Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Transkript

1 Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT

2 Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen

3 Trussel Trussel Hva gjør infrastruktur/objekter samfunnsviktig/kritisk? Kritikalitet Konsekvens ved bortfall/redusert kapasitet Konsekvens for hvem? Mikroperspektiv Individet Makroperspektiv Samfunnet Lokalt Regionalt Nasjonalt Etatsperspektiv Etatsfunksjonen Sårbarhet Følsomhet for negativ påvirkning Evne til å gjenopprette akseptabel leveranse Hva kan påvirke negativt? Tilsiktet trussel Utilsiktet trussel Utilsiktet hendelse Naturkatastrofer Storulykker Vanlige/hyppige ulykker - ulike sektorer Feil håndtering h Feilfunksjonering Sårbarhet MAKRO-verdier Politisk Militært Økonomisk Økologisk Sosialt Teknisk Nasjonal trygghet Safety Security Individ trygghet MIKRO-verdier Fysiske og materielle forhold Vern (ytre) Pers. mestring Trygghetsfølelse Sårbarhet Tilsiktet hendelse Sikkerhetspolitisk Terrorisme Sabotasje Spionasje Subversjon Kriminalitet Vandalisme

4 Grov kategorisering / kritikalitet Primærbehov (Life) Med primærbehov menes alt som er minimum nødvendig for overlevelse. Dette innebærer tilgang på primære næringsmidler og varme. Sikkerhetsbehov (Secure Life) Med sikkerhetsbehov menes alt som må være tilstede for å kunne oppleve en følelse av sikkerhet. Dette innebærer fungerende nødetater, rettsorganer og beredskapsetater for personlig og nasjonal ivaretakelse. Sosiale/Statusbehov (Secure Way of Life) Med sosiale/statusbehov menes alt som må være tilstede for kunne oppleve følelsen av å leve i et normalt vestlig utviklet samfunn. Dette innebærer tilgang på vestlige basale leveranser som strøm, IKT, samferdsel og betalingsordninger, sosiale- og velferdsordninger, utdanning og jobb. Utviklings/Underholdningsbehov (Secure Way of Life As We Know It) Med utviklings-/underholdningsbehov menes alt som er til stede i dagens samfunn og som også forventes å være til stede i morgen. Dette er forventningen om operativitet på tjenester, 7,5 timers arbeidsdager, båndbredder, kanaler, arrangementer, osv. Disse forventningene skapes av en normalsituasjon og utvikles fortløpende av samfunnets og teknologiens videreutvikling.

5 Sammenhengen Makroperspektiv Mikroperspektiv Kritikalitet/ avhengighet Trussel Leveranse Sårbarhet Økt forståelse Kritikalitet Produktet som leveres og avhengighet Trussel Hva og hvem kan påvirke leveranse negativt og hvorfor? Sårbarhet Hvordan kan leveransen påvirkes? Økt sikkerhet Kritikalitet Redusere avhengighet Trussel Marginalisere trussel Sårbarhet Redusere konsekvens ved negativ påvirkning Worst Case = Svært kritisk Høy sårbarhet Høyaktuell trussel

6 Hva vet vi fra før? Sårbarhetsutvalget NOU 2000:24 Store muligheter og store utfordringer Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje Et mer sårbart samfunn Infrastruktutvalget NOU 2006:6 Sammenheng og avhengighetsforhold mellom infrastruktur og samfunnsfunksjoner Utfordringer som følge av privatisering Har situasjonen endret seg på 13 år?

7 Er vi mer kriseutsatt enn før? Hva er en krise? En krise kan grovt defineres som et «dramatisk» avvik fra normalsituasjonen Hva er normalsituasjonen? Normalsituasjonen defineres over tid og hvordan vi tilpasser oss: Fysiske forhold Kulturmessige/verdimessige forhold Visjoner/drømmer/forestillinger Grad av handlefrihet Hva er «dramatisk»? Dramatisk er en subjektiv opplevelse av endringens omfang

8 Den norske normalsituasjonen - Over tid kan dere bli uansvarlige folk som bare vil leve av fruktene av oljen og glemmer de fremtidige generasjonene. Deres gode arbeidsmoral kan også forsvinne. Dersom jeg selv var norsk, ville kanskje dette bekymret meg aller mest, sier Wolf.

9 Den norske normalsituasjonen The American Dream Anyone in the US can succeed through hard work and has the potential to lead a happy, successful life. Den norske drømmen Vinne i lotto Reise til syden

10 Økte forventninger Moderne velferdssamfunn Moderne infrastruktur Høy tilgjengelighet Solid sikkerhetsnett Stor grad av individuell handlefrihet Liten egeninnsats

11 Komfortsonen Der du trives, er vant til å være og vil være Skapt over tid Læringssonen Endringer som man MÅ forholde seg til og tilpasser seg rasjonelt Blir på sikt ny komfortsone Panikksone Endringer man ikke klarer å forholde seg rasjonelt til Kan over tid bli læringssone Store individuelle forskjeller Mindre komfortsone og redusert endringsvilje

12 Kriser i alle former og farger

13 Kriseforsterkere Media Andre sterke interessenter

14 Konklusjon perspektiv Life Norge er totalt sett godt stilt med de fordeler og ulemper det medfører Kriser er relative og krisebegrepet er vannet ut Secure Life Håndtering av kriser innebærer to dimensjoner Praktisk problemstilling Pedagogisk problemstilling It s not the end of life just life as we know it Dette påvirker også vår vurdering av kritikalitet når en ser på samfunnsfunksjoner og objekter Secure Way of Life Secure Way of Life, as we know it

15 Hovedinntrykk fra prosessen Vanskelig å danne seg et fullgodt oversiktsbilde over samfunnsfunksjoner og objekter Samfunnet drives av en rekke funksjoner som griper i hverandre og som ikke nødvendigvis er avhengig av unike objekter Dagens moderne samfunn forutsetter tilgjengelighet på strøm, IKT, effektiv samferdsel og mulighet for utveksling av varer og tjenester (betalingsløsninger) Private aktører gir økt kompleksitet, men tilsynelatende mer robusthet Det er vanskelig å aktualisere trusselen i dagens situasjon, spesielt mot infrastruktur og objekter Hva er tilstrekkelig sikring?

16 Sikring Noe er sikret når negativ påvirkning får ingen avgjørende konsekvens og funksjon er opprettholdt Trussel Kritikalitet/ avhengighet Leveranse Sårbarhet Tiltak innen fire dimensjoner Forebygging er prioritert tilnærming Forebyggende tiltak Tiltak for å redusere muligheten for uønskede hendelser og evt. skadevirkning Aktive tiltak Tiltak for å begrense/ eliminere skadevirkning med bruk av menneskekraft Passive tiltak Tiltak for å begrense/ eliminere skadevirkning med bruk av gjenstander Skadereparerende tiltak Tiltak for å raskt gjenopprette normal situasjon Forkant Underveis Etterkant Forberedt på å klare seg selv Forsterket sikring av objekt med militære kapasiteter Samordnet innsats Strengere rutiner/tiltak (Eier) Forebyggende sikkerhets tiltak Aktive Tiltak (Mil) Styrkede tiltak (Eier) Aktive tiltak Passive Tiltak (Mil) Styrkede tiltak (Eier) Passive tiltak (MIL) Økt Beredskap (Eier) Skadereparasjons tiltak/ beredskap Kommando og kontroll