Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole

Transkript

1 Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 22. januar

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Avslutning...11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Dokumentasjon er blitt sendt inn og Fylkesmannen gjennomførte intervjuer på Hammerfest videregående skole Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt Det ble under tilsynet avdekket ett lovbrudd, herunder fire korreksjonspunkter. Innen fristen for å gi tilbakemelding på forhåndsvarselet har Hammerfest videregående sendt inn ny dokumentasjon. Fylkesmannen har i denne endelige rapporten vurdert denne dokumentasjonen, kommentert dette i rapporten, og finner det sannsynliggjort at lovbruddene i foreløpig tilsynsrapport er rettet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolebasert vurdering ved Hammerfest videregående skole i Finnmark fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer 1 4

5 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Finnmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at fylkeskommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Dokumentene ble mottatt Intervjuer med lærere og rektor ble gjennomført Tilbakemelding på foreløpig rapport og dokumentasjon ble mottatt Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder blant annet egenvurderingsskjema (EVS), og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som gir relevant informasjon om alle elevgrupper når målene i læreplanen, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om måloppnåelse. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og 5

6 gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Skolen skal iverksette endring dersom det er behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Hammerfest videregående skole benytter analyse- og prosessverktøyet PULS og nasjonale og lokale kartleggingsprøver for å vurdere elevenes oppnåelse av målene i læreplanverket. Utover disse benyttes også underveisvurdering for å vurdere elevenes måloppnåelse. Det er skoleeier, Finnmark fylkeskommune, som har gitt føringer for at PULS skal brukes. I PULS finner man bl.a resultater av elevundersøkelsen, eksamensresultater, standpunktkarakterer og fraværsstatistikk. Resultater av nasjonale prøver og kartleggingsprøver ligger ikke her. Det fremkommer av intervju og egenvurderingsskjema (EVS) at kunnskapsgrunnlaget nevnt ovenfor, gir skolen kjennskap til i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Kunnskapsgrunnlaget vurderes av de ansatte på skolen som relevant. Intervjuobjektene kjenner til kunnskapsgrunnlaget. Det fremkommer av intervju at rektor gjennomgår elvenes resultater fra forrige skoleår ved oppstart av nytt skoleår, deretter skal kollegiet reflektere over resultatene. 6

7 Kunnskapsgrunnlaget benyttes også i skoleårsevalueringen, som leveres skoleeier. Dette er en del av den skolebaserte vurderingen. Det fremkommer av intervju at skolen har ulik praksis for å følge opp resultater. I noen tilfeller når resultatene av eksamen eller standpunkt har vært dårlige i et fag, har noen fra ledelsen hatt samtaler med de berørte lærerne om dette. Lærerne drøfter så tiltak på avdelingen/i klasselærerråd. Andre ganger får lærerne melding om dårlige resultater og blir bedt om å følge dette opp selv. Det fremkommer av intervju at ledelsen ikke alltid er involvert i drøftingen av de dårlige resultatene. Tiltak som kan settes inn fra skolens side er å dele grupper eller sette inn ekstra ressurser. Hvis resultatene i et fag er dårlige over flere år, kan man gjøre endringer i organisering, observere og veilede lærer eller bruke elevene til å gi tilbakemeldinger. Det legges til at elevene i for liten grad blir brukt til dette. Vurderingen av kunnskapsgrunnlaget blir altså skriftliggjort i form av skoleårsevalueringen. Denne skal leveres fylkeskommunen i PULS. Konklusjonene er ikke kjent for de ansatte. På Hammerfest videregående skole bestemmer skoleleder hvem som skal delta i den skolebaserte vurderingen. Lærerne involveres der ledelsen føler det er hensiktsmessig. Det fremkommer av EVS og intervju at lærerne ikke alltid blir tatt med i analysen av den skolebaserte vurderingen. De får dermed ikke alltid kjennskap til konklusjonene av den skolebaserte vurderingen. Gjennom intervju fremkommer det at det er ulike oppfatninger om når skolen driver skolebasert vurdering. Noen mener det drives på slutten av skoleåret, andre mener på begynnelsen av skoleåret. I skolens «Møteplan for august-oktober 2014» fremgår det at det på et personalmøte i starten av september skal være en evaluering av 2013/14. I fylkeskommunens «Oversikt over gjøremål fra Finnmark fylke, » fremgår det at det i slutten av august, i forbindelse med oppstart av nytt skoleår, er relevant å diskutere bl.a. resultater fra forrige skoleår. Videre finner man i samme dokument et underpunkt som heter «Evaluering av skoleåret rapport til opplæringssjefen i PULS» med frist 15. september. Hammerfest videregående skole har selv ingen skriftlig rutine som sier noe om hvor ofte og når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. I fylkeskommunens «Oversikt over gjøremål fra Finnmark fylke, , under punktet «Evaluering av skoleåret rapport til opplæringssjefen i PULS», står det at skolen skal gjennomføre en evaluering av skoleåret. Formålet med evalueringen er å bidra til utvikling ved skolen. Arbeidet skal involvere både ledelsen og ansatte. Skoleårsevalueringen er utgangspunktet for utviklingsdialogen mellom rektor/skolens ledelse og fylkesopplæringssjefen. Videre står det at vi ber om at skolen bruker PULS til å finne fram data på sentrale kvalitetsindikatorer og rapportere tilbake sine vurderinger til opplæringssjefen. Evalueringen omfatter sentrale styringsområder som: Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø Organisasjonsutvikling Skolen som samfunnsaktør 7

8 I brev fra Finnmark fylkeskommune til de videregående skolene «Evaluering av skoleåret » utdypes dette. Her står det også at rektor må selv legge opp denne prosessen slik man ser best ved egen skole. Rektor må vurdere hva som skal drøftes i ledelsen, hvor man involverer enkeltpersoner eller grupper ved skolen og hvilke kvalitetskjennetegn man tar opp med større deler av eller hele personalet.» Skolen har for øvrig ingen egen skriftlig fremgangsmåte som sier hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, herunder hvilke kunnskapsgrunnlag som skal benyttes, vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er relevant, hvordan de skal bruke kunnskapsgrunnlaget, hvem som skal delta i analysen og arbeidet med konklusjonen, vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, eller hvilke endringer som skal vurderes satt inn. Det fremkommer av intervjuer og EVS at begrepet «skolebasert vurdering» ikke er kjent for alle på Hammerfest videregående skole. Noen lærere kjenner ikke til om skolen gjennomfører skolebasert vurdering. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen har en plikt til å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Målet med denne skolebaserte vurderingen er å utvikle og forbedre praksisen sin til beste for elevene. Skolen må derfor ha vurdert hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Hammerfest videregående skole får via skoleeier føringer for hvilket kunnskapsgrunnlag som skal benyttes i skoleårsevaluering, herunder å evaluere elevenes utbytte av opplæringen. I tillegg til indikatorene som fins i verktøyet PULS, benytter også skolen nasjonale prøver og kartleggingsprøver som kunnskapsgrunnlag. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at Hammerfest videregående skole har vurdert hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Kunnskapsgrunnlaget skolen benytter i den skolebaserte vurderingen skal være relevant og i bruk til å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanene. Tilsynet viser at de ansatte mener kunnskapsgrunnlaget er relevant, slik at skolen på bakgrunn av dette kan vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Fylkesmannen vurderer også at det kunnskapsgrunnlaget som ligger i PULS, samt resultater fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver, er relevant for å vurdere om elevene har måloppnåelse. På Hammerfest videregående skole presenteres resultatene av eksamen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver og standpunktkarakterer for kollegiet. Skolen bruker også resultatene i skoleårsevalueringen som leveres skoleeier i PULS. Fylkesmannen vurderer derfor at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget de har om elevenes måloppnåelse. I den skolebaserte vurderingen skal skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse. Dersom resultater er dårlige skal praksisen på skolen endres. Tilsynet viser at Hammerfest videregående skole gjør dette til en viss grad ved at resultatene til elevene gjennomgås i kollegiet. Deretter får lærere som blir berørt av dårlige resultater melding at de må følge opp dette. Tiltak som skolen kan benytte seg av er å observere og veilede lærere som har dårlige resultater i klassene sine, eller vurdere en annen organisering av elevgruppene. Fylkesmannen kan ikke gjennom tilsynet se at skolen har gode nok rutiner for å analysere resultatene og konkludere med hvordan resultatet av analysen 8

9 skal følges opp. I dette ligger det å vurdere skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring for å øke måloppnåelsen hos alle elever. Skolen ved rektor skal sørge for at alle de tre ovennevnte punktene blir vurdert. Hammerfest videregående skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn dokumentasjon som viser at skolen nå har utarbeidet en rutinebeskrivelse knyttet til den skolebaserte vurderingen. I denne fremgår det at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse. Fylkesmannen finner de nye rutinene som tilfredsstillende og frafaller derfor det varslede pålegget. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen skal være skriftlige. Dette for å sikre at alle involverte parter skal være informert om disse, kunne sette inn tiltak og følge disse opp. På Hammerfest videregående skole finner man skoleårsevalueringen i PULS. Dette er riktignok i skriftlig form, men ukjent for de fleste ansatte på skolen. Fylkesmannen vurderer at skolen ikke sikrer at alle berørte parter kjenner til konklusjonene ved den skolebaserte vurderingen så lenge konklusjonene ikke er kjente for alle berørte parter og ikke skriftliggjort. Så lenge dette ikke blir gjort, vil det være vanskelig å iverksette endringene. Hammerfest videregående skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn dokumentasjon som viser at skolen vil følge opp konklusjonene av den skolebaserte vurderingen. I den nye rutinebeskrivelsen er avdelingslederne ansvarlige for å følge opp konklusjonene av analysen og iverksette endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen når konklusjonene tilsier dette. Skolen har også sendt inn dokumentasjon på at de har drevet skolebasert vurdering tidligere på mange områder, dokumentasjon fra oppstart av skoleåret 2014/2015. Her er konklusjonene skriftliggjort. Fylkesmannen finner de nye rutinene som tilfredsstillende og frafaller derfor det varslede pålegget. I den skolebaserte vurderingen skal skolen sikre bred og representativ medvirkning og dermed å involvere alle berørte parter i både analysen av resultater og i arbeidet med konklusjonen, herunder utforming av tiltak dersom dette er nødvendig. Men det er skolen selv som vurderer hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. På Hammerfest videregående skole bestemmer rektor hvem som skal delta i den skolebaserte vurderingen. Tilsynet viser at de ansatte mener de er med på deler av den skolebaserte vurderingen ved at elevenes resultater blir presentert for dem, men de mener at de ikke blir tatt med på analysen og konklusjonen av den. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av at lærerne ikke blir tatt med i hele prosessen, at Hammerfest videregående skole ikke har gode nok rutiner som sikrer en bred medvirkning i arbeidet med den skolebaserte vurderingen. Hammerfest videregående skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn dokumentasjon som viser at skolen nå har rutiner som sikrer bred medvirkning når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Det fremkommer av den nye rutinebeskrivelsen at seksjoner/ klasselærerråd skal delta i både analysen av resultatene og vurdere hvorvidt det skal gjøres endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring i det enkelte fag». Avdelingslederne er ansvarlige for prosessen, men lærerne skal bidra i analysen og 9

10 konklusjonen. Fylkesmannen finner de nye rutinene som tilfredsstillende og frafaller derfor det varslede pålegget. Skolen skal ha en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. Det er et krav at skolebasert vurdering skal gjøres jevnlig, og det skal fremkomme skriftlig når dette skal gjøres. Hammerfest videregående skole skal i september gjennomføre skoleårsevalueringen. Tilsynet viser at ikke alle ansatte på skolen kjenner til når dette skal gjøres. Fylkesmannen vurderer likevel på bakgrunn av skoleåresevalueringen og skriftliggjøringen av den, at skolen har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. Den skolebaserte vurderingen må planlegges langsiktig og utføres systematisk. For å sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp mot målene i læreplanen, må skolen ha en implementert skriftlig rutine for dette. Med dette menes en skriftlig fremgangsmåte som sier noe om hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres, herunder hvilke kunnskapsgrunnlag som skal benyttes, vurdering om kunnskapsgrunnlaget er relevant, hvordan de skal bruke kunnskapsgrunnlaget, hvem som skal delta i analysen og arbeidet med konklusjonen, vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, eller om hvilke endringer som skal vurderes satt inn. Rutinen skal også si noe om når dette skal gjennomføres. Det er også krav om at bestemmelsen om skolebasert vurdering skal være kjent blant alle lærere. Fylkeskommunen nevner ulike kvalitetsindikatorer i sitt krav til skoleårsevaluering og det sies videre at rektor skal bestemme hvem som skal delta m.m. (se punkt 3.2). På Hammerfest videregående skole bruker de betegnelsen skoleårsevaluering om den skolebaserte vurderingen. Ikke alle lærere er kjente med denne betegnelsen eller begrepet skolebasert vurdering. Fylkesmannen vurderer derfor at dette ikke er godt nok kjent blant de ansatte. Skolen har heller ikke en skriftlig fremgangsmåte for hvordan skolebasert vurdering skal gjennomføres, en rutine som er kjent og i bruk. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at Hammerfest videregående skole ikke har en implementert rutine for skolebasert vurdering. Hammerfest videregående skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn ny rutinebeskrivelse for gjennomføring av skolebasert vurdering. Hvordan skolen skal gjennomføre den skolebaserte vurderingen er satt inn i et omfattende årshjul. Fylkesmannen vurderer at rutinebeskrivelsen tilfredsstiller kravene til en skriftlig rutine for skolebasert vurdering (momentene er nevnt ovenfor). Rektor skriver i sin tilbakemelding at noen av de ansatte nok ikke har kjent til at de har drevet skolebasert vurdering, da begrepet ikke har vært brukt. Skolen har gjennomført skoleårsevaluering, men de har ikke reflektert over at dette er skolebasert vurdering. Fylkesmannen finner det vanskelig å vurdere om alle ansatte, fra intervjuene ble tatt til endelig rapport foreligger, kjenner til bestemmelsen om skolebasert vurdering. Det er vanskelig å vurdere om de har fått en bevissthet rundt dette og om den nye rutinen er kjent for alle. Ifølge rutinebeskrivelsen skal skolen gjennomføre skolebasert vurdering i januar/februar med elevundersøkelsen som kunnskapsgrunnlag. Fylkesmannen antar at skolen i denne prosessen bevisstgjør alle ansatte om at de driver skolebasert vurdering og samtidig gjør den nye rutinebeskrivelsen kjent for alle. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at lovbruddet i foreløpig tilsynsrapport er rettet og frafaller derfor det varslede pålegget. 10

11 3.4 Fylkesmannens konklusjon Hammerfest videregående skole har vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om målene i læreplanverket nås av alle elevgrupper. Kunnskapsgrunnlaget Hammerfest videregående skole benytter er relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse. Hammerfest videregående skole bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelsen av målene i læreplanverket. Hammerfest videregående skole vurderer organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse. Hammerfest videregående skole har rutine som sikrer at endringene blir iverksatt når det er konkludert med at det er behov for endringer. Hammerfest videregående skole sikrer en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Hammerfest videregående skole har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. Hammerfest videregående skole har en implementert rutine for skolebasert vurdering. 4. Avslutning Det er ikke avdekket lovbrudd ved tilsynet. Fylkesmannens konklusjoner bygger på dokumentasjonen som er innsendt og intervjuer og tar bare utgangspunkt i status på tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Katharine Jakola tilsynsleder 11

12 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderingsskjema fra rektor Egenvurderingsskjema fra lærere på yrkesfag Egenvurderingsskjema fra lærere på studiespesialisering Evaluering av skoleåret Utviklingsarbeid Elevråd, elevundersøkelsen Årshjul Hammerfest videregående skole Møteplaner Hammerfest videregående skole Årshjul for skolebasert vurdering Puls tidsplan for evluering av forrige skoleår Saksliste ledermøter Div. e-poster Skoleledelsens nivå-vurdering Det ble gjennomført stedlig tilsyn 12. november Det ble avholdt intervjuer med: Rektor Marianne Sivertsen Næss Lærere studiespesialisering: Ellen Marie Høybjør, Jan Arve Opdahl, Hilde Lunde, Ragnvald Matre Lærere yrkesfag: Jarle Bjørgve, Ken A. Olsen, Amund Henriksen, Ammar Mortada, Jan Amundsen 12