Alderspensjon, oversikt. Flere pensjonssystem i Norge. Levealdersjustering/Delingstall. Modernisert folketrygd (2011)

Transkript

1 Alderspensjon, overskt Kapttel 7 Barr og kapttel 11 Rosen & Gayer Alderspensjon Norge Lvssyklushypotesen og forskrngselementet pensjonssystemet Organserng av alderspensjonene Bedrftspensjoner Hvorfor offentlg pensjon? Flere pensjonssystem Norge Modernsert Modernsert med AFP-tllegg Offentlg ansatte med AFP som tdlgpensjonsordnng PAYGO (utlgnngsprnsppet) og Fondert system (kaptaldeknngsprnsppet) Ytelses- eller nnskuddsbaserte ordnnger Ugunstg utvalg Omfordelng (vertkal / horsontal) Ny pensjonsordnng (Modernsert folketrygd) Alleårsregel, 18,1% årlg nnbetalng, levealdersjusterng, jobb/pensjon separert, Modernsert folketrygd (2011) Oblgatorske tjenestepensjoner (OTP) Ytelsesbaserte Innskuddsbaserte Hybrd Levealdersjusterng/Delngstall Ålleårsregel Innbetalng lk 18,1% av nntekt Formuen blr så fordelt på antall forventede gjenstående leveår (delngstall) All pensjon beregnes «aktuarsk» basert på forventet levealder (ved 62 år) (tvungen poolng løsnng) Overførng fra de som lever kort tl de som lever lenge Levealder er forskjellg mhp kjønn, utdannng, yrke, lvsstlsfaktorer, etc. Mer effektvt å ha forskjellge nnbetalngssatser Opptjenngssystemet gjelder fra 1963-kohorten DT=16,74 Levealdersjustert/Delngstall Delngstall reflekterer levealder og uttakstdspunkt Regulerng (lønnsvekst 0,75%) Kan kombnere uttak av pensjon og arbed For å g nsentv for økt arbedstlbud Uttaksalder Må jobbe ett år ekstra for å få samme årlge pensjon 1

2 Uttak ved 67 år Folketrygden for en som er født 1967 (ved uttak fra 67 år): 0, = /16,73 = , = /16,73 = Oblgatorsk tjenestepensjon kommer tllegg, så de fleste har rundt % pensjon av nntekt ( ,66= ) Delngstallene Delngstallene justeres kontnuerlg basert på kohortspesfkk dødelghet Delngstallet er forskjellg fra kohort tl kohort og vl beregnes for alle mulge uttaksår (62-75 år) Reflekterer både forventet levealder ved uttakstdspunkt og uttaksalder Delngstallene bestemmes endelg når dn kohort blr 61 år Delngstallet er lavere enn forventet gjenstående leveår for spesfkk kohort Alderspensjon Forskrng Ikke-forutsebare hendelser, vet kke hvor gamle v blr Vanskelg å vte hvor mye v skal spare «Forskrngspreme» basert på forventet levealder De som lever lenge vl bl subsdert av de som dør tdlg ved poolng løsnng Kan være noe uskkerhet knyttet tl pensjonsbeløp Økonomsk rsko Fondert system (kaptaldeknngssystem) PAYGO (utlgnngssystem) Poltsk rsko Regelendrnger som reduserer forventet utfall Hstorsk bakgrunn Den almnnelge alderstrygd 1937 Folketrygden 1967 (17. jun 1966) Folketrygden har sden etablerngen 1967 gjennomgått en utvklng retnng av å legge større vekt på omfordelngshensyn enn forskrngshensyn Svakere lnk mellom nnbetalnger og utbetalnger Kompensasjonsgraden er bltt høyere for lavnntektsgrupper over td; mndre for høynntektsgrupper Modernsert folketrygd Implementert 1. jan 2011 Fleksbel pensjonsordnng Valgfrtt uttak av alderspensjon etter fylte 62 år Full frkoblng mellom pensjonsuttak og nedtrappng av yrkesaktvteten Mer fokus på effektvtetsegenskapene Alleårsregel 1. Alderspensjon Norge Grunnskrng Garantert nntekt uavhengg av tdlgere nntekt Forhndre fattgdom Omfordelngsaspekt / rettferdghet Mnstepensjon (grunnpensjon + særtllegg) Standardskrng Pensjon skal stå forhold tl tdlgere nntekt Aktuarsk ( teoren) Tlleggspensjon Pensjon = grunnpensjon + tlleggspensjon Grunnbeløpet G Justeres 1. ma hvert år G = kr (2018) 2

3 Opptjenng etter gamle regler (før 2011) + offentlg ansatte Besteårsregel (20 år) Krav om 40 års opptjenng Opptjenng for ulønnet omsorgsarbed tlsvarende en nntekt på 4,5 G (4 G før 2010) Grunnskrng Mnstepensjon = grunnpensjon + særtllegg Mnstepensjon = 2 G (1G + 1G) Betaler kke skatt på mnstepensjon Uavhengg av nntekt Standardskrng Pensjon avhengg av tdlgere nntekt va tlleggspensjonen Maks tlleggspensjon krever 40 års opptjenngstd (poengår) (arbedsnntekt > 1G 40 år) Pensjonsutbetalngen baseres på de 20 beste poengårene (årsnntektene) Pensjon = grunnpensjon + tlleggspensjon Får kke særtllegg dersom en har tlleggspensjon Beregnng av Alderspensjon (offentlg sektor) Mnstepensjon = 2 G (dersom ngen tlleggspensjon) Tlleggspensjon = G SPT 0,42 OT SPT = sluttpoengtall, gjennomsntt basert på 20 beste år Pensjonsprosent (42%) OT = opptjenngstd (40/40) Sum pensjon = G + TP = kr (SPT = 5) Pensjonen utgjør ca 52 % av tdlgere nntekt SPT= (Inntekt-G)/G Mål med modernsert/ny folketrygd Alderspensjon % av BNP Bærekraftg fnanselt Rmelg byrdefordelng mellom generasjoner Overgang fra paygo tl fonderng Levealdersjusterng (forventet levealder) Stmulere tl økt arbedstlbud Høyere pensjon jo lenger en jobber Kombnere arbed og pensjon uten full avkortnng Inntekt over hele lvsløpet betyr noe for pensjon, kke bare beste 20 år

4 1,2 1 0,8 0,6 Antall alderspensjonster mll. Kr 2. Lvssyklushypotesen ,4 0, ukjent T Alder Lvssyklushypotesen 3. Organserng NV av lvskonsum = NV av lvsnntekt I prnsppet burde folk klare å spare for sn egen alderdom (dersom T kjent) Inntektsglattng Krever perfekte kaptalmarkeder Krever perfekt kunnskap om egen levealder Fondert system vs Paygo Bedrfts-/tjenestepensjoner Fondert system (kaptaldeknngsprnsppet) Arbedstakere betaler nn tl et fond som nvesteres verdpaprer Når arbedstakeren pensjoneres trekkes pensjonen fra (det store fondet) fondet som en annutet (årlg utbetalng) Prvate ordnnger er av denne typen Innbetalngene basert på gjennomsnttlg T Element av forskrng ford T kan være ulk T PAYGO (utlgnngssystem) N B B = t N W w N B = antall personer på alderstrygd N W = antall arbedere B = gjennomsnttlg utbetalngsbeløp t = skattesats w = lønn Pay-As-You-Go (utlgnng av utgfter) Staten fnanserer dagens pensjoner ved å skattlegge de som arbeder dag Dagens arbedstakere betaler dagens pensjoner Ingen oppbyggng av fond Kontraktsbasert 4

5 Bedrftspensjon / tjenestepensjon aka prvat kollektv alderspensjon Statens Pensjonskasse Garanterer 66% av lønnsgrunnlaget ved full opptjenng (30 år) (bruttogarantert tjenestepensjon (TP)) opp tl 12G Ytelsesbasert/sluttlønnsbasert (se senere slde) PAYGO Lav mobltet mellom prvate og statlge jobber Prvate pensjonskasser bedrften Foretakspensjon Tjenestepensjoner kommer tllegg tl FT Ofte basert på Hvor lenge du har vært bedrften Hva du tjener på slutten av karreren Oblgatorsk tjenestepensjon (OTP) fra 2007 Innskuddsbasert vs ytelsesbasert Bedrftspensjoner (OTP) Ytelsesbasert pensjon (defned benefts) Bedrften garanterer for at pensjonen skal utgjøre en vss andel av lønnen, for eksempel 66 prosent av sluttlønnen. Hvs folketrygden gr 50 prosent av lønnen pensjon, vl en 66-prosentsordnng fylle på de resterende 16 prosentene. Pengene blr plassert kollektvt med garant. Sluttlønnsbasert / bruttopensjonsordnng / foretakspensjon Gjennomsnttet av de tre sste årene før uttak av pensjon Innskuddsbasert pensjon (defned contrbutons) Bedrften garanterer et vsst årlg nnskudd prosent av lønnen pensjonsordnngen. Den ansatte har ngen garant for hvor mye de får pensjonsutbetalng. Pengene kan plasseres kollektvt med eller uten garantert mnsteavkastnng, eller ndvduelt uten garant. Nettopensjon Bedrftspensjoner (OTP) 1) Innskuddsbasert (Defned contrbuton) Utbetalngene basert på hva som totalt er betalt nn av arbedsgver (prvate ndvduelle ordnnger) Fondert system med skattesubsdert sparng Indvdene bærer økonomsk rsko (rentefølsom) Forskjeller avkastnng avhengg av rskoprofl Gjelder 10-15år etter start av uttak (dvs kke lvsvarg) Bedrftspensjoner (OTP) 2) Ytelsesbasert (Defned beneft) Utbetalngene basert på hva en tjener på slutten av karreren (bedrftsordnnger) Sluttlønnsordnng / bruttomodell Har vært mest vanlg opp tl nå Arbedsgver bærer avkastnngsrsko Regnskapsmessge utfordrnger Fordel for personer med karrere (menn) Fordel for bedrftene peroder med høy avkastnng aksjemarked og lav nflasjon Hybrd 5

6 AFP (tdlgpensjonsordnng) Avtalefestet pensjon fra 1989 Bakgrunn: Høy arbedsledghet Avtale mellom NHO og LO Bedrftene har en tarffavtale der AFP nngår Arbedstakerne trenger kke være medlem av LO Aldersgrense for pensjon 62 år Gjelder for nærmere 70 % av alle arbedstakere står utenfor, hvorav ca 2/3 kvnner Lavtlønnsyrker Totalt 2,35 mll arbedstakere Norge AFP som tdlgpensjonsordnng gjelder fremdeles for offentlg ansatte, men kke for prvat ansatte, som nå får et AFP-tllegg AFP Kommer tllegg tl vanlg pensjon Lvslang pensjon med mulg uttak fra 62 år Årlg AFP beregnes med 0,314 prosent av all regstrert pensjonsgvende nntekt Gjelder t.o.m. 61 år og nntekt opp tl 7,1 G Årlg AFP-tllegg = *0,00314*40 = kr Neddskontert verd ved full opptjenng ca 1 mll kr Må være ansatt en AFP-bedrft ved uttak av pensjon for å få AFP tllegget Dersom jobbet AFP-bedrft hele lvet og slutter bedrften sste år før uttak av pensjon for å begynne en kke-afpbedrft, så forsvnner hele AFP-tllegget (ngen rettghet) 6

7 Arbed og pensjon Pr (Arbed=1 Pensjon=1) Kan nå frtt kombnere arbed og pensjonsuttak Fre grupper etter 62 år: Arbed=0 & Pensjon=0 Arbed=1 & Pensjon=0 Arbed=0 & Pensjon=1 Arbed=1 & Pensjon=1 Effekt av pensjonsreform: 5 prosentpoeng økt sysselsettng Pensjon og nflasjon 4 mll et fond Pensjonst 20 år Årlg annutet på kr Rett etter pensjonstdspunktet blr nflasjonen på 100 % (sjokk) for så å bl 0 gjen Realverd på pensjonen = kr Hvorfor offentlg alderspensjon? Basspensjon (pensjon kke avhengg av nntekt) Må være offentlg ford dette er ren omfordelng Tlleggspensjon (pensjon avhengg av nntekt) Kan være offentlg eller prvat Er de teknske forutsetnngene for FB-forskrng oppfylt? (kap 4) p uavhengge? ok p < 1 ok p estmerbar? ok Full nformasjon? Ugunstg utvalg? (kke ok?) Moralsk hasard? ok 7

8 Ugunstg utvalg Kvnner lever lenger enn menn Premen må være 10-30% høyere for kvnner for samme pensjonsannutet Ønsker kke å rette denne skjevheten Menn kommer dårlg ut Velger bort forskrng dersom frvllg? Hvorfor oblgatorsk pensjon? 1. Hjelp tl selvhjelp Paternalsme / manglende framsyn 2. Effektv mnsteskrng Satser på det offentlge som mnsteskrng va behovsprøvng dersom frvllg ordnng (mndre rskoavers for framtden) Manglende sparng og høyt skattenvå 3. Seleksjon Frvllg forskrng gr ugunstg utvalg og underforskrng Hvorfor oblgatorsk pensjon? 4. Admnstrasjonskostnader Har stordrftsfordeler og har få utgfter tl markeds-førng, salg, rskovurderng, etc Forvaltnngskostnader Norge = 1% av utbetalngene Ved fonderng ca 3% av utbetalngene (eller 0,15% av forvaltnngskaptalen) OECD = 3,5 % av utbetalngene Forvaltnngskostnader for prvate pensjoner ca 15% Hvorfor oblgatorsk pensjon? 5. Rskofordelng Inntektsutjevnng mellom generasjoner Produktvtetsrsko og demografsk rsko (kohort-størrelse) Staten kan spre rskoen bedre (for eksempel over generasjoner) Inflasjon er systematsk rsko som v kke kan forskre oss mot (v kjenner kke framtdg nflasjon) (manglende prvat marked) Det offentlge kan skre fondene mot nflasjon, men dette ntroduserer et element av PAYGO det fonderte systeme Hvorfor oblgatorsk pensjon? 6. Fordelng nnen en generasjon og lkestllng Kan bruke pensjonssystemet tl vertkal omfordelng Skre mnstepensjon uavhengg av nnbetalnger Pensjonsprosenten høyere for lavnntektsgrupper for tlleggspensjon? Lkestllng Lk årlg utbetalng for lke premer selv om ulk levealder (kvnner)\ 5. Omfordelng alderspensjonen Vertkal omfordelng Fra rk tl fattg ved at mnstepensjonen er unversell Horsontal omfordelng Kvnner/menn ved at kvnner lever lenger enn menn Unge/eldre ved at dagens unge betaler for eldre De unge kommer svært dårlg ut ved overgang fra PAYGO tl fondert system Indvduell omfordelng Inntektsglattng Bolg er en gunstg spareform Norge 8

9 6. Pensjonskonto Notonal defned contrbuton Den enkelte får hvert år godskrevet opptjenng av pensjonsrettgheter fra egen nntekt og basert på omsorgsarbed på en pensjonskonto Ingen reell konto men rettghet Pensjonsgrunnlag: Inntekt 0, Ny pensjonsordnng Fleksbelt uttak av alderspensjon alderen 62 år Kan kombnere jobb og pensjon uten avkortnng Levealdersjusterng (delngstall) Nye regler for regulerng (lønnsvekst - 0,75 prosentpoeng) Nye regler for opptjenng av alderspensjon (alle år teller) Inntekt 18,1% Implementerng Fleksbelt uttak, levealdersjusterng og ny regulerng gjelder både pensjon beregnet etter dagens og etter nye opptjenngsregler. Reglene om fleksbelt uttak, de nye regulerngsprnsppene og levealdersjusterngen trer kraft Først fra 2016 vl det være mulg å få en del av alderspensjonen fra folketrygden etter nye opptjenngsregler, som fases gradvs nn fra og med årskullene , og som vl gjelde fullt ut for personer født 1963 eller senere. Pensjonsbeholdnng Pensjonsbeholdnng = Inntekt 0,181 Fordeles på FORVENTET gjenstående leveår (delngstall) Anta 82 år forventet levealder Obs! I dette tlfellet er forventet levealder uavhengg av faktsk alder, som er en forenklng forhold tl delngstallet som Nav bruker Inntekt 600,000 Uttak av pensjon ved 62 år etter 35 år arb.mrk 600, ,181 = 3,801,000/20 = 190,050 Uttak av pensjon ved 67 år 600, ,181 = 3,801,000/15 = 253, , ,181 = 4,344,000/15 = 289,600 Hva er OPTIMAL tlpasnng? Mnstepensjon, spesalregler For å ta ut pensjon før 67 år må en ha et opptjenngsgrunnlag som gr deg pensjon større enn mnstepensjonen Hvs du kke har det så kan du kke ta ut pensjon før 67 den nye ordnngen Dersom en kke får en pensjon som er høyere enn mnstepensjonen, så får du mnstepensjon fra 67 år Selve mnstepensjonen er avhengg av svl status. Enslge får 2G. I samboerskap får en ltt mndre Pensjonsreform og seleksjon mot uttakstdspunkt Fleksbelt uttakstdspunkt for alderspensjon fra 62 år Separasjon av arbed og pensjon Tlsvarende reform Sverge 1999 Analyse av uttakstdspunkt og arbedsbeslutnnger Seleksjon mot uttakstdspunkt? (Hvem fortsetter jobb etter 65 år?) For poltkkformål er det vktg å sklle effekten av utdannng, yrke, kjønn, nntekt, helse, levealder, famlestuasjon, preferanser, normer, etc 9

10 Seleksjonseffekter (død 74/82/90, uttak 66/70) Selecton effects Penson Penson 4*(2.5+5) = 30% P 70 P 66 Lavere DT E F Pensjonssystemet er aktuarsk nøytralt (for lkt antall år med nntekt) 4*(2.5+5) = 30% P 70 P 66 E F G Overførnger pensjonssystemet A B C A B C D Age Age Average lfe expectancy Average lfe expectancy En nøytral utformng av uttaksmodellen nnebærer at den årlge pensjonen øker med om lag 5 pst. for hvert år uttak av pensjon utsettes ford det blr ett år mndre å dele opparbedede pensjonsrettgheter på. Penson P 74 Selecton effects I tllegg vl ett år lenger arbed g ekstra pensjonsrettgheter som øker den årlge pensjonen med om lag 2,5 pst. I sum vl forslaget tl uttaksmodell øke den årlge pensjonen med om lag 7,5 pst. for hvert ekstra år arbed uten pensjonsuttak. 60% P 70 P 66 H I E F G A B C D Age Seleksjonsproblematkk Underskudd Hva om personer kjenner sn egen levealder og levealder varerer fra person tl person? Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 70 Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 66 Gjennomsnttlg levealder er 82 år Årlg pensjon beregnes basert på forventet levealder (82 år) (delngstall) Antar at pensjonsformuen er den samme (og uavhengg av uttakstdspunkt) 10

11 Hun med levealder 90 år får utbetalt grønt område ekstra forhold pensjonsformuen Hun med levealder 74 år får utbetalt blått område mndre forhold pensjonsformuen Penson Penson 4*(2.5+5) = 30% P 70 P 66 E F G 4*(2.5+5) = 30% P 70 P 66 E F G A B C D A B C D Age Age Underskudd Overskudd For hun med levealder 90 år, så blr område E og F fnansert av område A Området som er underfnansert blr då område G Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 66 år Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 70 år Person med levealder 90 år pensjonerer seg ved 66 år Person med levealder 74 år pensjonerer seg ved 70 år Overskudd = område F Hun med levealder 74 år får utbetalt blått område mndre forhold pensjonsformuen Penson Penson 4*(2.5+5) = 30% P 70 P 66 E F G 4*(2.5+5) = 30% P 70 P 66 E F G A B C D A B C D Age Age 11

12 Heterogenety n lfe expectance and total penson payments (NPV of penson wealth) NPV of captal base of NOK 2 mllon at the age of 62 Lfe expectancy Age of drawng old age penson Seleksjon n c = forventet levealder for kohort c n = forventet levealder for person a = person alder ved første uttak av pensjon W = pensjonsformue y = pensjonsutbetalng per perode V = verden av samlede pensjonsutbetalnger y = W /(n c - a ) V ( n a ) y V n V a W n a y Eksempel 1 c W n a c n nc W ( nc a ) n a W nc a 2 Her: Gjennomsnttlg levealder = 80 år To personer begge med pensjonsformue = 2,5 mll Person 1 har levealder på 82 år, pensjonsuttak ved 72 år (10 år) Årlg pensjon: 2,5 mll/8 = kr 312,500 Person 2 har levealder på 78 år, pensjonsuttak ved 62 år (16 år) Årlg pensjon: 2,5 mll/18 = kr 138,889 Vær obs på at økt arbedstlbud gr økt pensjonsformue W, men at v regneeksemplene ser vekk fra dette Insentvene for økt arbedstlbud er derfor ltt sterkere enn v får fram dsse eksemplene Underskudd V1 V2 ( n1 a1) y1 ( n2 a2) y dvs underskudd Eksempel 2 To personer begge med pensjonsformue = 2,5 mll Person 1 har levealder på 82 år, pensjonsuttak ved 62 år (20 år) Årlg pensjon: 2,5 mll/18 = kr 138,889 Person 2 har levealder på 78 år, pensjonsuttak ved 72 år (6 år) Årlg pensjon: 2,5 mll/8 = kr 312,500 12

13 Overskudd V1 V2 ( n1 a1) y1 ( n2 a2) y dvs overskudd Seleksjon Hva tjener en person på 95 år ut utsette uttak av pensjon med 1 år? Hvor mye taper en person på 70 år å utsette uttak av pensjon med 1 år? Seleksjonsproblematkk Lte emprsk ltteratur på feltet Wolfe (1983): Er det sammenheng mellom tdlguttak og levealder? (ja) Mangler vktge kontrollvarabler Waldron (2001) Svenske pensjonsreform Nytt system: 1954-kohort eller senere (54 år 2008, 61 år 2015) Overgangsordnnger: Personer født fødselskohorten får 20 % av pensjonen fra de nye systemet Deretter 5 prosentpoeng ekstra per fødselskohort Personer født før 1938 får pensjon etter det gamle pensjonssystemet Nytt system: Pensjonen er ca 30% høyere ved 65 forhold tl 61 (4x7,5%) ( nytt system) Forventet levealder Forventet levealder kke observerbar på ndvdnvå Sterke korrelasjoner Kjønn, utdannng, yrke, nærng, helse, nntekt, foreldre, besteforeldre, etc Vktg å separere de ulke effektene Regresjonsanalyse Modellbruk og predksjon Forventet levealder Analysere faktsk atferd og faktsk levealder Stller store krav tl data og lange observasjonsperoder Bruke foreldre/besteforeldre sn levealder som predktor for egen levealder V bruker kohortene. V har besteforeldre-foreldrebarn koblng, men dødstdspunkt for besteforeldre mer problematsk Vser seg å være et dårlg predktor Modellere kohortspesfkke mortaltetsrater Identfkasjonsproblem Ved estmerng: Hva påvrker levealder som kke påvrker tdlguttak og arbedstlbud? Instrumentvarabelmetoden Bruke helsedata tl å s noe om forventet levealder 13

14 Pens Pens Pens Work Man regresson models Gender 2 Edu 3 Inc60 4 LfeExpec Work Work f early retrement (draw penson) before the age of otherwse Gender 2 Edu 3 Inc60 4 LfeExpec f stll employed at the age of 66 otherwse Tar folk hensyn tl ndvduell forventet levealder (β 4 > 0?) Hedler, Lefels, Raffelhuschen (2006), Ltteraturstude: Abstract: Indeed, there s evdence of ndvduals ncorporatng prvate nformaton about ther lfe expectancy nto retrement decsons. But other determnants of retrement choce turn out sgnfcant, too, e.g. health, changes n famly structure, or sheer affordablty. The lterature does not provde clear results concernng the relatve magntude of these effects. Norsk og svensk pensjonsreform Flere tar ut pensjon tdlg Noe tegn på seleksjonsproblematkk Personer med dårlg helse tar ut tdlg (Aakvk et al) Flere jobber mer Seleksjon? Rskoaversjon Andre forhold forklarer uttakstdspunkt Arvemotv 14