KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN. TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting

KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting 3434/bvh 1.07.2014 Rev 25.08.2014

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. BAKGRUNN... 4 2. PROBLEMSTILLING... 5 3. METODIKK... 6 4. REGISTRERING AV TJENESTEYTENDE VIRKSOMHETER... 7 4.1 Definisjon... 7 4.2 Kategorisering... 7 4.3 Eksisterende omfang... 8 4.4 Fremtidig omfang... 9 5. TRAFIKKBEREGNINGER... 10 5.1 Generell trafikk på hovedveinettet... 10 5.2 tjenesteytende virksomheter... 11 5.2.1 Helse/pleie... 11 5.2.2 Konsulent (kontor)... 11 5.2.3 Post/tele/transport... 11 5.2.4 Kultur/fritid... 12 5.2.5 Restaurant/bespisning... 12 5.2.6 Annet... 12 5.3 Trafikkmengder generert av eksisterende virksomheter... 13 5.4 Trafikkmengder generert av fremtidige virksomheter... 13 6. ANALYSER... 14 6.1 Trafikale konsekvenser av dagens tjenesteyting... 14 6.1.1 Beskjedne trafikkmengder... 14 6.1.2 Turkjeder gir mindre trafikk enn beregnet hver for seg... 14 6.1.3 Økt stedsattraktivitet kan føre til mer trafikk... 14 6.2 Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting... 15 6.2.1 Hvilke tjenestetilbud gir mest trafikk?... 15 6.2.2 Eksempel kino... 16 6.2.3 Økt tjenesteyting i samsvar med scenariet... 16 6.3 Konsekvenser av plasskrevende og ikke plasskrevende tjenesteyting... 16 6.4 Konsekvenser av besøksintensiv og ikke besøksintensiv tjenesteyting... 17 6.5 Konsekvenser av transformasjon av arealbruk... 17 6.5.1 Forretning... 17 6.5.2 Kontor... 18 6.5.3 Lager/industri... 18 6.5.4 Samlet oversikt av konsekvenser ved transformasjon... 18 6.6 Konsekvenser for bussfremkommelighet... 18 7. SAMMENDRAG KONKLUSJON... 20 8. REFERANSER/KILDER... 21 Side 2 av 21

FORORD Kristiansand kommune ved plan- og bygningsetaten har startet arbeidet med å revidere reguleringsplan for Sørlandsparken. I følge kommunen åpner ikke gjeldende reguleringsplaner for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er likevel etablert i dag og flere ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Dette planarbeidet skal avklare om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer og i hvilket omfang. Kommunen ønsker å få utredet hvilke konsekvenser dette medfører. Konsekvenser ved økt tjenesteyting, er utredet i egen rapport, Civitas, 2014 (1). Denne rapporten vurderer de trafikale konsekvenser ved tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken. Ansvarlig for analysearbeidet hos ViaNova har vært sivilingeniør Bjørn Vidar Hellenes. Kontaktperson hos oppdragsgiver, Kristiansand kommune, har vært Jøran Syversen. Kristiansand, 1. juli 2014 ViaNova Kristiansand AS Bjørn Vidar Hellenes Side 3 av 21

1. BAKGRUNN I kommuneplanen defineres Sørlandsparken som en næringspark og et avlastingssenter for plasskrevende handel. Kristiansand kommune ved plan og bygningsetaten har startet arbeidet med å revidere reguleringsplan for Sørlandsparken for deltemaer som det ønskes nye vurderinger av, bl.a. etter ønske om etablering av tjenesteyting (underholdning, service og tjenestetilbud). Gjeldende reguleringsplaner åpner ikke for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er likevel etablert i dag, og det er flere som ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Kommunen ønsker å vurdere om det kan åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, i hvilket omfang og eventuelt hvilke typer tjenesteyting det kan åpnes for. Konsekvensene ved økt tjenesteyting ønskes vurdert. Kristiansand kommune utførte høsten 2013 en kartlegging av tjenesteytende virksomheter som er i Sørlandsparken i dag (2). Totalt ble det registrert 72 tjenesteytende virksomheter, hvorav 15 er i Sørlandssenteret. Det er også registrert omfanget av (arealstørrelser) de ulike virksomheter (3). Disse registreringene er lagt til grunn for analysearbeidet. Figur 1 - Registrerte tjenesteytende virksomheter Side 4 av 21

2. PROBLEMSTILLING Utredningen skal søke å belyse de trafikale konsekvenser av etablert tjenesteyting og eventuelt økt tjenesteyting i Sørlandsparken. Det ønskes bl.a. vurdert - hva de ulike formål tjenesteyting genererer av trafikk - eventuelle forskjeller for plasskrevende og ikke plasskrevende tjenesteytinger med tanke på trafikkbildet - eventuelle forskjeller for besøksintensive eller ikke besøksintensive virksomheter med tanke på trafikkbildet - trafikale konsekvenser av en eventuell transformasjon av et område fra annet formål til tjenesteyting - bussfremkommelighet som følge av økt tjenesteyting Det er i denne omgang ikke aktuelt å beregne trafikkbelastninger på veinettet eller kapasitet i kryss. Dette krever mer omfattende datamodeller. Side 5 av 21

3. METODIKK Det kan tenkes ulike tilnærminger til problemet. Egen spesifikk metodikk finnes ikke. Vi har valgt å vurdere trafikkskapende evne (turproduksjon) for ulike kategorier tjenesteytende virksomheter og deretter, på grunnlag av registrert omfang (3), beregne genererte trafikkvolumer. Basert på samme turproduksjon, er også trafikkvolum beregnet for et antatt fremtidig omfang tjenesteytende virksomheter. Dette blir likevel en forenklet fremstilling. Virkeligheten er mer kompleks. Vi har derfor ut fra faglig skjønn, prøvd å vurdere den trafikale effekten av et mer komplett tilbud i Sørlandsparken, der turkjeder (reiser med flere reisemål) kan gi mindre trafikk enn beregnet hver for seg og økt stedsattraktivitet (variert tilbud) kan gi mer trafikk. Dette fins det ingen tall på og ingen kvantitativ metodikk for. Vi har vært i kontakt med ulike forskningsinstitusjoner som TØI (Transportøkonomisk Institutt), NIBR og SINTEF for å avklare om det finnes forskning eller litteratur om hvordan økt stedattraktivitet kan påvirke trafikkbildet. Ingen av dem har kjennskap til dette. Side 6 av 21

4. REGISTRERING AV TJENESTEYTENDE VIRKSOMHETER Som grunnlag for de analyser og vurderinger som gjøres, er tjenesteytende næringer definert og kategorisert. Basert på dette er dagens virksomhet registrert og omfanget summert for hver kategori. Denne rapporten omhandler kun trafikale konsekvenser. Andre forhold omkring tjenesteytende virksomheter er omtalt i rapport fra Civitas (1). 4.1 Definisjon I ny plan- og bygningslov ble det innført ny inndeling av enkelte formål og bransjer. De nye betegnelsene «Offentlig og privat tjenesteyting» er en blanding av det som tidligere var offentlig formål, allmennyttig formål, kontorformål og bevertning. Privat og offentlig tjenesteyting er i Plan- og bygningsloven definert med ulike formål og underformål: Barnehage Undervisning Institusjon som bl.a. o helseinstitusjon (uspesifisert) - sykehus o kulturinstitusjoner (uspesifisert) - bibliotek - konsertlokale - kino - teater - galleri - museum o kirke/annen religionsutøvelse - forsamlingslokale annen offentlig eller privat tjenesteyting, kan bl.a. omfatte: o treningssenter o legesenter/lege/tannlege o fysioterapi, kiropraktor, frisør, hudpleie, fotpleie o.l. o servering/bevertning/kafe/restaurant/pub o.l. o konsulentvirksomhet o virksomhet med allmennyttig formål o lekeland for barn o kino 4.2 Kategorisering For å gjøre det noe mer oversiktlig, er denne inndelingen kategorisert i samsvar med SSB s inndeling. Kristiansand kommune har registrert omfanget av tjenesteyting i Sørlandsparken (3) og stort sett benyttet de samme kategorier. Vi har også i det videre arbeid benyttet disse kategoriene: Kategorier tjenesteyting Nr Kategori (SSB) 6 Helse/pleie 8 Post/tele/transport 9 Kultur/fritid 11 Restaurant/bespisning 12 Annet Side 7 av 21

Kategoriene omfatter følgende virksomheter: 6 Helse/pleie helseinstitusjon sykehus fysioterapi kiropraktor hudpleie/fotpleie frisør legesenter/lege tannlege akupunktur ortopedi omsorg 8 Post, tele, transport posten bring transportfirma 9 Kultur/fritid bingo idrett treningssenter lekeland kino/teater konsert galleri 11 Restaurant/bespisning restaurant spisesteder konditori 12 Annet vask av biler 4.3 Eksisterende omfang Kristiansand kommune gjennomførte våren 2014 en registrering av størrelsen på de eksisterende tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken (3). Arealene er hentet fra kommunens database over godkjente bygninger, samt faglig skjønnsmessig vurderinger ut fra befaring på stedet. En del virksomheter er registrert på én felles adresse, arealene for disse er fordelt i forhold til antall virksomheter. Vi har kategorisert og summert arealene for disse virksomhetene i samsvar med ovenstående inndeling (i tillegg er konsulent/kontor registrert): Registrert omfang eksisterende tjenesteytende virksomheter Nr Kategori (SSB) Registrert antall Registrert areal (m2) % m2 6 Helse/pleie 26 9 051 36 % Konsulent (kontor) 4 1 224 5 % 8 Post/tele/transport 2 5 606 22 % 9 Kultur/fritid 3 4 300 17 % 11 Restaurant/bespisning 24 4 975 20 % 12 Annet 1 300 1 % SUM 60 25 455 100 % Side 8 av 21

En ser at helse/pleie, samt restaurant/bespisning utgjør det største antall, til dels også i areal men hver enhet er i gjennomsnitt liten. De største enhetene i areal er post/tele/transport og kultur/fritid, men de er få i antall. 4.4 Fremtidig omfang Rapporten fra Civitas (1) foreslår et mulig fremtidig omfang av tjenesteytende virksomheter I Sørlandsparken som naturlig betjener parkens behov og dens nære influensområde i år 2040 basert på befolkningsprognoser for år 2040. Vi har, som et scenarium, brukt arealtallene slik de fremkommer i nevnte rapport. Fremtidig omfang tjenesteytende virksomheter (Civitas) Nr Kategori (SSB) Fremtidig areal (m2) % m2 6 Helse/pleie 23 000 44 % 8 Post/tele/transport 4 500 9 % 9 Kultur/fritid 9 500 18 % 11 Restaurant/bespisning 15 000 29 % 12 Annet 300 1 % SUM 52 300 100 % Vi har utelatt «konsulent» ettersom det, i samråd med kommunen, er definert som kontor, og ikke tjenesteyting. Vi har i disse beregninger ikke tatt hensyn til om virksomheten/tilbudet er egnet/ønsket i Sørlandsparken eller ikke. Det behandles i egen rapport (1). En ser at totalarealet er foreslått doblet, og det er først og fremst helse/pleie og restaurant/bespisning som foreslås økt. Forholdsmessig utgjør de også en større andel. Side 9 av 21

5. TRAFIKKBEREGNINGER 5.1 Generell trafikk på hovedveinettet For å kunne vurdere trafikkmengdene generert av tjenesteytende virksomheter i forhold til de totale trafikkmengder, er her tatt med en oversikt over de totale trafikkmengdene på hovedveinettet i og omkring Sørlandsparken. Figur 2 - Dagens trafikkmengder, ÅDT 2013 (kilde NVDB) Figur 3 - Fremtidige trafikkmengder, ÅDT 2040 (NTP prognose Vest-Agder) Dagens trafikkmengder er fremskrevet til analyseåret 2040, basert på generell trafikkvekst etter NTP s prognoser for Vest-Agder (4) der gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2006-2040 er 1,0 % for lette kjøretøy og 1,4 % for tunge kjøretøy. Siden andelen tunge kjøretøy er liten, er her anvendt 1 % årlig vekst for hele bilparken. Prognosene vil kanskje ikke være helt Side 10 av 21

korrekte for internveisystemet i Sørlandsparken, der trafikkutviklingen er mer avhengig av lokale utbygginger. I mangel av noe bedre er prognosen likevel anvendt på Barstølveien. 5.2 tjenesteytende virksomheter Som nevnt innledningsvis, ønskes belyst hvilke trafikkmengder de ulike tjenesteytende virksomheter genererer. Basert på den kategorisering som er brukt foran, har vi gjort en vurdering av turproduksjon for hver kategori basert på tilgjengelig litteratur samt egne og andres erfaringer. defineres ofte i forhold til arealbruk (m2 gulvflate), antall ansatte, antall besøkende, antall senger, e.l. I dette tilfellet har en kun opplysninger om arealstørrelser, antall m2 gulvflate for hver virksomhet, registrert av Kristiansand kommune (3). En kunne tatt utgangspunkt i personturer og vurdert reisemiddelfordeling (kollektivandel, sykkelandel, bilandel). Grunnet manglende data og for å gjøre betraktningene noe enklere, har en har valgt å bruke direkte slik de er gitt i faglitteraturen. I det videre arbeid er det derfor bilturproduksjon som betraktes. I de betraktninger som gjøres her, forutsettes normale bilandeler (70 %) og beleggsprosent i bilene (1,4). Bilandel er hentet fra RVU 2009 (5), se tabell. Generell bilandel for Kristiansand er 65 %. Bilandelen for Sørlandsparken er ikke kjent, men antas høyere. Vi har valgt å benytte 70 %. Kanskje er den enda høyere. Det vi ikke vet, er om lokalisering av en tjenesteytende virksomhet til næringsparken påvirker disse faktorene. En bilbasert næringspark med gode parkeringsmuligheter kan gjøre bilandelen større. På den annen side kan god kollektivdekning, korte gangavstander og variert tilbud innenfor samme senter gi mindre bilandel. Bilandelen vil også variere for ulike typer reiser (jobb, handle, service, etc). 5.2.1 Helse/pleie Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for helse (kontor) med 6-12 pr døgn pr 100 m2 og et snitt på 8 pr døgn pr 100 m2. ViaNova/Cowi (7) anvender 2 turer pr døgn pr besøkende for helse og velvære i Aquarama, basert på aktuelle tall fra Aquarama-prosjektet svarer dette til 9-10 pr døgn pr 100 m2. I beregningene anvendes her 10 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. 5.2.2 Konsulent (kontor) Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for kontor (bank/offentlig) med 6-12 pr døgn pr 100m2 og et snitt på 8 pr døgn pr 100 m2. Prosam-103 (8) angir i underkant av 2 pr døgn pr ansatt for kontor med full parkeringsdekning. Med kontorstørrelse 25 m2 og 4 ansatte pr 100 m2, utgjør det i underkant av 8 pr døgn pr 100 m2. Egne erfaringer og ViaNova/Cowi (7) tilsier 8 turer. I beregningene anvendes her 8 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. 5.2.3 Post/tele/transport Bilandel RVU 2009 Kristiansand 65 % Lillesand Vennesla 70 % 73 % Agderbyen 66 % Region Sør 69 % Valgt andel 70 % Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for post (kontor) med 6-12 pr døgn pr 100 m2 og et snitt på 8 pr døgn pr 100m2. Det finnes lite erfaringstall. Hovedvirksomheten i kategorien (post) er lite publikumsrettet, men bilbasert og arealkrevende. I beregningene anvendes her 6 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Side 11 av 21

5.2.4 Kultur/fritid Finnes lite trafikktall i generell litteratur. Fra tidligere utredninger nevnes: ViaNova/Cowi (7): Badeland Aquarama (data fra Pirbadet Trondheim) 9-10 pr døgn pr 100 m2, idrettshall Aquarama 8 turer pr døgn pr 100 m2, treningssenter 42 pr døgn pr 100 m2. ViaNova (9): Kirke/forsamling 48 turer pr døgn pr 100 m2 Rambøll (10): Lekeland 15 turer pr døgn pr 100 m2. Svært varierende tall kan skyldes utilstrekkelig datagrunnlag eller at kategorien «kultur/fritid» er noe for omfattende. I dette tilfelle anses forsamlingslokaler (kirke) uaktuelt og treningssentre er det få av. I beregningene av denne felleskategorien anvendes derfor 15 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Siden tallene her er så sprikende, har vi også vurdert enkelte kulturtilbud separat. Det er trafikalt sett vesentlig forskjell på hvilken type kulturtilbud man etablerer. Vi har da, ut fra ovenstående, anvendt følgende turproduksjoner: - Idrett/badeland/lekeland, 12 (8-15) pr døgn pr 100 m2 - Treningssenter, 42 (40-45) pr døgn pr 100 m2 - Forsamling 48 (45-50) pr 100 m2 5.2.5 Restaurant/bespisning 5.2.6 Annet Generelle tall relatert til areal ikke funnet. I eldre egne beregninger er brukt 6 turer pr døgn pr 100 m2 for hotell/restaurant (85 % bilandel), nyere utredninger ViaNova/Cowi (7) gir 4 turer pr døgn pr 100 m2 for hotell/restaurant (50 % bilandel) og ViaNova (9) gir 20 turer pr døgn pr 100 m2 for restaurant/kafe (bespisning). På bakgrunn av dette anvendes i beregningene 10 pr døgn pr 100 m2. Herunder er registrert kun én virksomhet, bilvask. Det kan være naturlig å definere det som verksted, bensinstasjon eller veiservice. Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for verksted til gjennomsnittlig 3,5 pr døgn pr 100 m2, med et variasjonsområde på 2-6 pr døgn pr 100 m2, og for bensinstasjon gjennomsnittlig 45 pr døgn pr 100m2, med et variasjonsområde på 15-105 turer. Rambøll (10) angir 10 pr døgn pr 100 m2 for veiservice i Sørlandsparken Øst. Også her svært varierende tall. Men ut fra forekommende virksomhet her vi i beregningene valgt å anvende 15 pr døgn pr 100 m2. Oppsummert foreslås følgende turproduksjon for ulike kategorier tjenesteytende virksomheter: tjenesteytende virksomheter Nr Kategori (SSB) pr 100 m2 6 Helse/pleie 10 Konsulent (kontor) 8 8 Post/tele/transport 6 9 Kultur/fritid 15 11 Restaurant/bespisning 10 12 Annet 15 Slik vi har vurdert turproduksjonen for de enkelte kategorier tjenesteyting, genererer kultur/fritid mest trafikk pr arealenhet. Post og kontor genererer minst pr arealenhet. Totaltrafikken er selvsagt avhengig også av arealomfanget. Side 12 av 21

Disse turproduksjonsfaktorer legges til grunn for beregning av trafikkmengder for hver kategori og samlet. 5.3 Trafikkmengder generert av eksisterende virksomheter På basis av valgte turproduksjonsfaktorer ovenfor og registrerte/kategoriserte arealer, er turproduksjonen beregnet for hver kategori og samlet for eksisterende virksomheter. TRAFIKKMENGDER GENERERT AV EKSISTERENDE VIRKSOMHETER Dagens areal m2 pr 100 m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) Nr Kategori (SSB) 6 Helsepleie 9 051 10 905 815 Konsulent (kontor) 1 224 8 98 88 8 Post/tele/transport 5 606 6 336 303 9 Kultur/fritid 4 300 15 645 581 11 Restaurant/bespisning 4 975 10 498 448 12 Annet 300 15 45 41 SUM 25 455 2 527 2 274 Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) er ofte 5-10 % lavere enn yrkesdøgntrafikken (YDT). Vi har regnet 10 %. Dvs ÅDT = 90 % av YDT. 5.4 Trafikkmengder generert av fremtidige virksomheter Som et scenarium er fremtidig turproduksjonen beregnet på basis av angitte arealer for fremtidig tjenesteytende virksomheter (se pkt 4.4 ovenfor) og samme turproduksjonsfaktorer som anvendt ovenfor. Vi har ikke tatt hensyn til om virksomheten/tilbudet er egnet/ønsket i Sørlandsparken eller ikke. Vi har, uten å vurdere behovet for eller planmessige konsekvenser av en slik utvikling, lagt disse tallene til grunn for beregninger av fremtidig trafikk ved dette scenariet. TRAFIKKMENGDER GENERERT AV FREMTIDIG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHETER Fremtidig areal m2 pr 100 m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) Nr Kategori (SSB) 6 Helsepleie 23 000 10 2 300 2 070 8 Post/tele/transport 4 500 6 270 243 9 Kultur/fritid 9 500 15 1 425 1 283 11 Restaurant/bespisning 15 000 10 1 500 1 350 12 Annet 300 15 45 41 SUM 52 300 5 540 4 986 Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) regnes også her 10 % lavere enn YDT. Som tidligere nevnt, har vi utelatt «konsulent» ettersom det, i samråd med kommunen, er definert som kontor, og ikke tjenesteyting. Side 13 av 21

6. ANALYSER Med ovenstående beregninger som grunnlag, er de trafikale konsekvenser søkt belyst. 6.1 Trafikale konsekvenser av dagens tjenesteyting Beregnet trafikkmengde generert av dagens tjenesteyting (jfr pkt 5.3): Nr Dagens areal m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) SUM 25 455 2 527 2 274 6.1.1 Beskjedne trafikkmengder De beregnede trafikkmengder generert av tjenesteytende virksomheter, (ÅDT 2.274 kjt/d) utgjør i underkant av 19 % av trafikken på Barstølveien (ÅDT ca 12.000 kjt/d). I forhold til trafikken på E18 vest for Sørlandsparken utgjør den kun ca 5 %. Trafikkmengdene som følge av tjenesteytende næringer er med andre ord relativt beskjedne sammenlignet med den totale trafikken til og fra Sørlandsparken. Men det er neppe en ønsket utvikling dersom dette skyldes netto tilvekst eller transformasjon fra mer trafikksvak arealbruk. Helse/pleie utgjør den største trafikkandelen, noe som selvsagt har sammenheng med det utgjør flest enheter og størst samlet areal. Men også kultur/fritid genererer noe trafikk. De trafikkmengder som her er beregnet, er beregnet ut fra at det er den tjenesteytende virksomheten som alene og primært genererer reisen. Det er ikke alltid tilfelle. Den reelle konsekvens av tjenesteytende virksomheter er mer komplisert. 6.1.2 Turkjeder gir mindre trafikk enn beregnet hver for seg Det er nærliggende å anta at flere av disse turene er en del av en «turkjede», dvs tilbudet utgjør ett av flere reisemål på én tur. Hvis en som jobber i Sørlandsparken benytter helse/pleie tilbud før eller etter arbeidstid, så er det egentlig en jobbreise det er jobben som generer reisen. Hvis en handler i Sørlandsparken og går på kafé innimellom, så er det egentlig en handlereise det er handelen som normalt generer reisen. Hvor stor andel av trafikken som primært genereres kun av den tjenesteytende virksomhet, vet vi ikke. Men SINTEF (City Syd, Trondheim, 2005) og Rambøll (10) angir en turkjedeandel på 30-40 %, dvs 30-40 % av turene er kombinerte turer. Vi syns det i denne sammenheng kan virke noe lavt, men hvis vi likevel legger dette til grunn, så er 40 % (ca 900 kjt/d) turkjeder og 60 % av turene, ca 1300-1400 pr døgn, genereres av tjenesteytende virksomheter alene. Det svarer til 11 % av trafikken i Barstølveien, eller kun 3 % av trafikken på E18. 6.1.3 Økt stedsattraktivitet kan føre til mer trafikk På den annen side er det grunn til å anta at jo mer variert og komplett tilbudet i et kjøpesenter blir, desto mer trafikk trekkes til senteret. Økt stedsattraktivitet gir sannsynligvis mer trafikk. Men det er igjen avhengig av type virksomhet. Virksomheter som i stor grad betjener de ansatte, vil ikke være trafikkdrivende (kanskje tvert i mot). Mens virksomheter som betjener kundene vil kunne være trafikkdrivende fordi kunden velger å kjøre dit hvor det er flere tilbud samlet. For å tallfeste dette, kreves omfattende intervjuundersøkelser. Det ligger ikke i vårt mandat. Vi kjenner ikke til studier som er gjort omkring dette. Vi har søkt i litteratur og annet Side 14 av 21

prosjektmateriale uten å finne noe. Vi har vært i kontakt med ulike forskningsinstitusjoner som TØI (Transportøkonomisk Institutt), NIBR og SINTEF for å avklare om det finnes forskning eller litteratur om hvordan økt stedattraktivitet påvirker trafikkbildet. Ingen av dem hadde kjennskap til dette. Vi har derfor ut fra faglig skjønn, prøvd å vurdere den trafikale effekten av et mer sammensatt og variert tilbud i Sørlandsparken, dvs økt stedsattraktivitet. Vi betrakter da kun handlereiser, reiser hvor en i prinsippet kan velge andre reisemål, fordi jobbreiser, servicereiser og andre spesielle ærender ikke velger Sørlandsparken pga variert tilbud. Normalt utgjør handlereiser ca 30 % av alle reiser (11). Trafikken i Sørlandsparken antas å ha en vesentlig større andel handlereiser. Hvis vi antar at andel handelsreiser i Barstølveien er dobbel så stor, dvs 60 %, så utgjør handlereisene 7.200 kjt/d av totalt 12.000 kjt/d (resten er jobbreiser, service, ærender, etc). Hvis 40 % av disse er turkjeder (jfr pkt 6.1.2), dvs nesten 3.000 kjt/d, og anslagsvis halvparten av disse velger Sørlandsparken fordi de får dekket flere tilbud, så utgjør effekten av dagens stedsattraktivitet ca 1500 kjt/d. Dette er noe mer enn beregnet turkjedeandel for tjenesteytende virksomheter (ca 900 kjt/d, jfr pkt 6.1.2), men omtrent samme størrelsesorden. Det kan tyde på at effekten av økt stedsattraktivitet er noe større (kanskje opp mot 50 % større) enn den reduserte effekten av turkjeder. Men hvis disse antagelsene er riktige, er nettoeffekten i antall kjøretøy uansett beskjeden i forhold til det totale trafikkbildet kanskje bare i størrelsesorden 5 % av samlet trafikk. Det presiseres at dette er usikre antagelser basert på mangelfullt og usikkert tallgrunnlag. 6.2 Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting Vi har nedenfor forsøkt å vurdere trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting i forhold til dagens virksomhet. 6.2.1 Hvilke tjenestetilbud gir mest trafikk? Her er vist trafikale konsekvenser av å øke de ulike tilbud like mye uten å relatere til et bestemt utbyggingsscenarium. Dersom vi øker de ulike tjenesteytende virksomheter med 1000 m2, vil trafikkøkningen (forutsatt turproduksjon som angitt tidligere) bli som følger: TRAFIKKØKNING PR 1000m2 ØKNING AV TJENESTETILBUD Areal økning m2 pr 100 m2 Økt turproduksjon pr døgn (YDT) Økt turproduksjon pr døgn (ÅDT) Nr Kategori (SSB) 6 Helsepleie 1000 10 100 90 8 Post/tele/transport 1000 6 60 54 9 Kultur/fritid (generelt) 1000 15 150 135 - Idrett/bade/leke 1000 12 120 108 - Treningssenter 1000 42 420 378 - Forsamling 1000 48 480 432 11 Restaurant/bespisning 1000 10 100 90 12 Annet 1000 15 150 135 Ser en bort fra «Annet» (som i dette tilfellet er én bilvaskbedrift), så er det kultur- og fritidstilbudene som genererer mest trafikk pr m2. En økning av kultur/fritid gir 50 % mer trafikk enn samme arealmessige økning av helse eller bespisning. Under kultur/fritid er det spesielt treningssentre og forsamlingslokaler som genererer mye trafikk. Tallene for «forsamlingslokale» er usikre forutsetter daglig drift (kino?), annen Side 15 av 21

sporadisk bruk vil gi vesentlig mindre trafikk. Men det må også sies at disse virksomheter ofte har sin trafikktopp på andre tider av døgnet enn handletrafikken. En del av disse virksomhetene, spesielt innen kultur og fritid, vil i en viss grad rette seg mot eksterne brukere og tiltrekke seg trafikk som i utgangspunktet kanskje ikke ville kjørt til Sørlansparken. 6.2.2 Eksempel kino Kino med kveldsforestillinger kan være eksempel på en tjenesteyting som i liten grad betjener parken for øvrig og som i stor grad vil trekke til seg ny trafikk. Det skjer i tillegg på tider av døgnet hvor kollektivtrafikk tilbudet er dårlig. Gjennomsnittlig belegg på norske kinoer i 2008 var 160 besøk pr sete pr år (12). På nyere kvalitetskinoer er tallet noe høyere, 225-275 besøk pr sete pr år. Hvis vi tar utgangspunkt i 250 besøk pr sete pr år, vil en kino med 500 seter (normal størrelse) generere 250.000 personturer pr år t/r. Med bilandel 70 % og gjennomsnitt 2 personer pr bil, blir det en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca 250 kjt/d. Men selvfølgelig vesentlig større på dager med fulle forestillinger. Forutsatt samme bilandel og antall personer pr bil, vil en kino med 500 sitteplasser, 3 forestillinger pr kveld og fullt belegg på alle forestillinger, generere 1050 kjt/d. Med 75 % belegg genereres 790 kjt/d, med 50 % belegg genereres 525 kjt/d og med 25 % belegg genereres 260 kjt/d. 6.2.3 Økt tjenesteyting i samsvar med scenariet Som ett gitt scenarium brukes det omfang og den arealfordeling som er antydet i Civitas rapport (1), se pkt 4.4 ovenfor. Vi har i vår analyse ikke tatt hensyn til om virksomheten/ tilbudet er egnet/ønsket i Sørlandsparken eller ikke. Det omhandles i nevnte rapport (1). Beregnet trafikkmengde generert av fremtidig tjenesteyting (jfr pkt 5.4): Nr Fremtidig areal m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) SUM 52 300 5 540 4 986 Den samlede trafikk som kan henføres til tjenesteytende virksomheter, vil omtrent dobles fra 2274 kjt/d i 2013 til ca 4986 kjt/d i 2040. Samtidig øker trafikken generelt på veinettet i og utenfor Sørlandsparken. I forhold til fremtidig beregnet trafikk på Barstølveien (ÅDT ca 16.000 kjt/d) vil den samlede trafikken generert av tjenesteytende virksomheter da utgjøre ca 30 % på døgnbasis. I forhold til trafikken på E18 vest for Sørlandsparken vil den utgjøre ca 9 %. Effekten av «turkjeder» (flere reisemål på samme reise) og «stedsattraktivitet» vil forholdsmessig være den samme som nevnt tidligere. 6.3 Konsekvenser av plasskrevende og ikke plasskrevende tjenesteyting Vi har forsøkt å finne ut om det er noe forskjell på trafikkbildet for plasskrevende og ikkeplasskrevende virksomheter. Plasskrevende virksomheter defineres som de med størst areal pr virksomhet. Side 16 av 21

DAGENS AREALBRUK PR VIRKSOMHET Nr Kategori (SSB) Antall virksomheter Dagens areal m2 Areal m2 pr virksomhet Bilturer pr 100 m2 6 Helse/pleie 26 9 051 348 10 Konsulent (kontor) 4 1 224 306 8 8 Post/tele/transport 2 5 606 2 803 6 9 Kultur/fritid 3 4 300 1 433 15 11 Restaurant/bespisning 24 4 975 207 10 12 Annet 1 300 300 15 SUM 60 25 455 Beregningen ovenfor viser at post/tele/transport og kultur/fritid er de mest arealkrevende virksomhetene. Men sammenlignet med trafikktallene og turproduksjonen pr arealenhet (pkt 5.3), generer post/tele/transport relativt lite trafikk (lav turproduksjonsfaktor). Kultur/fritid som også er arealkrevende genererer derimot mer trafikk (høy turproduksjonsfaktor). Restaurant/bespisning og helse/pleie er mindre arealkrevende virksomheter pr enhet, men generere relativt mye trafikk (relativ høy turproduksjonsfaktor). Men det vil være rimelig å anta at turkjedeandelen for bespisning er høyere enn angitt tidligere, og trafikkandelen mindre. Mange av de som benytter spisesteder i Sørlandsparken, antas å gjøre det i forbindelse med andre ærender (andre reiser). Noen klar sammenheng mellom arealkrevende virksomheter og trafikk er her ikke, men det synes som om de mest arealkrevende virksomheter skaper mindre trafikk pr arealenhet (bortsett fra kultur/fritid), mens mindre arealkrevende virksomheter som bespisning og helse jevnt over skaper mer trafikk pr arealenhet, noe som gjenspeiles i turproduksjonsfaktorene. 6.4 Konsekvenser av besøksintensiv og ikke besøksintensiv tjenesteyting Det ligger i sakens natur at besøksintensive virksomheter skaper mer trafikk. Eller omvendt, de virksomheter som genererer mest trafikk (har høyest turproduksjonsfaktor) defineres som mest besøksintensive. Ut fra en slik definisjon er kultur/fritid de mest besøksintensive virksomheter, spesielt treningssentre. Basert på valgte turproduksjonsfaktorer genererer kultur/fritid 50 % mer trafikk enn samme areal med helse eller bespisning. Treningssentre genererer over 4 ganger så mye trafikk. 6.5 Konsekvenser av transformasjon av arealbruk Her vurderes hvilke trafikale konsekvenser transformasjon av et område fra annet formål til tjenesteyting vil medføre. Vi har vurdert konsekvensene ved å transformere forretning, kontor og lager/industri til tjenesteytende virksomheter. 6.5.1 Forretning Handel (forretning/varehandel) har en vesentlig høyere turproduksjon enn tjenesteytende næringer, typisk 20-100 pr døgn pr 100 m2. Handel genererer altså 2-10 ganger mer trafikk enn tjenesteytende næringer som helse/pleie og restaurant/bespisning. Tidligere utredninger om trafikk i Sørlandsparken, bl.a. (13), har benyttet følgende turproduksjon for handelsvirksomheter: - Håndbok V713 (6), kjøpesenter 45 (15-105) /d pr 100 m2 - Prosam Rapport 103 (8), kjøpesentre 51 (kun snitt) /d pr 100 m2 - Prosam Rapport 167 (14), hypermarked 39 (15-76) /d pr 100 m2 Side 17 av 21

6.5.2 Kontor For videre sammenligning velger vi å bruke 50 pr døgn pr 100m2 gulvflate som et representativt tall for turproduksjon til forretning/handel i Sørlandsparken. Generelt genererer tjenesteyting mindre trafikk enn forretning/handel. Transformasjon av områder fra forretning til tjenesteyting vil normalt medføre redusert trafikk. Som tidligere anført (pkt 5.2.2) generer kontor 8 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Dette er mindre enn tjenesteytende virksomheter. Generelt genererer tjenesteyting mer trafikk enn kontorvirksomhet. En endring i arealbruk fra kontor til tjenesteyting vil derfor normalt gi økt trafikk. Og betydelig økt trafikk dersom det legges om til f.eks treningssenter. 6.5.3 Lager/industri Trafikkskapende evne til lager/industri er ikke vurdert tidligere i rapporten. Statens vegvesen (6) angir 2-6 pr døgn pr 100 m2 for industri/lager. Byggvarer er registrert med 6-20 pr døgn pr 100 m2 (14). For kategorien lager/industri anvendes her 6 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Generelt genererer tjenesteyting mer trafikk enn lager/industri. En endring i arealbruk fra lager/industri til tjenesteyting vil derfor normalt gi økt trafikk. Og betydelig økt trafikk dersom det legges om til f.eks treningssenter. 6.5.4 Samlet oversikt av konsekvenser ved transformasjon En samlet oversikt over de trafikale konsekvenser ved å transformere 1000 m2 av ulik virksomhet til tjenesteytende virksomheter, basert på valgte turproduksjonsfaktorer, er vist i tabellen nedenfor. ENDRING I TRAFIKK (KJT/DØGN) VED TRANSFORMASJON AV 1000 m2 Virksomhet Genererte turer kjt pr døgn Fra handel til tjenesteyting Fra kontor til tjenesteyting Fra lager til tjenesteyting Forretning/handel Kontor Lager/industri 500 80 60 Helse/pleie 100-400 +20 +40 Restaurant/bespisning 100-400 +20 +40 Kultur/fritid generelt 150-350 +70 +90 Treningssenter 420-80 +340 +360 Som nevnt ovenfor, vil det normalt være en reduksjon i trafikken når bruken av et område endres fra handel til tjenesteyting, men en økning i trafikken når arealbruken endres fra lager til tjenesteyting. Og endringen varierer med type tjenesteytende virksomhet. Dette basert på tradisjonell trafikkberegningsmetodikk. Men som nevnt tidligere, vil variert tilbud gi økt stedsattraktivitet, noe som vil kunne gi økt trafikk totalt sett. Om denne mertrafikken blir større enn bortfallet av trafikk som følge av endret arealbruk, vet vi ikke. Dette har vi lite tall på. 6.6 Konsekvenser for bussfremkommelighet Generelt vil økt trafikk kunne gi redusert fremkommelighet også for buss. Men som vist, er de trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting beskjedne, dermed også konsekvensene for Side 18 av 21

bussenes fremkommelighet. Bussens fremkommelighet vil nok være mer avhengig av den øvrige trafikken og veitekniske løsninger, spesielt i kryssene. Bussfremkommeligheten er avhengig av kapasitet og avvikling i kryssene. Avviklingen i kryssene er avhengig av totaltrafikken og kryssløsningene. Totaltrafikken påvirkes mest av handelen. De fleste handlereisene foregår i tidsrommet kl 12-17, de fleste arbeidsreisene foregår i tidsrommet kl 7-9 og kl 15-17. Trafikken i Sørlandsparken er størst i ettermiddagsrushet (kl 15-16), timestrafikken utgjør ca 10 % av ÅDT (10). Mye av trafikken til og fra tjenesteytende virksomheter (som ikke er en del av en turkjede) antas å være utenom rushtiden. Økning av tjenestetilbudet antas derfor å ville påvirke bussfremkommeligheten marginalt. Dagens busstilbud i Sørlandsparken er for øvrig ikke tilpasset kulturtilbud utover normal arbeidstid. Lokalbussene betjener parken 4 ganger/time fram til kl 21. Kulturtilbud på kveldstid (f.eks kino) vil kreve bedre busstilbud. Side 19 av 21

7. SAMMENDRAG KONKLUSJON I forbindelse med revisjon av reguleringsplan for Sørlandsparken, er konsekvensene ved økt tjenesteyting vurdert. Generelle konsekvenser er utredet av Civitas (1). Trafikale konsekvenser er vurdert i denne rapport. Kristiansand kommune utførte høsten 2013 en kartlegging av tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken (2) og (3). Registreringene er kategorisert, turproduksjon vurdert og samlet trafikk beregnet hver type virksomhet. Samlet trafikkmengde som følge av tjenesteytende virksomheter utgjør ca 2.300 kjt pr døgn, eller 19 % av trafikken i Barstølveien og 5 % av trafikken på E18. Helse/pleie utgjør den største andelen. Trafikkmengdene som følge av tjenesteytende næringer er med andre ord relativt beskjedne sammenlignet med den totale trafikken til og fra Sørlandsparken. De trafikkmengder som er beregnet, er beregnet ut fra at det er den tjenesteytende virksomheten som alene og primært genererer reisen. Det er ikke alltid tilfelle. Den reelle konsekvens av tjenesteytende virksomheter er mer komplisert. Konsekvensene av turkjeder (flere reisemål på en reise) og økt stedsattraktivitet (variert tilbud) er forsøkt vurdert, men dette er mekanismer vi vet lite om. Selv forskningsinstitusjoner som TØI, NIBR og SINTEF som vi har konsultert, har begrenset kunnskap om dette. Et fremtidig omfang tjenesteytende virksomheter basert på scenariet i Civitas rapport (1), vil gi en generert trafikk på nesten 5000 kjt pr døgn, dvs en dobling av dagens trafikk relatert til tjenesteytende virksomheter. Analysene viser imidlertid at tjenestetilbud som kultur/fritid genererer mest trafikk pr m2. En økning av kultur/fritid gir 50 % mer trafikk enn samme arealmessige økning av helse eller bespisning. Kategorien kultur/fritid er svært omfattende og består av virksomheter med ulike trafikale egenskaper. F.eks synes treningssentre å generere nesten 3 ganger så mye trafikk som kategorien generelt. En del av virksomhetene i kategorien kultur/fritid vil i en viss grad rette seg mot eksterne brukere og tiltrekke seg trafikk som i utgangspunktet kanskje ikke ville kjørt til Sørlansparken (f.eks kino). Noen klar sammenheng mellom arealkrevende virksomheter og trafikk, er her ikke, men det kan synes som om de mest arealkrevende virksomheter skaper mindre trafikk pr arealenhet enn mindre arealkrevende virksomheter. Besøksintensive virksomheter skaper mer trafikk. Basert på valgte turproduksjonsfaktorer genererer kultur/fritid 50 % mer trafikk enn samme areal med helse eller bespisning. Treningssentre genererer over 4 ganger så mye trafikk. Ved transformasjon av et område fra en type arealbruk til en annen, vil trafikken kunne endre seg. Normalt vil det bli en reduksjon i trafikken når bruken av et område endres fra handel til tjenesteyting, men en økning i trafikken når arealbruken endres fra lager til tjenesteyting. Men variert tilbud gir økt stedsattraktivitet, noe som vil kunne gi økt totaltrafikk uansett. Økning av tjenesteyting antas å ville påvirke bussens fremkommelighet i liten grad. Bussens fremkommelighet er mer avhengig av den øvrige trafikken og veitekniske løsninger, spesielt i kryssene. Dagens busstilbud i Sørlandsparken er for øvrig lite tilpasset kulturtilbud utover normal arbeidstid. Side 20 av 21

8. REFERANSER/KILDER 1. Civitas AS. Sørlandsparken - Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting. 2014. 2. Kristiansand kommune. Tjenesteyting i Sørlandsparken og Kvadraturen (notat). 2013. 3.. Kartlegging av tjenesteyting sitt arealomfang (notat). 2014. 4. Statens vegvesen. NTP 2010-2019, Grunnprognoser person- og godstransport. 2007. 5. TØI. Reisevaneundersøkelse Agderbyen 2009 (sammendrag). 2012. 6. Statens vegvesen. Trafikkberegninger, Håndbok V713 (tidl Hb 146). 1989. 7. ViaNova/Cowi. Aquarama - Konsekvensutredning trafikk. 2009. 8. Statens vegvesen. Prosam 103 - for kontorbedrifter og kjøpesentre. 2003. 9. ViaNova. Trafikkanalyse Kvartal 42, Kristiansand. 2010. 10. Rambøll Norge AS. Trafikkanalyse Sørlandsparken Øst. 2010. 11. TØI. Handelslokalisering og transport. 2010. 12. Kalvik, Arid m.fl. Kinoetableringer de siste 30 årene. Oslo : s.n., 2010. 13. Rambøll Norge AS. Følsomhetsanalyse nasjonale turproduksjonstall (notat). 2008. 14. Oslo kommune. Prosam 167 - arealekstensive handelskonsepter. 2008. 15. Statens vegvesen. KVU Kristiansandsregionen, regionale virkninger. 2011. Side 21 av 21