FoU Næringslivets transporter. Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt

Transkript

1 FoU Næringslivets transporter Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt 1

2 Informasjon Prosjektet er finansiert av Statens vegvesens etatsprogram Næringslivets transporter. Deltagere i prosjektet har vært Statens vegvesen: Per Frøyland og Toril Presttun. Oppdragsleder Sweco: Snorre Lægran. Prosjektmedarbeidere Sweco: Stein Emilsen, Knut Aalde, Gunnar Arveland, Sara Øen og Ola Robøle. Koordinert med Sintef og Rambøll Arbeidet er utført i perioden juni 2008 mai

3 Hvorfor gjennomføre prosjektet? NTP : Rushtidsforsinkelser for næringsliv og kollektivtransport i de fire største byene skal reduseres i perioden. Mål med prosjektet: Belyse trafikale konsekvenser av ulike løsninger for å prioritere godtransport. Hypotese: Det vil være samfunnsnyttig å gi godstransport tilgang til kollektivfeltene. 3

4 Arbeidet har bestått av: Litteratursøk Forprosjekt Analysestrekning Trafikkanalyse Økonomiske betraktninger Funn 4

5 Litteratursøket Dokumentasjon på arbeider som er gjort er vanskelig å fremskaffe. Effekten av prioritering av godstrafikk vil være stedsavhengig. Av hensyn til friksjon ved feltbytte bør de prioriterte feltene være av en viss lengde. Tyne & Wear: 1)no-car-lane gir bedre kjøretid enn bus-lane, men best er ingen prioritet (vissim), 2)no-car-lane mindre trafikksikkert enn bus-lane (men tynt tallmateriale). Bilde som viser regulering av prioritert felt i Helsingfors, Finland. Foto: Snorre Lægran 5

6 Forprosjekt Kriterier for valg av teststrekning Kollektivfelt det må være kollektivfelt på strekningen, eller svært behov for kollektivfelt. Forsinkelser Det må være forsinkelser i vegnettet. Gods Det bør gå en viss mengde av gods på strekningen. Grunnlagsdata det må foreligge tilstrekkelig grunnlagsdata til gjennomføring av casestudiet, eller mulighet for innsamling av slike data. Områdetyper sentrum, ytre by, innfartsåre Implementering ikke avgjørende at tiltaket kan realiseres på teststrekningen Forprosjektet vurderte også klassifisering av kjøretøy, størrelse, utslipp osv 6

7 Analysestrekning Blommenholm - Strand Mellom Blommenholm og Strand er det kollektivfelt inn mot Oslo. E18 har store forsinkelser i forhold til skiltet fartsgrense i rushtrafikken. På strekningen går det godstrafikk. Strekningen er godt dokumentert med trafikkdata. En Vissim-modell utarbeidet av Rambøll var også avgjørende for valg av strekning. Timetrafikk i modellen: 3900 kjt, 390 kjt >5,6 m, 50 ekspressbusser, 27 lokalbusser, 220 elbiler, 160 taxi/snikkjørere 7

8 Kart over strekning Strand Blommenholm Kart fra Visveg (SVV) 8

9 Beregnede alternativer VISSIM 0-alternativet: Kollektivfelt og to ordinære felt. Alternativ 1: prioritert felt for kollektiv, taxi, elbil og godstrafikk og to ordinære felt. Alternativ 2: prioritert felt for kollektiv og godstrafikk og to ordinære felt. Alternativ 3: prioritert felt for ekspressbuss, taxi, elbil og godstrafikk og to ordinære felt. Alternativ 4a: prioritert felt for ekspressbuss og godstrafikk, kollektivfelt og ett ordinært felt. Alternativ 4b: Som 4a, trafikksammensetning år

10 Kjøretøytyper Rutebuss Ekspressbuss Godstransport Elbil Lette kjøretøy i kollektivfelt Øvrige lette kjøretøy Disse bussene betjener holdeplassene på strekningen. Disse bussene betjener ikke holdeplassene. For øvrig er kjøretøyegenskapene like som rutebussene. Det er kun lagt inn én type kjøretøy for godstransport, som vist til venstre (alle kjøretøy over 5,6 meter, unntatt busser). Toppfarten er satt til 90 km/t. For øvrig deler kjøretøytypen egenskaper til andre lette biler. Øvrige biler som befinner seg i kollektivfelt, det vil si drosjer og snikkjørere. Like egenskaper som andre lette kjøretøy. Lette kjøretøy i personbilfeltene. Det er lagt inn seks forskjellige typer biler av dette slaget for å gjenspeile en heterogen bilpark. 10

11 Gjennomsnittlig beregnet reisetid Blommenholm Høvik Buss transport Alternativ 0 10:29 05:30 12:00 06:47 05:32 Alternativ 1 00:44 +00:39 05:31 +00:35 +00:52 Alternativ 2 00:26 **+04:33 06:29 00:08 00:06 Alternativ 3 00:50 02:43 09:15 +08:33 02:48 Alternativ 4a +18:01 +02:24 09:32 +02:20 02:58 Alternativ 4b +04:27 00:43 09:25 00:43 02:59 Ekspressbuss*** Kjøretidsforskjeller (min:sek) Personbil Andre biler* Gods * Taxier, elbiler og snikkjørere i kollektivfelt. ** Det er ikke snikkjørere, drosjer og elbiler i alternativ 2, reisetid til vanlige øvrige lette kjøretøy er vist. *** Ekspressbusser betjener ikke holdeplassene. 11

12 Beregning alternativ 1 Kø blokkerer avkjøringsrampen Feltbruk: Personbiler i venstre og midtre felt. Godstrafikk, busser, elbiler, drosjer snikkjørere kan kjøre hvor de vil. Lang kø i det prioriterte feltet gir problematisk påkjøring. Tilbakeblokkering hindrer også avkjøring Siste punkt for fletting God flyt i det prioriterte feltet etter siste punkt for fletting 12

13 Beregning alternativ 2 Feltbruk: Personbiler i venstre og midtre felt. Godstrafikk, rutebusser og ekspressbusser kan kjøre hvor de vil. Elbiler og snikkjørere er tatt ut. Påkjøringen gir kø i det prioriterte feltet, dog kortere enn alternativ 1. Siste punkt for fletting Kjøretøyene i det prioriterte feltet har god fremkommelighet etter siste punkt for fletting Bussene kommer ut av holdeplass 13

14 Beregning alternativ 3 Feltbruk: Godstransport, ekspressbusser, snikkjørere, drosjer og elbiler i venstre felt. Ekspressbuss i prioritert felt Personbiler i midtre og høyre felt. Rutebusser i høyre felt. Lokalbuss i bilfelt Bra fremkommelighet i det prioriterte feltet. Som regel høyere hastighet i midtre felt enn høyre felt (pga. fletting). Rutebussene blir kraftig forsinket, men kommer greit ut av holdeplassene. 14

15 Beregning alternativ 4a Feltbruk: Godstransport og ekspressbusser i venstre felt. Personbiler i midtre felt. Godstrafikk og ekspressbusser har god fremkommelighet Rutebusser, elbiler, drosjer og snikkjørere i høyre felt. Elbiler og snikkjørere hindrer påkjøring fra Blommenholm Siste punkt for fletting Lav hastighet i det midtre feltet vanskeliggjør fletting. God fremkommelighet i det venstre, prioriterte feltet. Rutebussene blir forsinket, men har god fremkommelighet etter siste punkt for fletting. 15

16 Beregning alternativ 4b Feltbruk som alternativ 4a. Trafikkprognose for 2020: o o o 20 % ekstra bussenheter. 30 % av alle personbiler er elbiler. 25 % flere godskjøretøy. Fletting gir noe kø som hindrer rutebussene Langt høyere hastighet i midtre felt enn alternativ 4a. Bedre fremkommelighet fra rampen på Blommenholm (30 % av bilene slipper å flette til midtre felt.) Rutebussene hindres mindre av fletting, og de kommer lett ut fra holdeplassene. 16

17 Økonomiske beregninger 17

18 Funn Overføring av godstrafikk fra overfylte bilfelt til et prioritert felt med ledig kapasitet (alt 1 og 2) gir liten forsinkelse for rutebussene. Godstransporten får klart kortere reisetid Hvis kapasiteten for personbiler kveles (alt 4a), fylles bilfeltet helt opp. Det medfører vanskeligere fletteforhold og dårligere avvikling for alle kjøretøy som ikke benytter ekspressbussfeltet. Trafikkprognosen for 2020 med 30 % elbiler (alt 4b) medfører bedre fremkommelighet på påkjøringsrampene (fordi elbilene ikke behøver å flette til midtre felt) Vår observasjoner fra teststrekningen sammenfaller ikke med funn fra arbeidene fra Tyne and Wear, der alle kjøretøytyper fikk bedre fremkommelighet. Utfordringen er på- og avkjøringsrampene Vi mener prioriterte felt med gods bør vurderes Vi kan verken bekrefte eller avkrefte hypotesen Det vil være samfunnsnyttig å gi godstransport tilgang til kollektivfeltene 18

19 Noen betraktninger Ikke overraskende resultat Hvem bør ha prioritet? I dag: Buss, MC, elbil, taxi, 2+ Om gods skal inn, hvem skal eventuelt ut Politisk bestemt, elbil støttes i dag Bør andre også kunne kjøpe seg tilgang? Prøveprosjekt 10 år siden sambruksfeltet 2+ ble etablert i Trondheim, senere ble det kollektivfelt her, og flere 2+ andre steder Kan gods prøves nå? Kan sambruk også her gjøre det lettere å lage prioriterte felt? 19