KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER

Transkript

1 KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER LEDELSE PÅ ALLE NIVÅER d ledelse påvrker en organsasjons lv utvklng sterkere grad enn mange andre hold LÆRINGSFREMMENDE ATFERD d ndvdets gruppens samhandlngsferdgheter er grunnleggende all lærng GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER d de grunnleggende ferdghetene er avgjørende vdere lærng utvklng VURDERING FOR LÆRING d vurderngen skal g barn unge motvasjon, kunnskap lyst tl å lære mer Sammen om Porsgrunn

2 MÅLET ER Å ØKE LÆRINGSUTBYTTET TIL BARN OG UNGE! Kvaltetsbegrepet planen er knyttet tl et om å øke barn unges lærngsutbytte. Dette omfatter både den faglge sosale kompetanseutvklngen. Kommunens har utgangspunkt et helhetlg menneskesyn som verdsetter barndommens verd som ser barn unges utvklng lærng sammenheng. Barnehage skoleeer, vrksomhetsledere, pedager øvrge ansatte skal sammen med esatte sørge at barn unge lever å lykkes både sosalt faglg. Alle skal delta daglge lærngsprosesser uavhengg av hvlken barnehage eller skole de tlhører. Planen er en vdereførng av Kvaltet barnehage skole Revderngen er gjort med utgangspunkt erfarnger, evaluernger tlbakemeldnger fra poltkere, ledere, pedager, elever, eldre fagorgansasjoner. Noen tltak er nye, men stor grad er tdlgere tltak vdereført konkretsert. Planens varghet er ut år Løpende evaluernger vl avgjøre arbedets tsettelse. Planen omfatter det generelle tlbudet barnehagen grunnskolen. Barn unge som har særsklte behov berøres av andre dokumenter som fokuserer på dette. Resultater t på kommunenvå utgjør summen av resultatene på den enkelte skole. Bedre kan nås ved at de skolene som dag lgger lengst fra settngen, bedrer seg mest, mens de skolene som dag lgger tett på settngen først fremst vl ha vedlkeholdsbehov. Et alternatv er å dele bedrngskravet jevnt ut tl alle, med utgangspunkt at ngen per dato har realsert hele stt potensal. Etter fre år med nasjonale prøver ser v at det er skjeller lærngsresultatene mellom skoler klasser, at resultatene veksler fra år tl år ved den enkelte skole. Tl tross store varasjoner, ser man tendenser tl prestasjoner hos enkeltskoler over td. Det er der vktg å overføre prakss som v vet vrker tl andre. Konkretserng av på vrksomhetsnvå blr etatt dalen mellom rådmannen vrksomhetslederne. Selv om ngene kun er knyttet tl skolen er det vktg å pressere at dette kke utelukker barnehagens sentrale rolle lærng utdannng. Forsknng vser at barn som gs et barnehagetlbud av god kvaltet har bedre utsetnnger å gjennomføre vderegående lærng. Kjennetegn på en kvaltetsbarnehage er blant annet at den har tlstrekkelg, godt utdannet, personlg egnet stablt voksenpersonell, som vurderer barnehagens tlstand tløpende. Lærngsutbyttet barnehagen es kke, men barnets utvklng vurderes dokumenteres pedagsk gjøres tl gjenstand felles refleksjon med barn, personal esatte. Dokumentasjonen skal bdra tl å utvkle prakss, bedre barnehagens lærngsmljø. FUNDAMENTER SOM KVALITETSARBEIDET SKAL BYGGE PÅ Kommunens Helhetlge kvaltetsstrateg vektlegger møtet mellom de ansatte tjenestebrukerne, som barnehager skoler omfatter alle barn, unge esatte. Kommunkasjonen aktørene mellom skal baseres på god dal godt samspll. Målet er å skape en levende kvaltetskultur der alle er aktve dette arbedet, slk at kommunens Kvaltetshjerte blr en naturlg daglg grunnholdnng. Kvaltetsbegrepet skal defneres synlggjøres vrksomhetens planer, samtdg mplementeres hos de som utøver tjenestene mdles tl de som mottar dsse. Systematsk arbed med tlstandsanalyse, evaluerng, planleggng etterspørrng skal bdra tl bedrnger lærng hele organsasjonen. MÅL OG MÅLEVERKTØY FOR LÆRINGSUTBYTTET Hovedet med planen er å øke barn unges lærngsutbytte. Målnåelse vses ut fra følgende: Andel elever som leser etter 2. trnn, med utgangspunkt nasjonal kartleggng lesetrappas lesng på dette trnnet. Målet er at alle skal kunne lese etter 2. trnn. Resultater på nasjonale prøver på utvalgte trnn gjennom hele grunnlærngen. Målet er å øke snttet resultatene med 0,2 poeng nnen utgangen av Grunnskolepoeng etter 10. trnn. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer ganget med 10. Målet er å gå 1 poeng nnen utgangen av Målsettngene over er kommunale hvor bedrngen es hold tl nåstuasjon. Hvorvdt et slkt resultat når det nås vl være under, på eller over landsgjennomsnttet er vanskelg å fastslå. Det avhenger av om andre kommuner bedrer sne tlsvarende, slk at landsgjennomsnttet bedres. Gtt at landsgjennomsnttet er stablt, vl en bedrng på 0,2 på nasjonale prøver plassere oss ltt over landssnttet. En bedrng på 1 grunnskolepoeng vl g et kommunalt resultat så rundt landsgjennomsnttet. 3

3 PLANENS FIRE SATSINGSOMRÅDER Folkehelseperspektvet: Barnehager skoler av god kvaltet er blant kommunens vktgste vrkemdler å skre barn unge en god vekst. Som arenaer å utjevne sosalt skapte helseskjeller spller lærngsnsttusjonene en sentral rolle. Barnehage skole skal g alle barn lke mulgheter tl å leve mestrng danne postve relasjoner. Barn unge skal gs et godt grunnlag å gjennomføre lærng utdannng, slk at de senere kan mestre eget arbeds samfunnslv. Trygge, mette aktve barn er best mottakelge lærng. Det er der et sentralt kommunen at barnehager skoler jobber å fremme barn unges lærng, helse trvsel gjennom økt fokus på god psyksk helse, sunn mat fyssk aktvtet. Lvslang lærng dannelse er begreper som omfatter menneskets lærng utvklng med tanke på åndelge, kulturelle, faglge praktske ferdgheter, den personlge sosale kompetansen. Et helhetlg perspektv på lærng fremmes gjennom postve relasjoner samspll, motvasjon medvrknng. All lærng skal ta utgangspunkt barn unges faglge sosale ferdgheter, på det nvået de befnner seg tl enhver td. Lærng barnehagen er knyttet tl lek medvrknng ut fra Rammeplanen, som defnerer barnehagen som lærngsarena. Grunnleggende ferdgheter, relevant kunnskap nnskt utvkles gjennom daglglvets hendelser samvær, lek menngsfylte aktvteter levelser. Barn barnehagen skal få utfolde sn skaperglede, undrng utskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre naturen ved hjelp av voksne som har et postvt aktvt hold tl barns lærng. Lærng skolen er knyttet tl ene Kunnskapsløftet, de grunnleggende ferdghetene alle fag; å kunne uttrykke seg skrftlg muntlg, å kunne lese, å kunne regne, å kunne bruke dgtale verktøy. Lærngen tlpasses den enkelte gjennom ulke lærngsmetoder strateger. Lærestoff arbedsgaver må g rom varasjon mestrng. Lærerne skal motvere støtte elevene gjennom konkrete lærngsfremmende tlbakemeldnger. Innholdet skolen må leves relevant menngsfylt, hele personalet må ha tro på at alle kan lære. Pedagens rolle barnehage skole er svært sentral. Det er et at alle som leder barn unge lærngsarbed skal være kompetente. De skal muntre tl lærng legge tl rette et engasjerende aktvt arbedsmljø. Følgende pedagkompetanser vektlegges: Pedagens evne tl å skape relasjoner, det vl s at han/hun nnehar kompetanse ferdgheter å motvere øve barn tl å mestre samspll med andre ulke stuasjoner. Pedagens evne tl å lede lærngsarbed gjennom å være en synlg leder, som over td øver barn unge tl selv å mulere regler følge dem. Å være en synlg leder nnebærer å være en god rollemodell, å kunne lede tydelg, strukturert utsgbart. Pedagens ddaktkkompetanse; det vl s at han/hun nnehar et høyt faglg nvå som kombneres med fleksble arbedsmetoder ulke pedagske verktøy. Pedagens evne tl å skre at andre får velednng kunnskap om lærngsarbedet ntensjonene kvaltetsplanen. Planens satsngsområder er de samme som Kvaltet barnehage skole , med et tllegg nnen de grunnleggende ferdghetene. Dette nnebærer at tltakene planen skal være begrunnet knyttes mot dsse fre områdene. Ledelse, atferd (som en del av sosal kompetanse), de grunnleggende ferdghetene vurderng som grunnlag lærngsutvklng er tsatt helt sentrale områder å arbede med alle deler av organsasjonen. Å holde fast ved strateger over td, å utvkle kompetanse på dsse, er pekt på som en særlg utdrng nnen norsk skole. Ledelse på alle nvåer d ledelse påvrker en organsasjons lv utvklng sterkere grad enn mange andre hold. Lærngsfremmende atferd d ndvdets gruppens samhandlngsferdgheter er grunnleggende all lærng. Grunnleggende ferdgheter d de grunnleggende ferdghetene er avgjørende vdere lærng utvklng. Forrge kvaltetsplan vektla områdene lesng IKT speselt. ne planen nkluderer så satsng på regnng alle fag skolen antall, rom m barnehagen. Vurderng lærng d vurderngen skal g barn unge motvasjon, kunnskap lyst tl å lære mer. FORUTSETNINGER FOR GJENNOMFØRING Bruk av kunnskapsbasert kompetanse: Gjennomførng av planen skal være ankret hva v vet er god prakss lærng ledelse. Det handler om å sette verk godt begrunnede tltak. Alle handlnger planen er basert på erfarnger med god prakss, nyere utdannngssknng, samt statlge kommunale førnger. Planens nnhold samsvarer med barnehagens skolens samfunnsmandat ut fra barnehageloven, rammeplanen, lærngsloven, den generelle delen av læreplanverket, prnspper lærngen læreplanene fagene. Inmasjon medvrknng er et ledelsesansvar: Planen skal gjøres kjent, drøftes konkretseres kommunens vrksomheter. Et godt eerhold tl planen åpner engasjement deltakelse. Det er første rekke ledelsen som er ansvarlggjort dette arbedet, som skal sørge mdlng medvrknng blant ansatte, tlltsvalgte, barn, unge esatte. Barnehage skoleledere skal bruke ekssterende nmasjonskanaler møter hvor kvaltetsutvklng har en naturlg plass, slk som pedag ansattmøter, medbestemmelsesmøter, eldremøter, FAU samarbedsutvalg. Skolemljøutvalget elevrådet nvolveres når planens tltak berører skolemljøet. Inmasjon om planen, handlnger må kommunseres tydelg, slk at det kke reses tvl om hva som skal gjøres. Det er vktg at nye ansatte får lærng kvaltetsarbedet. Tdlg nnsats nnebærer at man ser lærngsløpet under ett, skaper lærngsprosesser den enkelte helt fra første dag barnehagen ut grunnlærngen. Det presseres at tdlg nnsats gjelder alle barn unge, at tltak som skal bdra tl økt lærng settes nn så tdlg som mulg. Tltak kan omfatte både organsatorske pedagske tlretteleggnger. For å kunne avgjøre hvlke følgngstltak som skal verksettes må det legges vekt på å vurdere barnets/elevens kompetanse lærngsutvklng. Barnehager skoler skal være proaktve stt arbed å fremme lærng. Dette krever samhandlngsrutner mellom ansatte, de ulke nvåene nstansene kommunen, kke mnst mellom barnehagen/skolen de esatte. 4 5

4 TILTAKSDEL Alles jobb alles ansvar: Selv om det påhvler lederne et særlg ansvar gjennomførngen av planen, er det vktg å understreke den enkeltes medansvar. It takes a vllage to rase a chld. Medarbedere barnehager skoler må bdra lojalt aktvt bedrngsarbedet gjennom å kjenne sn rolle sne gaver godt. enkeltes ansvar å søke nmasjon, tlegne seg relevant kunnskap, stlle seg åpen endrnger være vllg tl å dskutere prakss, kjennetegner den bedrftskulturen v trenger bedrngsarbedet. Td er en ressurs: Barnehagen skolens tdsressurs er svært verdfull. Det er der vktg å skape økt bevssthet om hvordan v bruker tden, enten det er tden v er sammen med barn unge, eller tden v har tl planleggng, nmasjon samarbed. Hva bruker v tden tl? Det ventes at man som en del av arbedet vurderer hvordan tden benyttes den enkelte vrksomhet, gjør de endrngene som må tl å skaffe td tl det vktgste; å skape arenaer dannng lærng, utføre arbed som øker barn unges lærngsutbytte. Foreldre som medspllere: Det er klare holdepunkter at eldres postve holdnng tl lærng et godt barnehage/skolehjemsamarbed er gunstg både trvsel, motvasjon lærng lærngs. Planen utsetter et godt samarbed med hjemmene. Alle eldre skal være kjent med kvaltetsarbedet. Foresatte må gs mulghet tl å bdra lærngsarbedet gjøres klar over hvlket ansvar hvlke gaver som ventes med tanke på følgng av eget barn/ungdom. FAU som aktv medspller vl være en suksessfaktor. Det er kult å være smart! En utsetnng å lykkes er å åpne postve holdnnger som påvrker tl lærng utvklng. En av byens ungdommer kom med en uttalelse under rullerngsarbedet som ledet tl utsagnet over om at det er kult å være smart. V ønsker å fremheve nett dette. Det skal gs tydelge ventnnger om lærng, de som gjør smarte tng som fører tl skal fremheves. Det er lov å være stolt av det man lykkes med! Målet er å skape en kultur der v har troen på at alle kan lære har glede av lærng. Kompetanseutvklng skal lede tl bedre kvaltet: Vrksomhetenes etter vdereutdannng, lærng velednng skal samsvare med planens satsngsområder, de handlnger som barnehager skoler blr utdret på gjennom denne. Målet er økt kompetanse gjennom mestrng, delng konstruktv samhandlng. V skal lære av hverandre gjennom eksempler på prakss. Det er både et leder pedagansvar å sørge å bruke det v lykkes med på en aktv måte. Slk vl vrksomheten være en lærende organsasjon prakss. Evaluerng er en vktg del av arbedet: Arbedet med planen vl evalueres årlg rapporteres tl utvalget barn, unge kultur. I tllegg skal evaluernger gjennomføres tlknytnng tl de ulke handlngene satsngsområdene. Det presseres at tllegg tl å vurdere ståsted, gjennomførng av tltak utvklng, er det vktg å fere fremgang. Å belønne andres nnsats kan bdra tl å rettholde nteresse kvaltetsutvklngen styrke samholdet organsasjonen. Det presseres at det er et ledelsesansvar å holde lv planen. Poltkere, admnstrasjon vrksomhetsledere står sammen om å vdereutvkle kommunens arenaer lærng utvklng. Barnehage skoleeer den enkelte vrksomhetsleder skal sørge å gjennomføre planen ved å: Klargjøre ventnnger Inmere nvolvere Prortere Utvkle vrksomhetens kompetanse Etterspørre evaluere Iverksette tltak Handlngene som er lstet under de ulke ansvarsrollene tltaksdelen (barnehage/skoleeer, barnehage/skoleleder pedag barnehagen/lærer) er gaver som skal følges over td, som skal bdra tl refleksjon bedrnger hele organsasjonen. Arbedet med planen er kke statsk, men vl suppleres med nye tltak/handlnger underves. Dsse vl bl nærmere konkretsert gjennom halvårlge/årlge planer ute vrksomhetene. For å lykkes med handlngene tltaksdelen, er det vktg at de ansvarlge barnehager skoler vektlegger utsetnngene som er satt gjennomførng. Sjekklsta under skal brukes å skre at man blant annet nvolverer de som etter planen har rett på å medvrke, at det settes av td tl å utføre det som skal gjøres, at man deler de praksserfarngene. Og kke mnst at v husker på å evaluere fere de små store ste v tar på veen! Det er første rekke et lederansvar å sørge at både fundamentene utsetnngene gjennomførng henger sammen med tltaksdelen, slk at de ulke aktørene hele tden vet hvor hvordan et om økt lærng skal nås. SJEKKLISTE FOR Å LYKKES MED GJENNOMFØRING Kunnskapsbasert kompetanse: Hva lgger tl grunn? Inmasjon medvrknng: Hvem skal nvolveres hvordan? Td: Hvor mye td trengs hvordan organsere å fnne td? Foreldre som medspllere: Hvordan kan de bdra? Det er kult å være smart! Hvem har gjort noe bra hvordan anerkjenne eller fere? Kompetanseutvklng: Hva har v lært hvordan deler v lærngen? Evaluerng: Hvor langt har v kommet hva har v lært som kan brukes vdere? ORGANISERING Arbedet med planen organseres gjennom en styrngsgruppe arbedsgrupper. Halvårlge/ årlge planer som konkretserer tltak, som beskrver organserng evaluerng, vl utarbedes av styrngsgruppa. 6 7

5 BARNEHAGEEIER barnehageeeren barnehageeeren klargjør klargjør kommunserer kommunserer tydelg tydelg drag drag nvolverer nvolverer nmerer nmerer prorterer prorterer ressurser ressurser utvkler utvkler vrksomhetenes vrksomhetenes kompetanse kompetanse etterspør etterspør evaluerer evaluerer verksetter verksetter tltak tltak vrksomhetslederne vrksomhetslederne deres deres arbed arbed SKOLEEIER skoleeeren skoleeeren klargjør klargjør kommunserer kommunserer tydelg tydelg drag drag nvolverer nvolverer nmerer nmerer prorterer prorterer ressurser ressurser utvkler utvkler vrksomhetenes vrksomhetenes kompetanse kompetanse etterspør etterspør evaluerer evaluerer verksetter verksetter tltak tltak vrksomhetslederen vrksomhetslederen deres deres arbed arbed Dette skal barnehageeer gjøre: Lage tltaksplaner satsngsområdene. Gjennomføre årlge utvklngssamtaler med vrksomhetslederne. Gjennomføre årlg barnehagevandrng med fokus på systematsk kontnuerlg kvaltetsbedrng. Besøke vekstområdene årlg med fokus på arbedet med kvaltetsplanen. Organsere erfarngsutvekslng bruk av tl ny lærng. Synlggjøre spre eksempler på best practce. Vdereutvkle bruken av håndbøkene lærngsfremmende atferd. Etterspørre prresjonen arbedet med felles oblgatorske verktøy. Etterspørre tltak som fremmer daglg fyssk aktvtet, god psyksk helse sundt kosthold. Øke fokus på mnortetsspråklge barn. Etterspørre pedagsk dokumentasjon. Vdereføre plan kompetansehevng pedagsk dokumentasjon. Gjennomføre kurs velednng nnen prorterte satsngsområder. Tlby støtte velednng. Sørge effektve rapporterngsrutner verktøy. Fere små store suksesser. Dette skal skoleeer gjøre: Gjennomføre årlge utvklngssamtaler med vrksomhetslederne. Gjennomføre årlg skolevandrng med fokus på systematsk kontnuerlg kvaltetsbedrng. Besøke vekstområdene årlg med fokus på arbedet med kvaltetsplanen. Vdereutvkle bruken av håndbøkene lærngsfremmende atferd. Etterspørre tltak som fremmer daglg fyssk aktvtet, god psyksk helse sundt kosthold. Etterspørre prresjonen arbedet med felles oblgatorske verktøy. Øke fokus på mnortetsspråklge barn, følge arbedet med flerspråklghet. Gjennomføre kurs velednng nnen prorterte satsngsområder. Utvkle felles verktøy der dette er stjenlg. Tlby støtte velednng. Lage tltaksplaner satsngsområdene felles kompetanseutvklngstltak. Lage overskt over på kartleggngsprøver, nasjonale prøver karakterer. Bruke tl refleksjon nye settnger et systematsk drøftngslegg. Gjennomføre drøftngsmøter om kvaltetsutvklngstltak mellom poltkere skoleledere. Etterspørre overgangsrutner delta samarbed med vderegående lærng. Hjelpe skolene tl å vareta rutner å følge lærngsmljøet gjennom det dgtale årshjulet 1310.no. Organsere erfarngsutvekslng bruk av tl ny lærng. Synlggjøre spre eksempler på best practce. Sørge effektve rapporterngsrutner verktøy. Fere små store suksesser. 8 9

6 BARNEHAGELEDER barnehagelederen barnehagelederen setter setter mdler mdler tydelg tydelg kvaltetsplanens kvaltetsplanens organserer organserer kvaltetsarbedet kvaltetsarbedet barnehage barnehage gr gr nmasjon nmasjon medvrknng medvrknng verksetter verksetter tltak tltak kvaltetsarbedet kvaltetsarbedet vrksomhetens vrksomhetens ansatte ansatte fremhever fremhever flerspråklghet flerspråklghet som som en en ressurs ressurs har har ansvar ansvar evaluerng evaluerng av av vrksomhet vrksomhet Dette skal barnehagelederen gjøre: Prortere barnehagens ressurser tråd med planens. Observere delta det daglge samspllet organsasjonen. Sørge at oblgatorske verktøy brukes. Tlby ansatte velednng utøve praktsk ledelse ved å være trener, teambygger arbedsleder. Sørge at håndbok lærngsfremmende atferd er aktvt bruk. Ha et bevsst fokus på tltak som fremmer god psyksk fyssk helse. Gjennomføre barnehagevandrng. Tlrettelegge samarbed på tvers av avdelnger barnehager, styrke samarbedet mellom barnehage skole. Utvkle bruken av pedagsk dokumentasjon etterspørre dette. Inmere nvolvere esatte kvaltetsarbedet. Sørge jevnlg evaluerng av arbedet med kvaltetsplanen. Øke personalets kunnskaper om flerspråklge barn famler, skre postve holdnnger tl mangfold. Sørge at barnehagen har et utdrende lærngsmljø med varerte, fleksble rom materaler. Fere små store suksesser SKOLELEDER skolelederen skolelederen setter setter mdler mdler tydelg tydelg kvaltetsplanens kvaltetsplanens organserer organserer kvaltetsarbedet kvaltetsarbedet på på skole skole gr gr nmasjon nmasjon medvrknng medvrknng verksetter verksetter tltak tltak kvaltetsarbedet kvaltetsarbedet drøfter drøfter utdrnger utdrnger vrksomheten vrksomheten vrksomhetens vrksomhetens ansatte ansatte at at elevene elevene skal skal ha ha et et svarlg svarlg godt godt fyssk fyssk psyksk psyksk lærngsmljø lærngsmljø fremhever fremhever flerspråklghet flerspråklghet som som en en ressurs ressurs har har ansvar ansvar evaluerng evaluerng av av vrksomhet vrksomhet Dette skal skolelederen gjøre: Prortere skolens ressurser tråd med planens. Observere delta det daglge samspllet organsasjonen. Sørge at oblgatorske verktøy brukes. Følge retnngslnjer nasjonale prøver. Sørge at håndbok lærngsfremmende atferd er aktvt bruk Gjennomføre skolevandrng. Iverksette kompetansetltak etter behov. Tlrettelegge samarbed på tvers, styrke samarbedet mellom barnehage skole, barneskole ungdomsskole ungdomsskole vderegående. Inmere skape medvrknng planen gjennom eldremøter, FAU samarbedsutvalg. Involvere skolemljøutvalget elevrådet når tltak berører skolemljøet. Sørge at det legges tl rette daglg fyssk aktvtet sunne matvaner skole/sfo tråd med nasjonale førnger. Skre at skolen bdrar tl å fremme god psyksk helse, vareta rutner å følge elevenes lærngsmljø gjennom det dgtale årshjulet 1310.no. Øke personalets kunnskaper om flerspråklge barn famler, skre postve holdnnger tl mangfold. Sørge jevnlg evaluerng av arbedet med kvaltetsplanen. Synlggjøre benytte eksempler på best practce fra satsngsområdene. Gjennomføre drøftnger av. Iverksette tltak å fremme lærng hos enkeltelever/grupper. Fere små store suksesser 10 11

7 PEDAGOG I BARNEHAGEN pedagen barnehagen pedagen barnehagen har evne tl å skape relasjoner, har kompetanse ferdgheter tl å motvere barn tl har evne tl å skape relasjoner, har kompetanse ferdgheter tl å motvere barn tl å mestre samspll med andre å mestre samspll med andre har evne tl å lede lærngsarbed gjennom å være en synlg leder, å være en god har evne tl å lede lærngsarbed gjennom å være en synlg leder, å være en god rollemodell, å kunne lede tydelg, strukturert utsgbart rollemodell, å kunne lede tydelg, strukturert utsgbart tlegner seg kompetanse som kombneres med fleksble arbedsmetoder ulke tlegner seg kompetanse som kombneres med fleksble arbedsmetoder ulke pedagske verktøy pedagske verktøy har evne tl å skre at andre får velednng kunnskap om lærngsarbedet har evne tl å skre at andre får velednng kunnskap om lærngsarbedet ntensjonene kvaltetsplanen ntensjonene kvaltetsplanen Dette skal pedagen gjøre: Utøve tydelg arbedsledelse praktsere anerkjennende kommunkasjon. Motvere tl arbedsnnsats ved å gå an vse ve kvaltetsarbedet. Planlegge å skre prresjon lærng barns utvklng. La barna ta aktv del planleggngen vurderngen av barnehagens nnhold. Bruke verktøyet pedagsk dokumentasjon. G alle barn et rkt utvklende språkmljø. Sørge at leken får en fremtredende plass barns lv barnehagen. Ha tlstrekkelg kunnskap om flerspråklge barn famler, skre postve holdnnger tl mangfold. Bruke de oblgatorske verktøyene Kvaltetsplanen. Bruke håndboka lærngsfremmende atferd arbedet med utvklng av sosal kompetanse. Sørge et stmulerende fyssk mljø. Utføre, evaluere korrgere planarbedet barnehage. Fere små store suksesser. LÆRER læreren læreren har evne tl å skape relasjoner, har kompetanse ferdgheter tl å motvere barn tl har evne tl å skape relasjoner, har kompetanse ferdgheter tl å motvere barn tl å mestre samspll med andre å mestre samspll med andre har evne tl å lede lærngsarbed gjennom å være en synlg leder, å være en god har evne tl å lede lærngsarbed gjennom å være en synlg leder, å være en god rollemodell, å kunne lede tydelg, strukturert utsgbart rollemodell, å kunne lede tydelg, strukturert utsgbart tlegner seg kompetanse som kombneres med fleksble arbedsmetoder ulke tlegner seg kompetanse som kombneres med fleksble arbedsmetoder ulke pedagske verktøy pedagske verktøy Dette skal læreren gjøre: Sette mdle tydelge undervsnngen over elevene. Bruke skolens krterer god klasseledelse. Praktsere felles bestemmelser rutner daglg. Bruke håndboka lærngsfremmende atferd. Følge fastlagte rutner å vareta elevens fysske psykske lærngsmljø. Involvere elever eldre skolemljøarbedet. Lede tl lærng ved å være synlg, utsgbar strukturert. Fokusere på elevens mestrng. Være faglg à jour, søke ny kompetanse ved behov. Bruke felles, oblgatorske verktøy. Følge retnngslnjer nasjonale prøver. Benytte varerte arbedsmetoder verktøy. Kommunsere tydelge ventnnger, etterspørre g veledende tlbakemeldnger. Praktsere elevsamtaler med utgangspunkt lærng, nvolvere esatte. Praktsere en lærngsfremmende vurderngsprakss. Bevsstgjøre elevene modellere eksempler. Utvkle et godt språkmljø klasserommet. Vektlegge betydnngen av barns mors. Ha tlstrekkelg kunnskap om flerspråklge barn famler, skre postve holdnnger tl mangfold. Delta aktvt ntern/ekstern kompetanseutvklng nnen planens fre satsngsområder Rapportere på. Lage tltaksplan gjennomføre samarbed med ledelse, lærer kolleger elever/esatte. Utføre, evaluere korrgere planarbedet gruppe/klasse. Fere små store suksesser 12 13

8 Speselt ungdomsskolen! Eksamen: Eleven skal få vse hva han/hun kan * Skrftlg: Særsklt tlretteleggng de som har behov. Følge nasjonale retnngslnjer. * Muntlg: Gode gaver eksamensum. Følge regonale retnngslnjer. Felles evaluerngskrterer regonen * Skrftlg: Felles ståelse av sentrale krterer. * Muntlg: Samarbed om krterer regonen med utgangspunkt kompetanseene læreplanen. Karakterer Eleven kjenner står krterene karaktergrader knyttet tl gavene de arbeder med. Krterene er basert på kompetanseene fag anvendes lkt over alle elever blr stått lkt av alle. Dette skal lærere gjøre med følgng av ledere: Delta på regonale eksamenskurs Dskutere vurderngskrterer krterer nåelse jevnlg faggrupper 14

9 Porsgrunn Kommune Postboks 128, 3901 Porsgrunn Tlf: epost: