PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by
|
|
|
- Randi Hjelle
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1
2 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/ Teknologi og samfunn 3
3 PRINT Partnere PRINT er finansiert av Norges forskningsråd, med delfinansiering fra partnerne i prosjektet Teknologi og samfunn 4
4 Prosjektmål Hovedintensjonen med PRINT var å hjelpe næringstransport i byområder å blir mer effektiv og miljøvennlig ved å utvikle kunnskap og systemer for aktiv tilrettelegging for transporten. I PRINT har vi utviklet og evaluert løsninger som gir næringstransport prioritet i signalanlegg I PRINT har vi evaluert effektene av ulike former for feltbruk som gir prioritet til næringstransport PRINT ønsker å lage forbedringer for næringstransport uten å komme i konflikt med tilrettelegging for kollektivtrafikk. Fokus bruk av teknologi. Teknologi og samfunn 5
5 Aktuelle prosjekter INTRANS Intelligent gods i transportsystemer SMARTFREIGHT IT-prosjekt, Kommunikasjon og informasjonsutveksling INTERSYS RFID i intermodale transportsystemer PROFIT Fremtidens intermodale terminaler Vareeier / Terminal Terminal Kunde FARTSMODELL Beregning av realistisk reisetid GOFER Individuell styring av godskjøretøy GRØNN GODSTRANSPORT Miljøperspektivet PRINT Aktiv prioritering av næringstransport i byområder Teknologi og samfunn 6
6 Inndeling i arbeidspakker Muligheter 1. Konsept og strategi for prioritering av næringstrafikk Evaluering Aksept 2. Prioriteringsrutiner 3. Rutevisning 4. Demonstrator 5. Betalingsvillighet 6. Simulering Teknologi og samfunn 7
7 Demo 1 - Signalprioritering Live demonstrator på Majortua i Oslo 15 signalkryss 10 utstyrte kjøretøy fra Posten Bilene fra Posten gis prioritet etter de samme prinsippene som buss og trikk Adaptiv signalstyring Teknologi og samfunn 8
8 Signalprioritering Mulige teknikker: Forlenge pågående grønt lys Tidlig oppstart av fase Innkobling av egen fase Sannsynlig ankomst for buss Ankomstprofil for trafikk i hovedretningen Tidshorisont Minimum grønntid Tidshorisont Mulig grønntid Maksimum grønntid Tidshorisont Minimum rødtid Styreapparat Posisjonsbestemmelse Buss ber om prioritering Buss mottar prioritering Buss kvitteres ut Teknologi og samfunn 9
9 Demonstrator Majorstua Målsetning om signalprioriteringen våren 2009, men SPOT (signalreguleringen) fungerte ikke optimalt på Majorstua. Prioriteringsfunksjonene ikke var på plass før sent høsten Noen kjøringer sent på høsten Verifiserte prioriteringen med ekstra reisetidsregistreringer i mai 2010 Teknologi og samfunn 10
10 Overvåkning av Postens biler Det er mulig å vise destinasjoner for hver rute. Ved å velge en lastebil kan man hente ut sanntidsinformasjon om ankomsttider for hver destinasjon. For hvert kjøretøy kan status for installerte enheter vises. Teknologi og samfunn 11
11 Teknologi og samfunn 12
12 Teknologi og samfunn 13
13 Ekstra reisetidsmålinger Middels prioritet kollektivtrafikk har høy prioritet Totalt 10 % reduksjon i reisetid En av 6 ganger man ankommer signalanlegg unngår man å stoppe på rødt lys langs traseen Teknologi og samfunn 14
14 Demo 2 - Feltbruk Vi hadde fokus på kollektivfelt Hvor mye tid kan spares dersom næringstransport for slippe til i kollektivfeltet? Hvilken effekt har dette på utslipp og drivstofforbruk? Hvordan påvirkes øvrige trafikanter? Problemer Teknologi og samfunn 15
15 Bruk av kollektivfelt til næringstransport Mye velvilje men ingen løsning etter samtaler med VD Intern juridisk gjennomgang Ingen mulighet for forsøk Kontakt med Samferdselsdepartementet Ba om møte med ITS Norge, NFR og SINTEF AVVIST Teknologi og samfunn 16
16 Mikrosimulering Ved bruk av mikrosimulering kan vi analysere tiltak det er vanskelig eller umulig å teste ut i praksis. Spesielt mht. feltbruk Ved bruk av mikrosimulering vil vi analysere konsekvensene for alle trafikantgruppene uten tekniske eller praktiske begrensinger som vil være tilfellet for en demonstrator En del scenarier vil følgelig bli evaluert kun ved bruk av mikrosimulering Teknologi og samfunn 17
17 Modellområdet på Majorstua Teknologi og samfunn 18
18 Tre scenarier Alternativ 0: Ingen tilgang til kollektivfelt Alternativ 1: Begrenset tilgang Alternativ 2: Full tilgang Teknologi og samfunn 19
19 Fremkommelighet Teknologi og samfunn 20
20 Fremkommelighet (2) Teknologi og samfunn 21
21 Drivstofforbruk Teknologi og samfunn 22
22 Noen resultater fra simuleringene Å gi næringstransport tilgang til kollektivfelt kan gi disse økt fremkommelighet 0-65 % reduksjon i kjøretid store variasjoner Tilgjengelig kapasitet og lokale forhold er avgjørende Stor potensiell miljøgevinst Øvrige trafikantgrupper kan også få bedre fremkommelighet Vil trolig føre til økt trafikk Tilgjengelig kapasitet og lokale forhold er avgjørende For å oppnå effekter som får praktisk betydning bør man vurdere prioriteringstiltak i et større og mer sammenhengende deler av nettverket Vanskelig å få til i praksis? Teknologi og samfunn 23
23 Artikkel i Samferdsel Teknologi og samfunn 24
24 Spørreundersøkelse Betalingsvillighet Utsending i desember 2009 Bearbeiding 2010 Teknologi og samfunn 25
25 Spørreundersøkelse Målgruppen - transportbedrifter som har ukentlige kjøreoppdrag i Oslo Norges Lastebileier Forbund (NLF) - liste over epost adresser til medlemmer i Oslo, Akershus og nabofylkene Forespørsel sendt til alle medlemmer i Oslo/Akershus (226) og dem med 4 eller flere biler i nabofylkene (172). 37 Ja, minst ukentlig Nei, sjelden eller aldri 101 Har bedriften til vanlig transportoppdrag i Oslo? N=138 Teknologi og samfunn 26
26 Viktige funn Pris og leveringstid betyr alt Prosent Leveringstid (tid fra henting/bestilling til levering) Pålitelighet (sikker levering til avtalt tid og sted) Frekvens (mulighet for hyppige utkjøringer) Regularitet (faste ruter) Fleksibilitet (mulighet for levering til ulikt sted og tid) Miljø (mest miljøvennlige transportmåte) Pris Ikke betydning Lite viktig Middels viktig Viktig Svært viktig Teknologi og samfunn 27
27 Viktige funn Betalingsvillighet i rush 60 64% Prosent 40 36% 20 0 Ja Nei Villig til å betale for prioriteringstiltak? Villig til å betale for tilgang til prioriteringstiltak? N=75 Betalingsvillighet (kr/time) for raskere kjøretid i rush. N=24 Teknologi og samfunn 28
28 Svar fra PRINT PRINT har vist potensialet for tilrettelegging Signalprioritering inntil 10% redusert reisetid Effekten av endret feltbruk gir store variasjoner Både signalprioritering og endret feltbruk (dynamisk tilgang) krever relativ mye ITS for tilretteleggingen Tilretteleggingen gir positive miljøkonsekvenser Avhengig av område Vurdering av næringslivets preferanser viser svakere fokus enn forventet. Anbefaling av mulig strategi fremover gjenstår Teknologi og samfunn 29
29 Teknologi og samfunn 30
Prioritering av godstransport
Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF [email protected] Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen
Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer
Signalprioritering Trondheim Prosjekt, resultat og erfaringer Ørjan Tveit og Kristin Kråkenes Kristiansand 26 mars 2015 Denne bussen er enkel å gi prioritet Men hvordan skal vi velge her? Bakgrunn for
Styring av godstransport med tildeling av slottider og prioriterte kjøreruter
Styring av godstransport med tildeling av slottider og prioriterte kjøreruter 2012-09-03 Transportforskning 2012 ITS Norway Trond Hovland Daglig leder Tema 1.ITS Norge 2.GOFER 3.Vegen videre Transportforskning
Samferdselsetaten hvem og hva?
Samferdselsetaten hvem og hva? Hovedmål 1: Oslo kommunale veinett har god framkommelighet for gående, funksjonshemmede, syklende og kollektivtrafikk Framkommelighet og prioritet Kollektivtrafikktiltak
Sluttrapport: PRINT PRIoritering av NæringsTrafikk i by. SINTEF Teknologi og samfunn. Ørjan Tveit, Børge Bang, Terje Tretvik, Thomas Engen
SINTEF A16795 Åpen RAPPORT Sluttrapport: PRINT PRIoritering av NæringsTrafikk i by Ørjan Tveit, Børge Bang, Terje Tretvik, Thomas Engen SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 20 II IV V Innholdsfortegnelse
Forskning og utvikling innen ITS i SVV
Forskning og utvikling innen ITS i SVV Vegvesenets fagdag ITS konferansen 2010 Eirik Skjetne ITS seksjonen Innhold Hva er forskning og utvikling? Organisering av FoU i SVV Pågående prosjekter Hva skjer
TRONDHEIM SWARCO NORGE AS
TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim
Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as
Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største
Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak
Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere
Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger
Bussvei2020 på Nord-Jæren Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger Historikk og bakgrunn I 2007 startet arbeidet med «KVU for transportsystemet på Jæren» Levert første gang 2009 Endelig levert i 2012
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo
Mobilitetsuka Oslo Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo 17. september 2013 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 16.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 16.09.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 2
Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet
Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet 15.10.2014 Innhold Hvorfor FoU? Ansvar og roller Nytte av FoU
ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse
ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse Dr. Ragnhild Wahl, Forskningssjef SINTEF Transport, miljø og forskning, 2.april 2008 1 En tematisk mangfoldig utredning Hva forstår vi med begrepet ITS? Hvilke
Effektive verdikjeder:
Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke
Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge?
Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge? 17. november 2008 Tor Nicolaisen, Veg- og transportplanlegging SINTEF Transportforskning (fra 1.1.2009) Teknologi og samfunn 1 Stikkord fra bestillingen
Trenger vi trafikklys?
Trenger vi trafikklys? Ørjan Tveit Statens vegvesen Region midt Traffic Light assistance (TLA) i Trondheim Når trafikklyset snakker med bilen I Trondheim har vi jobbet med å dele signalvekslinger i våre
Fartsmodell for næringslivets transporter
Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell Prosjektpartnere Teknologi og samfunn 2 Fartsmodell Målet for prosjektet...å utvikle en fartsmodell
Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene
Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering
NonStop - et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor
NonStop - et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Presentasjon Transportforsking 2014 UBC, Ullevål stadion, Oslo, 5.juni Anders Godal Holt Avdelingsdirektør Statens vegvesen, ITS seksjonen 10.06.2014
ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling
1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU [email protected] 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,
META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS
META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS Seminar om integrerte forsyningskjeder Forskningsrådet, 29.november 2010 Marit Natvig Sintef IKT IKT 1 Innhold Hva vi jobber med i SINTEF IKT relatert integrerte
Prosjektpresentasjon september Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1
Prosjektpresentasjon september 2013 Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF 01.10.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 1 01.10.2013 Grønn bydistribusjon i Oslo 2 Forprosjekt vår 2011 Grønn bydistribusjon
NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no
NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:
TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK
TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader
Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer
TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske
Deling av signalvekslinger Nye krav og muligheter. Ørjan Tveit, Region Midt
Deling av signalvekslinger Nye krav og muligheter Ørjan Tveit, Region Midt Når trafikklyset snakker med bilen Signalvekslinger inn i kjøretøy Autonome kjøretøy - deling av signalvekslinger I Trondheim
N- 06/07 NOTAT. Vurdering av signalregulering i Oalsgaten. Ørjan Tveit. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk
N- 06/07 NOTAT Vurdering av signalregulering i Oalsgaten Ørjan Tveit SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Juni 2007 NOTAT GJELDER SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet
BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon
Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon Agenda Fortelle historien om Ruters arbeid på fremtidens mobilitet som jeg har fortalt i diverse eksterne fora. Fortelle
Vurdering av trafikkstyringstiltak i vegnettet på Nord-Jæren. SINTEF Teknologi og samfunn. SINTEF A8083 Åpen RAPPORT
SINTEF A8083 Åpen RAPPORT Vurdering av trafikkstyringstiltak i vegnettet på Nord-Jæren Trond Foss, Ørjan M. Tveit, Solveig Meland SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 III
bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk
N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor
IBIS-prosjektet i Trondheim
IBIS-prosjektet i Trondheim Eirik Skjetne, SINTEF Veg og samferdsel 1 Prosjektgruppen SVV S-Tr Trondheim Kommune Samferdselskontoret SINTEF Prosjektansvarlig Even Myhre SVV S-Tr Prosjketleder Eirik Skjetne
Kystverket Delrapport 1
Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.
Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak
Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak Katrine Næss Kjørstad Heidi Renolen Transportøkonomisk institutt, Norge 1. Innledning I løpet av de ti siste årene er det blitt
Eksempel på Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Programleder Guro Berge, Statens Vegvesen
Eksempel på Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Programleder Guro Berge, Statens Vegvesen KAPAS BYTRANS Kunnskap for utvikling av fremtidens effektive og miljøvennlige bytransportsystemer - Case Oslo
Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune
Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune Dagens sambruksfelt i Bergen Rv 580 Flyplassvegen Tosidig sambruksfelt 3,3 km hver
Mer og bedre kollektivtrafikk
Møte med statssekretær Tom-Christer Nilsen Mer og bedre kollektivtrafikk Jofri Lunde, næringspolitisk sjef NHO Transport Jon H. Stordrange, administrerende direktør NHO Transport 22.09.16 Hvem er vi? NHO
Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem!
Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem! Kjell Maudal Leder Terminaler Bane NOR 11. april 2018 Vårt mål: Europas sikreste Vi skaper jernbane fremtidens jernbane Kunden i sentrum
BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN
BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring mot bærekraft Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 GRØNT SKIFTE I OSLO Byenes har en særstilling
Hvordan kan vi utforme og regulere vegkryss på en bedre måte? Teknologidagene 2018, «Vegutforming for i dag og i morgen»
Hvordan kan vi utforme og regulere vegkryss på en bedre måte? Teknologidagene 2018, «Vegutforming for i dag og i morgen» Arvid Aakre Traffic Engineering Research Centre (Trafikkteknisk senter) Institutt
GOFER. GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program
GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program Notat fra workshop 26. januar 2010 Trondheim Trondheim Havn 2 FORORD Prosjektidéen i GOFER er å
INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten +
INF 2120 Innlevering 1 Levert av Gruppe 4 Anders Bakken (andeba) Are O. Pedersen (arep) Daniel M. Wittwer (danielmw) Naima Akram (naimaa) Ronnie Østgaard (ronnieo) Kravspesifikasjoner til trafikanten +
Trafikksimulering av kø i by
Trafikksimulering av kø i by Teknologidagene 2016 Video: https://www.youtube.com/watch?v=k_kjm3l295m Sjefingeniør Børge Bang, Trafikkseksjonen - Region midt Disposisjon Egenskaper ved simuleringsmodeller
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
Prinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?
Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014 Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier
Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.
Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23
Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013
Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:
ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013
ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata
The Oslo Study - How autonomous cars may change transport in cities. Ruter - Prosjektgruppemøte
13. December 2018 The Oslo Study - How autonomous cars may change transport in cities 1 Ruter - Prosjektgruppemøte 2 13. Ruter 3 December - Prosjektgruppemøte 2018 Viktige forutsetninger Transportbehov
Trafikkavvikling ved KØ
Trafikkavvikling ved KØ Innlegg på møte i NVTF, 13. febr. 2013 i Oslo Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Trafikkavvikling måles i kj.t/time og tidsluker (front front i sek/kjt)
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen
Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...
Trafikkteknisk senter
1 Arvid Aakre [email protected] Statens vegvesen - Teknologidagene 2013 - Trondheim 23.10.2013 2 Bakgrunn Hvem er vi? Hva skal vi jobbe med? Status 3 Bakgrunn noen viktige dokumenter Nasjonal transportplan
Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer
12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, [email protected]
Infrastruktur og samferdsel krysser grenser
Infrastruktur og samferdsel krysser grenser Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo (SP) Tromskonferansen 1.november 2016 Foto: Thor-Wiggo Skille Eksempler på hvordan samferdsel og infrastruktur
ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester
1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre [email protected] Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et
Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum
Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100
Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv
Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-
Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse
Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner
Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur
22.11.2018 Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As Planlegging av ny infrastruktur Kraftig vekst i kollektivtrafikken krever planlegging av nye løsninger Indeksutvikling Oslo og Akershus.
ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. [email protected]
ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling [email protected] Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette
Hvordan få bussen raskere frem?
Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter
