Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere
Samfunnssikkerhet og beredskap Hvem er avhengige av vegnettet? Kritisk infrastruktur: Elektrisk kraft Elektronisk kommunikasjon Vann og avløp Transport Olje og gass Kritiske samfunnsfunksjoner Bank og finans Matforsyning Helse, sosial- og trygdetjenester Politi Nød- og redningstjeneste Kriseledelse Kilde: NOU2006:6 Infrastrukturutvalget
Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Er dette samfunns-u-sikkerhet? 2013 Kilde: adressa.no
Samfunnssikkerhet og fremkommelighet
Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Mulige hendelser
2013 Risikoforståelse og situasjonsvurdering Samfunnssikkerhet i Statens vegvesen
System for krisehåndtering - stabsmetodikk Beslutningstaking under usikkerhet 21. 04. 2016 Ref. Morgan Grindheim
Forebyggende tiltak - eksempler Sannsynlighetsreduserende tiltak: Flom: grøfting, rensk av stikkrenner, utbedring av elveløp Konsekvensreduserende Konsekvensreduserende tiltak: tiltak: Trafikantinformasjon, omkjøringsveger, skilting skilting og og trafikkdirigering trafikkdirigering Høyfjellsveger om vinteren: Heving av vegen, sprenging av rasutsatte snøfonner Trafikkulykker: Fartsgrenser, kampanjer, ATK, trafikkontroll, antiskrenssystem (ESP), adferdsregistrator, alkolås, midtrekkverk Redningsmannskaper og -og - materiell, sambandsutstyr, varmestuer varmestuer Bilbelte, airbag, avskjæringsledd på skiltstolper, på skiltstolper, skråningsrekkverk, rask skråningsrekkverk, tilgang på medisinsk rask hjelp tilgang på medisinsk hjelp
VegROS / SAMROS Veg Hendelsesliste Bilberging(Vogntog) Brann(i objekter på/nær veien) Bru stengt Dreneringssvikt Dambrudd Farlig gods ulykke Ferge/fergekai ute av drift Flom Fundamenteringssvikt Høyde lengde- bredde vekt(spesialtransport/disp.) Knutepunkt stengt Skred jord Skred leire Skred snø Skred stein Stormflo Strømbrudd Tilsiktede hendelser Tunnel stengt Ulykkespunkt/-strekning (ts) Utglidning Vind Værrelaterte hendelser Tenk fremkommelighet, omkjøringsvegnett, og eventuelle kritiske objekter 2013 versjon 20140306
Risikobilde for vegnettet Her ligger de forskjellige hendelsene oppramset, og risikovurderingene tilknyttet stedene vises i farger pr hendelse til høyre, fordelt på dagens risiko, risiko etter eksisterende tiltak og risiko etter nye, foreslåtte, tiltak 10
Samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplaner i Statens vegvesen
Naturfarekart 2013 Heimevernet 24.10.13
Fra normal drift til krisehåndtering i Statens vegvesen Eksempel på hendelser Vanlig trafikkberedskap Normal drift Obs./MET-varsler Flomvarsler Vinterberedskap Ulykker buss, ADR IKT-hendelser Flom, skred Arbeidsulykker Skape proaktivitet i forhold til større hendelser IKT- hendelser Større flom, skredsituasjoner Kriminalitet/Sabotasje Større samfunnsmessige konsekvenser Større organisatoriske konsekvenser System for håndtering av kriser og alvorlige hendelser i Statens vegvesen Normal situasjon Økt beredskap Observasjonsfase Kriseledelse Tjenestemann i beredskap (TIB) og grunnberedskapsgruppe region/vegdirektoratet Byggherrevakt/myndighetsvakt - vegavdelingene Vanlig organisasjon Tilpasset organisasjon Kriseorganisasjon Eks. trafikkberedskap Ekstraordinære hendelser Kriser Godkjent Sikkerhetsforum januar 2013
System for krisehåndtering Hendelser de siste årene 2013 -Tunnelbranner -Bombetrussel -Ekstremvær, ekstremvær.. -Flom, flom, flom.. -Skred, skred, skred -Stort snøfall.. -Brann i bygninger nær vegen -Bru-kollaps -Data på avveie System for krisehåndtering tatt i bruk på 47 steder i 2013 2014 -Økt terrorberedskap -Flom, flom -Skred/utglidning -Brann i bygninger nær vegen -Sprengningsulykke System for krisehåndtering tatt i bruk på 26 steder i 2014 2015 - Mons, Nina, Ole, Petra - Skjeggestad bru E18 - Brann i Skatestraumtunnelen - Brann i Gudvangatunnelen - Skred x, kritisk brusøyle, flom x - Kommunikasjonsbrudd
Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap I kontraktene mellom Statens vegvesen og driftsentreprenørene skal følgende være avklart: Entreprenøren skal sørge for at vegnettet er framkommelig for trafikantene gjennom hele året. Entreprenøren må på eget initiativ planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak. Entreprenøren skal selv sørge for at han har tilgjengelig utstyr, mannskap, kompetanse og informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten. Tilpasse inspeksjoner og kontroll når f.eks. værforhold og skredfare tilsier behov for dette (driftskontrakt kapittel C3 avsnitt 8.3.1). Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger
Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap Entreprenøren skal innenfor kontraktens krav selv velge metode, tiltak og ressurser. Entreprenøren må selv følge med på værutviklingen og kontrollere relevans, gyldighet og kvalitet på informasjonen. Byggherren skal sørge for tilgjengelige værdata og gi entreprenøren opplæring i bruken av disse. Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger
Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap Entreprenøren plikter umiddelbart å varsle byggherren dersom han mener at det er ekstraordinære værforhold, og når den ekstraordinære situasjonen opphører. Inntil kravene i kontrakten igjen kan oppnås, skal entreprenørens innsats være det maksimale av hva som er mulig med de ressurser som entreprenøren har tilgjengelig. Bistå politiet med sikring av skadested inntil innsattsleder frigir skadestedet Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger
Samhandling og samvirke Trafikant 175 Vegtrafikksentral Entreprenør Byggherre
Samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser og trening Det gjennomføres øvelser for alle krisestabene; På vegavdelingene På regionene I Vegdirektoratet Nødetater Fylkeskommuner/kommuner NVE, JBV, DSB Trafikverket Viktig å øve internt, men Viktig også samøve å øve internt, men også samøve Entreprenørene Entreprenørene Viktig å lære av og evaluere øvelsene Viktig å lære av og evaluere øvelsene
System for krisehåndtering Prinsippene for krisehåndtering i Norge Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, kriseforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet Stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering 21.04.2016
Mer «ekstremvær» gjør god krisehåndtering enda viktigere E6 i Rosten Pinsen 2011 E6 i Rosten Pinsen 2011
Samfunnssikkerhet og beredskap Øvelse. Videoklipp 1 Egenrefleksjon Videoklipp 2 Egenrefleksjon Gruppediskusjon 09:40 Plenumsdiskusjon
Samfunnssikkerhet og beredskap Før hendelsen Din gruppe skal nå sette opp en fremdriftsplan som beskriver de momenter som skal utføres i forhold til innslaget på Vestlandsnytt. Hva gjør vi nå? Hvilke hjelpemidler/varsler har vi? Hvem jobber vi sammen med? Hva gjør jeg som byggherre? Hva gjør jeg som entreprenør? Er det andre ressurser som skal tilkalles? Beskriv håndteringen av andre aktører slik som bilister, media, publikum osv.
Under hendelsen Din gruppe skal nå sette opp en fremdriftsplan som beskriver de momenter som skal utføres i forhold til innslaget på Vestlandsnytt. Hvem varsler/blir varslet av hvem? Hva trenger vi for å starte gjenoppretting? - er det bare på sette i gang? Beskriv håndteringen av andre aktører slik som bilister, media, publikum osv. Hva gjør jeg som byggherre? Hva gjør jeg som entreprenør? Er det andre ressurser som skal tilkalles? Fokus på når kan vegen(e) åpnes?