Dårligere enn svenskene?

Transkript

1 Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng." Krugman (1992, s. 9). Pål Boug og Børn E. Naug Nasonalregnskapstall antyder at norsk ndustr de sste årene har hatt langt svakere produktvtetsvekst enn ndustren hos våre handelspartnere. Slke sammenlgnnger er mdlertd svært uskre, det datagrunnlag og beregnngsmetoder kan varere mellom nasonalregnskapene for ulke land. Dessuten kan samletall for ndustren g et skevt blde, ford Norge har en annen ndustrstruktur enn handelspartnerne. I denne artkkelen sammenlgnes produktvtetsutvklngen norsk og svensk ndustr for peroden , basert på et dsaggregert datamaterale etter en ny, felles regnskapsstandard. Tallene vser at norsk ndustr under ett hadde en gennomsnttlg produktvtetsvekst på 0,6 prosent per år analyseperoden, mot en årlg vekst på 5,1 prosent svensk ndustr. Vekstforskellen avspeler noen grad at Sverge har et større nnslag av ndustrnærnger med potensale for høy produktvtetsvekst enn Norge. Den svenske produktvtetsveksten domneres således av nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr, en nærng som har en annen struktur og en langt mndre betydnng Norge. Produktvtetsveksten norsk ndustr trekkes særlg ned av utvklngen nærngene Forlag og grafsk ndustr og Nærngs- og nytelsesmddelndustr, der store deler av vrksomheten er skermet mot utenlandsk konkurranse. Beregnnger ndkerer at forskellen produktvtetsvekst mellom norsk og svensk ndustr nær forsvnner når en ser bort fra de tre nevnte nærngene og tllegg korrgerer for at landene har ulk ndustrstruktur. Tallene vser også at store deler av den eksportrettede ndustren Norge hadde (klart) sterkere produktvtetsvekst mellom 1993 og 1999 enn tlsvarende ndustr Sverge. Innlednng Produktvtetsutvklngen spller en vktg rolle for norsk økonom på kort og lang skt. Speselt er økonomens evne tl å øke verdskapnngen per sysselsatt sentral for den langsktge velstandsutvklngen Norge. Produktvtetsutvklngen er også en vktg faktor bak utvklngen sysselsettng, nærngsstruktur og norsk nærngslvs konkurranseevne. Det er med andre ord flere grunner tl å være særlg nteressert produktvtetsutvklngen norsk økonom. Denne artkkelen ser nærmere på produktvtetsveksten ndustren. Pål Boug er forsker ved Sekson for makroøkonom. (pal.boug@ssb.no) Børn E. Naug er forsker ved Sekson for makroøkonom. (boern.naug@ssb.no) Internasonale sammenlgnnger antyder at norsk ndustr under ett har hatt systematsk svakere produktvtetsvekst enn ndustren hos våre handelspartnere. Slke sammenlgnnger er mdlertd svært uskre. Ifølge NOU (1996: 4) er det sannsynlg at deler av forskellen beregnet produktvtetsvekst reflekterer at ulke land benytter ulke målemetoder. Det er derfor naturlg å stlle spørsmålstegn ved påltelgheten tdlgere studer. I tllegg kan gennomsnttstall for ndustren g et skevt blde, sden Norge har en annen ndustrstruktur enn våre handelspartnere. Her sammenlgnes produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr over peroden , basert på et dsaggregert datamaterale etter en ny felles nasonalregnskapsstandard. Resten av artkkelen er organsert som følger: I neste avsntt dskuteres uskkerheten tdlgere analyser nærmere. Dernest omtales rammeverket og datagrunn- * Artkkelen bygger på vedlegget om arbedskraftsproduktvtet Økonomsk utsyn over året 2000 (Økonomske analyser 1/2001). Arbedet med artkkelen (herunder beregnnger og skrvng) er gort av Pål Boug. Naugs nnspll og kommentarer har mdlertd vært såpass omfattende at v fnner det rmelg at han står som medforfatter av artkkelen. Henvendelser om analysen rettes tl Pål Boug. Takk tl Knut Moum, Sven Longva, Ådne Cappelen og Per Rchard Johansen for nyttge nnspll og kommentarer. 3

2 Dårlgere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Fgur 1. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl ndustren Sverge og hos handelspartnerne 1. Indeks 1978= Produktvtetstallene kan være påvrket av kortsktge konunkturelle svngnnger som kke er sammenfallende på tvers av landegrensene. Handelspartnerne Sverge Tall for handelspartnerne er beregnet som vede geometrske gennomsntt, der konkurranseevnevekter (IMF-vekter for 1994) er benyttet som vekter. Klder: Bureau of Labor Statstcs (USA) og NOU (2000:25). laget for analysen, etterfulgt av en presentason av hovedresultatene. Avslutnngsvs gs en oppsummerng av hva v har lært. Nærmere om uskkerhet tdlgere analyser I tråd med vanlg prakss, fokuserer v på utvklngen arbedskraftsproduktvteten defnert som bruttoproduktet faste prser delt på antall utførte tmeverk. 1 Nasonalregnskapstall ndkerer at produktvtetsveksten ndustren målt på denne måten har vært klart svakere Norge enn hos våre handelspartnere. Ifølge tall som nylg ble stlt sammen av det amerkanske byrået for arbedsmarkedsstatstkk, 2 ble den relatve produktvteten svekket med vel 25 prosent fra 1978 tl 1999, se fgur 1. En tlsvarende svekkelse genfnnes en særsklt sammenlgnng av norsk og svensk ndustr for samme perode. Som dskutert NOU (1996: 4), er det flere klder tl skevhet og/eller uskkerhet slke sammenlgnnger: Datagrunnlaget for nasonalregnskapene og metoder for deflaterng av bruttoproduktet ser ut tl å varere mellom land, noe som påvrker de beregnede produktvtetstallene. Det er derfor tvlsomt om tallene er sammenlgnbare. 3 Samletall for ndustren kan g et skevt/ufullstendg blde når en sammenlgner produktvtetsvekst mellom land som har (svært) ulk ndustrstruktur. Grunnen er at ulke ndustrnærnger har ulkt potensale for produktvtetsvekst, bl.a. av teknologske årsaker. På denne bakgrunn munnet drøftngen NOU (1996: 4) ut to konkrete anbefalnger for senere analyser. Den ene anbefalngen var at en burde se nærmere på de metoder som brukes ved konstrukson av fastprstall for bruttoproduktet Norge og hos våre handelspartnere. Den andre anbefalngen var at en burde undersøke med mer dsaggregerte tall hvlken grad forskeller ndustrstruktur kan forklare den svakere produktvtetsutvklngen norsk ndustr. V tar utgangspunkt dsse problemstllngene. Datamateralet og rammeverket Gennom EØS-samarbedet forplkter Norge seg tl å utarbede nasonalregnskapet henhold tl Det Europeske Nasonalregnskapssystem (ENS95), EUs nye standard. Denne standarden tar skte på å redusere måleproblemer av den typen som er beskrevet over, gennom felles defnsoner og metoder. 4 Speselt ser standarden at bruttoproduktet faste prser skal beregnes ved først å deflatere produksonen og produktnnsatsen hver for seg og deretter ta dfferansen (såkalt dobbel deflaterng). Mens Norge lenge har fulgt en slk prakss stt nasonalregnskap, er arbedet med å konvertere regnskapene tl den nye standarden kommet kort de fleste EU-land. Det er derfor begrenset tlgang på sammenlgnbare tall for produktvtetsvekst. Norske nasonalregnskapstall etter ny standard er nå ført tlbake tl 19. Av Norges tre vktgste europeske handelspartnere, Tyskland, Storbrtanna og Sverge, er det foreløpg bare Sverge som har tall for bruttoprodukt og tmeverk etter ny standard. Dsse tallene forelgger kun for årene V sammenlgner derfor produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr fra 1993 tl For å undersøke om ulk ndustrstruktur kan forklare eventuelle forskeller produktvtetsvekst mellom Norge og Sverge, har v hentet nn data for 19 ndustrnærnger. Detalerngsnvået er dermed så høyt at det et stykke på ve er mulg å korrgere for forskeller produktvtetsvekst som skyldes at landene har ulk ndustrstruktur. V belyser denne problemstllngen ved å beregne hva den norske produktvtetsveksten vlle ha vært med svensk ndustrstruktur. Boks 1 gr en nærmere redegørelse for beregnngene. 1 Bruttoproduktet er lk produksonen (bruttoproduksonsverden) fratrukket produktnnsatsen. Utførte tmeverk er summen av tmeverk utført av lønnstakere og selvstendg nærngsdrvende. Begrepene arbedskraftsproduktvtet og ndustrproduktvtet brukes heretter om hverandre. 2 Se Bureau of Labor Statstcs (2000). 3 Dskusonen om kvalteten på produktvtetstall blusset opp norske avser for høst. I en artkkel Aftenposten 4. november 2000 stlte økonomer fra LO og NHO seg tvlende tl kvalteten på produktvtetstallene som ble sammenstlt av det amerkanske byrået for arbedsmarkedsstatstkk. Det ble også stlt spørsmålstegn ved kvalteten på produktvtetstall en artkkel Fnansavsen 23. september Betydnngen av eventuelle genstående måleproblemer er dskutert Økonomske analyser 1/

3 Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Tabell 1. Produktvtetsutvklng og tmeverksandeler norsk og svensk ndustr Gennomsnttlg prosentvs vekst Tmeverksandeler produktvtet prosent Nærng Norge Sverge Norge Sverge Industr totalt 0,6 5,1,0,0 Nærngs- og nytelsesmddelndustr -1,5 2,7 18,2 9,7 Tekstl- og beklednngsndustr 0,1 2,8 3,2 2,6 Trelast- og trevarendustr -0,6 3,3 5,7 5,2 Treforedlngsndustr 5,7 0,8 3,8 6,4 Forlag og grafsk ndustr -1,7 3,9 11,5 8,0 Oleraffnerng 0,8 15,20,7 0,4 Kemsk ndustr 2,9 0,6 5,5 4,6 Gummvare- og plastndustr -0,2 2,8 2,0 3,0 Mneralproduktndustr -0,4 0,8 2,9 2,7 Metallndustr 4,2 3,1 5,7 4,8 Metallvarendustr 0,3 1,0 5,5 8,7 Verkstedndustr 3,2 2,8 8,4 12,8 Data- og kontorutrustnngsndustr 15,4 9,3 0,4 1,1 Elektroteknsk ndustr -1,7 0,4 3,7 3,3 Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr 4,9 38,4 1,7 4,1 Medsnsk og optsk ndustr 2,7 3,9 2,0 3,0 Motorkøretøyer, tlhengere og deler 3,8 6,8 1,0 8,6 Annen transportmddelndustr 0,4-2,4 14,2 3,0 Møbelndustr og annen ndustr 0,6 10,24,0 7,8 1 Geometrske gennomsntt. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Fgur 2. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Hovedresultater Datamateralet vser at norsk ndustr under ett hadde klart svakere produktvtetsvekst enn svensk ndustr over peroden , f. fgur 2 og tabell 1. Produktvtetsveksten norsk ndustr var 0,6 prosent gennomsntt per år denne peroden, mot en årlg vekst på 5,1 prosent svensk ndustr. Fra 1993 tl 1999 ble den norske ndustrproduktvteten svekket med om lag 23 prosent sammenlgnet med ndustrproduktvteten Sverge. Nedgangen var speselt sterk fra 1993 tl 1994, noe som delvs avspeler at norsk og svensk ndustr sto overfor ulke konunktursvngnnger dsse årene. Både norsk og svensk ndustr opplevde en konunkturoppgang fra 1993 tl 1994, men oppgangen ser ut tl å ha vært langt sterkere Sverge enn Norge. 5 Konunkturomslaget bdro tl at den svenske ndustrproduktvteten økte med hele 9,8 prosent fra 1993 tl 1994, mens produktvteten norsk ndustr kun økte med 0,7 prosent. Den gennomsnttlge produktvtetsveksten for Sverge reduseres tl 4,1 prosent dersom 1993 utelates fra analyseperoden. Den lavere produktvtetsveksten norsk ndustr under ett genfnnes som lavere produktvtetsvekst enn svensk ndustr for 13 av de 19 ndustrnærngene, se tabell 1 og fgurene 3-5. Det er særlg nærngene Forlag og grafsk ndustr samt Nærngs- og nytelsesmddelndustr med en samlet andel av ndustrsysselsettngen på 30 prosent og en gennomsnttlg produktvtetsvekst på rundt -1,5 prosent som trekker ned produktvtetsveksten norsk ndustr. En betydelg del av vrksomheten Nærngs- og nytelsesmddelndustren er skermet mot utenlandsk konkurranse gennom handelspoltske tltak. 6 Lkeledes er store deler av aktvteten Forlag og grafsk ndustr kennetegnet ved naturlg skermng mot utenlandsk konkurranse. Den svake produktvtetsutvklngen dsse nærngene har således bare begrenset grad bdratt tl å svekke ndustrens konkurranseevne. Fra et velstandssynspunkt er dette mdlertd en mager trøst. De øvrge ndustrnærngene under ett hadde en gennomsnttlg produktvtetsvekst på 1,4 prosent peroden , se tabell 2. 5 Den sterke oppgangen for Sverge må ses lys av en meget kraftg nedgang peroden , f. OECD (1999, s. 178). 6 Se Fæhn og Hægeland (1996), Jørgensen mfl. (1999) og Fæhn mfl. (2001) 5

4 Dårlgere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Fgur 3. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= Fgur 5. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= 120 Nærngs- og nytelsesmddel Trelast- og trevarendustr Forlag og grafsk ndustr Oleraffnerng Rado, fernsyn og komm. Møbel- og annen ndustr Mneralproduktnd. Metallvarend. Medsnsk og optsk nd. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Fgur 4. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= eksklusve Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr hadde en gennomsnttlg produktvtetsvekst på 2,9 prosent peroden Dersom alle de tre nevnte nærngene utelukkes fra analysen, reduseres forskellen gennomsnttlg produktvtetsvekst (mellom Norge og Sverge) fra 4,5 prosentpoeng tl 1,5 prosentpoeng. Tekstl og beklednng Gummvare- og plastnd. Elektroteknsk nd. Motorkøretøyer mv. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Når det gelder produktvtetsutvklngen svensk ndustr, domneres den av en eventyrlg produktvtetsoppgang nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr. Dette må ses sammenheng med den sterke veksten Ercssons teleproduktvrksomhet, en vrksomhet som møter begrenset konkurranse fra norske bedrfter. Svensk ndustr Dskusonen over llustrerer at en kan få et skevt/ ufullstendg blde dersom en benytter aggregerte produktvtetstall analyser av ndustrens konkurranseevne. Dette llustreres også av at vktge deler av norsk ndustr hadde sterkere produktvtetsvekst peroden enn tlsvarende ndustr Sverge, f. tabell 1 og fgur 6. Mer konkret var dette tlfelle for Metallndustr, Verkstedndustr, Treforedlngsndustr, Kemsk ndustr, Data- og kontorutrustnngsndustr og Annen transportmddelndustr 7, nærnger som står for om lag halvparten av ndustreksporten og mer enn en trededel av ndustrsysselsettngen Norge. De norske og svenske produsentene dsse nærngene hadde en gennomsnttlge produktvtetsvekst på hhv. 2,6 og 1,6 prosent per år analyseperoden. Tabell 2. Produktvtetsutvklng norsk og svensk ndustr. Gennomsnttlg prosentvs vekst Nærng Norge Sverge Industr totalt 0,6 5,1 Industr ekskl. Forlag og grafsk ndustr og Nærngs- og nytelsesmddelndustr 1,4 5,3 Industr ekskl. Rado-, fensyns- og kommunkasonsutstyr 0,5 2,9 Industr ekskl. Forlag og grafsk ndustr, Nærngs- og nytelsesmddelndustr og Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr 1,3 2,8 1 Geometrske gennomsntt. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. 7 Nærngen Annen transportmddelndustr nkluderer produkson av skp og oleplattformer. 6

5 Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Fgur Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Treforedlng Kemsk nd. Metallnd. Verkstednd. Data- og kontorutrustnng Annen transportmddelnd. Fgur 7. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr ved fast ndustrstruktur 1 og korrekson for ulk ndustrstruktur 2. Indeks 1993= 1 Jf. formel 2 boks 1. 2 Jf. formel 3 boks 1. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Industr totalt. Industrstruktur fra 1993 Industr totalt. Korrekson for ulk ndustrstruktur Industr ekskl. Nærngs- og nytelsesmdl., Forlag og grafsk nd. og Rado, fernsyn og komm. Industrstruktur fra 1993 Industr ekskl. Nærngs- og nytelsesmdl., Forlag og grafsk nd. og Rado, fernsyn og komm. Korrekson for ulk ndustrstruktur En nærmere gransknng vser at endrnger ndustrstruktur kun forklarer en begrenset del av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr under ett: De gennomsnttlge veksttallene endres tl hhv. 0,8 prosent og 4,5 prosent dersom landene pålegges å ha ndustrstrukturen fra 1993 gennom hele analyseperoden, f. tabell 3. Den relatve svekkelsen norsk ndustrproduktvtet målt på denne måten var 19 prosent peroden fra 1993 tl 1999 (se fgur 7). Det framgår av tabell 1 at Norge og Sverge har ulk ndustrstruktur. Den svakere produktvtetsveksten norsk ndustr kan derfor noen grad reflektere at landene produserer ulke produkter med ulkt potensale for produktvtetsvekst. Denne mulgheten belyses ved å benytte den svenske ndustrstrukturen fra 1993 ved beregnng av produktvtetsvekst for norsk ndustr, f. sste kolonne tabell 3. Beregnngene antyder at norsk ndustr med denne strukturen vlle hatt en årlg produktvtetsvekst på 1,7 prosent peroden Den samlede svekkelsen relatv produktvtet blr nå på 15 prosent (se fgur 7), mot en svekkelse på 19 prosent beregnngen med fast og landspesfkk ndustrstruktur. Konklusonen er derfor at vel 1/5 av forskellen produktvtetsvekst kan henføres tl at Norge har en annen ndustrstruktur enn Sverge. 8 Forskellene produktvtetsvekst er altså betydelge selv etter usterng for ulk ndustrstruktur. Denne konklusonen endres mdlertd når v ( tråd med dskusonen over) utelater Forlag og grafsk ndustr, Nærngs- og nytelsesmddelndustr samt Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr fra analysen. Beregnnger uten dsse nærngene vser nemlg at forskellen produktvtetsvekst nær forsvnner når det tllegg korrgeres for forskeller ndustrstruktur, f. tabell 3 og fgur 7. Tabell 3. Produktvtetsutvklng norsk og svensk ndustr. Gennomsnttlg prosentvs vekst 1 ved fast ndustrstruktur og korrekson for ulk ndustrstruktur Norge med norsk Sverge med svensk Norge med svensk ndustrstruktur ndustrstruktur ndustrstruktur fra fra fra Industr totalt 0,8 4,5 1,7 Industr ekskl. Forlag og grafsk ndustr, Nærngs- og nytelsesmddelndustr og Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr 1,7 2,7 2,2 1 Geometrske gennomsntt. 2 Jf. formel 2 boks 1. 3 Jf. formel 3 boks 1. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. 8 I Økonomske analyser 1/2001 ble om lag halvparten av vekstforskellen forklart med at landene har ulk ndustrstruktur. De ulke resultatene skyldes at Sverge der ble pålagt å ha den norske ndustrstrukturen fra (Nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr har langt høyere sysselsettngsandel og produktvtetsvekst Sverge enn Norge. Sverge får derfor en sterk nedgang beregnet produktvtetsvekst når landet pålegges å ha norsk ndustrstruktur.) 7

6 Dårlgere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Hva har v lært? Denne artkkelen har sett nærmere på produktvtetsutvklngen norsk og svensk ndustr med utgangspunkt et dsaggregert datamaterale. Tallene vser at norsk ndustr under ett hadde klart svakere produktvtetsvekst enn svensk ndustr over analyseperoden Deler av forskellen produktvtetsvekst kan henføres tl at landene har ulk ndustrstruktur. Sverge har et større nnslag av ndustrer som hadde svært sterk produktvtetsvekst analyseperoden, førte rekke telekommunkasonsndustr. Norsk ndustr er på sn sde preget av tradsonelle (og kanske "aldrende") nærnger med mer begrenset potensale for produktvtetsvekst. Forskellen produktvtetsvekst er mdlertd betydelge selv etter usterng for ulk ndustrstruktur. Det er særlg nærngene Forlag og grafsk ndustr og Nærngs- og nytelsesmddelndustr som trekker ned den norske produktvtetsveksten. En mulg forklarng er at store deler av vrksomheten de to nærngene er skermet mot utenlandsk konkurranse. Skermngen nnebærer samtdg at nærngene så langt kke er bltt stlt overfor de konkurransemessge følgene av den svake produktvtetsveksten. Dette kan endres framtden, dersom skermngen opphører. Produktvtetsveksten svensk ndustr domneres av nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr. Dette avspeler den sterke veksten Ercssons teleproduktvrksomhet, en vrksomhet som møter begrenset konkurranse fra norske bedrfter. Beregnnger uten de tre nevnte nærngene vser at forskellen produktvtetsvekst mellom norsk og svensk ndustr nær forsvnner når en tllegg korrgerer for at landene har ulk ndustrstruktur. Analysen vser også at store deler av den eksportrettede ndustren Norge hadde (klart) sterkere produktvtetsvekst peroden enn tlsvarende ndustr Sverge. Referanser Aftenposten (4. november 2000): Norsk ndustr på umboplass. Bureau of Labor Statstcs (2000): Internatonal Comparsons of Manufacturng Productvty and Unt Labor Cost Trends, NEWS Unted States Department of Labor, Oktober Fnansavsen (23. september 2000): Produktvtet og produktvtet, hummer og kanar? Fæhn, T. og T. Hægeland (1996): Effektve satser for nærngsstøtte 1994, Rapporter 96/18, Statstsk sentralbyrå. Fæhn, T., J-A. Jørgensen, B. Strøm og T. Åvtsland (2001): Effektve satser for nærngsstøtte 1998, kommer seren Rapporter, Statstsk sentralbyrå. Jørgensen, J-A., B. Strøm og T. Åvtsland (1999): Effektve satser for nærngsstøtte 1996, Rapporter 99/14, Statstsk sentralbyrå. Krugman, P. (1992): The Age of Dmnshed Expectatons: U.S. Economc Polcy n the 19s, The Washngton Post Company, USA. NOU (1996: 4): Om grunnlaget for nntektsoppgørene NOU (2000: 25): Etter nntektsoppgørene OECD (1999): OECD Hstorcal Statstcs OECD Statstcs, OECD. Økonomske analyser (1/2001): Økonomsk utsyn over året 2000, Statstsk sentralbyrå. Boks 1. Nærmere om beregnngene Beregnngene tar utgangspunkt formelen for arbedskraftsproduktvtet (AKP) ndustren under ett: (1) AKP t = Q t L t = L t L t Q t, L t der Q er bruttoprodukt målt faste prser og L er antall utførte tmeverk. Den sste lkheten ser at AKP er et veet gennomsntt av produktvteten hver nærng, med nærngsvse andeler av tmeverkene som vekter. I teksten betegnes tmeverksandelene som "ndustrstruktur". Følgende formel benyttes for å solere effekten av nærngsvs produktvtet for den samlede ndustrproduktvteten hvert land: (2) AKP t = L (93) L (93) Q t. L t Industrstrukturen 1993 holdes følgelg fast beregnngene. Betydnngen av ulk ndustrstruktur tallfestes ved help av formelen: (3) AKP t = Sverge L (93) L (93) Sverge Q t. L t = Norge, Sverge = ndustrnærng t = 1993,...,1999 = Norge, Sverge = ndustrnærng t = 1993,...,1999 = Norge, Sverge = ndustrnærng t = 1993,...,1999 Den svenske ndustrstrukturen, målt ved tmeverksandeler 1993, legges altså tl grunn ved beregnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr. Beregnngene Økonomske analyser 1/2001 er basert på den omvendte problemstllngen, dvs. norsk ndustrstruktur er lagt tl grunn ved beregnng av produktvtetsveksten svensk ndustr. Tallene som rapporteres her er derfor kke drekte sammenlgnbare med tlsvarende tall Økonomske analyser 1/