KOMPETANSELØFTET BUSKERUD Navigatører på lærings- og dannelsesreisen i informasjonssamfunnet Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 Lærere fra Buskerud på IKT-opplæring "Det faget vi har lært mest i ved å bruke PC, er naturfag. Vi har en fantastisk lærer som er flink til å vise oss forklaringer og animasjoner på forskjellige skolesider på nettet. Hun er også flink til å gi oss notatark som hun har skrevet, som et tillegg til lærerboka. Systemet hennes fungerer fantastisk bra, og det er INGEN som velger å spille spill i stedet. Jeg mener alle lærere bør benytte seg mer av PC-en i undervisningen!" (Elev i videregående skole i Buskerud, sitat fra spørreundersøkelse, januar 2008)
"Elevane treng digitalt kompetente, vaksne navigatørar på lærings- og danningsreisa i informasjonssamfunnet. På sitt beste kan dette bli ei sosial heis for ei mengde av dagens screenagers i skolen, men det krev ein digitalt kompetent heisførar. På same måte som meteorologen kikkar ut av vindauget før han melder veret, må både lærarar og andre vaksne begynne å kikke inn i dei unge si digitale livsverd for å kunne ivareta utdannings- og oppdragaransvaret sitt fullt og heilt. (Rune Krumsvik, 2007) Innhold 1. Forord 2. Bakgrunn 3. Visjon og hovedmål 4. Strategi 5. Satsingsområder 6. Tiltak 2008-2009 1. Forord En hovedutfordring for norsk skole i tiden som kommer er å utvikle elevers og læreres digitale kompetanse slik at de kan håndtere utfordringene som informasjonssamfunnet stiller dem overfor. Lærernes kompetanse er avgjørende for å utviklingen av elevenes digitale kompetanse. Denne strategiplanen bygger på nasjonale strategier. Planen er fireårig og vil rulleres hvert år for å kunne ta hensyn til erfaringer som gjøres underveis og fange opp endringer i nasjonale strategier. På den måten kan en endre kursen underveis. Når det gjelder tiltak, vil vi bygge på de erfaringene som så langt er gjort lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 1 De viser at læreres utvikling av IKT-kompetanse delvis skjer uformelt og uorganisert. En svakhet ved en uformell kompetanseutvikling er at det å ta i bruk IKT i undervisningen blir privatisert og sterkt avhengig av egen innsats og interesse. Det er derfor viktig at fremming av pedagogisk bruk av IKT er satt i system, og at dette arbeidet hviler på mange skuldre. Planen forsøker også å definere hva en legger i begrepet lærerens digitale kompetanse og digital ledelseskompetanse (fra 2010-versjonen). Det er skoleeier som er hovedsansvarlig for at systemer blir iverksatt og for oppfølging av systemene. Skoleledelsen er ansvarlig for strategitenkning, fastsetting av mål og milepæler ved den enkelte skole. De skal legge forholdene til rette for at de ansatte ved skolen får utnyttet IKT i undervisningen på best mulig måte. Denne planen vil derfor også legge vekt på skoleledernes kompetanseutvikling i perioden. Erfaringer tyder på at det er sentralt å fokusere mer på samarbeid og erfaringsdeling mellom lærerne. Vi vil bygge på dette i denne strategiplanen. Strategiplanen inngår i Strategi for kompetanseutvikling 2008 der digital kompetanse knyttes nært til annen reformkompetanse som tilpasset opplæring, elevvurdering og lokalt læreplanarbeid. I arbeidet med å få til en integrert bruk av IKT i undervisningen møter skolene en rekke utfordringer. Disse kan arte seg forskjellig ved ulike skoler, men felles for alle er at de omhandler både organisatoriske og pedagogiske forhold. For mange vil det fortsatt være utfordringer knyttet til tilgang på maskiner og gode drifts- og vedlikeholdsløsninger, mens andre er knyttet til lærernes kompetanse eller skolens fysiske struktur. Ofte ser vi at det handler om en kombinasjon av disse, slik figuren under illustrerer. Systematisk målretta arbeid er derfor nødvendig på alle nivå i organisasjonen. Planen er revidert i april 2010 og har fått et tillegg om digital ledelseskompetanse samt siste versjon av Krumsviks modell. Vedlagt planen følger årlige tiltaksplaner. Drammen, 22. april 2010 Jan-Helge Atterås fylkesutdanningssjef 1 Denne planen baserer seg særlig på forskningen til Rune Krumsvik, Universitetet i Bergen 2
Det digitale kompetansehjulet faktorer for digital kompetanse i skolen Kilde: ITU 2. Bakgrunn I Noreg har vi i dag ein teknologitettleik som plasserer oss i verdstoppen, og som gjer at unge flest blir fortrulege med teknologien i heimen og tidvis i skulen og på biblioteket. Det gjer at dagens skulelevar innehar ein viktig samfunnsmessig kulturteknikk som skulen enno ikkje har teke inn over seg i fullt monn. Spørsmålet ein må stille er korleis skulen kan ta vare på og utnytte dette potensialet på ein best mogleg måte? Mykje tyder på at ein må vere viljug til å endre synet på kva skulen skal vere, korleis læring skjer og kva rolle læraren og eleven skal ha i læringsarbeidet. Det betyr at ein må erkjenne at Internettet kan vere eit konstruktivt læringslandskap, og det påverkar skulen sitt kunnskapssyn, kunnskapsmonopolet til læraren og læreboka sitt hegemoni. (Rune Krumsvik, 2007) Samfunnsutviklingen Endringene og utviklingen i samfunn og teknologi gir et økt tilfang av informasjon og informasjonskilder og innhold og tjenester. IKT er altomfattende og altnærværende, og er på den måten blitt uunngåelig og uunnværlig. I en slik tid preget av rask teknologiutvikling og omfattende globalisering vil kunnskap og kompetanse spille en stadig viktigere rolle. Dette krever at vi alle må orientere oss og øke vår kompetanse på stadig nye felt. Det blir stilt nye krav om at vi mestrer, bruker og drar nytte av IKT på en fullverdig måte. I dette perspektivet utgjør IKT en basisferdighet som en person trenger for å fungere i samfunnet. Dersom lærere skal være i stand til å undervise med IKT og hjelpe elever til digital dannelse, må de selv ha stor forståelse for IKT og de pedagogiske mulighetene verktøyene byr på. 3
Lærernes digitale kompetanse Digital kompetanse er læraren si evne til å bruke IKT fagleg med pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn og å vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane. (Rune Krumsvik, 2007) Digital kompetanse for lærere beveger seg fra det å mestre enkel bruk av IKT til utforskning og løsning av mer komplekse problemer koplet mot bevissthet om læringsstrategier. Begrepet innebærer derfor mye mer enn det å ha tekniske ferdigheter. Å sette strøm på gamle metoder og nytte PC-en som et avansert skrive- og regnemaskin bidrar neppe til en bedre skole. IKT i skolen har bare verdi dersom læreren vet hvordan en kan utnytte teknologien til læring i faget. Den IKT-kompetente skole Følgende kjennetegner IKT-kompetente skoler: Støtte og assistanse fra ledelsen Teknofobien er på hell i kollegiet De lærer av hverandre De samarbeider over faggrensene De ser at Internett utvider handlingsrommet De utvikler lokale læremidler De bygger nettverk Det er derfor viktig at kompetanseutviklingen legges til rette for å støtte opp om disse kvalitetene. Digitale skiller OECD-rapporten Are Students Ready for a Technology-Rich World? What PISA Studies Tell Us peker på at i en tidsalder der IKT blir en stadig større og viktigere del av dagligliv og utdanning, vil den minoriteten av elever som har dårlig tilgang til IKT, som bruker IKT lite og som ikke er fortrolige med IKT, prestere dårligere enn de andre. Bruk av IKT i skolen kan medvirke til å jamne ut et slikt digitalt gap. Videre understreker OECD at det er kvaliteten på bruken av IKT, mer enn kvantiteten, som vil bestemme om og hvor mye IKT vil virke positivt på elevene sitt læringsutbytte. Barn og unge med ressurssterke foreldre vil kunne hente ut positive effekter ved bruk av digital teknologi i større grad enn de som mangler dette. En skole med digitalt inkompetente lærere kan forsterke de digitale skillene. Konsekvenser for lærerrollen Den digitalt kompetente læreren må være både faglig trygg, digitalt kompetent, metodesterk, bibliotekar på Internettet og være oppmerksom på at elevene har en annen oppførsel i det digitale rommet enn i det autentiske klasserommet. Læreren i dag kan ikke stille spørsmål han eller hun vet svarene på. Det blir elevens rolle å stille spørsmålene, læreren skal hjelpe å stille relevante spørsmål. Læreren mister kunnskapens makt, autoriteten som ligger i å være den som vet. Det er en annen autoritet som må fram, og det er autoriteten som ligger i modelling, ved å være en modell for hvordan man kan lære, modellere det å være aktiv "forsker", modellere danning, modellere moral og etiske verdier. Professor Kari Smith, Universitetet i Bergen om lærerrollen i fremtidens skole på konferansen Digital hverdag, 2008. Lokale erfaringer fram til starten av strategiperioden i 2008 Buskerud Fylkeskommune har i perioden 2006-2007 gjennomført skolering av ressurspersoner på skolene i forbindelse med implementeringen av læringsplattformen It's Learning. Ledere fra alle skoler har deltatt i programmet "Digital ledelseskompetanse" i regi av It's Learning. Gjennom dette programmet har alle skoler fått opplæring i hvordan skolen kan utvikle og iverksette skolens IKT-plan. Skoleeier forventer at alle skolene har en IKT-plan som gjennomføres og revideres jevnlig, jfr. HUU-vedtak desember 2007. 4
Som en videreføring av "Digital ledelseskompetanse" deltar tre skoler i det såkalte Fyrtårnprosjektet, også i regi av It s Learning. Gjennom det får skolene ekstern veiledning til å utvikle seg til bedre digitale skoler. Siden 2007 har Kongsberg videregående skole i samarbeid med Buskerud fylkeskommune arrangert konferansen "Den digitale allmenningen" med 400 deltakere fra skolene i Buskerud. Et forum for erfaringsutveksling pedagogisk bruk av IKT på tvers av skolene er etablert fra høsten 2007 med fire samlinger pr.år og kommunikasjon via fagrom på It's Learning mellom samlingene. Jan Arve Overland er skoleåret 2007-2008 engasjert i 20% stilling for å veilede skolene når det gjelder kompetansetiltak og bidra med opplæring på skolene. Fagnettverkene i Kompetanseløftet Buskerud forventes å ta opp bruk av IKT i faget på sine samlinger. Fra 2007 er det etablert regelmessig samarbeid mellom IKT-seksjonen og utdanningsavdelingen for å samordne og utvikle skoleeierrollen når det gjelder IKT på skolene. Våren 2008 ble det gjennomført en undersøkelse blant elever og lærere som er med på PC-ordningen på vg1 for å kartlegge bruk og erfaringer. Brukerundersøkelsen januar 2008 viser at elev-pc-ene er mye brukt. Elever flest tror at bruk av PC under visse forutsetninger bedrer deres læring. Undersøkelsen viser stort mangfold i hvilke læringsaktiviteter de bruker PC-en til, men informasjonsinnhenting og skriving dominerer. Mange elever ønsker at lærerne har bedre kompetanse, og at flere skal kjenne til og bruke digitale læringsressurser og fagnettsteder. De etterlyser også mer målretta bruk av IKT. Det er stort sprik blant lærerne når det gjelder holdninger til IKTverktøy og læring. Mange ønsker mulighet for å kontrollere elevenes tilgang til internett. Buskerud fylkeskommune er altså godt i gang med å skape læringsarenaer for pedagogisk bruk på skolene og på tvers av skolene. Det er også gjennomført mange opplæringstiltak for å utvikle lærernes grunnlegende ferdigheter og for å gjøre dem kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Mange har tatt disse i bruk. Utfordringen nå er å få elever og lærere til å utnytte potensialet IKT har når det gjelder læring i faga. 3. Visjon og hovdemål Visjon: Bedre læring, dømmekraft og livsmestring i et komplekst samfunn Hovedmål Innen utgangen av 2011 skal faglig og pedagogisk personale i opplæringa i Buskerud fylkeskommune herunder skoleledere, være digitalt kompetente. Mål må være smarte - det vil si: S - SYNLIG M - MÅLBART A - AKSEPTERT R - REALISTISKE T - TIDFESTET 4. Strategi Hva vet vi om gode strategier? Den nordiske forskningsrapporten E-Learning Nordic (2006) viser at en relativt liten del av de spurte lærerne oppgir at kompetanseutviklingstiltak i form av kurs har hatt vesentlig innvirkning på deres kompetanse i bruk av IKT i undervisningen. Det de imidlertid oppgir å ha hatt størst utbytte av er prøving og feiling, kollegaveiledning og selvstudium. For å realisere det vi kaller den digitalt kompetente skole er det sentralt at det fokuseres mer på samarbeid og erfaringsdeling mellom lærerne. Kurs og konferanser er nyttige for å få inspirasjon og tips til hvordan man kan bruke IKT, mens kollegaveiledning og andre former for erfaringsdeling er nødvendig for å spre og skape god praksis i organisasjonen som helhet. En lærer i Buskerud skriver dette på sin lærerblogg: 5
Alt dette (vår anm.: bruk av en rekke Web 2.0 verktøy i undervisninga) har min gode kollega M vore pådrivaren for og den store inspiratoren. Utan ho hadde eg ikkje vore der eg er digitalt i dag, da det er tungt å setje seg inn i alt det nye, sjølv om ein er kursa i alt på førehand. Der eg står fast og ikkje kjem vidare spør eg berre M., og vips så er eg både to og tre steg vidare i min digitale kompetanse. Korleis det skal gå med meg og resten av kollegaene her (..) når M. set kursen for S., det greier eg ikkje tenkje på. Det er ein kolossal verdi å ha ein person som er så dreven og oppegåande innan det digitale, at ingenting står fast eller er for vanskeleg. Med sitt gode humør, enorme arbeidskapasitet og ikkje minst; tålmod, har M. sytt for at eg fiksar google dokumenter, google leser, google notatbok og twitter, twhirl, diigo og delicious, og netvibes også, sjølvsagt. Der andre har lagt grunnlaget for oss på kurs, har M. vore læremeistaren og vidareføraren i kvardagen. Lærer i Buskerud, april 2008 Valg av strategi for lærernes kompetanseutviking må også basere seg på et syn på hvordan læring skjer. Et sosiokulturelt læringssyn forstår læring slik: Læring skjer ikke primært som overføring av kunnskap, men er en produktiv prosess om det å skape mening Det sosiale i meningsskapingen er viktig Kunnskap blir skapt og påvirket av praksisfellesskapet Hovedstrategien Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. Aristoteles For å bli bevisst og digitalt kompetent som lærer krever dette årelang praktisering, refleksjon, kollegarettleiing og prøving og feiling. Lærere må bruke IKT ofte og mangfoldig for å bli flytende i teknologibruken. Den viktigste læringen finner sted i det daglige ved å gjøre seg nytte av tilgjengelige verktøy og ressurser på en måte som fremmer læring. Læreren må gå steg for steg med utgangspunkt i den kompetansen den enkelte allerede innehar,. Å kunne spørre den litt mer kompetente kollegaen er vel så viktig som å delta på eksterne kurs. Skolen bør også dyrke fram og støtte ressurspersoner som får rollen som IKT-piloter i kollegiet. Strategien innebærer at alle skal løfte seg noen hakk mot digital danning. 6
5. Satsingsområder 1. Skoleeiers digitale og organisatoriske kompetanse Herunder sørge for en helhetlig BFK-strategi, tiltaksplan og gjennomføring Målgruppe: Sentrale aktører i Utdanningsavdelingen og IKT-seksjonen 2. Digital ledelseskompetanse Skoleledernes behov for digital kompetanse undervurderes. De leder lærende organisasjoner hvor digitale verktøy i stor grad skal prege investeringer, drift, læremiddelkjøp og arbeidsmåter. Målgruppe: Alle rektorer, ledere og mellomledere Digital ledelseskompetanse 1. Kjennetegn ved lederens digitale kompetanse Holdninger a. være en nysgjerrig, åpen og kritisk bruker av digitale verktøy Ferdigheter b. ha grunnleggende ferdigheter, jfr. 5.3a c. utøve informasjonskompetanse og digital dømmekraft, jfr. 5. 3c d. kjenne til de mest vanlige web 2.0-verktøyene og bruke relevante verktøy e. kjenne til og beherske relevante administrative systemer og fagsystemer på skolen f. kjenne til og kunne bruke digitale verktøy og ressurser som er relevante i egen avdeling og egne fag g.være en synlig deltaker på skolens digitale arenaer og sørge for at disse er tidsmessige h. stadig utvikle sin digitale kompetanse individuelt og sammen med kolleger i ledergruppa Kunnskap g. ha kunnskap om elevers digitale hverdag h. ha kunnskap om hvordan digitale endringer påvirker læring og samarbeid i. ha kunnskap om kjennetegn ved fagdidaktisk IKT-kompetanse j. ha kunnskap av på hvilke områder IKT kan fremme læring k. ha kjennskap til foresattes og elevers digitale forventninger til skolen l. ha kunnskap om viktige digitale fenomener i samtiden 2. Kjennetegn ved lederens digitale ledelseskompetanse Holdninger a. være pådriver og inspirator b. ha endringsvilje- og endringsevne c. ha blikk for og legge til rette for god innovativ undervisningspraksis Strategisk kompetanse a. fremme pedagogisk bruk av IKT og refleksjon om hva som er god didaktikk b. bidra til utvikling av god klasseledelse i det digitale klasserommet c. bygge IKT inn i en helhetlig strategi for utvikling av kvalitet i opplæringen d. lede utvikling av, forankring av og gjennomføring av visjoner, strategi og tiltak for skolens IKT-satsing e. skape rammer for alle læreres kompetanseutvikling, f.eks. skape digitalt handlingsrom, differensiere, gi incentiver og støtte f. sikre oppfølging av læreplanenes krav til elevers digitale kompetanse og dannelse g. sørge for utvikling av delingskultur for læring internt på skolen og mellom skoler h. fremme bruk av gode digitale læringsressurser og verktøy i fagene i. sikre at skolens ledelse har eierskap og forpliktelse i forhold til utarbeidelse og oppfølging av planer for pedagogisk bruk av IKT. j. bruke nasjonale og regionale styringsdokumenter og forskning i skolens IKT-satsing Systemkompetanse a. bidra til en IKT-infrastruktur som fungerer b. sikre innkjøp som støtter opp under mål i IKT-planen c. kunne ivareta læring med IKT ved planlegging av skolebygg 3. Digital og pedagogisk kompetanse Målgruppe: Alle lærere Nivådifferensiert satsing i samsvar med modell (se 3a, 3b eller 3c) 3a. Lærerens grunnleggende IKT-kompetanse ferdigheter (nivå 1) Grunnleggende IKT-ferdighet Verktøykompetanse Kunne kommunisere, åpne, sorter og lagre informasjon på datamaskinen samt kunne bruke de viktigste standardverktøyene og laste ned fra Internett 3 b. Lærerens faglig-didaktiske IKT-kompetanse kunnskaper (nivå 2) Kunne vurdere hvor og når IKT gir merverdi faglig, dvs. kjenne til og vurdere digitale læringsressurser og verktøy 7
i faget og reflektere om erfaringene i et faglig fellesskap Går fra å være ubevisst og inkompetent til å bli bevisst og kompetent Utøve digital dømmekraft Verktøykompetanse på dette nivået: Søke Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon Navigere Kunne orientere seg i digitale nettverk, læringsstrategier for bruk av Internett Klassifisere Kunne organisere informasjon i forhold til en klassifikasjon, sjangere eller lignende Integrere Kunne sammenligne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet) Evaluere Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) 3c. Lærerens faglig-didaktiske IKT-kompetanse holdninger og kritisk refleksjon (nivå 3) Høy bevissthet og kompetanse som innebærer å kunne bruke IKT til: Kommunisere kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier Samarbeid kunne inngå nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid Skape/være kreativ- kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, hjemmesider m.m. Kunne utvikle nyvinninger gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare 4. Kunnskap om læreres og elevers IKT-kompetanse og IKT-bruk - forskning og utvikling 4a. Systematisk innhenting av kunnskap om IKT-kompetansen på skolene som bakgrunn for kompetansetiltak 4b. Systematisk innhenting av kunnskap om IKT-bruk som bakgrunn for tiltak 4c. Forskning om elever og læreres erfaring med bruk av IKT i opplæringa 4d. Stimulere til utviklingstiltak og koble disse til forskningsmiljøer 8