ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden. I den nye modellen for Folketrygden er det lagt opp tl at det skal være fleksbltet mht uttakstdspunkt av alderspensjon fra Folketrygden. Nåverden av forventede utbetalnger fra Folketrygden skal være uavhengg av uttakstdspunktet for en person dersom forventet levetd for personen er lk den gjennomsnttlge levetden for personens alderskohort. Seleksjonsproblemet oppstår hvs personer med forventet levetd som avvker fra gjennomsnttet systematsk velger forskjellg uttakstdspunkt. Betrakt følgende forenklende framstllng av pensjonsutbetalngsregulerng det nye Folketrygdsystemet, der for enkelhets skyld alle verder er målt en lønns- og prsjustert varabel. La n være forventet levealder for kohort ; a være persons s alder sste perode før uttak av alderspensjon fra Folketrygden og W være person s pensjonsformue. Pensjonsutbetalngene, y, for hver perode blr da: W y = n a
Vdere kan verden av de samlede pensjonsutbetalnger for person, gtt hans forventede levealder, n, uttrykkes som: V = ( n a ) y n a = W n a V ser at uttrykket er større, jo høyere personens forventede levealder er. Dette nnebærer en omfordelng fra personer med lav forventet levealder tl personer med høy forventet levealder. Dette nnebærer mdlertd ngen problemer forhold tl seleksjon, så lenge alderspensjon er oblgatorsk. Seleksjonsproblemet blr tydelg når v ser hvordan verden av pensjonsutbetalngene avhenger av uttakstdspunktet, a : V a ( n n ) = W 2 ( n a ) a ( n n ) Ela V =. ( n a )( n a ), eller uttrykt på elaststetsform V ser at verden av pensjonsformuen varerer postvt med uttakstdspunktet hvs n > n og negatvt hvs n < n. Dette nnebærer at en person som vet at hans forventede levealder er lavere enn gjennomsnttet, bør ta ut pensjon så tdlg som mulg hvs han bare tar hensyn tl samlet forventet verd av pensjonsuttakene. En person med høyere forventet levealder enn gjennomsnttet bør dermot utsette pensjonsuttaket så lenge som mulg. Mer generelt kan v s at utgftene tl pensjonssystemet øker hvs personer med høyere enn gjennomsnttlg levealder utsetter stt pensjonsuttak, men reduseres hvs personer med lavere enn gjennomsnttlg levealder gjør det. Fleksbel pensjonerng kan altså g betraktelg Sde 2
høyere utgfter hvs man tar hensyn tl at personer med ulk forventet levealder systematsk velger ulke uttakstdspunkt av alderspensjon, enten pga bevsst seleksjon eller som følge av andre årsaker, enn når man kke tar høyde for det. Problemet kan llustreres med fguren under. En person med gjennomsnttlg forventet levealder på 82 vl hvs han tar ut pensjon fra fylte 66 år, få utbetalt en pensjon på P slk at nåverden av pensjonen er lk hans samlede pensjonsopptjenng, tlsvarende arealet ABC. Pensjon P S E F G A B C D 66 70 74 82 90 Alder For en person med høyere enn forventet levealder, fguren 90 år, vl den samlede verden av pensjonsutbetalngene være høyere enn for en gjennomsnttsperson, ford hun får utbetalt pensjon over flere peroder. Denne økte verden av pensjonsutbetalngene er fguren llustrert med det skraverte arealet D. Tlsvarende vl en person med lavere enn forventet levealder mste pensjon ford pensjonen blr utbetalt over færre år. En person med forventet levealder på 74 år Sde 3
vl kke få utbetalt arealet C. Dette er en omfordelng pensjonssystemet, men kke et problem forhold tl seleksjon. Hvs pensjonsten utsetter pensjonsuttaket tl fylte 70 år, går han glpp av pensjonsutbetalngene fra 66 tl 70 år, men får et påslag pensjonen, tl S, fra 70 tl 82 år. Nåverden av påslaget for en pensjonst med gjennomsnttlg forventet levealder, tlsvarende arealet EF, er lke stort som nåverden av pensjonen han går glpp av, arealet A. På denne måten påvrker kke tdspunktet for pensjonsuttaket verden av pensjonsutbetalnger. Dette er en ønsket egenskap med det nye pensjonssystemet for å gjøre pensjonerng mer fleksbelt for den enkelte, uten at det påvrker samlede kostnader for pensjonssystemet. Fguren vser mdlertd at for en pensjonst med forventet levealder på 90 år, blr den samlede verden av påslaget større enn EF, sden påslaget også vl gjelde for årene fra 82 tl 90 år. Hun får dermed en overkompensasjon tlsvarende arealet G. Overkompensasjonen blr større jo lengre hun utsetter pensjonsuttaket (S blr større, og øker dermed arealet G). En person med forventet levealder på 74 år vl kke forvente å motta arealet F og dermed bl underkompensert for tapet av A. Underkompensasjonen blr mndre jo tdlgere hun tar ut pensjonen (S øker mndre, arealene F og A reduseres). Tabellen under vser hvordan en forventet nåverd av en pensjonsformue på 2 mll. kroner ved fylte 62 år varerer med uttaksalder for ulk forventede levealder. V ser at for en person som har forventet levealder på 82 år, som er gjennomsnttlg levealder for denne gruppen, så påvrker kke valg av uttaksalder forventet nåverd av pensjonsutbetalngene. For en person med forventet alder under gjennomsnttet, for eksempel 78 år, ser v at forventet nåverd av pensjonsutbetalngene ved 62 år er 1,6 mll. kroner, mot 1 mll. kroner ved uttak ved 74 år, en nedgang på 37,5 prosent. En person med forventet levealder på 90 år har høyere forventet levealder enn gjennomsnttet og vl tjene på å utsette uttaksalderen så lenge som mulg. Sde 4
Forventet nåverd at pensjonsutbetalngene er 2,8 mll. ved uttak ved 62 år, mot 4 mll. ved uttak ved 74 år, en øknng på knappe 43 prosent. Forventet nåverd av pensjonsformue på 2 mll. kroner ved fylte 62 år avhengg av uttaksalder for alderspensjon folketrygden og rskogruppe (forventet levealder blant 62-årnger) Forventet Uttaksalder folketrygden levealder 62 64 66 68 70 72 74 74 1 200 000 1 111 111 1 000 000 857 143 666 667 400 000 0 78 1 600 000 1 555 556 1 500 000 1 428 571 1 333 333 1 200 000 1 000 000 82 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 86 2 400 000 2 444 444 2 500 000 2 571 429 2 666 667 2 800 000 3 000 000 90 2 800 000 2 888 889 3 000 000 3 142 857 3 333 333 3 600 000 4 000 000 Sde 5