Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Transkript

1 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003

2 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene i fremtid

3 Justisdepartementes avdelinger: Plan- og administrasjonsavdelingen Lovavdelingen, Kriminalomsorgsavdelingen, Polaravdelingen, Politiavdelingen, Sivilavdelingen, og

4 Rednings- og beredskapsavdelingen Siviltjeneste Redningstjeneste - Samordning av redningstjensten - TETRA - Nødnumer Beredskap - Samordning - Intern beredskap - Direktoratet for sivilt beredskap/sivilforsvaret

5 Grunnlag NOU 2000:24 Et sårbart samfunn St.prp. nr. 45 ( ), jf. Innst. S. nr. 342 NOU 2001:31 Når ulykken er ute BAS-prosjektene 11. September NOU 2000:30 (Åsta-ulykken), NOU 2000:31 (Sleipner-ulykken) og NOU 2001:9 (Lillestrømulykken)

6

7 Regjeringens mål 1. Effektiv forebygging av kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner 2. Effektiv håndtering av kriser 3. God organisering av samfunnets beredskapsapparat

8

9 Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Et diffust og sammensatt trussel og risikobilde De tradisjonelle trusler Nye utfordringer Sårbarhetsutviklingen

10 SIKKERHET & BEREDSKAP Trussel Utilsiktet hendelse Naturkatastrofer Storulykker Vanlige/hyppige ulykker - ulike sektorer Feil håndtering Feilfunksjonering Hovden Sårbarhet MAKRO-verdier Politisk Militært Økonomisk Økologisk Sosialt Teknisk Safety Nasjonal trygghet Individ trygghet Security MIKRO-verdier Fysiske og materielle forhold Vern (ytre) Pers. mestring Trygghetsfølelse Sårbarhet Fagfeltets omfang og mangfold Tilsiktet hendelse Terrorisme Sabotasje Spionasje Kriminalitet Vandalisme Selvdestruktive handlinger/atferd Trussel Perspektiv Perspektiv

11 Store Samfunnssikkerhet K O N S E K V E N S Beredskap Bredskapsordninger Nødetater Virksomhetsintern SANNSYNLIGHET Høy

12 Forsvarsdepartementet Totalberedskap Totalforsvar Sivilt beredskap Militært forsvar Sivilmilitært samarbeid Totalberedskap Øvrig beredskap Justisdepartementet Totalberedskap

13 Samfunnets totalberedskap Totalforsvarskonseptet ligger til grunn når det gjelder ivaretakelse av norsk sikkerhet, der det sivile beredskap og Forsvaret spiller en rolle. Utfordringene knyttet til øvrig samfunnssikkerhetsarbeid (for eksempel IT-angrep, store branner etc) utgjør en ytterligere dimensjon utenfor det tradisjonelle totalforsvarskonseptet. Slike tilfeller vil i mange tilfeller utelukkende bli håndtert av sivile myndigheter. En kan derfor samlet karakterisere totalforsvaret og øvrig beredskap på sikkerhetsområdet som samfunnets totalberedskap.

14 Organiseringen av samfunnssikkerhetsarbeidet Ansvarsprinsippet = Den som har ansvar i en normalsituasjon har også ansvaret i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet = Den organisasjonen man operer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser Nærhetsprisnippet = Kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.

15 Hovedutfordringer Diffust og sammensatt trussel- og risikobilde Økt avhengighet av samfunnskritiske funksjoner fører til økt risiko. Ivareta funksjonaliteten i våre samfunnskritiske funksjoner; bygge opp sikkerhetsmekanismer Bygge opp en samlet krisehåndteringsevne; ha tilstrekkelig kompetanse og utstyr

16 Justisdepartementet får utvidet ansvar for sivil sikkerhet Sem-erklæringen Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet Ny og modernisert Sivilforsvarsorganisasjon Nytt skolekonsept innen det sivile beredskap Evt. videreføring av justissektorens kurs- og øvingssenter Overføring av lov- og fagansvar fra AAD til JD Endrede oppgaver for fylkesmennene Nasjonal sikkerhetsmyndighet (tidligere FO/S) med faglig ansvarslinje til Justisdepartementet ved myndighetsutøvelse i sivil sektor Permanent sekretariat for KRU Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet

17 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Etableres fra 1. juli 2003 DSB og DBE Felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og beredskap Synergi stat kommune og brannvesensivilforsvar Sikre sammenheng mellom forebyggende og operative oppgaver

18 Omorganiseringer i sivilforsvaret Egen etat 20 kretser, fylkesvis lokalisering Videreføre eksisterende styrkestruktur Ikke nybygging av T-rom, vedlikehold av eksisterende T-rom Varslingssystemet skal oppgraderes

19 Ny skolestruktur Sentralskolen, Sivilforsvarets regionale skoler og Norges Brannskole Synergi mellom skolevirksomheten og forvaltningsvirksomheten innenfor kretsstrukturen Omlegging av Sivilforsvarets skoler

20 Overføring av fagansvar og lovansvar AADs faglige og administrative ansvar for DBE og NBSK skal overføres til JD Overføring av: Lov om brann- og eksplosjonsvern Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester

21 Kurs- og øvingssenteret i Stavern Leieavtale våren 2002 mellom Skifte eiendom og JD Prosjektmål: Kapasiteten blir utnyttet optimalt. Oppnå synergier gjennom å samle kompetanse- og opplæringsaktivitet og administrativ virksomhet. Utvikle Stavern til et nasjonalt hovedsete for samvirkeorientert kompetanseog øvingsaktivitet innenfor nød- og redningstjeneste (politi, brann og helse), Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, mv. Styrke samordningen av samfunnets sivile sikkerhet gjennom etablering av kurs, øvelser og administrativ virksomhet på Stavern. Prosjektets vurdering og anbefaling til vurdering i JD

22 Beredskapsressursene i fremtid Brannvesen/Sivilforsvar Kommunalt vs. Statlig Spesialisering av ressurser

23 Hva vil JD med brannvesenet? Videreutvikling i et beredskapsmiljø Større bredde i det forebyggende arbeidet Redning Samarbeidet med andre nødetater (politi) Vekselvirkninger mellom kommunal og statlig beredskap TETRA Videreutvikling av brann innen rammen av et beredskapsdepartement