TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

Transkript

1 Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Del II. Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunen sin frist til å rette...18 Dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet...19 Vedlegg

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering ved Mjølkeråen skole i Bergen kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Denne rapporten omhandler to av de tre områdene; elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har vist at skolen oppfyller lovkravene på de fleste områdene som Fylkesmannen har kontrollert, men tilsynet har også avdekket lovbrudd. I denne tilsynsrapporten er det satt frist for retting av lovbruddet. Fristen er Dersom lovbruddet ikke er rettet innen fristen vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klages på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Tilsyn 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunen oppfyller de pliktene som er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene), jf. opplæringsloven 14-1 første ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglene for dette i forvaltningsretten. 2.2 Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag 1 3

4 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Bergen kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, opplysninger fra intervju og spørreundersøkelse som elever på 6. trinn og 9.trinn besvarte, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav De rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn 4

5 at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan 5

6 spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har innhentet skriftlig dokumentasjon fra skolen gjennom egenvurderingssystemet RefLex. Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse, av lærere på 6. trinn og lærere på 9. trinn. Ut fra føringer for tilsynet fra Utdanningsdirektoratet, har tilsynet omfattet tre fag i Kunnskapsløftet. Fylkesmannen har valgt fagene matematikk, engelsk og kroppsøving. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke tilleggsdokumenter som er lagt ved egenvurderingen som begrunnelse for skolen praksis. Fylkesmannen valgte ut elevene på 6. og 9.trinn for å besvare en spørreundersøkelse, se vedlegg. Undersøkelsen ble gjort elektronisk i uke 13. Fylkesmannen gjennomførte intervju med lærerne på 6. og 9. trinn og med skolens rektor 21. april Foreløpig tilsynsrapport ble sendt og sluttmøte med presentasjon av resultatene ble gjennomført Fylkesmannens vurderinger Rektors ansvar for det lokale arbeidet med læreplaner Skolen har utarbeidet en mal for årsplaner. Årsplanen skal inneholde emner, kompetansemål, delmål, metode og vurderingsform. Det er lagt ved eksempler på årsplaner i flere fag. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag via avdelingsledere. Frister for dette arbeidet kommer frem i Håndbok for Mjølkeråen skole Det blir satt av tid til dette arbeidet på planleggingsdagene før skolestart og på trinn/avdelingsmøter. Ukeplanene er felles for trinnet, alle lærerne på trinnet samarbeider om å utarbeide denne. Læringsmål fra alle basisfagene er et minimum, og ukeplanene inneholder også mål for PALS arbeidet. Ukeplanene blir publisert på It s learning hver fredag og også sendt hjem i papirformat. Det ble bekreftet gjennom intervju at årsplaner og ukeplaner blir lest, kommentert og etterspurt av avdelingslederne. Mål for faget, hva som blir vektlagt i vurderingen og grunnlaget for vurderingen kommer også frem i det daglige arbeidet på trinnet, muntlig i timene og gjennom bruk av skjema for egenvurdering. Ledelsen, både rektor og avdelingsledere, har hatt tydeliggjøring av mål for elevene som tema når ledelsen har gjennomført skolevandring. Det kommer også frem av lærernes egenvurdering og intervju at skolen har arbeidet systematisk med tydelige mål for timen, uken og periodene. På ungdomstrinnet blir det også i enkelte fag brukt målark knyttet til kompetansemål ved prøver, innleveringer og fremføringer. Det går frem av håndboken at kontaktlærer skal arrangere en planlagt og strukturert samtale med elev og hjem minst to ganger årlig. Samtalen skal inneholde elevens daglige arbeid, kompetanse og veien videre i alle fag. Det er lagt ved en mal for utviklingssamtaler til bruk for 1. 7.trinn. Skjemaet tar utgangspunkt i hvordan 6

7 kompetansen i de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i de ulike fagene og hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Skolens ledelse har fokus på arbeid med mål og vurdering gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprogrammet Leselos. Skolen arbeider med dette programmet, der innhold er læring av grunnleggende ferdigheter i lesing, bruk av læringsstrategier og arbeid med mål for læring. Skolen har lagt fram en plan for bruk av fellestid der det er avsatt tid til pedagogisk utviklingsarbeid f.eks. innen lesing, realfag, sosial kompetanse. Individuelle opplæringsplaner Det er dokumentert i håndboken og gjennom intervju at skolen har rutine for å utarbeide individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Både egenvurderinger og intervju viser til at avdelingslederne leser alle individuelle opplæringsplaner ved skolen. Kontaktlærer har i samarbeid med spesialpedagog/ støttelærer, ansvar for at IOP og rapport skrives. IOP blir også drøftet i samarbeidsmøter med foresatte og PPT. Mal for IOP og tilhørende dokumenter blir kontinuerlig vurdert og revidert i spesialpedagogisk team. Rapport om gitt spesialundervisning skrives i juni og leveres til avdelingsleder. Når skolen har elever som har avvik fra ordinær læreplan, fremkommer dette i sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. IOP viser når eleven skal følge klassens mål og egne mål for opplæringen når det er avvik fra ordinær læreplan. IOP samordnes med den ordinære opplæringen så langt det er mulig gjennom trinnsamarbeid og samarbeidsmøter mellom lærere og assistenter som har eleven. Dette ble dokumentert gjennom innsendte anonymiserte vedtak og IOP, plan for spesialpedagogisk team og plan for planleggingsdagene. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at det er dokumentert at rektor på Mjølkeråen skole sikrer at undervisningspersonalet knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i fagene. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. 7

8 Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 8

9 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Se pkt Fylkesmannens vurderinger Det går frem av egenvurderingene at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Dette skjer gjennom læringsmål på tavlen i starten av timene, læringsmål på ukeplanen og årsplanen, gjennom utviklingssamtalene og ellers gjennom det daglige arbeidet i klassen. Innsendte dokumenter og intervju bekrefter også denne praksisen. Årsplaner- og halvårsplaner som ble lagt fram i tilsynet gir i varierende grad informasjon om hvordan eleven blir vurdert. Grunnlaget for vurderinger ved tydelige vurderingskriterier i fagene er ikke en del av planene. I egenvurderingene viser lærerne på 6.trinn til at de bruker muntlige tilbakemeldinger i timene og at det oppgis kriterier på ukeplanen om hva elevene skal legge vekt på når de leser. De to eksemplene på ukeplaner for 6.trinn som er lagt ved, inneholder ikke vurderingskriterier. Lærerne på 9.trinn svarer i sine egenvurderinger at de veileder både skriftlig og muntlig, bruker målark før skriftlige prøver og vurderinger, og at de har vurderingskriterier på fremføringer. Et dokument med vurderingskriterier i kroppsøving ble lagt frem under intervjuet. Dette dokumentet inneholder kriterier for høy, middels og lav måloppnåelse, men er ikke i samsvar med gjeldende læreplan for faget. Målarkdokument for matematikk 9.klasse som ble ettersendt, inneholder etter Fylkesmannens vurdering ikke vurderingskriterier. Av innsendt dokumentasjon og intervju kommer det ikke tydelig frem om elevene blir gjort kjent med hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse. Elever skal fra og med 8. trinn gjøres kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, men læreren kan vurdere hvor detaljerte vurderingskriteriene skal være. Lærerne skriver i sine egenvurderinger at de gir tilbakemelding til elevene om hva de mestrer i fagene. Dette skjer i det kontinuerlig arbeidet i klassen, tilbakemelding til enkeltelever både muntlig og skriftlig, gjennom klargjøring av mål og utviklingssamtaler. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget gjennom det kontinuerlig arbeidet i klassen, tilbakemelding til enkeltelever både muntlig og skriftlig, prøver, klargjøring av mål og utviklingssamtaler. Lærer gir fremover meldinger og samarbeider med foresatte og elever om hvilke mål og arbeid som skal vektlegges fremover. Dette går fram av egenvurderingene og intervju. 9

10 Det går også fram av elevsvarene at elevene opplever at læreren forteller underveis i opplæringen hva de får til i faget og hva de kan gjøre for å bli bedre. Alle lærerne svarer i sine egenvurderinger at de sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, men flere av lærerne sa også i intervju at dette er et område de hele tiden prøver å bli bedre på. På barnetrinnet har de utarbeidet et dokument som blir sendt hjem som forberedelse til utviklingssamtalen. Lærerne redegjør for hvordan de involverer elevene ved å vise til egenvurderingsskjema, VØL-skjema og samtaler med elevene. Det blir også vist til at elevene i matematikk selv kan velge vanskegrad på oppgaver innenfor et emne og det blir vist til egentrening i kroppsøving der elevene planlegger, gjennomfører, og vurderer egentrening. Det har blitt lagt frem eksempel på egenvurderingsskjema fra 6.trinn og kroppsøving 9.trinn. I intervjuene kom det frem at lærerne ved skolen har ulik praksis i arbeidet med elevenes egenvurdering. Elevene får mulighet til egenvurdering, men denne egenvurderingen blir i ulik grad brukt i elevens underveisvurdering. Håndbok for Mjølkeråen skole sier at rapport om gitt spesialundervisning skal skrives i juni og leveres til avdelingsleder. Egenvurdering og intervju bekrefter at denne rutinen blir fulgt. Kontaktlærer har i samarbeid med spesialpedagog/ støttelærer, ansvar for at rapport skrives. I innsendte dokumenter er det også vedlagt anonymisert IOP med rapport fra 3.trinn. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Mjølkeråen skole sikrer at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Det er ikke dokumentert at alle lærerne sørger for at elevene kjenner til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen. Fylkesmannen finner det dokumentert at elevene er involvert i vurderingen av eget læringsarbeid og at elevene får informasjon om sin egen kompetanse i fagene og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen finner det godtgjort gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju at skolen har implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen finner det godtgjort gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju at skolen også har implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 10

11 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Se pkt Fylkesmannens vurderinger I Håndbok for Mjølkeråen skole er det en oversikt over nasjonale prøver og kartleggingstester som skal brukes fra 1. til 10.trinn. Tiltak tilpasset opplæring er en liste over mulige tilpassinger knyttet til arbeidsmåter, ulike former for vurdering, tekniske 11

12 hjelpemiddel, organisering i klasserommet og andre tiltak. I håndboken finner en også rutiner for melding til spesialpedagogisk team, med henvisninger til mal for pedagogisk rapport. Her er også kontaktlærers ansvar for å drøfte elever med sin avdelingsleder nedfelt. I intervju kom det frem at lærerne ved skolen var godt kjent med rutinene og også brukte tiltakslisten, som jevnlig ble revidert og oppdatert. Lærerne sa at de hadde et tett samarbeid med logoped på skolen. Ved mistanke om spesifikke språk-, lese- og/eller skrivevansker eller talevansker kan kontaktlærer melde elever direkte til logoped for utredning. Lærerne opplever spesialpedagogisk team som et lavterskeltilbud der de kan melde inn saker til drøfting og få veiledning videre. Mjølkeråen skole har et skriftlig årshjul der tidspunkt for nasjonale prøver og kartleggingstester på de ulike trinn er fastsatt. Det går frem av plan for fellestid at resultater fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver blir drøftet på fellesmøte med alle lærerne. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at Mjølkeråen skole har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet. Skolen gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor/avdelingsleder. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før 12

13 vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Se pkt Fylkesmannens vurderinger Skolens rutiner knyttet til særskilt språkopplæring er nedfelt i Håndbok for Mjølkeråen skole Der står det at Mjølkeråen skole kartlegger elevenes norsk ferdigheter ved bruk av Vokal. Det er et kartleggingsverktøy som baserer seg på lærerens vurdering av elevenes progresjon i ulike ferdigheter og fag. Kartleggingen foretas jevnlig, og legges inn i systemet minst en gang i året. Dersom skolen etter kartlegging vurderer at eleven har behov for særskilt opplæring i norsk, fatter rektor et enkeltvedtak om dette. I vedtaket, som er gjeldende for et skoleår, skal det fremgå hvilken læreplan i norsk eleven skal følge, læreplanen i norsk eller læreplanen i norsk for språklige minoriteter. I vedtaket skal det også stå om eleven skal ha tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Ved behov for morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring er skoleeier som har eget system for tildeling. Det går frem av rutinene at det skal sendes et forhåndsvarsel før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for nye elever som ikke har hatt dette tidligere. Det er to av avdelingslederne som har ansvar for organiseringen av den særskilte norskopplæringen. Skolens rutiner slik de er omtalt i håndboken blir bekreftet gjennom intervju og det blir bekreftet at skolen har elever som får opplæring i særskilt norsk og morsmål dette skoleåret. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner at Mjølkeråen skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring. Fylkesmannen finner at Mjølkeråen skole har dokumentert at elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. 13

14 7. Del II. Skolebasert vurdering Temaet for andre del av tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 7.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1 og er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. 14

15 Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har innhentet skriftlig dokumentasjon fra skolen gjennom egenvurderingssystemet RefLex. Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse, lærere på 6. trinn og lærere på 9. trinn. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke tilleggsdokumenter som er lagt ved egenvurderingen som begrunnelse for skolen praksis. Fylkesmannen gjennomførte intervju med lærerne på 6. og 9. trinn og med skolens rektor 21. april Fylkesmannens vurderinger Mjølkeråen skole har en strategisk plan som beskriver skolens visjon og skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter og skolens satsingsområder blir omtalt, og strategien for utvikling av Mjølkeråen skole som organisasjon er beskrevet. 15

16 Hvert av områdene i den strategiske planen omtaler mål, hvilke tiltak som skal gi arbeidet retning mot målene og hvilke undersøkelser som kan gi svar på om arbeidet fører fram mot målene. Kunnskapsgrunnlaget omfatter resultater fra nasjonale kilder som Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamen samt resultater fra kommunale og skoleinterne tiltak som Kartleggeren, skolevandring, foreldreundersøkelsen, kvalitetsrapporten og kvalitetsoppfølgingen som Bergen kommune gjennomfører årlig på alle skoler. Den strategiske planen viser og til utviklings-/elevsamtaler, møter i FAU og elevråd som deler av kunnskapsgrunnlaget. For elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, sikres kunnskapsgrunnlaget gjennom IOP. Målene i IOP tar, for de fleste av disse elevene, utgangpunkt i kompetansemål i LK06. Årsrapporten viser måloppnåelsen. For elever som har særskilt norskopplæring, brukes kartleggingsverktøyet VOKAL som kilde for å gi informasjon om eleven når opplæringsmålene. Det er utarbeidet en oversikt over ulike kartleggingsverktøy som skal/kan brukes fordelt på årstrinnene De ulike kildene skolen har for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, er omtalt i den strategiske planen, i skolens håndbok og i de ulike egenvurderingene. Intervjuene viste at disse kildene ble brukt som grunnlag for vurdering av måloppnåelse. Mjølkeråen er en forholdsvis ny organisasjon. Den strategiske planen har organisasjonsutvikling som et eget område og ser avslutningsvis vurdering av elevens og skolens læring i sammenheng. Planen sier bl.a.: «Arbeid og jevnlige diskusjoner knyttet til praktiske konsekvenser av skolens læringssyn, elevsyn og hvilke fellesverktøy skolen benytter, er nødvendig for å nå oppsatte mål.» Leselos og PALS er eksempler på felles verktøy for å øke henholdsvis elevenes lesekompetanse i alle fag og den sosiale kompetansen. Skolen har opprettet en strategigruppe som i samsvar med satsingsområdene til skolen skal planlegge, ta strategiske valg og sørge for framdrift i tråd med den strategiske planen. Dette innebærer å lage planer for skoleåret i form av fellestidsopplegg, igangsetting og holde fokus i personalet, samt implementering blant elevene og elevinvolvering. Gruppen består av representanter fra lærerne og ledelsen og blir ledet av rektor. Skolen har en plan for fellestid/trinntid i personalet. Dette er arenaer for presentasjon av resultater og for refleksjon over resultatene. Intervjuene bekreftet at resultatene fra de nasjonale prøvene, kvalitetsoppfølgingene, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen blir presentert og drøftet på skolens fellesmøter og det gjennomføres en evaluering sammen med hele det pedagogiske personalet. Det er søkelys på hvordan skolen kan bli bedre. Oppfølgingen skjer i ulike fora; på avdeling og trinn og noen ganger på tvers av trinn. Oppfølgingsansvaret er hovedsakelig lagt til avdelingsleder. Intervjuene bekreftet at skolens styrker og svakheter blir vurdert og at ledelsen følger opp. Samtidig ble det påpekt av lærere under intervjuene at det også er den enkeltes ansvar å forplikte seg til endringer og felles praksis. Skolevandring ble vist til som et godt virkemiddel for oppfølging og støtte til den enkelte lærer. I intervjuene ble det vist til et eksempel på iverksetting av skoleomfattende tiltak. Skolens vurdering av resultatene på nasjonale prøver i regning har ført til at regning blir 16

17 satsingsområde når skolen skal i gang med skolebasert kompetanseutvikling som et ledd i ungdomstrinnsatsningen fra høsten Skolen har videre valgt å inkludere trinn i satsingen for å øke elevenes kompetanse i regning. Fylkesmannen sin vurdering er at skolen har et kunnskapsgrunnlag som omfatter måloppnåelse i hele læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget er således relevant. Dette kunnskapsgrunnlaget blir brukt gjennom skoleåret for å vurdere elevenes måloppnåelse og skolens måloppnåelse som helhet og som grunnlag for endringer. Lærerne er, sammen med ledelsen på skolen, hovedaktørene i skolens vurderingsarbeid. Foreldre og elever deltar gjennom FAU og elevråd, blant annet gjelder dette i kvalitetsoppfølgingen som Bergen kommune gjennomfører årlig. Intervju bekreftet at både FAU og elevråd var engasjerte i vurdering av om skolen når målene i læreplanverket. Skolen har rutiner for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. Det vises til skolens årshjul og til plan for bruk av fellestid, avdelings- og trinnmøter. Fylkesmannen finner at skolen har rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Skolen knytter arbeidet med elevens utbytte av opplæringen opp til den skolebaserte vurderingen, og tiltak iverksettes gjennom året. Fylkesmannen sin vurdering er at skolen har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig 7.4 Fylkesmannens konklusjon Mjølkeråen skole vurderer jevnlig i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har konstatert lovbrudd. I denne rapporten får Bergen kommune frist til å rette lovbruddet, jf kommuneloven 60 d. Frist for retting er Bergen kommune må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet, og redegjøre for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke er rettet innen den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klages på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Vi varsler at følgende pålegg kan bli vedtatt: Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 1. Bergen kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Mjølkeråen skole medvirker til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene 17

18 for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Bergen kommune må i forbindelse med dette se til at: a. Lærerne veileder elevene i hva det blir lagt vekt på i vurderingen i det enkelte faget. 9. Kommunen sin frist til å rette Som nevnt i kapittel 8 ovenfor, har kommunen fått en frist til å rette det ulovlige forholdet som er konstatert i rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumentene, jf. forvaltningsloven 18. Bergen 12. juni 2015 Eva Bendiksen Tilsynsleder Grethe Fjeld seniorrådgiver 18

19 Dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet Vedlegg 1 SPØRRESKJEMA FOR ELEVER SPØRSMÅL JA NEI 1. Forklarer læreren hva som er målene i faget, slik at du forstår hva du skal lære? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 2. Får du vite hva læreren legger vekt på når arbeidet ditt i faget blir vurdert? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 3. Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 4. Snakker læreren med deg underveis i opplæringen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 5. Får du være med og vurdere arbeidet ditt i faget, for eksempel hvordan du har gjort det i en oppgave, en framføring eller et prosjekt? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 6. Får du være med og vurdere hvordan du utvikler deg i faget gjennom skoleåret? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 19

20 7. Tenk på samtalen du har med læreren/kontaktlæreren din hvert halvår: Forteller læreren deg i denne samtalen hva du får til i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk 8. Tenk på samtalen du har med læreren/kontaktlæreren din hvert halvår: Snakker læreren med deg i denne samtalen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? a) Matematikk b) Kroppsøving c) Engelsk Vedlegg 1 - Mjølkeråen skole Håndbok revidert.pdf Vedlegg 2 - Mjølkeråen skole plan_fellestid_Høst.pdf Vedlegg 3 - Mjølkeråen skole plan_fellestid_Vår+2015.doc Vedlegg 4 - Mjølkeråen skole - Strategisk_plan_ pdf Vedlegg 5 - Mjølkeråen skole - Årshjul foreløpig+publisering.pdf Vedlegg 6 - Mjølkeråen skole - 6ab_Ukeplan+uke+11.pdfVedlegg 7 - Mjølkeråen skole - ukeplan+9e+uke+13.pdfvedlegg 8 Anonymiserte enkeltvedtak med tilhørende IOPLærere: Vedlegg 1 - Mjølkeråen skole - Ukeplan uke 12 2.doc Vedlegg 2 - Mjølkeråen skole - Årsplan+Kroppsøving doc Vedlegg 3 - Mjølkeråen skole Håndbok Vedlegg 4 - Mjølkeråen skole - matte+årsplan.doc Vedlegg 5 - Mjølkeråen skole - UKEPLAN UKE 3.doc Vedlegg 1 - Mjølkeråen skole Håndbok revidert.pdf Vedlegg 2 - Mjølkeråen skole plan_fellestid_Høst.pdf Vedlegg 3 - Mjølkeråen skole plan_fellestid_Vår+2015.doc Vedlegg 4 - Mjølkeråen skole - Årshjul foreløpig+publisering.pdf Vedlegg 5 - Mjølkeråen skole - Strategisk_plan_ pdf Vedlegg 1 - Mjølkeråen skole - Årshjul foreløpig+publisering.doc Dokumentasjon lagt frem under intervju og ettersendt dokumentasjon 20