Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Transkript

1 Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO arildj@jus.uio.no 1 Arild Jansen - Utgangspunktet IT og Internet/WWW er det 20. århundres viktigste og mest vellykkede innovasjon IKT er en grunnleggende forutsetning for en moderne forvaltning Tilgjengelig av, kvalitet og anvendelser av offentlig data vil ha uvurderlig nytte i både offentlig og privat sektor De fleste bør kunne bruke Internett og andre grunnleggende IKT-hjelpemidler MEN Det er noen «men» Ikke alle kan eller vil bruke IKT til all samhandling med det offentlige Vi vet for lite om både kortsiktig og langsiktige virkninger av omfattende IKT-bruk (både fysiologisk, kognitivt og emosjonelt,..) Vi har fortsatt for liten kunnskap om og erfaring med sikkerhets- og sårbarhets-trusselene ved IKT/Internett Det er ikke gitt at alle digital samhandling gir økt effektivitet og/eller bedre tjenester (f eks. i forhold til personlig kontakt, telefon) Tidlige, dårlige løsninger kan etablere bindinger og skape uønskede virkninger det viser seg vanskelig å bli kvitt Det er mange grunner til en skrittvis og «refleksiv» tilnærming til digitalisering 1

2 Spørsmålene Hvorfor skal vi digitalisere Hva skal digitaliseres Hvem skal bruke tjenestene Hvor skal vi digitalisere og når Hvordan skal vi få dette til og Hva kan konsekvensene være av for rask og omfattende digitalisering? Kort om den nasjonale IKT-politikken (Den forrige) Regjeringens mål og ambisjoner: Regjeringen har som hovedmål at Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. Regjeringen vil at Norge skal være et av de fremste markedene for IKT-baserte tjenester; et samfunn hvor innbyggerne er på nett og hvor markedsaktørene vet at de når hele befolkningen med sine digitale tilbud. Vi skal ha en offentlig sektor som etterspør digitale tjenester og løsninger. Hvorfor skal vi digitalisere forvaltningen Den statlige forvaltningen skal, så langt mulig være tilgjengelig på nett Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon En digital forvaltning skal gi bedre tjenester Digitalisering skal bidra til å frigjøre ressurser 2

3 Hvem skal bruke tjenestene? I utgangspunktet alle : Alle innbyggere, uansett alder, kjønn, bakgrunn, IKTferdigheter, behov og ønsker Digitalt førstevalg: Innbyggerne må aktivt velge manuelle løsninger Hele næringslivet : all kommunikasjon med næringslivet skal foregår digitalt De som skal kunne reservere seg [..] er privatpersoner og enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret Hva med enkeltmannsforetak, små bedrifter? Frivillig sektor : Hele «organisasjonssamfunnet» Registrering i frivillighetsregisteret må også være registrert i enhetsregisteret Kan det bidra til en uønsket digitalisering og profesjonalisering av frivillig arbeid? Når skal de digitale tjenestene være tilgjengelige? Tjenester med årlig innsendingsvolum over 5000 skjema skal tilgjengeliggjøres innen Tjenester med årlig innsendingsvolum mellom 3000 og 5000 skal tilgjengeliggjøres innen Men Unntak fra disse kravene gis for tjenester hvor digitalisering ikke lønner seg verken for bruker eller forvaltning, og for tjenester hvor det foreligger konkrete planer om digitalisering før 2015 innenfor gjeldende budsjettrammer. Virksomheten må på forespørsel kunne dokumentere og begrunne unntak fra kravene. Hva vil dette innebære i praksis? Det kan være gode grunner til at noen funksjoner ikke skal digitaliseres (ennå). Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk/senter for rettsinformatikk 8 Hvor og hvordan? Digitaliseringsprogrammet: bygger på følgende prinsipper Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Når er dette ikke ønskelig eller hensiktsmessig etterlyser bedre analyser av nytte og kostnader/ulemper Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester. Hva betyr helhetlige tjenester: betyr det sterk samordning Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker. Ja, fra forvaltningen side, men hvem sørger for sikkerhet på den enkelte innbyggers IKT-utstyr? Innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse. I utgangspunktet et godt tiltak, men la oss få erfaringer med dette i praksis før løsninger fryses 3

4 Hvor og hvordan.. fortsatt: Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post. Bra, men kan det bli vaskelig for mange å håndtere.. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester. Av hvem og hvordan skal dette gjøres ressursinnsats Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering. Ja, men la ikke digitaliseringen legge alle premissene Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas. Ja, men hvor langt går forvaltningens ansvar Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes. Ja, et godt, men krevende premiss Hvordan skal vi få dette? Gulerøttene : Tilby brukervennlige og effektive tjenester Forenkle og redusere behov for å rapportere inn opplysninger Bygge ut og tilrettelegge infrastruktur : bredbånd, enkel og sikker digital postkasse Reduserte kostnader ved elektroniske tjenester Veiledning og støtte Pisken (!) En «barriere» å reservere seg Manuelle tjenester blir færre, vanskeligere å bruke (mer tidkrevende Kostnadsforskjeller Når - Utviklingsstrategi Ulike tilnærminger Revolusjon erstatte nåværende manuelle rutiner «over natta» Neppe aktuelt (håper jeg!) Evolusjon skrittvis tilnærming Større forvaltningsprosjekter går over mange år; Skatteetaten: 30 års utvikling med vellykket omstillingsprosesser Eksperimentell prøving og feiling Ofte en velegnet strategi når helt nye tjenester skal utvikles og prøves ut : Større prosjekter innebærer både tekniske, organisatoriske og ikke minst rettslige endringer hvor en ikke kan forutse effektene 12 4

5 Hva innebærer digitaliseringen: Nivåer av integrasjon Kompleksitet og uforutsigbarhet Kulturell integrasjon, som når tekniske løsninger i framstår som kulturelle uttrykksformer påvirker språk, holdninger og atferdsmønstre Sosial integrasjon, f eks. bruk av sosiale medier inngår som uunnværlig del mellommenneskelige nettverk blant unge Organisatorisk integrasjon, når bruk av IKTløsninger inngår i daglige rutiner og blir uunnværlig Teknisk og funksjonell integrasjon, når digitale løsninger kan erstatte manuelle funksjoner TIID Er teknologi utviklingen «rettlinjet» - dvs at v i oppnår det vi tror/ønsker? En enkel forståelse av teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede, positive effekter Stemmer dette: Bilen, datamaskinen, mobiltelefonen sosiale medier? 14 Teknologiutviklingen er ikke rettlinjet (lineær)- den kan ha mange ulike effekter! En alternativ, mer realistisk forståelse av teknologisk utvikling? Ny teknologi Løsning Tilsiktede positive effekter Forventede negative effekter Utilsiktede, men positive effekter Utilsiktede, uønskede Eksempler på ulike typer utilsiktede/uønskede effekter Spam, virus, svindel,., men også dårlig ergonomi, mer papir

6 Hvilket syn på teknologisk endring representerer digitaliseringsprogrammet Teknologi og IKT-systemer Teknologisk determinisme Sosial forming av Teknologi Institusjoner, organisasjoner individer, arbeidsformer, Arild Jansen. AFIN 16 Oppsummering Digitalt førstevalg - hva innebærer det i praksis Gode intensjoner og mål Bygger på en mer helhetlig tilnærming av tidligere programmer Men Blir digitalisering et mål i seg sjøl og at utenforliggende mål vil dominere gjennomføringen Hvordan kan vi unngå for mange negative effekter Hvordan skal vi legge til rette for gode omstillingsog læreprosesser Hvordan unngå at tidlige gale veivalg får langsiktige negative effekter 17 6