TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Båtsfjord kommune Båtfjord skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for å retting av lovbrudd...feil! Bokmerke er ikke definert. 8. Kommunens frist til å rett...19 Vedlegg:Dokumentasjonsgrunnlaget 21 2

3 Sammendrag Tema for tilsynet i Båtsfjord kommune er: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Temaet er delt i fire deler som skal undersøkes; 1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa i fag - Lokalt arbeid med LK06 - Individuelle opplæringsplaner 2. Individuell underveisvurdering i fag for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Særskilt språkopplæring Det ble sendt ut varsel om tilsyn Skolen gjennomførte egenvurdering og sendte inn underbyggende dokumentasjon. Tilsynet fant sted på Båtsfjord skole den Det ble gjennomført åpningsmøte og intervjuer av rektor, elever og grupper med lærer. Fylkesmannen hadde på forhånd valgt ut fagene norsk, naturfag og kroppsøving som skulle danne grunnlag for tilsynet; Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjennom tilsynet av dekket Fylkesmannen 5 lovbrudd og det vil bli gitt 17 korreksjonspunkter(jfr. Kap. 7) Dette er en endelig rapport. Skoleeier har da 3 måneder på at lukke påleggene. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Båtsfjord skole i Båtsfjord kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Båtsfjord kommune Båtsfjord skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen 1 4

5 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Båtsfjord kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Det ble gjennomført intervju på Båtsfjord skole den av rektor, elever og norsk-naturfag- og kroppsøvings lærere. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 5

6 Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Arbeidet med lokale læreplaner startet i 2006 på Båtsfjord skole, men stoppet opp etter kort tid. Det er nå satt i gang et arbeid med å utarbeide nye lokale læreplaner. Det er lagt føringer for årsplaner med likt oppsett (felles mal). Skolen starter med tre fag i første omgang og har et ønske om å samarbeide med Nordskogen skole, slik at det blir en sammenheng mellom planene. Planene skal være ferdigstilt 01.november Rektor får tilsendt de lokale læreplaner og skal gi tilbakemeldinger på disse. Det er ulik praksis på skolen for hvordan kompetansemålene gjøres kjent for elevene. Dette blir gjort både muntlig og skriftlig, før timen starter, på tavla og på ukeplanene. Det kommer frem av tilsynet at lærerne ikke kjenner til rutinene rektor har for å sjekke at målene blir gjort kjent for elevene. Ettersom skolen benytter ulike planer blir det vanskelig for rektor å følge med om innholdet/kompetansemål er dekket. Skolen har laget et skjema for evaluering av opplæringen som skal leveres til rektor til jul og sommer (skriftlig). Her skal det komme frem hva som er gjennomgått på årsplanene, hvordan det har gått, hva lærerne ikke har nådd å gjennomgå og hva må det arbeides videre. Ved overganger mellom trinnene har skolen muntlig formidling. Det finnes ingen felles rutiner eller praksis for dette. Tilsynet viser at skolen er ganske lærebokstyrt. Rektor har gitt føringer om hva som skal vurderes og hvordan vurderingen skal gis, men dette er ikke kjent for alle. Rektor sjekker ikke spesielt om vurderingskriteriene er gjort kjent for elever med IOP, men rektor sikrer at IOP leveres og leser gjennom halvårsrapporter. Alle elevene med enkeltvedtak har ikke IOP (kun de med alvorlige diagnoser). På Båtsfjord skole skal IOP være ferdig for neste skoleår innen februar hvert år, slik at IOP en er ferdig i det øyeblikket det søkes om spesialundervisning. Tilsynet viser at IOP ikke alltid samsvarer med enkeltvedtaket, fordi IOP er skrevet før vedtaket. Her er det heller ikke samsvar med tildelte timer og timer det søkes på. Skolen har skriftlige rutiner(arbeidsinstrukser og arbeidsrutiner ved Båtsfjord skole 2014/2015), der lærere melder fra til rektor om elever som trenger spesialundervisning. Rektor ber da læreren kartlegge og prøve med tilpasset opplæring først. Hvis ikke dette hjelper, søkes det om spesialundervisning (i samarbeid med foreldrene). Skolen skriver en uttalelse, PPT utarbeider en sakkyndig vurdering, der utarbeidet IOP inngår som beskrivelse av innhold i opplæringen. Etter dette fattes det enkeltvedtak. For elever med IOP avholdes det jevnlige møter mellom alle involverte parter, hvor kontaktlærer har hovedansvaret. Skolen har internkontrollsystem og stillingsinstruks, men disse er ikke kjent for alle ansatte. Skolen har ikke skriftlige rutiner for å skrive IOP, og det er en oppfatning blant informantene at det ikke er noen felles praksis for dette. 7

8 3.3 Fylkesmannens vurderinger Læreplanverket for Kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolen lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold arbeidsmåter og organisering i opplæringen. Utfra tilsendte dokumentasjon kan ikke Fylkesmannen se at kompetansemålene ligger til grunn for valg av innholdet lokalt. Skolens lokale lærerplaner er svært variable med hensyn til innhold og omfang. Det er vanskelig å finne nedbrutte kompetansemål i tilsendte planer, men Fylkesmannen registrerer at noen planer har tilpasset målene lokalt. Skolen benytter lærebøkenes mål, slik at kompetansemålene til en viss grad blir dekket. De lokale læreplanene skal bygge på nasjonale kompetansemål og fremme det som eleven i følge kompetansemålene skal mestre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet kan både være lærestoff og aktiviteter. Det har de siste årene ikke vært en prosess eller vært gitt føringer i forhold til arbeidet med lokale læreplaner på skolen. Fylkesmannen registrerer at arbeidet med lokale læreplaner er startet opp, og det er igangsatt en prosess for utvikling av lokale læreplaner gjennom diskusjon og oppfølging av lokale planer. Dette er kommet i gang etter varsel om tilsyn. Det kommer også frem i tilsynet at det er usikkerhet om rektor sjekker at lærerne har brutt ned kompetansemålene og om det er progresjon i planene. Fylkesmannen vurderer at rektor ikke har et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen for å kunne øke sitt læringsutbyttet. Tilsynet viser at dette blir gjort forskjellig. Noen informerer om målene muntlig ved timens start, noen skriver målene på tavla, mens andre har dem på ukeplanen. Når det ikke er etablerte rutiner rundt at elevene får kjennskap til målene, anser ikke Fylkesmannen at dette er sikret av rektor. Formålet med vurdering er å fremme læring og utrykke kompetanse underveis og ved avslutning av faget. For at vurderingen skal støtte elevens læring må eleven vite hva læreren legger vekt på, hva læreren forventer at eleven skal mestre og hva læreren vektlegger i vurderingen. Båtsfjord skole har skjemaer for vurdering som benyttes til blant annet konferansetimer, halvårsvurdering og elevsamtale, men det har ikke vært en felles prosess rundt hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen på skolen. Hvordan vurderingen gis er forskjellig fra lærer til lærer. Det kommer frem av tilsynet at vurderingskriteriene ofte gjøres kjent i forkant av muntlige fremlegg(skolen har også skriftlige vurderingskriterier i noen fag). Ut fra tilsendt dokumentasjon registrerer Fylkesmannen at det blir gitt mye vurdering på bakgrunn av innsats i timene og lite ut fra hva eleven faktisk mestrer i faget. Det gis muntlig fremovermeldinger i timene. Skriftlige fremovermeldinger er ikke systematisert. Det er ulik oppfatning på skolen om rektor kvalitetssikrer og gir føringer for vurdering. Fylkesmannen finner ikke at det er felles praksis eller at skolen har noen skriftlige rutiner rundt vurdering. Fylkesmannen vurderer at rektor ikke sikrer at undervisningspersonalet på Båtsfjord skole gjør elevene kjent med hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor skal sikre at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på hovedtrinnene/individuelle opplæringsmålene i IOP. Fylkesmannen registrerer at det er etablert en rutine som er skriftliggjort (Årshjul ved Båtsfjord skole 2014/2015), der de 8

9 lokale læreplanene sendes inn til rektor, og at rektor går igjennom disse for å forsikre seg om at opplæringsmålene for hovedtrinnene er dekket. Fylkesmannen vurderer at rektor sikrer at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på hovedtrinnene/individuelle opplæringsmålene i IOP. Båtsfjord skole utarbeider ikke IOP hvert år for alle elver som har vedtak om spesialundervisning. Det er bare elever med diagnose som det skrives IOP for. Skolen skal utarbeide IOP for alle elever som får vedtak om spesialundervisning. IOP skal utarbeides på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer at Båtsfjord skole ikke har gode nok rutiner for å utarbeide IOP. Fylkesmannen ser at enkeltvedtak ikke samsvarer med IOP når det gjelder antall timer og at organisering og innholdet ikke er beskrevet i enkeltvedtaket. IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter og den skal være i samsvar med enkeltvedtaket. Fylkesmannen vurderer derfor at innholdet i IOP ikke samsvarer med enkeltvedtaket. Tilsendt dokumentasjon viser at IOP omfatter mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. Skolen har en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng( Arbeidsinstruks og Arbeidsrutiner ved Båtsfjord skole ). Tilsynet viser at fremgangsmåten ikke er innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen, da denne ikke er kjent for alle. Skolen har rutine for å sikre at spesialundervisningen sees i sammenheng med den ordinære opplæringen (klassens plan). Dette finnes i dokumentet Arbeidsinstruks og Arbeidsrutiner ved Båtsfjord skole. Det kommer frem i intervjuene at det er kontaktlærer som er ansvarlig for å skrive IOP. Dette kommer derimot ikke frem i overnevnte arbeidsinstruks. Her står at kontaktlærer, enkeltlærer eller spesialpedagog er ansvarlig. Fylkesmannen vurderer at rutinene ikke er kjent for alle, og at det ikke er samsvar med praksis og planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Rektor på Båtsfjord skole sikrer ikke at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Rektor på Båtsfjord skole har ikke godt nok system som sikrer at undervisningspersonalet ivaretar retten til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor på Båtsfjord skole har godt nok system som sikrer at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på hovedtrinnene/individuelle opplæringsmålene i IOP. Båtsfjord skole utarbeider ikke IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtak når det gjelder antall timer og innholdet i opplæringen. IOP omfatter mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. 9

10 Båtsfjord skolen har ikke implementert rutine for å sikre at spesialundervisningen sees i sammenheng med den ordinære(klassens)plan. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til 10

11 opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Tilsynet viser at elevene på Båtsfjord skole på ulike måter blir kjent med kompetansemålene for fagene. Et eksempel på dette er gjennom ukeplanene, men det er varierende om ukeplanene inneholder mål for alle fag. Målene er også å finne i lærebøkene. Det snakkes også om målene både før og etter timen. Hvis en elev er borte fra undervisningen, må eleven selv finne ut hvilke mål som ble gjennomgått. Elever med IOP har ukeplaner der målene står. Det er ulik praksis når det gjelder å formidle målene på IOP, muntlig formidling er det vanligste. På skolen er det ikke felles praksis for hvordan vurderingskriteriene (ulik grad av måloppnåelse) blir gjort kjent blant elevene. Noen gjør dette muntlig og andre skriftlig. I noen tilfeller blir det gjort ved skolestart og ellers gjennom hele året. Eleven vurderer sin egen kompetanse i eget skjema, i elevsamtalen og i underveissamtaler. Faglige tilbakemeldinger er avhengig av trinn og lærer. Vurderingen baseres på både innsats, holdning og hva som går bra. Skolen har ikke etablert praksis for å informere elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Rektor kontrollerer at det blir gitt vurdering ved å sjekke elevmapper og ved samtale med kontaktlærer. Det kommer frem i intervjuene at det er vanskelig å involvere elevene i vurdering av eget arbeid, men det finnes praksis for at elevene får vurderer eget arbeid i for eksempel fremlegg og ved prøver i ulike fag. Skolen har skriftlig rutine for halvårsvurdering, elevsamtaler og konferansetimer. Disse står oppført i årshjulet. Når det gjelder halvårsvurdering, benyttes karakterbok på ungdomstrinnet og vurderingsbok på mellomtrinnet + konferansetimenotat på 11

12 mellomtrinnet. Halvårsvurderingen på ungdomstrinnet gis som karakterer og følges opp med samtale. Det er ikke utarbeidet en felles rutine for hva halvårsvurderingen skal inneholde. Dette er opp til hver enkelt lærer. Båtsfjord skole benytter konferanseskjema (to ganger i året), gjennomfører elevsamtaler (to ganger i året), foreldresamtaler (to ganger i året), i tillegg til at det er ukentlige samtaler med elevene. Til konferansetimene skriver lærerne en faglig uttalelse og hvordan man kan forbedre karakter til jul. Skolen skal utarbeide nye rutiner for konferansetimeskjema. Disse skal brukes før elevsamtale og før konferansetimene. Spesialundervisningselevene vurderes på samme måte som de ordinære elever, i tillegg til at det gjennomføres flere møter og at det finnes mer skriftlig dokumentasjon. Spesialundervisningselever får også halvårsvurdering. Alle halvårsvurderinger blir sendt til rektor. Dette kommer frem av årsplanen. Skolen har en sjekkliste for elever med spesialundervisning. Denne er ikke kjent for alle ansatte. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Formålet med vurdering er å fremme læring og gi utrykk for kompetanse underveis og i avslutning av opplæringen. Underveisvurderingene er et redskap i denne læringsprosessen og skal gi læreren grunnlag for å gi tilpasset opplæring og elever mulighet til å øke sin kompetanse i faget. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringa, uavhengig av årstrinn skal eleven informeres om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fag. Fylkesmannen vurderer at det er stor variasjon på hvordan lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse. Skolen må derfor aktivt informere elevene om dette. Båtsfjord skole har ikke rutiner for å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene. Dette betyr at ikke alle elever på Båtsfjord skole vet hva de blir vurdert ut fra. Fylkesmannen vurderer at Båtsfjord skole ikke har et system for utarbeidelse av kjennetegn på ulik måloppnåelse. Eleven skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære og formålet med opplæringen. Tilsynet viser at tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene varierer fra lærer til lærer og mellom trinnene. Det kommer også frem at lærerne gjør ulikt når det gjelder å veilede om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Skolen har ikke etablert praksis for å informere elevene om dette. Vi finner i tilsendt dokumentasjon at det i enkelte tilfeller ikke kommer frem i vurderingene om hva elevene skal gjøre for å øke sin kompetanse eller at det kun står: Forsett å gjøre slik! Jobb videre med samme innstilling. Dette viser at lærerne ikke kjenner til vurderingsgrunnlaget- at både elevens kompetanse og fremovermelding skal gis. Det kommer også fram at lærerne gjør det forskjellig når det gjelder å veilede hva det legges vekt på i vurderingen i fagene. Tilsynet viser at det ikke har vært en prosess rundt dette på skolen. Som lærer må du sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Tilsynet viser at lærerne ved Båtsfjord skole har en vei å gå når det gjelder å involvere elevene i eget arbeid. Dette kommer både frem i intervju og i den skriftlige egenvurderingen. 12

13 Tilsendt dokumentasjon, Arbeidsinstruks og Arbeidsrutiner ved Båtsfjord skole 2014/2015, viser at det finns rutiner for halvårsvurderinger og årsrapporteringer. Det kommer ikke frem i disse rutinene at det skal gis informasjon om elevenes kompetanse i fag og den sier ikke noe om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Tilsynet viser at det gjennomføres elevsamtaler og foreldresamtaler to ganger pr. halvår, og det benyttes karakterbok og vurderingsbok. Disse rutinene er implementert. Halvårsvurderingene bærer preg av den innsatsen som eleven har vist, og lite informasjon om nåværende kompetanse og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse. Ved at lærerne sender inn halvårsvurderingene til rektor, sikrer rektor at faglærerne gjennomfører halvårsvurdering for elevene. Fylkesmannen vurderer at Båtsfjord skole gir halvårsvurdering, men denne sier ikke nok om elevens kompetanse og fremovermeldinger. Skolen har en sjekkliste for elever med spesialundervisning. Dette skjemaet inneholder bare et spørsmål: Er rutinene for spesialundervisning fulgt? Så lenge den skriftlige rutinen er mangelfull og ikke kjent, viser ikke tilsynet at skolen har rutiner som sikrer at årsrapporten inneholder vurdering av elevens kompetanse ut fra målene i IOP. Fylkesmannen vurderer derfor at Båtsfjord skole ikke har gode nok rutiner for å sikre at årsrapporten inneholder vurdering av elevens kompetanse ut fra målene i IOP. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Lærerne på Båtsfjord skole har ikke gode nok rutiner for å veilede elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til, og dette er ikke systematisert. Lærerne på Båtsfjord skole veileder ikke elevene godt nok om hva det legges vekt på i vurderingen i fagene. Lærerne på Båtsfjord skole gir ikke gode nok tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene. Lærerne på Båtsfjord skole veileder ikke godt nok om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Lærerne på Båtsfjord skole involverer ikke elevene nok i eget læringsarbeid. Båtsfjord skole har ikke gode nok implementerte rutiner for halvårsvurdering til elevene og årsrapportering for elever med spesialundervisning. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 13

14 Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Det er praksis på skolen å tilrettelegge undervisningen hvis det oppdages, gjennom blant annet Carlstens tester og nasjonale prøver, at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilfellene blir i tillegg drøftet med rektor, og tiltak blir satt inn innenfor skolens rammer. Foreldrene blir kontaktet og orientert om at det blir satt inn tiltak. Hvis tiltak som settes i verk ikke fungerer, evalueres det på nytt og det prøves ut nye tiltak. Det er også mulig at det kobles på andre fagfolk. Hvis en elev som har IOP ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, har skolen rutine for at kontaktlærer eller rektor blir kontaktet. Skolen har også et skjema Sjekkliste for tilpasset opplæring og en rutinebeskrivelse om tilpasset opplæring. Dette skjemaet er ikke kjent av alle. Skolen tilrettelegger for faglig sterke elever etter beste evne, men det kommer frem av tilsynet på skolen at det er lite fokus på de faglig sterke elevene. Skolen har rutiner rundt melding om spesialundervisning(internkontrollsystem for tilpasset opplæring og spesialundervisning i Båtsfjord kommune). Ikke alle lærerne kjenner til denne skriftlige rutinen, og vet hvordan de skal melde behov for 14

15 spesialundervisning. Det kommer også frem av tilsynet at ikke alle lærerne kjenner til hva rektor gjør når det meldes behov for spesialundervisning. Skolen har et nært samarbeid med PP- tjenesten og snakker med dem før det blir søkt om spesialundervisning. Noen ganger kontakter foreldrene selv PP- tjenesten. PPtjenesten er også inne i klassene og informerer om sitt arbeid. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Alle lærerne har plikt til og vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Lærerne må vurdere elevenes utbytte løpende og kontinuerlig på alle årstrinn for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. Tilsynet viser at skolen har rutiner for at lærerne tilrettelegger undervisningen hvis de oppdager at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerne drøfter det så med rektor, og tiltak blir satt inn. Foreldrene blir også kontaktet. Dette praktiseres på skolen, og det finnes skriftlige rutiner for det. Fylkesmannen vurder at Båtsfjord skole har en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringa, men denne er ikke implementert(kjent av alle). Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Tilsynet viser at lærerne gjennomfører tiltak der arbeidsmetoden og behov vurderes hvis det avdekkes at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ut fra tilsendt dokumentasjon viser tilsynet at vurderingspraksis og arbeidsmiljø ikke blir vurdert for å bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Det kommer frem i Arbeidsinstruks og Arbeidsrutiner ved Båtsfjord skole at skolen har rutiner som omhandler tilfredsstillende utbytte, og Fylkesmannen ser at skolen har skriftlige rutiner for hvordan skolen vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte, men disse er ikke kjent og i bruk. Fylkesmannen vurderer at Båtsfjord skole ikke har gode nok rutiner for å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen Når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringa har eleven krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere å melde behov for spesialundervisning. Tilsynet viser at skolen har en rutinebeskrivelse (Internkontrollsystem for tilpasset opplæring og spesialundervisning i Båtsfjord) for å melde behov for spesialundervisning, men denne er ikke kjent og eller i bruk. Fylkesmannen vurderer at Båtsfjord skole ikke har en implementert rutine for å melde behov for spesialundervisning. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Båtsfjord skole har ikke har implementerte rutiner som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Båtsfjord skole har ikke implementert rutine som sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø 15

16 Båtsfjord skole gjennomfører tiltak i de tilfeller det avdekkes at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, men at disse rutinene ikke er skriftliggjort og innarbeidet. Båtsfjord skole har ikke en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Båtsfjord skole har ikke implementerte rutiner for å melde behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8 Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Båtsfjord skole har to elever med særskilt språkopplæring i år, og benytter Carlstens test for å kartlegge elevene. Skolen har ikke fattet enkeltvedtak etter 2-8 (timer til særskilt språkopplæring er lagt inn i søknad om spesialundervisning 5-1) og det er ikke tatt stilling til om elevene skal ha tospråklig fagopplæring og/ eller morsmålsopplæring. Det kommer ikke frem av tilsynet at elevene blir ikke kartlagt underveis i opplæringen. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen fatter ikke enkeltvedtak for særskilt språkopplæring. Tilsendt dokumentasjon viser at særskilt språkopplæring inkluderes i spesialundervisning vedtaket( 5-1). Dette er en feil bruk av hjemmel(skal være 2-8). 16

17 Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Båtsfjord skole har ikke implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Skolen har til nå benyttet Carlstens test for å kartlegge elevene. Fylkesmannen vurderer at Båtsfjord skole ikke har implementerte rutiner for å kartlegge elevene. Skolen må ha rutiner som sikrer at når det vurderes om en elev trenger særskilt språkopplæring i norsk, skal det tas stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge delene for å kunne følge undervisningen. Skolen har ikke rutiner for å sikre at det blir vurdert behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elevene blir heller ikke kartlagt underveis. Gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju vurderer Fylkesmannen at skolen mangler rutiner for vurdering av behov for særskilt språkopplæring. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Båtsfjord skole ikke har en implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes og underveis i opplæringen Båtsfjord skole har ingen implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om elevene også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Båtsfjord kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Båtsfjord kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Båtsfjord skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3 jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Båtsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. 17

18 2. Båtsfjord kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Båtsfjord skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Båtsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. b. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06). c. Skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Båtsfjord kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Båtsfjord skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Båtsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. d. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. e. Lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid. f. Skolen har en implementert rutine for halvårsvurdering og rapportering ved spesialundervisning hvor det: -Gis informasjon om elevens kompetanse -Gis veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Båtsfjord kommune må sørge for at Båtsfjord skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Båtsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Rutinen (for systematisk vurdering om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen) sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter 18

19 - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen har en implementert rutine for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at læreren melder behov for spesialundervisning til rektor Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 5. Båtsfjord kommune må sørge for at Båtsfjord skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Båtsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. b. Skolen har rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. c. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Marianne Fjellheim Tilsynsleder 19

20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurdering av regelverksetterlevelse for lærergruppen- sammenfatning Egenvurdering av regelversetterlevelse for skolens ledelse besvart av rektor Årsplaner i kroppsøving, norsk og naturfag. Halvårsvurderinger av årsplaner eksempel Trinnmøtereferat eksempel Konferansetimeskjema eksempel Skoleoppgaver eksempel Vurderingsskjema for muntlig fremlegg - skjema Elevsamtaleskjema skjema Ukeplaner eksempler fra flere trinn Halvårsplan for elev med spesialpedagogisk ressurs Søknad om spesialpedagogisk ressurs Uttalelse fra skolen i forbindelse med søknad om spesialpedagogisk ressurs Enkeltvedtak Spesialpedagogisk rapport IOP med kartlegging Internkontrollsystem for Båtsfjord kommune, spesialpedagogisk ressurs Oversikt over Samordnet hjelpetjeneste, Båtsfjord kommune Sjekkliste for tilpasset opplæring elev (TP0) Sjekkliste for tilpasset opplæring gruppe (TP0) Sjekkliste for spesialundervisning elev Arbeidsinstruks og arbeidsrutiner for alle stillinger ved Båtsfjord skole Enkeltvedtak Sakkyndig vurdering Årshjul Vurderingskriterier muntlig framføring Besvarelse fra elever på spørreskjema Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Naturfag: Ragnar Rasmussen, Jarle Nilsen, Beate Ryen Norsk: Mirian Forbergskog, Synnøve Brunstrøm, Karianne Marcussen Kroppsøving: Atle Larsen, Bjørn Are Lund, John Sverre Oredalen Rektor: Bianca Halvorsen 8 elever ved Båtsfjord skole 20