid på holdeplassen
Kollektivknutepunkt 4 nivåer: Nasjonale knutepunkter Regionale Lokale Mindre knutepunkter (enkleste form; holdeplass tilrettelagt for omstigning) Ansvar SVV har ansvaret langs riksveg Langs annen veg: SVV kan yte tilskudd til investeringer dersom dette gir et bedre tilbud enn om knutepunktet ligger i umiddelbar tilknytting til riksvegen
Utforming av knutepunkt Ulike lokale behov, nesten ingen knutepunkt er like V123 angir en rekke ulike eksempler på utforming Grunnprinsipper: Bør ikke planlegges slik at busser trenger å kjøre ut fra plattform med fullt rattutslag (overheng bak) Unngå høyresvingende buss som krysser fotgjengerareal Tilstrebe 20 meter plattformlengde per buss
Knutepunkter To prinsipper for oppstilling Langsgående oppstilling Sagtannoppstilling
Eksempler på knutepunkt
Lamelloppstilling Obs! Viktig med kjøreretning til venstre ut fra plattform (sikt for sjåføren)
Framkommelighet Sammensetning av reisetid for buss i by. Eksempel fra Oslo og Trondheim
Foto: Halvor Grue Foto: Rolf Gunnar Bjerkebæk Framkommelighet Kapasitet på strekning E18 2009 Asker 2014 Bærum 2014 full stopp
Framkommelighet Skiltingsmuligheter for kollektivprioritering
Trafikkdeler for å hindre «snikkjøring»
Framkommelighet Kollektivgate
Framkommelighet Filterfelt forbi rundkjøring
Framkommelighet Prioritering før og etter rundkjøringer
Framkommelighet Stavanger, fylkesveg 44 Midtstilt kollektivtrasé 2011, buss gjennom sentraløy Kun for buss
Rundkjøring i Metz, Frankrike med buss gjennom sentraløya
Fra SVV-rapport 312-midtstilt kollektivtrasé
Stavanger Metz Foto: Statens vegvesen Foto: Steinar Simonsen
Framkommelighet Tilfartskontroll, signalregulering
Andre tiltak Buss-sluser Fartsdempende tiltak
Helhetlige løsninger i by eksempel 1 Almere, Nederland, ca. 200 000 innbyggere Alle busslinjer BRT-standard Prioritet i alle kryss Universelt utformede holdeplasser Ikke spesielle busser 60 km separate kollektivtraseer med 50 km/t Fartsgrense for øvrig trafikk 30 km/t i bysentrum
Bus Rapid Transit/Supebuss/Bussvei mm. Helhetlige løsninger i by - eksempel 2 Metz, Frankrike, 125 000 innbyggere To BRT-linjer. 32 000 passasjerer per dag Høy standard på ALT 25 meter lange busser, hybrid 18 km separate traseer med ulike løsninger for kollektivprioritering Universelt utformede holdeplasser
Oppsummering: Holdeplasser Plassering ved planfrie kryss: Ruterkryss Busslomme ved høye hastigheter/høy ÅDT Kantstopp kan brukes mye i by gir prioritet Minikantstopp 8 meter (4 m) utenfor tettbygd strøk Minimumsbredde på venteareal: 2,5 meter Punktutbedringer; bygges som «ny» holdeplass Strekningsutbedringer; ønskelig med ny standard, men busslommer kan utformes som utbedringsstandard Kapasitet opp mot 170 busser/time med 2 oppstillingsplasser
Oppsummering: Knutepunkt 4 nivåer Må lokaltilpasses SVV kan yte tilskudd til investeringer utenfor riksveg Krysningspunkter med fotgjengere vies spesiell oppmerksomhet
Oppsummering: Framkommelighet 60-65 % av kjøretiden er i annen trafikk 25-30 % av kjøretiden er forsinkelser pga. annen trafikk/lyssignal Effektive holdeplasser/billettsystem viktig, ca. 15 % av kjøretiden Mange tekniske måter for prioritering: Egne gater/felt Filterfelt Forkjørsregulering Signalprioritering Skilting; mulig å skilte bort annen trafikk fra kollektivtraseer Resultatet handler ofte om VILJE
V123 Kollektivhåndboka Tilrettelegging for kollektivtrafikk på veg og gate www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker Statens vegvesens rapport nr. 312 Superbusskonsept og midtstilt kollektivfelt www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/publikasjoner