Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Transkript

1 Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og prakss...3 Sentrale lærngs- og kompetanseområder studet...3 Delstuder utlandet...4 Vurderng 4 Skkkethetsvurderng...5 Forutsetnnger for å få avlegge eksamen...5 Avsluttende vurderng - eksamen...5 Mulgheter for påbyggngsstuder etter bestått førskolelærerutdannng 6 Ønsker du å bdra tl en bedre studehverdag? 6 Om studemodellene, heltd 7 Progresjonskrav...7 Internasjonale studer...8 Om studemodellen, deltd 8 Progresjonskrav for kull som startet utdannngen høsten 2008 eller senere...8 Internasjonale studer...8 Om førskolelærerutdannng for assstenter (FAD), deltd 9 Progresjonskrav for kull som startet utdannngen høsten 2008 eller senere...9 Internasjonale studer...9 Utdannngens oppbyggng og nnhold 11 Heltd, modell for kull som startet studet høsten 2008 eller senere Deltd, modell for førskolelærerutdannngen Deltd, førskolelærerutdannng for assstenter (FAD), modell for kull som startet studet våren Deltd, førskolelærerutdannng for assstenter (FAD), modell for kull som startet studet våren

2 Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd Fagplaner for førskolelærerutdannng ved Høgskolen Oslo og Akershus (HOA) bygger på rammeplan for førskolelærerutdannng godkjent av Utdannngs- og forsknngsdepartementet 3. aprl 2003 med endrnger fastsatt 10. november 2009 (senere omtalt som RP 2003). Førskolelærerutdannngen er hjemlet lov om unversteter og høyskoler. «Lærerutdannng skal gjennom undervsnng, forsknng og faglg utvklngsarbed, g den faglge og pedagogske kunnskap og praktske opplærng som er nødvendg for planleggng, gjennomførng og vurderng av undervsnng, lærng og oppdragelse. Utdannngen skal ta utgangspunkt ulke forutsetnnger hos elever og barnehagebarn og være samsvar med målene for det opplærngsnvå utdannngen skter mot. Utdannngen skal fremme studentenes personlge utvklng og yrkesetske holdnng, utvkle evne tl refleksjon, vekke nteresse for faglg og pedagogsk utvklngsarbed som er relevant for arbed skole og barnehage, og g forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og opplærngssystemets funksjon samfunnet.» (RP 2003). Organserng Førskolelærerstudet er organsert som et heltdsstudum over tre år og som et deltdsstudum over fre år. Deler av nnholdet og pensum må studentene tlegne seg gjennom selvstudum. Studet er organsert form av studepoenggvende emner og emnegrupper som ved fullført utdannng gr 180 studepoeng. Tabeller med nformasjon om oppbyggngen av og nnholdet førskolelærerutdannngen, heltd og deltd, fnnes under. Hva utdannngen kvalfserer for Førskolelærerstudet kvalfserer for et praktsk yrke. opplærngen har derfor en sentral plass studet og er en oblgatorsk del av utdannngen. Utdannngen kvalfserer for pedagogsk arbed med barn barnehagen. Med ett års relevant vdereutdannng kan førskolelærere tlsettes på første tl fjerde årstrnn grunnskolen. Studet skal bygge på forsknngsbasert kunnskap og samtdg være yrkesrettet og prakssnært og ta utgangspunkt førskolelærerens arbedsområde og gjeldene lovverk og plan verk for vrksomheten. Utdannngen skal bdra tl at studenten kan delta aktvt debatten om og utvklngen av gode barnehager for alle barn, dagens og morgendagens samfunn (RP 2003:13). Det er nnført overgangsordnnger for førskolelærerstudenter som begynte på utdannngen senest høsten De kan etter fullført førskolelærerutdannng tlsettes på første årstrnn uten tlleggsutdannng. Utdannngens mål En førskolelærers vktgste kompetanse og oppgave er å kunne legge tl rette for og lede pedagogsk arbed med små barn. Førskolelæreren skal tllegg være leder og samarbedspartner for sne kolleger barnehagen og med foreldre og fagpersoner. Førskolelæreren må ha nnskt og kunnskap om små barn og barns oppvekstvlkår slk at han/hun kan vareta barns behov og påvrke deres omgvelser både og utenfor barnehagen på en postv måte. Førskolelærerutdannngen skal gjøre våre studenter tl kompetente, handlekraftge, krtske og reflekterte førskolelærere som kan utvkle og arbede den framtdge barnehagen. Utdannngen skal bdra tl at studentene skal kunne delta aktvt debatten om utvklng av gode barnehager for alle barn dagens og morgendagens samfunn. 2

3 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og prakss Utdannngen skal legge tl rette for et stude- og arbedsmljø preget av toleranse, en nkluderende holdnng og lkeverdge vlkår. Studentene skal være bevsst stt oppdragermandat og sn rolle som kulturformdlere. De skal kunne samhandle og samarbede med barn og voksne uavhengg av etnsk, sosal og kulturell bakgrunn. Studetlbudet skal preges av faglg og forsknngsbasert kompetanse og kvaltet, et høyt teoretsk nvå kombnert med nærhet tl yrket og prakssfeltet. En førskolelærer er faglg leder av en personalgruppe og har velederansvar overfor denne gruppen. Derfor setter førskolelærerutdannngen et speselt fokus på personalledelse og samarbed løpet av studet. Sentrale lærngs- og kompetanseområder studet Rammeplanen for førskolelærerutdannngen fastsetter fem kompetanseområder som bass førskolelærerens mangfoldge yrkeskunnskap. Dette blr derfor vktge lærngsområder for studentene gjennom hele studet (RP 2003: 13 og 14). De fem kompetanseområdene er: faglg kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogsk arbed med små barn og kunnskap om teorer og arbedsformer nnenfor og på tvers av fag ddaktsk kompetanse: evne tl å vurdere, planlegge og gjennomføre tlpasset opplærng for barn med og uten særsklte behov, og evne tl å sette verk forebyggende tltak. sosal kompetanse: forståelse av betydnngen av et omsorgs- og lærngsmljø preget av samspll, varme, kreatvtet, glede og humor og opplevelse av mestrng for alle og de må også ha evne tl nært samarbed mellom barnehage, hjem og andre samarbedspartnere og kunnskap om og ferdgheter ledelse, samarbed og pedagogsk velednng endrngs- og utvklngskompetanse: evne tl å vurdere organsasjonsutvklng og samfunnsendrnger som har betydnng for barnehagen, tl å ntere og takle endrnger og tl å kunne prege utvklngen barnehagen yrkesetsk kompetanse: evne tl å reflektere over barnehagens verdgrunnlag, over egne verder, holdnnger og væremåte og over etske utfordrnger yrket Lærng skjer gjennom hele utdannngen. Når studentene bearbeder erfarnger på tvers av fag og lærngsarenaer, danner kompetanseområdene en helhet og legger grunnlaget for yrkeskunnskap og handlekraft som fremtdg førskolelærer (RP 2003:7). Førskolelærerutdannngen ved Høgskolen Oslo og Akershus skal skre at lkestllng mellom kjønn, det flerkulturelle perspektvet og tlpasset opplærng nngår som gjennomgrpende faglge komponenter studet. Førskolelærerutdannngen skal bdra tl et nkluderende og mangfoldg lærngsmljø. Med det mener v at studenter uavhengg av alder, funksjonsnvå, kjønn, sosoøkonomsk-, etnsk og kulturell bakgrunn og seksuell legnng gs de samme mulgheter studet. Oslo representerer et befolknngsmessg og kulturelt mangfold, folketetthet og sosoøkonomske forskjeller. Førskolelærerutdannngen skal ta opp seg og spele storbyens utfordrnger og mulgheter. I tråd med Avdelng for lærerutdannng og nternasjonale studers gjeldende strategplan, skal vrksomheten kjennetegnes av faglg og kulturelt mangfold og bygge på nær kontakt med samfunnslv og profesjonsfelt. (LUI strategplan for ). Utdannngen har et ansvar for å skre at studentene tlegner seg kompetanse for pedagogsk arbed med barn under skoleplktg alder. Utdannngen har et særlg ansvar for å skre at studentene tlegner seg kompetanse for pedagogsk arbed aldersgruppen 0-3 år. Studentene skal dessuten tlegne seg kunnskap om og få erfarng med nformasjons- og kommunkasjonsteknolog (IKT) som et pedagogsk og admnstratvt verktøy studet og yrket. Oslo har en mangfoldg befolknngssammensetnng med ulke famlekonstellasjoner og lvsmønstre. Barn vokser opp et flerkulturelt samfunn, et nformasjons - og medesamfunn som påvrker og gr barn og voksnes lv nye utfordrnger og mulgheter. 3

4 Lærng som sosalt fellesskap og handlngsfellesskap Studentenes lærngs- og arbedsformer bygger på at lærng er en sosal og lvslang prosess. Lærng skjer gjennom deltagelse et sosalt, faglg og kulturelt fellesskap. Denne forståelsen av lærng nnbærer at studentene bruker fellesskapet barnehagen og utdannngen som verktøy egen lærngsprosess. I studet vl forskjellge lærngsarenaer g ulke mulgheter for erfarng, lærng og refleksjon. Studentene skal kunne ta ansvar og forplktelser for lærngsmljøet ndvduelt og som del av en gruppe. Studentaktve lærngsstrateger I studet legges det opp tl studentaktve lærngsformer. Det betyr at studentene har en aktv studestrateg der de er søkende, utforskende og utprøvende sne studer. Varerte arbedsformer Utover studet vl studenten få oppgaver og erfarnger som gradvs styrker evnen tl å arbede analytsk og målrettet. Ulke gruppesammensetnnger og varerte arbedsmåter skal forberede studenten tl å kunne forholde seg tl og samarbede med ulke mennesker tl ulke tder og ulke sammenhenger, uavhengg av etnsk, sosal og kulturell bakgrunn og seksuell legnng. For å ha kompetanse pedagogsk arbed med barn, er det nødvendg at studenten også får nnskt temaer som forebyggende barnevern, tlpasset opplærng og spesalpedagogkk. Yrkesrelevante arbedsmåter I løpet av studet vl studentene møte arbedsformer som er relevante for barnehagens vrksomhet. Dsse er nærmere beskrevet den enkelte perode hver studemodell. Svært sentralt studet står gruppearbed. Dette er en krevende, men lærerk arbedsform som stller store krav tl et samarbed og kommunkasjon. Det forventes at studentene på alle nvåer bruker nternett, bblotek og medatek. Medvrknng og demokrat For å vareta et demokratsk lærngsmljø skal studentene skres dalog og medvrknng undervsnngen og ta del planleggng, gjennomførng og vurderng av utdannngen. Arbedsformene skal bdra tl at studentene utvkler en aktv kunnskapssøkng og krtsk granskng av ulke klder. I tråd med strategplanen har utdannngen et ansvar for å tlrettelegge studeforholdene for studenter med mnortetsspråklg bakgrunn og arbede for at studentenes kulturelle erfarngsbakgrunn blr en ressurs for lærngsmljøet. Ekskursjoner og tlbud om studeturer Ekskursjoner og studeturer med sosale og faglg-pedagogske målsettnger kan organseres etter ntatv fra lærere og studenter. I enkelte fag og enheter er ekskursjoner og studeturer nevnt speselt fagplanen. Delstuder utlandet Førskolelærerutdannngen ønsker å legge tl rette for at studentene skal få et nternasjonalt perspektv og samarbeder derfor med en rekke unversteter og høgskoler mange deler av verden. Oppholdet utlandet skjer sste halvdel av studet. Vurderng Lov om unversteter og høyskoler setter rammer for eksamen og vurderng ved høgskolen. Se også forskrft om studer og eksamen ved Høgskolen Oslo. 4

5 Du er selv ansvarlge for å gjøre deg kjent med regler og prosedyrer. Regler og prosedyrer fnnes på > For studenter. Skkkethetsvurderng Lærerutdannngsnsttusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skkket for læreryrket. Løpende skkkethetsvurderng foregår gjennom hele studet og nngår en helhetsvurderng av studentens faglge og personlge forutsetnnger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulg fare for barnehagebarns og elevers lv, fysske og psykske helse, rettgheter og skkerhet, er kke skkket for yrket. Studenter som vser lten evne forhold tl å mestre læreryrket, skal så tdlg som mulg utdannngen få vte hvordan de står forhold tl kravene om lærerskkkethet og eventuelt få råd og velednng tl å bedre dsse forholdene eller få råd om å avslutte utdannngen. Konkrete beslutnnger om skkkethet kan fattes gjennom hele studet. For nærmere nformasjon om skkkethet, se Forutsetnnger for å få avlegge eksamen Retten tl å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbedskrav og deltakelse bestemte faglge aktvteter. Arbedskrav Arbedskrav fnner du fag- eller studeplanen. Arbedskrav skal være levert/utført nnen fastsatt(e) frst(er). Gyldg fravær dokumentert med for eksempel sykemeldng, frtar kke for å nnfr arbedskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldg årsak kke leverer/utfører arbedskrav nnen frsten, kan få forlenget frst. Ny frst for å nnfr arbedskrav avtales hvert enkelt tlfelle med den aktuelle læreren. Arbedskrav vurderes tl Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbedskrav nnen frsten, men som får vurderngen Ikke godkjent, har anlednng tl mnst én og maksmum to nye nnlevernger/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurderng av det aktuelle arbedskravet med faglærer. Nærmere beskrvelse av arbedskravene fremgår av fagplanene. Faglge aktvteter med krav om deltakelse Gjennom studet skal studentene utvkle ferdgheter og samhandlngskompetanse som er sentrale faget. Dette kan kke tlegnes ved selvstudum, men må opparbedes gjennom reell dalog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tlstedeværelse undervsnngen. Enkelte fag- og studeplaner nneholder overskt over faglge aktvteter med krav om deltakelse. Manglende deltakelse slke faglge aktvteter, medfører at studenten kke får avlegge eksamen. Sykdom frtar kke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves vanlgvs mnmum 80 prosent deltakelse. Avsluttende vurderng - eksamen Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tdspunkt og eventuelle endrnger for ulke eksamener. Studenten er selv ansvarlg for å kontrollere at han eller hun er meldt opp tl eksamen. For mer nformasjon om eksamen, vses det tl avdelngens og høgskolens nettsteder om eksamen, forskrft om studer og eksamen ved Høgskolen Oslo og lov om unversteter og høyskoler. Se > For studenter. Vurderngsuttrykk 5

6 Vurderngsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurderng skal være bestått/kke bestått eller en gradert skala med fem trnn fra A tl E for bestått og F for kke bestått. Vurderngskrterer Avdelngsstyret har vedtatt generelle, kvaltatve beskrvelser for karakterer for eksamener. I tllegg er det utarbedet kvaltatve beskrvelser for karakterer de enkelte fag/faggrupper for tema og enheter. Mulgheter for påbyggngsstuder etter bestått førskolelærerutdannng Vdereutdannnger Avdelngen tlbyr relevante vdereutdannngsstuder. De fleste av dsse tlbudene er deltdsstuder og går over ett studeår. Masterstuder For opptak tl master barnehagepedagogkk og European Masters n Early Chldhood Educaton & Care (EMEC) kreves fullført bachelorstudum førskolelærerutdannngen. For opptak tl master flerkulturell og nternasjonal utdannng, må søkere som del av sn bachelorgrad ha fordypnngen flerkulturelt arbed. Ønsker du å bdra tl en bedre studehverdag? Studentcharteret og studentdemokratet Utdannngen ønsker et nært samarbed med studentene gjennom deres studentrepresentanter for å skre studentdemokratet gjennom dalog og medbestemmelse. Sosale og kulturelle tltak er vktge faktorer for stude- og lærngsmljøet. Utdannngen har et speselt ansvar for å tlrettelegge studeforholdene for studenter med mnortetsspråklg bakgrunn og arbede for at studentenes kulturelle erfarngsbakgrunn blr en ressurs for lærngsmljøet. Det vses tl Studentcharteret som blant annet nneholder studentenes rettgheter og plkter og hvlke krav studenter og ansatte kan stlle tl hverandre. Studentrådet Studentrådet på FLU består av mnst én representant fra hver klasse (tlltsvalgt). Tlltsvalgt skal velges demokratsk klassene ved studestart om høsten. Det er studentrådet som vedtar saker som styret presenterer, og er et svært vktg organ for studentenes medvrknngskraft på utdannngen. Studentrådet må være mnst 50 prosent representert for at det er vedtaksdyktg. Studentrådet er delt nn arbedsgrupper som jobber med de forskjellge faggruppene og temaperodene. Tlltsvalgtes rolle og oppgaver Den tlltsvalgte er klassens representant studentrådet. Tlltsvalgt skal jobbe for at klassens ønsker varetas, og fungere som et bndeledd mellom studentrådet og klassen sn. For at v skal kunne føre demokratsk studentpoltkk, er det vktg at alle tlltsvalgte møter tl studentråd. Studentrådet møtes omlag én gang måneden. Det er frtak fra oblgatorsk undervsnng når man drver studentpoltsk arbed. Studentrådsstyret 6

7 Studentrådsstyret velges januar. I prnsppet kan alle som vl stlle tl valg, men det er en fordel å ha vært nnom studentrådet først. Studentrådet skal tale studentenes stemme, og være et bndeledd mellom studentrådet og ledelsen, studentparlamentet osv. Studepoeng for verv Det er nå mulg å oppnå studepoeng for å drve studentpoltsk arbed. Alle som stter arbedsgrupper studentrådet, eller andre utvalg og styrer har mulghet for å være med på et lte kurs og oppnå 5 studepoeng for stt verv. Spørsmål? Kontakt studentrådsstyret. Utnytt studetden dn! Engasjer deg! Vær med på å gjøre høgskolen tl et sted som passer for deg! Om studemodellene, heltd Heltdsmodell for kull som startet studet høsten 2008 eller senere I studemodell gjeldende for kull som startet studet høsten 2008 eller senere (ny studemodell) er studet bygget opp slk: første studeår består av to faggrupper samt pedagogkk, norsk og KRL. Tredje semester består av flere fag med tverrfaglg og enfaglg fokus. Fjerde semester består av to lnjer studentene velger på forhånd. Studentene kan enten velge å fordype seg fagene drama, formng, muskk, eller naturfag, fyssk fostrng, samfunnsfag. For begge studemodeller består femte semester av ett valgt 30 studepoengs fordypnngsemne. Sjette semester består av prosjektarbed og bacheloroppgave. opplærng er gjennomgående alle tre studeår. Studentene har mulghet tl å ta deler av studet utlandet. Se egne avsntt om studer utlandet. Progresjonskrav Progresjonskravet for kull som startet heltdsstudet høsten 2008 eller senere Studentene heltdsstudet må etter fjerde semester ha oppnådd mnmum 80 studepoeng for å kunne starte femte semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordnær våreksamen andre studeår. En eventuell ny/utsatt eksamen på høsten før femte semester begynner, teller kke med ford sensur på denne kan falle etter at studeåret har startet. Om studenten kke oppfyller progresjonskravet nnen utgangen av fjerde semester, vl studenten bl stoppet studet nntl progresjonskravet på 80 studepoeng er oppfylt. Studenten er selv ansvarlg for å melde seg opp tl ny/utsatt eksamen nnenfor gjeldende frster og retnngslnjer. Studenter som gjennomfører ny/utsatt eksamen må betale semesteravgft og semesterregstrere seg på vanlg måte. For bestemmelser med hensyn tl bestått prakssopplærng, vses det tl tolknng av forskrft om studer og eksamen ved Høgskolen Oslo 4-5 e (se plan for prakssopplærngen). Progresjon ved nnvlget utsatt prakss står nærmere beskrevet retnngslnjer for prakssopplærng. Overgangsordnng Studenter som på grunn av forsnkelser studet og som får ny kulltlhørghet følger kullet som begynte 2008 eller senere, omfattes av de progresjonsreglene som gjelder for kullet

8 Internasjonale studer Førskolelærerutdannngen ønsker å legge tl rette for at studentene skal få et nternasjonalt perspektv og samarbeder derfor med unversteter og høgskoler mange deler av verden. Opphold utlandet er på mnmum tre måneder og skjer sste halvdel av studet, fjerde, femte eller sjette semester. I 5 semester erstatter studeoppholdet fordypnngsstudene og studenten må være ute hele semesteret. Studentene kan etter spesell tlretteleggng rese ut hele tredje studeår. Studeopphold utenfor Norge fnanseres gjennom lån- og stpendordnnger fra Statens Lånekasse for utdannng. Dersom du reser nnen EU-området eller tl de nordske land, får du tllegg tl lån og stpend fra Lånekassen også Erasmus- eller Nordplus-stpend. Det må forelgge forhåndsgodkjennng før studenten reser. Endelg godkjennng gjøres av studeleder. Ta kontakt med nternasjonal team for mer nformasjon. Informasjon fra nternasjonalt team fnnes under menyvalget Internasjonalserng på > For studenter LUI. Internasjonalt team har e-post LUnter@lu.ho.no Det er lagt begrensnnger på hvor mye av prakssopplærngen som kan foregå utlandet: En student som tar sn prakss utlandet fjerde semester kan kke tllegg være ute sjette semester hvor det lgger tre ukers lederprakss. Studenter kan maksmum være ute to semestre (60 studepoeng) løpet av utdannngen. Utdannngen tlbyr et begrenset antall nterne plasser på engelskspråklge studer ved avdelngen femte eller sjette semester. Se kapttel om femte semester fordypnng og kapttel om alternatve nternasjonale peroder for heltdsstudenter sjette semester Om studemodellen, deltd Studemodellen ved førskolelærerutdannngen skal vareta behovet for bredde og fordypnng. Studets tre første år er knyttet tl faggrupper. I det sste året av studet vl studentene arbede mer selvstendg nnenfor rammen av fordypnngsstuder og prosjektarbed. Studet avsluttes med en ndvduell bacheloroppgave. Progresjonskrav for kull som startet utdannngen høsten 2008 eller senere Studentene deltdsstudet må etter sjette semester ha oppnådd mnmum 100 studepoeng for å kunne starte sjuende semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordnær våreksamen tredje studeår. En eventuell ny/utsatt eksamen på høsten før sjuende semester begynner, teller kke med ford sensur på denne kan falle etter at studeåret har startet. Om studenten kke oppfyller progresjonskravet nnen utgangen av sjette semester, vl studenten bl stoppet studet nntl progresjonskravet på 100 studepoeng er oppfylt. Studenten er selv ansvarlg for å melde seg opp tl ny/utsatt eksamen nnenfor gjeldende frster og retnngslnjer. Studenter som gjennomfører ny/utsatt eksamen må betale semesteravgft og semesterregstrere seg på vanlg måte. For bestemmelser med hensyn tl bestått prakssopplærng, vses det tl tolknng av forskrft om studer og eksamen ved Høgskolen Oslo 4-5 e (se plan for prakssopplærng). Deltdsstudenter som startet utdannngen høsten 2007 eller tdlgere, har kke progresjonsregler. Progresjon ved nnvlget utsatt prakss står nærmere beskrevet retnngslnjer for prakssopplærng. Internasjonale studer Førskolelærerutdannngen ønsker å legge tl rette for at studentene skal få et nternasjonalt perspektv og samarbeder derfor med unversteter og høgskoler mange deler av verden. Opphold 8

9 utlandet er på mnmum tre måneder og skjer sste halvdel av studet, sjette, syvende eller åttende semester. I syvende semester erstatter utenlandsstudene fordypnngsstudene og studenten må være ute hele semesteret. Studeopphold utenfor Norge fnanseres gjennom lån- og stpendordnnger fra Statens Lånekasse for utdannng. Dersom du reser nnen EU-området eller tl de nordske land, får du tllegg tl lån og stpend fra Lånekassen også Erasmus- eller Nordplus-stpend. Det må forelgge forhåndsgodkjennng før studenten reser. Endelg godkjennng gjøres av studeleder. Ta kontakt med nternasjonal team for mer nformasjon. Informasjon fra nternasjonalt team fnnes under menyvalget Internasjonalserng på > For studenter LUI. Internasjonalt team har e-post LUnter@lu.ho.no Utdannngen tlbyr et begrenset antall nterne plasser på engelskspråklge studer ved avdelngen syvende og åttende semester. Se kapttel om syvende semester fordypnng og kapttel om alternatve nternasjonale peroder for deltdsstudenter åttende semester. Om førskolelærerutdannng for assstenter (FAD), deltd Studemodellen ved førskolelærerutdannngen skal vareta behovet for bredde og fordypnng. Studets tre første år er knyttet tl faggrupper. I det sste året av studet vl studentene arbede mer selvstendg nnenfor rammen av fordypnngsstuder og prosjektarbed. Studet avsluttes med en ndvduell bacheloroppgave. Progresjonskrav for kull som startet utdannngen høsten 2008 eller senere Studentene deltdsstudet må etter sjette semester ha oppnådd mnmum 100 studepoeng for å kunne starte sjuende semester. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordnær våreksamen tredje studeår. En eventuell ny/utsatt eksamen på høsten før sjuende semester begynner, teller kke med ford sensur på denne kan falle etter at studeåret har startet. Om studenten kke oppfyller progresjonskravet nnen utgangen av sjette semester, vl studenten bl stoppet studet nntl progresjonskravet på 100 studepoeng er oppfylt. Studenten er selv ansvarlg for å melde seg opp tl ny/utsatt eksamen nnenfor gjeldende frster og retnngslnjer. Studenter som gjennomfører ny/utsatt eksamen må betale semesteravgft og semesterregstrere seg på vanlg måte. For bestemmelser med hensyn tl bestått prakssopplærng, vses det tl tolknng av forskrft om studer og eksamen ved Høgskolen Oslo 4-5 e (se plan for prakssopplærng). Deltdsstudenter som startet utdannngen høsten 2007 eller tdlgere, har kke progresjonsregler. Progresjon ved nnvlget utsatt prakss står nærmere beskrevet retnngslnjer for prakssopplærng. Internasjonale studer Førskolelærerutdannngen ønsker å legge tl rette for at studentene skal få et nternasjonalt perspektv og samarbeder derfor med unversteter og høgskoler mange deler av verden. Opphold utlandet er på mnmum tre måneder og skjer sste halvdel av studet, sjette, syvende eller åttende semester. I syvende semester erstatter utenlandsstudene fordypnngsstudene og studenten må være ute hele semesteret. Studeopphold utenfor Norge fnanseres gjennom lån- og stpendordnnger fra Statens Lånekasse for utdannng. Dersom du reser nnen EU-området eller tl de nordske land, får du tllegg tl lån og stpend fra Lånekassen også Erasmus- eller Nordplus-stpend. Det må forelgge forhåndsgodkjennng før studenten reser. Endelg godkjennng gjøres av studeleder. Ta kontakt med nternasjonal team 9

10 for mer nformasjon. Informasjon fra nternasjonalt team fnnes under menyvalget Internasjonalserng på > For studenter LUI. Internasjonalt team har e-post Utdannngen tlbyr et begrenset antall nterne plasser på engelskspråklge studer ved avdelngen syvende og åttende semester. Se kapttel om syvende semester fordypnng og kapttel om alternatve nternasjonale peroder for deltdsstudenter åttende semester. 10

11 Utdannngens oppbyggng og nnhold Heltd, modell for kull som startet studet høsten 2008 eller senere HØST Første studeår VÅR Fagperode (30 studepoeng) ½ kullet (rullerng m/vår): faggruppen kunst, kultur og kreatvtet (15 studepoeng) 2 uker Fagperode fortsetter Fagene fortsetter 6 uker Fagperode (30 studepoeng) ½ kullet (rullerng m/høst) faggruppen rom, natur og bevegelse (15 studepoeng) ½ kullet (rullerng m/vår): faggruppen rom, natur og bevegelse (15 studepoeng) ½ kullet (rullerng m/høst) faggruppen kunst, kultur og kreatvtet (15 studepoeng) Alle: pedagogkk (8 studepoeng), norsk (5 studepoeng) Alle: pedagogkk (10 studepoeng), KRL 7 (studepoeng) Andre studeår Fagperode (30 studepoeng) Alle: førskolelærere et samfunn preget av mangfold (30 studepoeng) 1 uke Arbed grunnskolen Fagperode fortsetter Fagene fortsetter Enten lnje for estetske fag (30 studepoeng) eller lnje for natur, samfunn og bevegelse (30 studepoeng) Alle: pedagogkk (3 studepoeng) 6 uker Lnje fortsetter Fagene fortsetter Tredje studeår Fordypnng (30 studepoeng) Ledelse og utvklngsarbed førskolelæreryrket (15 studepoeng) 5 uker Ledelse Bacheloroppgaven (15 studepoeng) Pedagogkk (6 studepoeng) Andre fag (9 studepoeng) IKT ntegreres de studepoenggvende fagene. 11

12 Deltd, modell for førskolelærerutdannngen Første studeår Fyssk fostrng Naturfag Norsk Samfunnsfag Pedagogkk Faggruppe 1 Høst 45 studepoeng Faggruppe 1 Vår Fyssk fostrng, 10 stp over to semestre Naturfag, 13 stp over to semestre Samfunnsfag, 10 stp over to semestre Pedagogkk, 11 stp over to semestre Andre studeår Faggruppe 2 Høst Drama Matematkk Norsk Pedagogkk opplærng barnehage 7 uker Faggruppe 2 Vår Drama, 9 stp over to semestre Matematkk, 7 stp over to semestre Norsk, 11 stp over to semestre Pedagogkk, 10 stp over to semestre 43 studepoeng Matematkk, 2 stp Norsk, 2 stp Pedagogkk, 2 stp Arbed grunnskolen Vår opplærng grunnskolen 1 uke Matte Norsk Pedagogkk Tredje studeår Faggruppe 3 Høst Formng KRL Muskk Pedagogkk Faggruppe 3 Vår Formng KRL Muskk Pedagogkk 40 studepoeng opplærng barnehage 6 uker Faggruppe 3 Vår Formng, 9 stp over to semestre KRL, 10 stp over to semestre Muskk, 9 stp over to semestre Pedagogkk, 12 stp over to semestre Fjerde studeår Høst Vår Vår Fordypnng 30 studepoeng Utvklngs- og fornyngsarbed Bacheloroppgave, 15 studepoeng Se heltdsmodell gjeldende for kull som startet studet høsten 2007 eller tdlgere IKT ntegreres de studepoenggvende fagene. Pedagogkk, 4 stp Samfunnsfag, 3 stp 52 studepoeng Pedagogkk, 6 stp Alle andre fag utdannngen (tl sammen 9 stp) 12

13 Deltd, førskolelærerutdannng for assstenter (FAD), modell for kull som startet studet våren 2009 Utarbedet av Ann Chrstn F. Arnesen og Bruna M. Bruce 4. ma 2010 på bakgrunn av tdlgere matrse vedtatt avdelngsstyret og endrnger godkjent studeutvalget. Førskolelærerutdannng på deltd for assstenter tlbys samarbed med Høgskolen Akershus og kommunene Akershus. Første studeår 1. semester 2. semester Tema 1 Tema 2 Assstent og førskolelærerstudent 22 stp Kunst, kultur og kreatvtet 24 stp IKT og Fronter opplærng Pedagogkk 10 stp Norsk 5 stp Formng 7 stp Norsk 5 stp Drama, Muskk 14 stp Andre studeår 3. semester 4. semester Tema 3 Natur, bevegelse, lek og etkk 20 stp barnehage Tema 3 forts. Natur, bevegelse, lek og etkk 25 stp Naturfag, Fyssk fostrng og RLE 15 stp (5stp) (5stp) (5stp) 6 uker Pedagogkk 10 stp Naturfag, Fyssk fostrng og RLE 15 stp (5stp) (5stp) (5stp) Tredje studeår 5. semester 6. semester Tema 4 Tema 5 UFA, utvklngs- og fornyngsarbed 19 stp Samfunnsfag 5 stp Drama, formng og muskk 9 stp (3stp) (3stp) (3stp) barnehage 3 uker Ledelse og tverretatlg samarbed 25 stp Samfunnsfag 5 stp Matematkk 10 stp Norsk 5 stp grunnskole 1 uke Fjerde studeår 7. semester 8. semester Bacheloroppgave 15 stp 1 stp fra alle fag 10 stp Lederprakss 5 uker Fordypnng 30 stp 13

14 Deltd, førskolelærerutdannng for assstenter (FAD), modell for kull som startet studet våren 2010 Utarbedet av Ann Chrstn F. Arnesen og Bruna M. Bruce 4. ma 2010 på bakgrunn av tdlgere matrse vedtatt avdelngsstyret og endrnger godkjent studeutvalget. Førskolelærerutdannng på deltd for assstenter tlbys samarbed med Høgskolen Akershus og kommunene Akershus. Første studeår 1. semester 2. semester Tema 1 Tema 2 Assstent og førskolelærerstudent 22 stp Kunst, kultur og kreatvtet 24 stp IKT og Fronter opplærng Pedagogkk 10 stp Norsk 5 stp Formng 7 stp Norsk 5 stp Drama, Muskk 14 stp Andre studeår 3. semester 4. semester Tema 3 Natur, bevegelse, lek og etkk 20 stp barnehage Tema 3 forts. Natur, bevegelse, lek og etkk 25 stp Naturfag, Fyssk fostrng og RLE 15 stp (5stp) (5stp) (5stp) 6 uker Pedagogkk 10 stp Naturfag, Fyssk fostrng og RLE 15 stp (5stp) (5stp) (5stp) Tredje studeår 5. semester 6. semester Tema 4 Tema 5 UFA, utvklngs- og fornyngsarbed 19 stp Samfunnsfag 5 stp Drama, formng og muskk 9 stp (3stp) (3stp) (3stp) barnehage 6 uker Ledelse og tverretatlg samarbed 25 stp Samfunnsfag 5 stp Matematkk 10 stp Norsk 5 stp grunnskole 1 uke Punktprakss 2 uker Fjerde studeår 7. semester 8. semester Bacheloroppgave 15 stp 1 stp fra alle fag 10 stp Lederprakss 5 uker Fordypnng 30 stp 14