TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

2 Innholdsfortegnelse: Sammendrag Innledning Om tilsynet med Alta kommune Sandfallet ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 33

3 Sammendrag Tema for tilsynet i Alta var Skolebasert vurdering og Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Temaet Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa er delt i fire deler som skal undersøkes; 1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa i fag - Lokalt arbeid med LK06 - Individuelle opplæringsplaner 2. Individuell underveisvurdering i fag for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Særskilt språkopplæring Gjennomføring Det ble sendt ut varsel om tilsyn Skolen gjennomførte egenvurdering og sendte inn underbyggende dokumentasjon. Tilsynet fant sted på Sandfallet ungdomsskole den Det ble gjennomført åpningsmøte, samtale med elever og gruppeintervju med lærere. Fylkesmannen hadde på forhånd valgt ut fagene matematikk, samfunnsfag og kunst og håndverk som skulle danne grunnlag for tilsynet, Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa. Foreløpig rapporten ble oversendt skoleeier i Alta for gjennomsyn. Det ble avviklet et telefonmøte den 10. juni 2015, der det ble tatt en gjennomgang av foreløpig rapport. Avdekkede lovbrudd Gjennom de to tilsynstemaene har Fylkesmannen avdekket 6 lovbrudd og det vil bli gitt 18 korreksjonspunkt. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig rapport. Kommunen har frist til for å rette opp de ulovlige forholdene som er konstatert i rapporten. Skoleeier har da 3 måneder på å rette lovbruddene.

4

5 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med Skolebasert vurdering og Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Sandfallet ungdomsskole i Alta kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler) og forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell ( /) knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 20. september Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Alta kommune Sandfallet ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Temaene for tilsynet Skolebasert vurdering Det første temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den

6 enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringa Det andre temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

7 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Alta kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Det ble gjennomført samtale med elever på Sandfallet ungdomsskole den og intervju med matematikk-, samfunnsfag- og kunst og håndverkslærere. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3.0 Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som gir relevant informasjon om alle elevgrupper når målene i læreplanen, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om måloppnåelse. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Skolen skal iverksette endring dersom det er behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når

8 skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For og sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Målet med denne skolebaserte vurderingen er å utvikle og forbedre praksisen sin til beste for elevene. Skolen må derfor ha vurdert hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Tilsynet viser at Sandfallet ungdomsskole benytter elevundersøkelser (trinnvis), standpunktkarakter, eksamenskarakterer, grunnskolepoeng og nasjonale prøver, som grunnlag for å vurdere elevenes måloppnåelse etter målene i læreplanverket. Skolen har ikke detaljerte planer for dette arbeidet, men det fremkommer av intervju at rektor gjennomgår elevenes resultater fra eksamen når disse foreligger, og kollegiet reflekterer sammen over resultatene, sett opp mot standpunktkarakteren. Det kommer frem av tilsynet at det ikke er gitt føringer fra skoleleder eller skoleeier når det gjelder hva som skal danne grunnlaget for skolebasert vurdering. Vurdering:

9 Sandfallet ungdomsskole diskuterer resultatene av eksamen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, grunnskolepoeng og standpunktkarakterer i kollegiet. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at Sandfallet ungdomsskole har vurdert hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Kunnskapsgrunnlaget skolen benytter i den skolebaserte vurderingen skal være relevant og i bruk, til å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanene. Tilsynet viser at kunnskapsgrunnlaget som benyttes i den skolebaserte vurderingen på skolen, ikke nødvendigvis ansees som relevant. ( Nasjonale prøver gir en tendens på elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk sitat fra intervju ). Tilsynet viser også at ikke alle lærerne er kjent med kunnskapsgrunnlaget skolen benytter i skolebasert vurdering. Det fremkommer av intervju og egenvurderingsskjema at kunnskapsgrunnlaget, som nevnt ovenfor, gir skolen kjennskap til hvordan de kan bruke dette til organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av undervisningen, slik at opplæringen bidrar til at elevene når målene i kunnskapsløftet. Når det gjennomføres kollektiv skoleutvikling på skolen blir det drøftet hvilken dokumentasjon som er relevant for skolebasert vurdering. Dette skjer i plenum og på lagene. Vurdering: Tilsynet viser at de ansatte mener kunnskapsgrunnlaget kan være relevant, slik at skolen på bakgrunn av dette kan vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Skolen har ikke en komplett systematikk rundt tiltak og konklusjoner, og dette blir ikke skriftliggjort. Tilsynet viser at skolen ikke har vært bevisst på om kunnskapsgrunnlaget egner seg for elever med særskilt språkopplæring eller spesialundervisningselever. Til tross for dette vurderer Fylkesmannen at det kunnskapsgrunnlaget som benyttes er relevant for å vurdere om elevene har måloppnåelse ut fra kunnskapsløftet. Selv om det ikke foreligger skriftlige rutiner rundt hvordan skolen bruker kunnskapsgrunnlaget, vurderer Fylkesmannen at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget de har om elevenes måloppnåelse. I den skolebaserte vurderingen skal skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse. Dersom resultater er dårlige skal praksisen på skolen endres. Det fremkommer av intervju at skolen har praksis for å følge opp resultater som danner grunnlaget for skolebasert vurdering. Skolen har fortløpende vurdering av om elevene i en klasse har tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Hvis skolen har dårlig måloppnåelse i matematikk, drøftes dette og det settes inn tiltak. Det kommer frem av tilsynet at ledelsen, med bakgrunn i faglige resultater, setter inn tiltak ved for eksempel å flytte på lærere for å

10 styrke en klasse. Vurderingene, endringene og konklusjonene skriftliggjøres i protokoller på trinnet og men dette er ikke ledelsesstyrt. Dette fremkommer også i intervju at ledelsen. Vurdering: Tilsynet viser at skoleledelsen ikke systematisk er involvert i drøfting av måloppnåelse og eventuelle tiltak. Tilsynet viser derfor at det ikke er noen helhet i arbeidet med å endre praksis ut fra skolebasert vurdering. Fylkesmannen kan ikke gjennom tilsynet se at skolen har gode nok rutiner for å analysere resultatene og for å konkludere skriftlig med hvordan resultatet av analysen skal følges opp. I dette ligger det at skolen skal vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring for å øke måloppnåelsen hos alle elever. Skolen ved rektor skal sørge for at alle de tre ovennevnte punktene blir vurdert. Ettersom tilsynet viser at det ikke er noen skriftliggjøring eller helhet i arbeidet med å vurdere organisering tilrettelegging og gjennomføring, basert på konklusjonene om måloppnåelse, vurderer Fylkesmannen at dette ikke er godt nok. Tilsynet viser at arbeidet bærer preg av tilfeldigheter, og rutinene er ikke godt nok kjent i kollegiet. I den skolebaserte vurderingen skal skolen sikre bred og representativ medvirkning og dermed å involvere alle berørte parter i både analysen av resultater og i arbeidet med konklusjonen, herunder utforming av tiltak dersom dette er nødvendig. Men det er skolen selv som vurderer hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Tilsynet viser at på Sandfallet ungdomsskole er alle lærerne med på skolebasert vurdering, sammen med ledelsen. Dette skjer i fellesmøter, på lagsmøter og på trinnet. Vurdering: Tilsynet viser at de ansatte mener de er med på skolebaserte vurdering ved at kunnskapsgrunnlaget blir diskutert i plenum og på lagsmøter. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at lærerne deltar ved at rektor overbringer resultater muntlig. Praksisen bærer preg av mangelfulle rutiner. Konklusjonene, når det gjelder å vurdere måloppnåelse og endringer, skjer hovedsakelig på lagene. Tilsynet viser at skolen ikke involverer alle de berørte partene i hele prosessen gjennom analyse av resultater, arbeid med konklusjoner og utforming av tiltak. Fylkesmannen finner derfor ikke at Sandfallet ungdomsskole har gode nok rutiner som sikrer en bred og representativ medvirkning i arbeidet med den skolebaserte vurderingen. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen skal være skriftlige. Dette for å sikre at alle involverte parter skal være informert om disse og kunne sette inn tiltak og følge disse opp. Skolen skal ha en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. Det er et krav at skolebasert vurdering skal gjøres jevnlig, og det skal fremkomme skriftlig når dette skal gjøres. Den skolebaserte vurderingen må planlegges langsiktig og utføres systematisk. For å sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp mot målene i læreplanen, må skolen ha en implementert skriftlig rutine for dette. Rutinen skal også si noe om når dette skal gjennomføres. Det er også krav om at bestemmelsen om skolebasert vurdering skal være kjent blant alle lærere.

11 Tilsynet viser at Sandfallet ungdomsskole ikke har en skriftlig rutine som sier hvordan eller når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Med dette menes hvilket kunnskapsgrunnlag som skal benyttes, vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er relevant, hvordan de skal bruke kunnskapsgrunnlaget, hvem som skal delta i analysen og arbeidet med konklusjonen, vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, eller hvilke endringer som skal vurderes satt inn. Det fremkommer av intervjuer at begrepet «skolebasert vurdering» ikke er kjent for alle på Sandfallet ungdomsskole. Egenvurderingsskjema viser at skoleeier er inne i en prosess som skal munne ut i et årshjul for arbeidet med tilstandsrapporten, og som vil lette arbeidet med skolebasert vurdering. Vurdering: Tilsynet viser at ikke alle lærere er kjente med begrepet skolebasert vurdering. Fylkesmannen vurderer derfor at dette ikke er godt nok kjent blant de ansatte. Skolen har heller ikke en skriftlig fremgangsmåte for hvordan skolebasert vurdering skal gjennomføres, en rutine som er kjent og i bruk. Tilsynet viser at rektor har tillit til de ansatte når det gjelder gjennomføringen av skolebasert vurdering. Det er derimot ingen systematikk eller helhet i arbeidet med skolebasert vurdering på Sandfallet ungdomsskole. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette, at Sandfallet ungdomsskole ikke har en implementert rutine for skolebasert vurdering. Skoleeier må påse at det settes av tid til dette arbeidet og at det utarbeides implementerte rutiner for skolebasert vurdering. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Sandfallet ungdomsskole har vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om målene i læreplanverket nås av alle elevgrupper. Sandfallet ungdomsskole bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget Sandfallet ungdomsskole benytter er relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse. Sandfallet ungdomsskole vurderer organiseringen, tilretteleggingen og organiseringen basert på måloppnåelse. Sandfallet ungdomsskole har ikke gode nok rutine som sikrer at endringene blir iverksatt når det er konkludert med at det er behov for endringer. Sandfallet ungdomsskole sikrer ikke en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Sandfallet ungdomsskole har ikke har en rutine for når skolebasert vurdering skal

12 gjennomføres. Sandfallet ungdomsskole har ikke en implementert rutine for skolebasert vurdering som samsvarer med krav knyttet til: kunnskapsgrunnlag, vurdering av måloppnåelse, relevansvurdering av organisering, tilrettelegging og gjennomføring, iverksettelse av endring og medvirkning 4. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Alta kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 20. september Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolebasert vurdering: 1. Alta kommune må sørge for at Sandfallet ungdomsskole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Alta kommune må i denne forbindelse se til at: a. Endringene blir iverksatt når det er konkludert med at det er behov for endringer. b. Det er bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering c. Endringer blir iverksatt når den skolebaserte vurderingen viser behov for det. d. Sandfallet ungdomsskole har en rutine for å gjennomføre skolebasert vurdering som samsvarer med krav knyttet til: kunnskapsgrunnlag, vurdering av måloppnåelse, relevans, vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, iverksetting av endring og medvirkning.

13 5. Skolens arbeid med opplæringen i fag 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til / Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1 Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1 For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

14 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til alle kompetansemål i fag ved blant annet å gjennomgå kompetansemålene og innholdet i opplæringen, følge opp lokale planer, observere lærere m.m. Tilsynet viser at skolen har fagrapporter/ periodeplaner/ lokale læreplaner. Lærerne har vært med å utarbeide planer i alle fag. Det er nå blitt gitt føringer fra skoleledelsen om å evaluere

15 rutinene, og kollegiet arbeider med dette. Sandfallet ungdomsskole har delt skoleåret inn i seks perioder. Etter hver periode sendes det inn en fagrapport som redegjør for hva som er gjennomgått i fagene. Tilsendt dokumentasjon viser frister for innlevering av fagrapporter (Årshjulet for Sandfallet ungdomsskole). Innsendt dokumentasjon viser ikke at Sandfallet ungdomsskole har rutiner for arbeidet med disse planene. I intervjuene kommer det frem at det tidligere har vært en prosess, og det er blitt gitt føringer for arbeidet med fagrapporter/ periodeplaner/ lokale læreplaner på skolen. Dette arbeidet er nå gjenopptatt. Vurdering: Læreplanen i kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolen lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering i opplæringen. De lokale læreplanene skal bygge på nasjonale kompetansemål og fremme det som eleven i følge kompetansemålene skal mestre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet kan både være lærestoff og aktiviteter. Tilsynet viser at det i alle fag finnes fagrapporter der målene i kunnskapsløftet er brutt ned. Fylkesmannen finner også nedbrutte mål på periodeplaner og i tilsendt lokale læreplan. Utfra tilsendte dokumentasjon kan Fylkesmannen se at kompetansemålene ligger til grunn for valg av innhold lokalt. Tilsynet viser at rektor har et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag, gjennom innsendelse av fagrapporter. Til tross for at arbeidet med å utvikle skolens planer (fagrapporter/ periodeplaner/ lokale læreplaner) ikke har vært kontinuerlig på Sandfallet ungdomsskole, vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene i kunnskapsløftet. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. På ukeplanene til Sandfallet ungdomsskole kommer målene for undervisningen frem. Tilsynet viser at rektor ikke får tilsendt ukeplaner, men at disse ligger tilgjengelig på Fronter. Mål for undervisningene har vært tema i fellesmøter. Innsendt dokumentasjon viser at målene for opplæringen blir oppgitt i de fleste fagene. Tilsynet viser at rektor har gitt føringer om at målene skal være på ukeplanene. Gjennom intervju kommer det frem at rektor ikke har rutine for å sjekke at samtlige mål er nådd, men at skoleeier har lagt føringer for at målene skal gjøres kjent. Fagrapportene samles i permer, og fagleder har ansvaret for å melde i fra hvis fagrapportene ikke er levert. Informantene kan ikke si med sikkerhet hvordan rektor sikrer at alle lærerne gjør målene kjent, men at dette ligger i kulturen på skolen. Vurderingskriteriene er drøftet i plenum, men det varierer fra lærer til lærer hvordan vurderingskriteriene blir gjort kjent for elevene. Tilsynet viser at det har vært en prosess i fellesmøtetid rundt vurderingskriterier og fremovermeldinger. I intervju med rektor kommer

16 det frem at det gjennom usystematisk skolevandring, sikres at lærerne gjør vurderingskriteriene kjent for elevene og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. På Sandfallet ungdomsskole er læreboka delvis styrende for undervisningen, men det kommer frem i intervjuene at det også arbeides praktisk (uten lærebøker) i undervisningen. Sandfallet ungdomsskole har vært med i Vurdering for læring, og skal til høsten friske opp dette gjennom et nettbasert kurs via høgskolen i Lillehammer. Vurdering: Tilsynet viser at det er en felles rutine på Sandfallet ungdomsskole for hvordan kompetansemålene gjøres kjent for elevene. Dette blir gjort både muntlig og skriftlig, før timen starter, på tavla og på ukeplanene. Tilsynet viser at rektor har tillit til at lærerne gjør målene kjent for elevene. Fylkesmannens anser at den etablerte rutinene rundt å gjøre målene kjent, er sikret av rektor. Sandfallet ungdomsskole har fagrapporter/ periodeplaner/lokale læreplaner. Det er ulik oppfatning på skolen om rektor kvalitetssikrer og gir føringer for vurdering. Fylkesmannen finner ikke at det er noen rutiner rundt vurdering, men at dette blir sikret gjennom innsendelsen av fagrapportene. På Sandfallet ungdomsskole kommer det frem at rektor ikke sjekker spesielt om vurderingskriteriene er gjort kjent for elever med IOP, men rektor har tillit til at fagleder sikrer at IOP leveres og faglærer er ansvarlig for å leser gjennom halvårsrapporter. Det kommer frem av tilsynet at det har vært en prosess rundt vurdering på skolen, om hva som skal ligge til grunn for vurderingen/karakterer og at skolen skal ha en felles praksis. På bakgrunn av skolens arbeid med Vurdering for læring vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Tilsynet viser at lærerne sender inn fagrapporter hver sjette uke, for å dokumentere hva de har gjort i undervisningen og for å sikre overførsel av informasjon. Fagrapportene stammer fra tiden LK06 ble innført, delvis med utgangspunkt i Stavangermodellen. Tilsynet viser at rektor sjekker fagrapportene, men systemet blir ikke evaluert årlig. Tilsynet viser at rektor ikke gir tilbakemeldinger på de innsendte fagrapportene. Det kommer frem av tilsynet at det er en oppfatning av at fagrapportene er et godt utgangspunkt for videre arbeid med evalueringen av planene på skolen. Tilsynet viser at informantene ikke kjenner til at rektor har et system for å sikre at kompetansemålene blir dekket gjennom tre år.

17 Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket og de individuelle målene i IOP. Fylkesmannen har bare fått tilsendt en lokal læreplan, for ett fag. Det kommer frem av planen at det er progresjon i planene over tre år. Vurdering: Det kommer frem i tilsynet at rektor ikke har et system for å sikre at kompetansemålene blir ivaretatt på hovedtrinnet. Tilsynet viser at gjennom innsendelse av fagrapporter sikrer rektor delvis at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Det er derimot usikkerhet knyttet til om rektor sjekker at lærerne har brutt ned kompetansemålene og om det er progresjon i planene. Fylkesmannen registrer at det ikke har vært evaluering av planene tidligere, men at dette arbeidet nå er påbegynt. Tilsynet viser at det ikke er en felles oppfatning av hvordan rektor sikrer at progresjonen i planene blir ivaretatt. Noen informanter mener at dette sikres gjennom innsendelse av fagrapporter. For at dette skulle være sikret, burde rektor gitt tilbakemelding på fagrapportene og etablert en rutine og kvalitetssikret progresjon i planen. Fylkesmannen vurderer derfor at rektor ikke sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget. Rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Tilsynet viser at skolen har brukt IOP for å lage mål for elever som har spesialundervisning. Rektor har ikke vurdert å sjekke spesialundervisningselevene, når det gjelder målene i IOP, men heller konsentrert seg om årsrapporten. Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen har et system for, der inspektøren går igjennom alle IOP-er og årsrapportene og gir tilbakemelding hvis det er mangler ved dem. Vurdering: Fylkesmannen vurderer derfor at rektor har et system for å sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Skolen skal hvert år utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for elever som har vedtak om spesialundervisning. Innsendt dokumentasjon viser at Sandfallet ungdomsskole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. For elever som allerede har IOP, utarbeides første del av IOP-en på våren og legges i elevens mappe til bruk på høsten. For nye elever lages hele IOP- en på høsten. Fylkesmannen finner at Sandfallet ungdomsskole hvert år utarbeider IOP til elever med enkeltvedtak etter 5-1. Vurdering: På bakgrunn av innsendt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at Sandfallet ungdomsskole utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever som har vedtak om spesialundervisning

18 Innholdet i IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen Rektor må sikre at skolen sørger for at innhold i IOP-en samsvarer med enkeltvedtak. Tilsendt dokumentasjon viser at skolens lærer i noen tilfeller benytter IOP som er utarbeidet før sakkyndig vurdering foreligger, og før rektor har fattet vedtak om spesialundervisning. Tilsynet på Sandfallet ungdomsskole viser at IOP ikke samsvarer med enkeltvedtaket. IOP- en avviker på antall timer og på innholdet i forhold til enkeltvedtaket. I enkeltvedtak har rektor skrevet hvilke kompetansemål i fag eller sosial kompetanse eleven skal ha ut fra sakkyndig vurdering. Fylkesmannen kan ikke se dette er tatt med som mål i IOP-en, og det er heller ikke skissert aktiviteter for å nå disse målene. Tilsynet viser at Sandfallet ungdomsskole ikke har konkrete mål i enkeltvedtaket som eleven skal jobbe med i faget. Det er heller ikke skissert arbeidsmåter som er anbefalt i sakkyndig vurdering, når kompetansemålene avviker fra LK06. Vurdering: En IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter enn det som fremgår av enkeltvedtaket, den skal være i samsvar med enkeltvedtaket. På bakgrunn av innsendte enkeltvedtak fattet av Sandfallet ungdomsskole vurderer Fylkesmannen at innholdet i IOP ikke samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innhold i opplæringen. IOP skal også ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner Tilsendte enkeltvedtak viser at IOP ikke omfatter mål for opplæringen, der IOP avviker fra LK06. Vurdering: På bakgrunn av innsendt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at IOP ikke har egne mål der opplæringen avviker fra ordinær læreplan. Skolen skal ha implementerte rutiner for å sikre at IOP-en samordnes med den ordinære opplæringen (klassens planer). Tilsynet viser at fremgangsmåten for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen, er innarbeidet av de som har ansvaret for det på Sandfallet ungdomsskole. Det kommer frem i dokumentasjon (Årshjul Sandfallet ungdomsskole og Rutiner for spesialundervisning /tilpasset opplæring) og gjennom intervjuene, at det er læreren som har eleven som er ansvarlig for IOP- en, og at det er kontaktlærer som er ansvarlig for å skrive den. Tilsynet viser at rutinene er kjent og i bruk. Skolen samarbeider tett med PPT og har faste dager for samarbeidsmøter på skolen. Vurdering: På bakgrunn av innsendt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at skolen har en implementert rutine som sikrer at IOP-en samordnes med den ordinære opplæringsplanen.

19 5.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor på Sandfallet ungdomsskole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Rektor på Sandfallet ungdomsskole har godt nok system som sikrer at undervisningspersonalet ivaretar retten til å kjenne til mål for opplæringen, og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor på Sandfallet ungdomsskole har ikke godt nok system som sikrer at undervisningen samlet sett dekker opplæringsmålene på hovedtrinnene. Rektor på Sandfallet ungdomsskole har et godt nok system som sikrer at undervisningen samlet sett dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Sandfallet ungdomsskole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtak når det gjelder antall timer som tildeles og antall timer eleven får i opplæringen. IOP omfatter ikke mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. Sandfallet ungdomsskolen har en implementert rutine for å sikre at spesialundervisningen sees i sammenheng med den ordinære(klassens plan). 6. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til

20 at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5.

21 Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Det er et krav at elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringa, uavhengig av årstrinn skal eleven informeres om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fag. Tilsynet og innsendt dokumentasjon viser at vurderingskriterier og mål står på arbeidsplanene til elevene, i tillegg til at de er å finne i tilknytning til arbeidsoppgaver. I noen tilfeller blir kompetansemålene skrevet ut og gjennomgått med elevene muntlig. Vurderingskriteriene deles inn i høy, middels og lav måloppnåelse. I noen tilfeller er det bare skissert høymåloppnåelse. Tilsynet viser at skolen har en praksis når det gjelder å formidle målene for elever som har IOP. De elevene som har behov for det, har individuelle arbeidsplaner. Noen elever med IOP bruker en annen bok enn klassens. Disse elevene får en gjennomgang av målene i timen. Informantene mener at elevene er kjent med hva som står i IOP en. Vurdering: Tilsynet viser at det er tilnærmet lik praksis på Sandfallet for å gjøre kompetansemålene i fagene kjent. Tilsynet viser at det er varierende om ukeplanene inneholder mål for alle fag. Målene blir gjennomgått både muntlig og skriftlig. I intervju kommer det frem at elever som har IOP blir kjent med målene i IOP- en. Fylkesmannen har ingen dokumentasjon som kan verifisere det sistnevnte. Fylkesmannen vurderer at lærerne på Sandfallet ungdomsskole gjør målene kjent for elevene. Elevene skal også få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget Tilsynet viser at vurderingskriterier deles ut i forkant av prøver, slik at eleven får litt tid på å sette seg inn i dem. Det kommer frem blant informantene at det er ønskelig å få vurderingskriteriene ut tidligere, slik at elevene har dem når de begynner med et nytt emne. Vurderingskriteriene er både muntlig og skriftlige. Det kommer frem i tilsynet at det varierer om det veiledes hva det legges vekt på i vurderingen i alle fag. Vurdering: Tilsynet viser at elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i noen fag, men det kommer frem i tilsynet at dette ikke er en etablert og gjennomgående praksis. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at det ikke er godt nok...og tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

22 Som lærer må du sørge for å gi elevene tilbakemeldinger på hva han/hun kan for å øke sin kompetanse. Underveisvurderingen på Sandfallet ungdomsskole baseres på målene, og fokuset er på kompetanse, kommunikasjon og ferdigheter. På skolen diskuteres det sammen med eleven hvor eleven er i forhold til fagmålet, hva eleven kan og hva eleven kan bli bedre på. Det kommer frem i tilsynet at dette er læreravhengig. Tilsynet viser at vurderingen på Sandfallet ungdomsskole varierer når det gjelder beskrivelse av elevens kompetanse og fremovermeldinger. I noen fag får eleven både beskrivelse av kompetanse og fremovermelding. I andre fag synliggjøres kun ferdigheter i faget, i form av en karakter eller kort kommentar. Vurdering: Fylkesmannen finner at skolen ikke har gode nok rutiner eller etablert praksis for å informere om hva elevene mestrer i fagene. Fylkesmannen finner at det gjennomføres i noen fag og at det er læreravhengig. Fylkesmannen vurderer at Sandfallet ungdomsskole ikke har gode nok rutiner og god nok praksis for å informere elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i alle fag. Elevene skal i tillegg involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Som lærer må du sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. På Sandfallet ungdomsskole diskuteres det sammen med eleven hvor eleven er i forhold til fagmålet(egen faglig utvikling), hva eleven kan (egen kompetanse)og hva eleven kan bli bedre på. Elevene får også anledning til å uttale seg om sin faglige utvikling på kontaktmøter Det kommer frem i tilsynet at dette er læreravhengig. For å involvere elevene i eget arbeid benytter noen lærere et skjema der alle målene står. Der får elevene krysse av hva de kan og hva de kan bli bedre på. Etter et emne får elevene vurdere seg selv, og det er satt av to uker til å arbeide med det de bør rette opp. Tilsynet viser at det benyttes egenvurdering ut fra vurderingskriteriene. Det kommer frem i tilsynet at elevene får være med å vurdere seg selv, men ikke hele tiden. Tilsynet viser at det er læreravhengig om hvor vidt elevene blir involvert i vurderingen. Vurdering: Tilsynet viser at Sandfallet ungdomsskole gir elevene mulighet til å vurdere seg selv i noen grad. Dette kommer frem i intervju og i den skriftlige egenvurderingen, men tilsynet viser også at dette kan variere fra fag til fag og mellom ulike lærere. Fylkesmannen vurderer derfor at Sandfallet ungdomsskole ikke har en etablert praksis for å ivareta dette i tilstrekkelig grad. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen gis både med og uten karakter på ungdomstrinnet.