TILSYNSRAPPORT. Ëlrrrililñi. utbytte av opplæringen. Skolens arbeid med elevenes. - u r'l* h. W" t-^ t rè- o

Transkript

1 Ëlrrrllñ - u r'l* h. W" t-^ t rè- I I I I 1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen Stegen kommune - Stegenskolen Nordfold o

2 # w Fylkesmannen NORDLAND Innholdsfortegnelse - utþl" { W" t. t ú,ë* 1. Innlednng 4 2. Om tlsynet med Stegen kommune - Stegenskolen Nordfold Fylkesmannen fører tlsyn med offentlge skoler...4 2,2 Tema for tlsynet Om gjennomførngen av tlsynet Skolens arbed med opplærngen fag 5 3,1 Rettslge krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdernger, Fylkesmannens konklusjon 9 4. Undervesvurderng for å øke elevens lærngsutbytte Rettslge krav 4.2 Fylkesmannens undersøkelser..,., Fylkesmannens vurdernger... L2 4.4 Fylkesmannens konklusjon...i2 5. Undervesvurderng som grunnlag for tlpasset opplærng og spesalundervsnng Rettslge krav,, Fylkesmannens undersøke1ser Fylkesmannens vurdern9er... t4 5.4 Fylkesmannens konklusjon...l4 6. Vurderng av behov for særsklt språkopplærng...,..15 o Rettslge krav Fylkesmannens undersøke ser,...,,..., Fylkesmannens vurdernger...,..., Fylkesmannens konklusjon., Frst for rettng av lovbrudd..,.16 B. Kommunens frst tl å rette T7 Ved legg : Dokumentasjonsgrunnlaget

3 t w Fytkesmannen NORDLAND Sammendrag - u[p "î / W" t-^ " t,t* Tema og formål Fylkesmannen gjennomfører peroden 20L felles nasjonalt tlsyn med temaet Skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen. Tlsynet er delt nn fre undertema: skolens arbed med opplærngen fag, ndvduell undervesvurderng fag, spesalundervsnng og særsklt språkopplærng. Fylkesmannen foretar nå tlsyn over dette tema med Stegen kommune, der Stegenskolen Nordfold er valgt ut for stedlg tlsyn nneværende år. Det overordnede målet for tlsynet er å b dra tl at alle elever grunnopplaerngen får et godt utbytte av den opplærngen som tlbys. Formålet med tlsynet er å sjekke om skolen følger opplærngsloven med forskrfter, og å b ra tl bedre regelforståelse og regeletterlevelse kommuner og skoler. GjennomfØrng Det ble gjennomført velednng for skoleeer og skoleledere regon Salten ma 2014, hvor det ble nformert nærmere om tema og bakgrunn for tlsynet. I tllegg ble velednngsmaterell og egenvurderngsskjema utarbedet av Utdannngsdrektoratet, presentert. Stegen kommune var kke representert på denne velednngen. Etter varsel om tlsyn av , har skolen sendt nn forespurt dokumentasjon. Den ble det gjennomført stedlg tlsyn ved Stegenskolen Nordfold hvor rektor og utvalgte lærere ble ntervjuet. V har også hatt samtaler med elever og foreldre. Fylkesmannen har nå gransket og vurdert skrftlge og muntlge opplysnnger, Avdekkede lovbrudd Oppfyllelse av elevenes rett tl et godt utbytte av opplærngen skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som det daglge må arbede for at elevene skal få et godt utbytte av opplærngen. Kommunen som skoleeer er lkevel øverste ansvarlge for at plktene opplærngsloven blr oppfylt. Skoleeer må ha et forsvarlg system for å skre at kravene opplærngsloven og tlhørende forskrfter blr oppfylt. Kommunen er derfor adressat for eventuelle pålegg om rettng samsvar med opplærngslovens tredje ledd. Fylkesmannen har avdekket forhold som tlser at prakss mâ endres. Status på rapporten og veen vdere. I denne tlsynsrapporten er det fastsatt frst for rettng av lovbrudd som er avdekket undertlsynet. Frsten er Dersom lovbrudd kke er rettet nnen frsten, vl Fylkesmannen Nordland vedta påtegg om rettng med hjemmel kommuneloven 5 60 d. Et eventuelt påleqg om rettng vl ha status som enkeltvedtak og vl kunne påklages, jf. forvaltnngsloven kapttel VL 3

4 df w Fytkesmannen NORDLAND 1. Innlednng - ulì.lû û W" t "^ t úrñ* Fylkesmannen åpnet tlsyn med skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen ved Stegenskolen Nordfold Stegen kommune. Felles nasjonalt tlsyn 20I4-I7 handler om skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen og består av tre områder for tlsyn: Skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen (som denne rapporten omhandler), forvaltnngskompetanse og skolebasert vurderng. Utdannngsdrektoratet har utarbedet velednngsmaterelll knyttet tl tlsynet, og Fyl kesma n nen ha r gjen no mført nformasjons- og ve led n ngssa m I nger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene opplærngsloven blr overholdt, jf. opplærngsloven S første ledd, Kommunen er derfor adressat for denne foreløpge tlsynsrapporten. I denne tlsynsrapporten er det fastsatt frst for rettng av lovbrudd som er avdekket undertlsynet, Frsten er Dersom lovbrudd kke er rettet nnen frsten, vl Fylkesmannen Nordland vedta pålegg om rettng med hjemmel kommuneloven 5 60 d Et eventuelt pålegg om rettng vl ha status som enkeltvedtak og vl kunne påklages, f. forvaltnngsloven kapttel VL 2. Om tlsynet med Stegen kommune - Stegenskolen Nordfold 2.1 Fylkesmannen lører tlsyn med offentlge skoler Fylkesmannen fører tlsyn med offentlge skoler jf. opplærngsloven første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tlsyn på opplærngsområdet er lovlghetstlsyn jf, kommuneloven 5 60 b. Fylkesmannens tlsyn med offentlge skoler er myndghetsutøvelse og skjer samsvar med forvaltnngsrettens regler for dette. I de tlfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslg krav kke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengg av om det er opplærngsloven eller forskrfter fastsatt medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tlsynet Temaet for tlsynet er rettet mot skolens kjernevrksomhet: skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen. Det overordnede formålet med tlsynet er å bdra tl at alle elever får et godt utbytte av opplærngen. Hovedpunkter tlsynet vl være:. Skolens arbed med opplærngen fag. Undervesvurderng for å øke elevenes lærngsutbytte. Undervesvurderng som grunnlag for tlpasset opplærng og spesalundervsnng. Vurderng av behov for særsklt språkopplærng Tlsynet skal bdra tl at kommunen som skoleeer sørger for at elevene:. får kjennskap tl og opplærng målene som gjelder for opplærngen t Tlsyn/Rettlenqsmaterell-for-felles-nasjonalttlsyn t 4

5 # Wr lkesmannen O R D LAN D - v n&t {t W" t-' t ú,í-. får tlbakemeldnger og nvolveres eget lærngsarbed for å øke stt utbytte av opplærngen. får vurdert kontnuerlg hvlket utbytte de har av opplærngen. blr fulgt opp og får nødvendg tlretteleggng når utbytte av opplærngen kke er tlfredsstllende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene kke får realsert sne mulgheter eller får lte utbytte av opplærngen. 2.3 Om gjennomførngen av tlsynet Tlsyn med Stegen kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er bltt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel kommuneloven $ 60 c. Fylkesmannens vurdernger og konklusjoner er basert på skrftlg dokumentasjon og opplysnnger fra ntervju, se vedlegg. 3. Skolens arbe d med opplær ngen fag 3.1 Rettslge krav Nedenfor har v oppgtt de rettslge kravene for tlsynet med skolens arbed med opplærngen fag. V vser også tt hvlke bestemmelser opplærngsloven og forskrft tl opplærngsloven kravene er knyttet tl. Rektor skal skre at opplærngens nnhotd er knyttet tl kompetansemâl faget Undervsnngspersonalet skal tlrettelegge og gjennomføre opplærngen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplærngsloven og forskrft tl opplærngsloven Det betyr at opplærngen skal ha et nnhold som bygger på kompetansemålene læreplanen og bdrartl at dsse blr nådd. Rektor må organsere skolen slk at dette blr varetatt, jf. opplærngsloven Rektor skal skre at undervsnngspersonalet varetar elevens rett tt â kenne tt mâl for opplærng og hva som blr vektlagt vurderng av elevens kompetanse. Undervesvurderng skal brukes som et redskap læreprosessen og bdra tl å forbedre opplærngen, jf. forskrft tl opplærngsloven Eleven skal kjenne tl hva som er målene for opplærngen og hva som vektlegges vurderngen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrft tl opplærngsloven Det betyr at elevene må kjenne tl kompetansemålene læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderngen av elevens kompetanse. De skal også kjenne tl hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med B. trnn skal elevene kjenne tl hva som skal tl for å oppnå de ulke karakterene, Kravet tl at dette skal være kjent, nnebærer noe mer enn at nformasjonen er tlgjengelg for elevene. Rektor må organsere skolen for å skre at undervsnngspersonalet formdler dette tl elevene, Rektor skal skre at opplærngen dekker alle kompetansemâlene pâ hovedtrnnet / faget og de ndvduetle opplærngsmâlene IOP. Undervsnngspersonalet skal tlrettelegge og gjennomføre opplærngen etter 1K06, jf, opplærngsloven g 2-3 og forskrft tl opplærngsloven 5 1-1, For de fleste fag 5

6 .J_ Fylkesmannen w NORDLAND h - u þ, W^ t^- t grunnskolen og for noen fag vderegående skole er kompetansemålene satt per hovedtrnn eller etter flere års opplærng. I slke tlfeller må rektor skre at elevene får opplærng alle kompetansemålene faget / på hovedtrnnet gjennom opplærngsløpet. Opplærngsloven hjemler at en elev som får spesalundervsnng, kan ha unntak fra kompetansemålene de ordnære læreplanene. Gjeldende opplærngsmål for eleven skal da fremgå av en ndvduell opplærngsplan (IOP). I slke tlfeller må skolen skre at elevens opplaerng dekker de ndvduelle målene. Alle elever som har vedtak om spesalundervsnng, skal ha IOP. Skolen skal utarbede en ndvduell opplærngsplan (IOP) for alle elever som får spesalundervsnng, jf. opplærngsloven 5 5-5, Det må fremgå av IOP-en hvlket tdsntervall den gjelder for. Innholdet IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket nâr det gjelder nnholdet opplærngen og synlggjøre eventuelle avvk fra LK06. IOP-en skal vse mål for og nnholdet opplærngen og hvordan opplærngen skal gjennomføres, jf. opplærngsloven Reglene for nnhold opplærngen gjelder så langt de passer for spesalundervsnngen. Det kan medføre at målene for opplærngen avvker fra kompetansemålene læreplanene LKO6. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesalundervsnng, skal PPT utarbede en sakkyndg vurderng. Den sakkyndge vurderngen skal g tlrådnng om nnholdet opplærngen, blant annet realstske opplærngsmål for eleven og hvlken opplærng som gr eleven et forsvarlg opplærngstlbud. Vedtaket om spesalundervsnng skal bygge på den sakkyndge vurderngen, og eventuelle awk må begrunnes. Vedtaket om spesalundervsnng fastsetter rammene for opplærngen og dermed nnholdet IOP-en. IOP-en kan først tas bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesalundervsnng, IOP-en mâ ha egne mâl for opplærngen når elevens opplærng avvker fra ordnære læreplaner, og skolen må ha en mplementert rutne som skrer at IOP-en er samordnet med den ordnære opplærngens (klassens) planer. Reglene om nnhold opplærngen (kompetansemålene læreplanene) gjelder for spesalundervsnng så langt de passer, jf opplærngsloven. Skolen skal legge vekt på utvklngsmulghetene for eleven og de opplærngsmålene som er realstske nnenfor det samme totale undervsnngstmetallet som for andre elever, jf. opplærngsloven Den ndvduelle opplærngsplanen skal vse målene for opplærngen, jf. opplærngsloven g 5-5. Dersom vedtaket om spesalundervsnng kke nneholder avvk fra LKO6, eller bare angr færre kompetansemål et fag enn den ordnære læreplanen, må dette også komme klart frem IOP-en, Det må også komme klart frem hvlke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordnær opplærng ( klassen), Skolen må ha en skrftlg fremgangsmåte som angr hvordan spesalundervsnngen og den ordnære opplærngen skal ses sammenheng / arbede sammen slke tlfeller. Fremgangsmåten må være nnarbedet av de som har ansvaret for å utvkle IOP-en og for å gjennomføre opplærngen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor har tlrettelagt for et system hvor det stlles krav om halvårsplaner og årsplaner med utgangspunkt kompetansemålene. Dsse legger førnger for lærngsmålene som står på lærngsplanene tl elevene. Årsplanene alle fag må leveres nn tl faste tder hver 6 trfr-

7 Â Fytkesmannen w ÑOnDLAND -u ul*ú W* t ^ ^ ú,é* høst og vår. De settes permer på personalrommet og fagplanene lgger dgtalt på skolens fellesområde. ytål for opplærngen, vurderngskrterer og vurderngsgrunnlag fremgår av skolens årsplaner og lærngsplaner. Dette blr også varetatt elevsamtaler og undervesvurderng, De ukentlge lærngsplanene er samlet felles perm på personalrommet, Alle klassenes lærngsplaner har nedskrevet mål for det enkelte fag. Tlsynet vser at rektor har gtt førnger tl undervsnngspersonalet om at elevene skal kjenne tl målene for oppleerngen. Skolen vser tl at elevene gjennom elevsamtaler, foreldresamtaler og halvårsvurderng får vte hva som blr vektlagt vurderng av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderng. Rektor godkjenner halvårsplaner og årsplaner, samt IOP før denne sendes tl fagveleder for godkjennng. Tlsynet vser at det mangler kompetansemål enkelte læreplaner og at enkelte lokale læreplaner kke er oppdatert opp mot nasjonale læreplaner. Stegen kommune har utarbedet en rutnehåndbok for alle som har stllng Oppvekstavdelngen kommunen. I den fremgår det rutner for spesalundervsnng som beskrver at elever som har vedtak om spesalundervsnng skal ha IOP. Det er dokumentert tre eksempler på IOe fra skoleåret 2O74-2O15. Ved tlsynet ble det sannsynlggjort at det utarbedes IOP for alle elever med spesalundervsnng. Skolens vedtak om spesalundervsnng beskrver at IOP skal utarbedes på bakgrunn av målene som fremgår av sakkyndg vurderng. Enkeltvedtakene beskrver kke nnholdet opplærngen og beskrver kke om det skal være avvk fra 1K06. IOP-en beskrver både nnhold opplærngen og avvk fra LK06, og går derfor utover nnholdet enkeltvedtaket. Målene for opplærngen IOP blr utarbedet på bakgrunn av sakkyndg vurderng. Skolen har lagt frem eksempler på IOP som vser at IOP-en har egne måt når eleven skal avvke fra ordnære læreplaner. Det er et tett samarbed mellom spesalpedagog og kontaktlærer/faglærer om nnholdet tmene der elever med IOP tas ut av klassen. IOP kan blant annet beskrve lesng KRLEtme som lesetrenng. Elever med IOP følger klassens planer, med ndvduelt tlpassede oppgaver. Skolen, fagveleder og PPT har også et tett samarbed, herunder velednng arbedet med IOP. Tlsynet sannsynlggjør at IOP-en legges opp etter den ordnære klassens plan. 3.3 Fylkesmannens vurdernger Rektor har tlrettelagt for et system for utarbedelse og nnleverng av årsplaner tl faste tder, Tlsynet vser at rektor utfører kontroll med dette ved å ha gtt førnger om dette og fulgt opp dsse prakss. Årsplanene lgger på personalrommet og dgtalt på skolens fellesområde, noe som gjør det enkelt for nye lærere og vkarer å vareta kompetansemålene og progresjonen undervsnngen. Tlsynet vser at mål for opplærngen delvs fremgår av skolens årsplaner og lærngsplaner. Skolen har ulk prakss; noen planer har både kompetansemål og delmå, mens andre kun nevner lærngsmålene eller kompetansemålene. De ukentlge lærngsplanene som er dokumentert tlsynet, nevner lærngsmål for 1.-2,klassetrnn, 7

8 _À_ Fylkesmannen w NORDLAND - u þí" { W" t-^ ; kompetansemål for 3.-4.trnn og mål for 5.-7.trnn. Begrepsbruken varerer etter fag og alderstrnn. Tlsynet sannsynlggjør at rektor skrer elevenes rett tl å k enne t l mål for opplærngen på en rmelg måte ved at dette er dskutert på team, og at undervsnngspersonalet har fokus på dette. Det ble sannsynlggjort at mål ble gjort kjent for elevene ved starten av hver tme. Når det gjelder vurderngskrterer og vurderngsgrunnlag, nevnes kke dette eksplstt årsplaner eller lærngsplaner, Skolen vser tl at dette blr varetatt elevsamtaler og undervesvurderng. Tlsynet sannsynlggjør at dette blr gjort jevnlg undervsnngen, elevsamtaler og halvårsvurdernger. Tlsynet har avdekket at det mangler kompetansemål enkelte årsplaner og at enkelte lokale læreplaner kke er oppdatert opp mot nasjonale læreplaner. Dette ndkerer svakheter ved rektors godkjennngsprakss. Fylkesmannen fnner det derfor kke sannsynlggjort at rektor skrer at opplærngen samlet sett dekker alle kompetansemålene på hovedtrnnet/ klassen. Tlsynet sannsynlggjør at opplærngen samlet dekker alle ndvduelle opplærngsmål fastsatt IOP. Undervsnngspersonalet oppgr at de bruker IOP som et arbedsverktøy og at det gjøres en vurderng og rapporteres hvert halvår. Kommunenes rutnehåndbok ser at de tlfeller elever har fått vedtak om spesalundervsnng skal skolen utarbede IOP for eleven. Tlsynet sannsynlggjør at rutnen er gjort kjent og er nnarbedet skolens prakss. Stegenskolen Nordfold er en lten skole med få elever spesalundervsnng, tlsynet sannsynlggjør at skolen utarbeder IOP for alle elever som har vedtak om spesalundervsnng. Ifølge den kommunale rutnen skal IOP utarbedes på bakgrunn av den sakkyndge vurderngen og enkeltvedtaket. Det er enkeltvedtaket som stadfester elevenes reft tl spesalundervsnng, og det er enkeltvedtaket som tan påklages. Det er derfor avgjørende at enkeltvedtaket er ndvdualsert, og klart beskrver opplærngens nnhold, omfang og organserng, samt hvlken kompetanse personalet som skal gjennomføre undervsnngen skal ha. Stegen kommunes enkeltvedtak har overskrften <<Svar - søknad om spesalundervsnng for gjennomførng av ndvduell opplærngsplan>>. Slk Fylkesmannen leser det har enkeltvedtaket da mer preg av å være et nternt tldelngsbrev enn et enkeltvedtak, Spesalundervsnng er en reff elever som kke har tlfredsstllende utbytte av opplærngen har. Det søkes kke om spesalundervsnng. Tlsynet vser vdere at enkeltvedtakene kke beskrver nnholdet opplærngen. Vedtaket vser dermot tl at IOP skal utarbedes på bakgrunn av sakkyndg vurderng fra PPT. Dette er for generelt og vanskelggjør lærernes utarbedelse av IOP. Hvs enkeltvedtaket kke oppfyller kravene tl nnhold, vl dette medføre følgefel IOP. Tlsynet vser at utarbedelse av IOP kun skjer med bakgrunn sakkyndg vurderng og kke med bakgrunn enkeltvedtaket. Dette medfører at IOP-en går utover det som er fastsatt enkeltvedtaket, Et mangelfullt enkeltvedtak fører dermed tl en ugyldg IOP, da IOP-en kke kan gå ut over rammene enkeltvedtaket fastsetter. I ett tlfelle gr den sakkyndge vurderngen omtrent ngen tlrådng om nnhold opplærngen. Dette skjerper kravet tl at enkeltvedtaket må beskrve nnhold. Hvs skolen mottar et mangelfullt enkeltvedtak må dette sendes tlbake tl kommunen. Dette ford det kke kan utarbedes B bríe-

9 A w Fylkesmannen Ñ O nd LAN D - utþ ú h W" t-,^ t ú,íen IOP med bakgrunn et mangelfullt enkeltvedtak. Dette fordrer at rektor og undervsnngspersonale på skolen kjenner tl formene og reglene for enkeltvedtak. Tlsynet vser at en IOP har mål og tltak for opplærng matematkk som kke er tlrådd sakkyndg vurderng, og som heller kke enkeltvedtaket beskrver. Dette kan ses å være et postvt avvk, den forstand at eleven tlsynelatende får mer enn foreskrevet. Dersom dette realteten er tlpasset opplærng, vl det <<spse av>> resslrrsen tl tlrådd spesalundervsnng, slk det står å lese IOP-en. Tlsynet vser at IOP-en har egne mål for når opplærngen skal avvke fra ordnære planer, dette er samsvar med hva som er tlrådd sakkyndg vurderng. Avvk fra ordnære planer fremgår dermot kke av enkeltvedtaket, noe det skal gjøre. Dette medfører som nevnt at IOP-en går ut over rammene enkeltvedtaket, Avvk fra elevens ordnære rett skjerper kravet tl enkeltvedtaket ytterlgere. V har tdlgere nevnt at dersom den sakkyndge vurderngen eller enkeltvedtaket legger svake førnger, vl det oppstå følgefel IOP. Tlsynet sannsynlggjør at skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å skre at IOP-en er samordnet med den ordnære opplærngens (klassens) planer. Det er tett samarbed mellom personalet som utarbeder de ordnære planene og personalet som gjennomfører spesalundervsnngen, og IOP-en legges opp etter den ordnære klassens planer med ndvduelt tlpassede oppgaver. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Rektor skrer at undervsnngspersonalet knytter opplærngens nnhold tl kompetansemål det enkelte faget og at undervsnngspersonalet varetar elevens rett tl å k enne tl mål for opplærngen, hva som blr vektlagt vurderng av kompetanse og hva som er gru nnlaget for vu rderng, Rektor skrer at det utarbedes IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesalundervsnng og at opplærngen samlet dekker alle ndvduelle opplærngsmål IOP. IOP-en har egne mål for opplærngen når elevens opplærng skal avvke fra ordnære læreplaner, og skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å skre at IOP-en er samordnet med den ordnære opplærngens (klassens) planer. Rektor skrer kke at opplærngen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrnnet/ faget. Innholdet IOP samsvarer kke med enkeltvedtaket når det gjelder nnholdet opplærngen eller når det er gjort avvk fra LK06. 4, Underve svurderng for å Øke elevens lær ngsutbytte 4.1 Rettslge krav Nedenfor har v oppgtt de rettslge kravene for tlsynet med skolens arbed med undervesvurderng for å øke elevens lærngsutbytte av opplærngen. V vser også tl hvlke bestemmelser opplærngsloven ogleller forskrft tl opplærngsloven kravene er knyttet tl. Elevene skal fâ vetednng hvlke kompetansemâl fra LK06 eller mâl t)p-en som opplærngen er knyttet tl. 9

10 # n Fytkesmannen NORDLAND - u P û fu W" t-* t Elevene skal gjøres kjent med målene for opplærngen, jf. forskrft tl opplærngsloven $ 3-1. Dette gjelder for alle årstrnn og gjelder også for elever med ndvduelle mål en IOP, Elevene skal gjøres stand tl å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplærngen. Lærerne gjennomfører opplærngen og må kommunsere dette tl elevene. Elevene skat fâ velednng hva det legges vekt pâ vurderngen faget. Eleven skal kjenne tl hva som vektlegges vurderngen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrft tl opplærngsloven Det betyr at elevene skal kjenne tl hva som kjennetegner ulk grad av kompetanse, og hva det legges vekt på vurderngen av en prestasjon, Kravet tl at det skal være kjent for eleven, nnebærer at det kke holder at nformasjonen lgger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunsere grunnlaget for vurderngen tl elevene, Elevene skal fâ ttbakemetdnger pâ hva de mestrer, og velednng hva de mâ gjøre for â øke sn kompetanse. Vurderngen underves opplærngen skal g god tlbakemeldng og rettlednng tl eleven og være et redskap læreprosessen, jf, forskrft tl opplærngsloven Undervesvurderng skal bdra tl at eleven øker sn kompetanse fag, jf. forskrften $ 311. Undervesvurderngen skal gs løpende og systematsk, den kan både være skrftlg og muntlg, skal nneholde begrunnet nformasjon om kompetansen tl eleven og skal gs med skte på faglg utvklng. Elevene skal nvolveres vurderngen av eget lærngsarbed. Elevene skal delta aktvt vurderngen av eget arbed, egen kompetanse og egen faglg utvklng, jf. forskrft tl opplærngsloven g Lærerne må sørge for at elevene nvolveres dette. Elevens egenvurderng skal være en del av undervesvurderngen. Elevene skal fra og med B. ârstrnn fâ halvârsvurderng mdt opplærngsperoden alle fag og pâ stutten av opplærngsâret fag som kke er avsluttet. Skolen mâ ha en nnarbedet fremgangsmâte som skrer at lærerne halvârsvurderngen gr nformasjon om elevenes kompetanse fagene og velednng om hvordan elevene kan øke kompetansen sn. Halvårsvurderng fag er en del av undervesvurderngen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet tl kompetansemålene læreplanverket, jf. forskrft tl opplærngsloven Halvårsvurderng skal også g velednng hvordan eleven kan øke kompetansen sn faget, Halvårsvurderng uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplærngen og gjelder alle elever uavhengg av vedtak og type opplærng. Det er kke satt krav tl hvlken form vurderngen skal ha. Vurderngen kan derfor både være skrftlg og muntlíg Fra og med B. årstrnn og vderegående opplærng skal elevene få vurderngen uten karakter mdt opplærngsperoden og på slutten av opplærngsåret dersom faget kke blr avsluttet. Fra B. årstrnn og vderegående skole skal elevene tllegg ha halvårsvurderng med karakter mdt opplærngsperoden, og på slutten av året dersom faget kke blr avsluttet. 10 ú,ë-

11 l_ Fylkesmannen w NORDLAND - u Pl"Ì /;t W" t-^ ; Skolen må gjennomføre halvårsvurderng uten karakter på rktg tdspunkt og ha en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at lærernes vurderng har et nnhold samsvar med forskrften. Skolen mâ ha en nnarbedet fremgangsmâte som skrer at ârsrapporten nneholder en vurderng av elevens utvklng ut fra mâlene IOP-en. For elever med spesalundervsnng skal skolen, tllegg tl halvårsvurderng med og uten karakter, en gang året utarbede en skrftlg rapport. Rapporten skal blant annet g vurderng av elevens utvklng forhold tl målene IOP, jf. opplærngsloven Skolen må ha en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at årsrapporter gs på rktge tdspunkt og har et nnhold samsvar med forskrften. 4,2 Fylkesma n nens u ndersøkelser Tlsynet vser at lærngsmålene tl de ulke fagene står på lærngsplanen hver uke. Rektor har uttalt forventnnger tl at lærerne formdler kompetansemålene tl elevene ved oppstart av tmene, Kolleget har drøftet dette teammøter, og det fns en bevssthet rundt vktgheten av å fortelle elevene om hva de skal lære. Skolen har deltatt prosjektet Bedre lærngsmljø, og har sett at de må bl bedre på å velede elevene om hva de skal lære. Lærerne veleder elevene underves tmene, og begrunner ulk grad hvorfor elevene skal lære dette. Elever med IOP får velednng om mål for opplærngen, og foreldrene nvolveres dette. Skolen gjennomfører elevsamtaler to ganger året eller oftere ved behov, og utvklngssamtaler med foreldre og elever to ganger årlg. Dette står kommunens rutnehåndbok. Skolen har malerfor halvårsvurderng, en mal for L-4 trnn og en for 5-7 tr n n. Elevene får skrftlge og muntlge tlbakemeldnger gjennom undervsnngsøktene. Lærerne retter og kommenterer elevbøkene. Elevene får tlbakemeldnger etter prøver og annet elevarbed. Vurderng er et selvsagt tema elevsamtaler og utvklngssamtaler. Prosjekt Vurderng for lærng og Elevundersøkelsen vser at skolen har et forbedrngspotensal her - skolen praktserer velednng ulkt, både med hensyn tl fag og nnhold velednngen. Teamene har jevnlge dskusjoner og reflekterer rundt dette. Tlsynet vser at elevene får fortløpende tlbakemeldng på hva de mestrer fagene, og svakere grad velednng om hva de må gjøre for å øke sn kompetanse det enkelte faget. Skolen har skjema for halvårsvurderng, skjema for 5-7 trnn er framovermeldng et eget område malen. Det er en bevssthet om at vurderngen skal være et resultat av elevsamtale og utvklngssamtale, slk at den kke kommer som noen bombe ha lvå rsvu rderngen. Elever som har IOP får halvårsrapport som tar utgangspunkt undervsnngen som er gjennomført. Skolens spesalpedagog tar da utgangspunkt undervsnngen som er gjennomført, og denne er konkret knyttet opp mot måloppnåelse som beskrevet elevens IOP. Rapporten godkjennes av rektor som leverer den tl fagveleder nnen fastsatte frster. Elevundersøkelsen vser at skolen kke lykkes å nvolvere elevene vurderngen av eget lærngsarbed, og tlsynet bekrefter at det kke er nnarbedet en felles framgangsmåte for dette, Skolen er bevsst på dette forholdet, og jobber nå aktvt med dette gjennom 11 ú,é*

12 l-fytkesmannen w ÑORDLAND -utul* / W" t-, ú,ë* prosjektet Bedre lærngsmljø og arbedet med undervesvurderng, Det er snakk om ta bruk elevlogg og evaluerng ved ukeslutt for å bøte på dette forholdet. å 4.3 Fylkesmannens vurdernger Tlsynet vser at lærerne ved Stegenskolen Nordfold har en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at alle elever får velednng om hvlke kompetansemål fra LK06 som opplærngen er knyttet tl. Det samme gjelder for elever som har egne mål IOP. Lærerne tar bruk mange ulke arenaer for velednng om kompetansemålene. Ukentlge læreplaner med kompetansemål legges på skolens felles område, slk at skolen har en beredskap ved fravær og utskftng av personell. V fnner at skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for velednng av alle elevene hva det legges vekt på vurderngen det enkelte faget. Elevene får både muntlge og skrftlge tlbakemeldnger på status faget, og svakere grad fremovermeldng. Begge deler blr mdlertd varetatt det daglge arbedet leererne utfører, og ved <<stoppunkter>> som halvårsvurderng og elevsamtale. Selv om det kke fremgår en tydelg rutne for vurderngsarbedet skolen, fnner v det sannsynlggjort at dette varetas prakss skolehverdagen. Skolen har selv avdekket svakheter knyttet tl egen vurderngsprakss, og jobber med å forbedre stt eget arbed på dette området. Skolen har kke sannsynlggjort at den nvolverer elevene vurderngen av eget lærngsarbed, Tlsynet har kke dokumentert noen form for elevens egenvurderng. Elevene skal delta aktvt vurderngen av eget arbed, egen kompetanse og egen faglg utvklng, jf, forskrft tl opplærngsloven Elevens egenvurderng skal være en del av undervesvurderngen, og det er lærers ansvar å tlrettelegge for dette. Fylkesmannen vurderer at skolen har en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at lærerne halvårsvurderngen gr nformasjon om elevens kompetanse fagene, og velednng om hvordan eleven kan øke kompetansen sn. Det er laget et system med elevsamtale og utvklngssamtale før halvårsvurderng som skal skre dette. Skolen har tlrettelagt for bruk av felles skjema for halvårsvurderng, rektor har uttalt forventnnger og stllngsnstruks Rutnehåndboka legger klare førnger for dette arbedet, Stegenskolen Nordfold er en lten og oversktlg skole. Tlsynet vser at det er utstrakt bruk av kollegavelednng, og alle lærerne er tettere på den enkelte elev enn hva tlfellet vl være en større skole. Dette gr noen fortrnn den daglge elevoppfølgngen, noe tlsynet også bekreftet. V fnner at skolen har en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at årsrapporten nneholder en vurderng av elevens utvklng ut fra målene IOP-en. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Lærerne veleder elevene om hvlke kompetansemål fra LKO6 / mål IOP som opplærngen er knyttet tl, og hva det legges vekt på vurderngen det enkelte faget. Lærerne gr elevene tlbakemeldnger på hva de mestrer fagene, og veleder elevene om hva de må gjøre for å øke sn kompetanse det enkelte faget. Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at lærerne halvårsvurderngen gr nformasjon om elevens kompetanse fagene, og velednng om hvordan eleven kan øke kompetansen sn. L2

13 Â Fylkesmannen w NORDLAND -urpl" h W" t-^ r Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at årsrapporten nneholder en vurderng av elevens utvklng ut fra målene IOP-en. Lærerne sørger kke for å nvolvere elevene vurderngen av eget lærngsarbed. 5. Undervesvurderng som grunnlag for tlpasset opplærng og spes a lu ndervsn ng 5.1 Rettslge krav Nedenfor har v oppgtt de rettslge kravene for tlsynet med skolens arbed med undervesvurderng som grunnlag for tlpasset opplærng og spesalundervsnng, V vser også tl hvlke bestemmelser opplærngsloven og forskrft tl opplærngsloven kravene er knyttet tl. Skolen mâ ha en nnarbedet fremgangsmâte som skrer at lærerne systematsk og løpende vurderer om alle elever har tlfredsstllende utbytte av opplærngen. Læreren skal, som en del av undervesvurderngen, vurdere om den enkelte eleven har tlfredsstllende utbytte av opplærngen, jf, forskrft tl opplærngsloven , Skolen må ha en kjent og nnarbedet fremgangsmåte slk at lærerne vurderer systematsk og løpende om elevene har tlfredsstllende utbytte av opplærngen. Skolen må ha en nnarbedet fremgangsmâte som skrer at arbedsmâter, vurderngsprakss og lærngsmljø blr vurdert for elever som kke har tlfredsstllende utbytte av opplærngen, og basert på vurderngen mâ skolen eventuelt gjennomføre tlta k nnenfor t Ipasset opplærng. Alle elever har krav på tlpasset opplærng, jf. opplærngsloven S 1-3. Dersom en elev kke har tlfredsstllende utbytte av opplærngen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tltak nnenfor det ordnære opplærngstlbudet, jf. opplærngsloven Skolen må se på om tltak knyttet tl arbedsmåter, vurderngsprakss og arbedsmljø kan bdra tl at eleven får tlfredsstllende utbytte av opplærngen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og nnarbedet. Dette skal skolen gjørefør eleven eventuelt blr henvst tl PPT for en sakkyndg vurderng med tanke på spesalundervsnng. Skolen mâ ha en nnarbedet fremgangsmâte for â vurdere om elevene har behov for spesalundervsnng og skre at lærerne melder behov for spesalundervsnng tl rektor. I noen tlfeller vl skolens vurderng og eventuelle utprøvng av tltak etter opplærngsloven konkludere med at eleven kke kan få tlfredsstllende utbytte av opplærngen nnenfor det ordnære opplærngstlbudet. Eleven har da krav på spesalundervsnng, jf. opplærngsloven g 5-1. Det er vktg at prosessen for å kunne g spesalundervsnng blr startet så snart som mulg etter at behovet for dette er avdekket. Undervsnngspersonalet har derfor både plkt tl å vurdere om en elev trenger spesalundervsnng og å melde fra tl rektor når det er behov for det, jf, opplærngsloven Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og nnarbedet blant lærerne slk at de vurderer og melder behov for spesalundervsnng, 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen gjennomfører kartleggngsprøver og vurdernger av måloppnåelse de ulke fagene. Rutnehåndboka beskrver også faste rutner på rettng av elevarbeder og bøker. Teamene utveksler relevant nformasjon med hverandre. Skolen har egne skjema som 13 t,ñ*

14 l_ w Fytkesmannen NORDLAND det fortløpende gjøres notater. - ur,p, / W^tl-^,t trt- Stegenskolen Nordfold er en lten skole med små team. Alle lærerne på teamene er nvolvert elevgruppa, og det er utstrakt bruk av kollegavelednng for drøftng av utfordrnger, planlegg ng og evaluerng. Det blr gjennomført ulke kartleggngsprøver, og rutnehåndboka nneholder rutner ved tlmeldng tl PPT. Skolen har tverrfaglg samarbed med hjelpetjenesten, foruten teamsamarbedet nnad skolen og samarbedet mellom skole og hjem. I rutnehåndboka fremgår det at skolen skal prøve ut tltak 1ør de tlmelder PPT. Ved tlsynet ble det sannsynlggjort at skolen gjør tester og gjennomfører kartleggng, og setter ev. nn strakstltak klasserommet. Det gjøres tlpasnnger av lærngsplaner og skrftlge evaluernger. Det er tett kontakt med fagveleder for velednng og kollegavelednng på team, og PPT tlbyr velednng. Skolen gjennomfører kartleggngsprøver og har kontakt med lokal PPT og fagveleder. Det skjer samtaler på teamene og skolen samarbeder med hjemmet. Rutne for tlmeldng tl PPT er beskrevet rutnehåndboka, Stllngsnstruks rutnehåndboka beskrver at lærerne skal melde behov for spesalundervsnng tl rektor. I prakss er det kontaktlærer eller teamleder som formdler behov tl rektor. Tlsynet vser at elevenes utbytte dskuteres på team, det gjøres tlpasnnger og kartleggnger, og at alle vet hvem de skal snakke med og hva de skal gjøre. 5.3 Fylkesmannens vurdernger Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å skre at lærerne systematsk og løpende vurderer om alle elever har tlfredsstllende utbytte av opplærngen. Stegenskolen Nordfold er en lten skole og tlsynet vser at lærerne tar det opp på team om de mstenker at elever kke har tlfredsstllende utbytte. På teamene vurderer de hvlke tltak som kan settes nn for å bedre elevenes utbytte av opplærngen. Tlsynet har sannsynlggjort at skolen med dette har en nnarbedet fremgangsmåte for å skre at det for elever som kke får tlfredsstllende utbytte, gjennomføres en vurderng av arbedsmåter, vurderngsprakss og lærngsmljøet. Tlsynet vser at lærerne prøver ut ulke tltak og hvs dette kke avhjelper elevens utbytte meldes behovet for spesalundervsnng tl rektor. Rutnehåndboka beskrver fremgangsmåte ved utprøvng av tltak. Den beskrver vdere at det skal meldes tl rektor hvs tltakene kke ga eleven tlfredsstllende utbytte av opplærngen. Tlsynet sannsynlggjorde at alle var kjent med hva de skulle gøre denne fasen. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å skre at lærerne systematsk og løpende vurderer om alle elever har tlfredsstllende utbytte av opplærngen. Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å skre at det for elever som kke får tlfredsstllende utbytte av opplærngen, gjennomføres vurderng av, arbedsmåter, vurderngsprakss og lærngsmljøet. L4

15 # w Fylkesmannen Ñ O no LAN W^ t-^ t - y Pl, Skolen gjennomfører tltak de tlfeller det avdekkes at elevene kke har tlfredsstllende utbytte av opplærngen, D h Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesalundervsnng, og at lærerne melder behov for spesalundervsnng tl rektor. 6. Vurder ng av behov for særsklt språkopplærng 6.1 Rettslge krav Nedenfor har v oppgtt de rettslge kravene for tlsynet med skolens arbed med å vurdere behov for særsklt språkopplærng. V vser også tt hvlke bestemmelser opplærngsloven og forskrft tl opplærngsloven kravene er knyttet tl. Skoten mâ ha en nnarbedet fremgangsmâte for â kartlegge elevenes ferdgheter norsk. For elever med behov for særsklt norskopplærng mâ en nnarbedet fremgangsmâte skre at det btr vurdert om eleven ogsâ har behov for morsmâlsopplærng og tosprâklg fagopplærng. Elever grunnopplærngen med annet morsmål enn norsk og samsk, har rett tl særsklt norskopplærng tl de har tlstrekkelge ferdgheter norsk tl å følge den ordnære opplærngen på skolen, jf. opplærngsloven Om nødvendg har elevene også rett tl morsmålsopplærng, tospråklg fagopplærng eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggngen av elevens norskferdgheter blr gjort før vedtaket om særsklt språkopplærng. I de fleste tlfeller er det skolen som gjennomfører kartleggngen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplærng, tospråklg fagopplærng eller begge deler. Skolen må ha en kjent og nnarbedet fremgangsmåte som skrer dette. Elever med vedtak om særsklt sprâkopplærng skal fâ kartlagt sne norskferdgheter underves opplærngen. Skolen skal også kartlegge eleven underves opplærngen når eleven får særsklt språkopplærng, jf. opplærngsloven 5 2-8, Dette for å vurdere om eleven har tlstrekkelge ferdgheter norsk tl å følge den vanlge opplærngen på skolen. Skolen må foreta en ndvduell vurderng av tdspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen har kke en nnarbedet fremgangsmåte for kartleggng av elevenes ferdgheter norsk, men følger rutne for tlmeldng tl PPT, Skolen har kjøpt nn kartleggngsmaterell men dette er kke tatt bruk, Elevene har gjennomført kartleggngsprøver på norsk, men dsse er kke tlpasset mnortetsspråklge. De får de samme kartleggngsprøvene som elever med norsk morsmå. Det er kontaktlærer og faglærer som vurderer og tlpasser undervsnngen. Skolen har kke nnarbedet fremgangsmåte som skrer at det blr vurdert om en elev som har behov for særsklt språkopplærng også har behov for morsmålsopplærng og tospråklg fagopplær ng. Skolen har ngen elever med vedtak om særsklt språkopplærng, Fylkesmannen kan derfor kke s noe om norskferdghetene tl elever med vedtak om særsklt språkopplærng blr kartlagt underves opplærngen, Tlsynet vste ngen nnarbedet fremgangsmåte rundt dette. 15 ú,íe-

16 å._ w Fylkesmannen ñordland -u þlûût w^ t-, t t,f- 6.3 Fylkesmannens vurdernger Skolen har mnortetsspråklge elever, men har kke dokumentert at det er gjort vedtak for dsse elevene angående særsklt språkopplærng. Tlsynet vser at skolen kke har nnarbedet fremgangsmåte for hva de skal gjøre när mnortetsspråklge elever kommer tl skolen når det gjelder kartleggng av elevenes ferdgheter norsk. Det fns heller ngen nnarbedet fremgangsmåte for å vurdere elevens eventuelle behov for morsmålsopplærng/tospråklg fagopplærng, eller kartleggng av særsklt språkopplærng underves opplærngen. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Stegenskolen Nordfold har kke nnarbedet fremgangsmåte for kartleggng av elevenes ferdgheter norsk. Dette gjelder også kartleggng av behov for særsklt språkopplærng og for tospråklg fagopplærng, samt for kartleggng av vdere behov for særsklt språkopplærng underves opplærngen. 7. Frst for rettng av lovbrudd Fylkesmannen har kaptlene 3,4 og 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gs Stegen kommune frst tl å rette lovbrudd, jf, kommuneloven 5 60 d. Frst for rettng er Kommunen må nnen denne datoen sende Fylkesmannen en erklærng om at det ulovlge forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd kke rettes nnen den fastsatte frsten, vl Fylkesmannen vedta påtegg om rettng. Et eventuelt pålegg om rettng vl ha status som vedtak og vl kunne påklages, jf. forvaltnngsloven kapttel VL Følgende påtegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefrsten denne rapporten: Skolens arbed med opplærng fag 1. Stegen kommune må sørge for at det lokale arbedet med læreplanerved Stegenskolen Nordfold oppfyller kravene tl opplærngsloven , jf. forskrft tl opplærngsloven , 3-1 og 3-2. Stegen kommune må denne forbndelse se tl at: a. Rektor skrer at opplærngen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrnnet / faget og ndvduelle opplærngsmål IOP. 2. Stegen kommune må sørge for at arbedet med ndvduelle opplærngsplaner ved Stegenskolen Nordfold er samsvar med opplærngsloven og 5-5. Stegen kommune må denne forbndelse se tl at: a. Innholdet IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder nnholdet opplærngen, herunder når det er gjort avvk fra LK06 Undervesvurderng for å Øke elevens lærngsutbytte 16

17 # w lä'fltñï - utþ4" / W^ l-,, ^ úríe- 3, Stegen kommune må sørge for at den ndvduelle undervesvurderngen ved Stegenskolen Nordfold bdrar tl at elevene får realsert sne mulgheter tl å nå målene for opplærngen, jf. opplærngsloven S 5-5 og forskrft tl opplærngsloven 55 3-L,3-2, 3-LL,3-I2 og Stegen kommune må denne forbndelse se tl at: a. Lærerne sørger for å nvolvere elevene vurderngen av eget lærngsarbed, Vurderng av behov for særsklt språkopplærng 4, Stegen kommune må sørge for at Stegenskolen Nordfold skrer at elever som kke har norsk eller samsk som morsmå, får vurdert stt behov for særsklt språkopplærng, jf. opplærngsloven $ 2-8. Stegen kommune må denne forbndelse se tl at: a. Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdgheter norsk. b. Skolen har en nnarbedet fremgangsmåte som skrer at det blr vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplærng og tospråklg fagopplærng når eleven har behov for særsklt norskopplær ng. c. Norskferdghetene tl elever med vedtak om særsklt språkopplærng blr kartlagt underves opplærngen. 8. Kommunens frst tl å rette Som nevnt kapttel 7 ovenfor er kommunen gtt frst for å rette de ulovlge forholdene som er konstatert denne rapporten. Frst for tlbakemeldng er Kommunen har rett tl nnsyn sakens dokumenter, jf. forvaltnngsloven $ 18. Erk Arntsen (Tlsynsleder) Anta Krstansen (Tlsynsmedarbeder) Chrstna Nyeng Thon (Tlsynsmedarbeder) T7

18 å w Fytkesmannen NORDLAND Vedlegg : Dokumentasjonsg runn laget Følgende dokumenter nngår dokumentasjonsgrunnlaget for tlsynet:. Egenvurderng rektor. Egenvurderng lærere 1.-4.trnn. Egenvurderng lærere 5.-7.trnn. Ârsplanersamfunnsfag 1.-2,trnn. Ârsplanersamfunnsfag 3.-4.trnn. Ârsplanersamfunnsfag 5.-7.trnn. Årsplaner kroppsøvng 1.-2.trnn. Ârsplaner kroppsøvng 3.-4.trnn. Årsplanerkroppsøvng 5.-7.trnn. Årsplaner matematkk 1.-7,trnn. Dverse ukeplaner/lærngsplaner. Enkeltvedtak elev A. Sakkyndg vurderng elev A. IOP elev A. Enkeltvedtak elev B. Sakkyndg vurderng elev B. IOP elev B. Enkeltvedtak elev C. Sakkyndg vurderng elev C r IOP elev C. Rutnehåndbok versjon 6. Mal ukesluttprøve. Mal vurderng 1-4 kl.. Mal vurderng 5-7 kl.. Skrftlg halvårsvurderng elev D. Skrftlg halvårsvurderng elev D -u þ&r h W^ t-^ ^ ú,fr- Det ble gjennomført stedlg tlsyn 01,09,2015, Det ble avholdt ntervjuer med:. Gørl Aagnes Johnsen - rektor. Turd Arnbjørg Svenhaug - kontaktlærer. Marann Elassen - kontaktlærer. Charlotte Aagnes - kontaktlærer Bente Iren Haukland Amundsen - lærer. Pål Grøttng - lærer Det ble avholdt en samtale med representanter for FAU 31.august og med elevrådsrepresenta nter l.septem ber. 1B