Endefig 11LSYNSRAPPORT

Transkript

1 å: åg Fylkesmannen i Buskerud Endefig 11LSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Buskerud Fylkeskommune - Eiker videregående skole 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Buskerud Fylkeskommune Eiker videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplaeringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Påleggom endring Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet den 9. juni 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Eiker videregående skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmaterielll knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplaeringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne Endelige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det ikke gitt pålegg. 2. Om tilsynet med Buskerud Fylkeskommune - Eiker videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Ide tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet erå bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: o Skolens arbeid med opplæringen i fag o Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte o Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning o Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene: o får kjennskaptil og opplæringi målenesom gjelder for opplæringen o får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen 1 Tilsvn/Rettleiinqsmateriell-for-felles-nasionalttilsyn [ 3

4 o får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen - blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Buskerud fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 9. juni Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannen valgt å gjennomføre tilsynet med Vg2 i fagene matematikk, norsk og interiør og utstillingsdesign. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet å intervjue elevene. Fylkesmannen fikk tilsendt egenvurderingsskjema fra alle lærerne som deltok i tilsynet. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3. 1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opp/æringens innhold er knyttet til kompetansemål /' faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LKO6), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålenei læreplanenog bidrar til at disse blir nådd. Rektormå organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vekt/agti vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevenemå kjenne til kompetansemålenei læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 4

5 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opp/æringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LKO6, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/ på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LKO6. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LKO6. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP enmå ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og sko/en må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LKO6, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinærelæreplanen,må dette også komme klart frem i IOP en.det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-enog for å gjennomføreopplæringen. 5

6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser I forbindelse med tilsynet har skolen sendt inn organisasjonskart for skolen. Organisasjonskartet viser at skolen har fem avdelingsledere og en rektor. Det er imidlertid ikke sagt noe om hvordan oppgavene fordeles mellom avdelingslederne og rektor. Skolen har lagt med oversikt over oppgavene til fagkoordinator. Fagkoordinator kan også være avdelingsleder. Fagkoordinator skal i fag med tre parallelle grupper eller mer, koordinere lærernes samarbeid og faglige utvikling. Fagkoordinator skal blant annet koordinere lærernes arbeid med planer, metoder, vurderingspraksis og strategi for utvikling i faget. Skolen har også laget en rutinebeskrivelse for hva som er kontaktlærer sitt ansvar. Av denne følger det at kontaktlærer blant annet er ansvarlig for å legge til rette for elevmedvirkning og et godt læringsmiljø, følge opp spesielle tilretteleggingsbehov i samarbeid med faglærer, har ansvaret for IOP, skal informere rådgiver om elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og møte tverretatlig team (TET) med fokus på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg så står det at kontaktlærer skal samarbeide med faglærer om arbeidsmåter, vurderingspraksisog læringsmiljøfor å nå målenei satsningsområdene.skolenhar også lagt ved sjekkliste for kontaktlærers ansvar for tilpasset opplæring og spesialundervisning og plan for tverretatlig samarbeid. Skolen har også sendt inn oversikt over satsningsområdene for skoleåret Her fremkommer det at skolen skal satse på vurdering for læring, differensiering og tilpasset opplæring og at lærerne er gode til å lede læringsprosesser. I dokumentene står det hva som er kvalitetstegn. Noen av kvalitetstegnene er at elevene forstår læreplanens kompetansemålog er delaktig i å utarbeide læringsmålog vurderingskriterier. Elevene skal også vurdere seg selv og hverandre. Videre skal elevene få regelmessige konkrete tilbakemeldinger fra lærerne på hva de mestrer og hvordan de skal utvikle seg i faget. Det fremkommer også at læringsstøttene vurderinger skal anvendes i organisasjonen på alle nivåer. I dokumentet fremkommer det også hvilke tiltak skolen skal iverksette for å nå satsningsområdene og hva som kjennetegner måloppnåelse. Noen av tiltakene som er nevnt er at elevene skal gjøres kjent med vurderingskriterier i tilknytning til hvert tema. Fylkesmannen ser også av innsendt skjema for medarbeider- og utviklingssamtale 2015 at satsningsområdene er tema i medarbeidersamtalen. Fylkesmannen har også fått tilsendt ulike årsplaner, ukeplaner, plan for fellestid og plan for vurdering for skoleåret 2015/2016. I tillegg har skolen Iagt ved skjema for oppstartsamtale, hvor eleven skal møte første skoledag, veiledning for valg av 1T eller 1P og rutiner for registrering av fravær. Skolen har også utarbeidet er et skjema for felles strategier for skriving i fag. Dette er en mal som hver enkelt lærer kan tilpasse sitt fag. I skjemaet fremkommer vurderingskriterier. I tilsynet har også skolen sendt inn en rekke maler og rutiner som Buskerud fylkeskommune har utarbeidet for sine videregående skoler. Det er lagt ved mal for henvisning til rådgiver, brukerveiledning for spesialundervisning, mal for henvisning til PPOT, mal for IOP, rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av elevens utbytte, tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom skoleåret, rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, mal for vedtak om særskilt språkopplæring og mal for vedtak om overføring til vanlig norskopplæring. 6

7 I brukerveiledningen for spesialundervisning er det gitt oversikt over innholdet i lovbestemmelsenmed en uttalelseom hvordan lovbestemmelsener å forstå for områder som tilpasset opplæring, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, alternativ opplæringsarena, fritak fra kompetansemålene, IOP og årsrapporter. I rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av elevens utbytte kommer det frem at IOP skal sendes ut og legges i elevens mappe, at det fortløpende skal sikres at elever med spesialundervisning får oppfylt retten til vurdering og at skolen fortløpende skal vurdere og eventuelt justere innholdet i enkeltvedtaket. I rutine for tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom skoleåret er det sagt hvem som har ansvaret for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning og utarbeide IOP og årsrapport. I rutinen for særskilt språkopplæring kommer det frem at elevens kompetanse i norsk skal kartlegges forløpende og at det skal treffes vedtak om særskilt språkopplæring så snart kartleggingen er over. Det er også sagt at opplæringen skal starte omgående etter at vedtaket er gjort, og eleven skal kartlegges på nytt ved halvårsvurderingen for å se om vedkommende har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge ordinær opplæring. Det står ogsåi rutinen at man skal vurdere om eleveni tillegg har behovfor morsmålsopplæringog tospråkligfagopplæring. Skolen har også sendt inn spesialundervisningsvedtak, IOP og årsrapport. I faget matematikk viser dokumentene at alt av planer legges inn i planleggeren i It`s Learning med tema for hver økt, lekse, oppgaver i timen og kompetansemål. I tillegg blir det sagt i egenvurderingen at kompetansemålene også følger av læreboken. Når det gjelder underveisvurdering og vurderingskriterier er det lagt med dokumentasjon på at elevene får muntlig tilbakemelding i timen. Det fremkommer også at vurderingskriterier blir tatt muntlig og at elevene kan vurdere eget arbeid når de gjør lekser. I innsendte dokumenter går det frem at elevene har tre skriftlige vurderingssituasjoneri hver termin, med oppgaver av varierende vanskelighetsgrad, som det blir gitt skriftlig tilbakemelding på. Ved behov gjennomføres også en samtale med enkeltelever om prøvene. I tillegg gjennomføres det fagsamtaler med enkeltelever første halvår. Fagsamtalen har utgangspunkt i hvordan eleven har prestert på halvdagsprøven med særlig vekt på hva det må øves mer på. Det er også utarbeidet årsplan for matematikk i 2P. Fylkesmannen har også fått forelagt refleksjon og egenvurderingsskjema for prøve i geometri og i økonomi og lineære funksjoner. I faget norsk viser innsendt dokumentasjon at skolen gjør elevene kjent med kompetansemål, læringsmål og vurderingen i It` s Lea'ning for oppgaver og perioder med arbeid. Eleven kan finne alt dette i Planleggeren på It`s Learning. Fylkesmannen har fått forelagt et utdrag fra planleggeren i faget. I dokumentasjonen sier skolen at kompetansemålene blir gått igjennom før oppstart av oppgaven og at tilbakemeldingen elevenfår tilslutt vil knytte seg til kompetansemålene.skolenhar også lagt ved et refleksjonsnotat og vurderingskriterier på tema rollespill/dramatisering. Det er meningen at eleven skal vurdere eget arbeid på bakgrunn av refleksjonsnotatet. I notatet kommer det frem hva som må gjøres for å oppnå lav, middelseller høy måloppnåelse.tilsynet har fått tilsendt et utfylt skjema. Vi ser av dette at to elever har vurdert og reflektert eget arbeid. Skolen har også lagt ved egenvurderingsskjema i forbindelse med halvårsvurderingen og standpunktkarakter i faget norsk. I tillegg foreligger det utfylte refleksjoner fra elever på diktlesing og andre oppgaver. Videre ble tilsynet forelagt en heldagsprøve i norsk med tilbakemeldinger, rettelse og hvordan oppgaven er vurdert ut i fra vurderingskriteriene. 7

8 I faget interiør og utstillingsdesign har tilsynet fått tilsendt dokumentasjon som viser at kompetansemål blir lagt på Planleggeren i It`s Learning. Skolen har lagt ved utdrag fra Planleggeren og periodeplan. Tilsynet har også fått tilsendt en oppgave med vurderingskriterier og vurdering. Kompetansemålene blir gjort kjent for eleven i oppgaven. Videre er det lagt ved eksempel på underveisvurdering og egenvurdering. Av dokumentet fremkommer det at eleven har vurdert egen prestasjon i forhold til lav, middelsog høy måloppnåelse.i egenvurderingener kompetansemåleneog vurderingskriteriene gjort kjent for eleven. 3.3 Fylkesmannens vurderinger 1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Tilstanden før foreløpig rapport Læreplanen i kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålenelokalt. Elevenehar rett til å bli kjent med målenefor opplæringen,og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal gjøre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Rektor er ansvarlig for at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag. Skolen har Iagt kompetansemål på It`s Learning i Planleggeren. Planleggeren inneholder kompetansemåleneog læringsmålsom skal gjennomgåspå de ulike områdene/temaenei fagene. Iintervju kom det frem at Planleggeren var tilgjengelig for elev og rektor i It`s Learning og at det var kjent i organisasjonen. Det fremkommer imidlertid ikke av innsendt dokumentasjon en frist for når faglærer skal ha lagt inn kompetansemål og læringsmåli It`s Learning. For faget matematikk fremkom det i tilsynet at læreboken var læreplanen. Hvilken lærebok som skulle brukes ble diskutert i fellesskap på avdelingen der avdelingsleder var tilstede. Avdelingsleder fikk gjennom dette arbeidet oversikt over om læreboken dekket alle kompetansemålene i faget. Hvilken lærebok som skulle benyttes ble vurdert jevnlig. Videre fremkom det under tilsynet at faglærerne la ut sine kompetansemål i It` s Learning og at eleven ble gjort kjent med kompetansemålene gjennom It`s Learning. Det ble også sagt at avdelingsleder har tilgang på It` s Learning. I tilsynet kom det frem at i fagene norsk og interiør og utstillingsdesign blir kompetansemålenelagt ut på It`s Learning.Det ble ogsåsagt at ledelsenhar tilgang til It` s Learning. I intervju med rektor kommer det frem at det som er forventet av lærerne er beskrevet i satsningsområdet til skolen. Det ble imidlertid sagt at skolen ikke har noen rutiner for at lederne skal kontrollerer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene. Informasjonen i tilsynet tilsier at dette først blir sikret ved gjennomgangen av fagrapporten i forbindelse med eksamen på slutten av skoleåret. I intervju med rektor kom det frem at skolen legger til rette for fagsamarbeid og at lederne vil se om enkelt lærere ikke følger læreplanen. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at lærergruppen samarbeider godt i fagene som er en del av tilsynet og at kompetansemål blir lagt inn på It` s Learning. I faget matematikk er avdelingsleder involvert i arbeidet med å velge ut lærebok og har dermed oversikt over om opplæringen i faget er knyttet opp mot LK06. Ifølge det som kom frem under tilsynet har rektor og ledelsen ikke den samme oversikten i fagene norsk og interiør og utstillingsdesign. Det er heller ikke sannsynliggjort at ledelsen i disse fagene går inn og kontrollerer i It` s Learning at undervisningspersonalet knytter opplæringen til 8

9 kompetansemålene. Fylkesmannens helhetsinntrykk er på bakgrunn av det som fremkom under tilsynet at rektor/ledelsen ikke sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Tilstand etter foreløpiqrapport Eiker videregående skole har etter foreløpig rapport utarbeidet en rutine <<Skolens arbeid med opplæring i fag.>> I rutinen kommer det frem at rektor i august skal sette av tid på planleggingsdager ved skolestart for det pedagogiske personalet for utarbeidelse av grov plan for undervisning i fag. Planen skal legges i Planleggeren på It`s learning innen medio september. Planen skal være i samsvar med LK06. Det fremkommer også i rutinen at nytilsatte skal informeres om rutiner knyttet til undervisningen. I tillegg skal mellomlederne legges inn som deltagere i fagforum på It`s learning i alle fag hos sine lærere innen 1. september. Skolen har også utarbeidet et hefte for mentorordning ved Eiker videregående skole. Fylkesmannen har også fått forelagt dagsplan for plandag den 4. januar Fylkesmannen ser av den at skolen skal dele erfaringer fra fagsamtaler ved halvårsvurderingen, egenvurdering og at de skal gjennomgå tilsynet fra Fylkesmannen i Buskerud og videre arbeid med temaet. Fylkesmannen ser også at rutinen sier at i mai skal faglærerne levere fagrapporter til eksamensansvarlig og at rektor skal informeres om avvik. Rektor ved skolen har også erklært at den vedlagte rutinen sammen med skolens mentorordning skal tas i bruk fra januar 2016 og at den fra skolestart august 2016 får full gjennomføring. Fylkesmannen finner på bakgrunn av innsendt dokumentasjon etter foreløpig rapport det sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålenei faget. 2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering? Tilstanden før foreløpig rapport Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For at vurderingen skal støtte elevens læring, må elevene vite hva læreren vektlegger. Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurdering. Det kom frem under tilsynet at rektor/ledelsen har mulighet til å gå inn i It` s Learning forå sjekke at lærerne bygger på kompetansemålene i læreverket. Rektor sa imidlertid at dette ikke ble gjort systematisk. Rektor sa videre at det står som krav i virksomhetsplanen at lærerne skal gjøre læringsmål og vurderingskriterier kjent for elevene, men at de har frihet til å velge hvordan. Som nevnt over i pkt. 3.2 er kompetansemålene gjort kjent for elevene både i enkelt oppgaver og på It` s Learning. Informasjonen i It`s Learning er tilgjengelig for elevene og ledelsen. Av innsendt dokumentasjon ser vi også at undervisningspersonalet gjør læringsmålenekjent for eleveneog utarbeidervurderingskriterier. Dette blir lagt ut på It`s Learning under Planleggeren og gitt ut til elevene i forbindelse med enkeltoppgaver og prosjekter. I intervju sa rektor at det er mellomleder eller fagkoordinator som har som ansvaret for å sikre at lærerne gjør dette. I intervju fremkom det imidlertid at mellomlederne og fagkoordinator ikke hadde rutiner eller praksis for å kontrollere at 9

10 lærene ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Ifølge innsendtdokumentasjoner det å ivareta elevensrett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering ikke et fast tema i personalemøter med ledelsen. Det ble imidlertid sagt at det er fagnettverk i fylket, der dette arbeidet er tema. Lærerne og mellomlederne deltar i dette fagnettverket. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at skolen arbeider med "Vurdering for læring" og at det er en bevisst holdning til dette arbeidet på skole. Til tross for dette forelå det ikke på tidspunktet for gjennomføringen av tilsynet et system på skolen som sikrer at rektor har oversikt over hvorvidt undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. Arbeidet med temaet for tilsynet på skolen var således ikke godt nok til å tilfredsstille kravene i gjeldende regelverk. Tilstanden etter fore/ødid raddort Eiker videregående skole har etter foreløpig rapport utarbeidet en rutine <<Skolens arbeid med opplæring i fag.>> Irutinen kommer det frem at rektor i august skal sette av tid på planleggingsdager ved skolestart for det pedagogiske personalet for utarbeidelse av grov plan for undervisning i fag. Planen skal legges i Planleggeren på It`s learning innen medio september. Planen skal være i samsvar med LK06. Fristen for å legge inn i Planleggeren er 15. september. I tillegg kommer det frem i skolens rutine at planen skal sikre at elevene får kunnskap om hvilke mål det skal arbeides med i faget, hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse, grunnlaget for vurdering, kompetansemålene i faget, og hva som vektlegges når en presentasjon vurderes. Det fremkommer videre at læringsmål for den enkelte læringsperiode underveis i året skal foreligge senest når perioden starter. Videre sier planen at mellomleder i september og januar skal foreta en rutinesjekk på at undervisningen er i tråd med LKO6 og at elevene kjenner til målene for undervisningen, hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse, grunnlaget for vurdering og hva som vektlegges når en presentasjon vurderes. Rutinen sier at dette blant annet skal gjøres ved innsyn i fagene på It`s learning. Mellomlederne skal informere rektor om resultatet av rutinesjekken. I tillegg vil mellomleder innhente informasjon om dette i samtaler med faglærer og gjennom fagsamtaler. Fristen for rutinesjekken er 30. september og 30. januar. Det fremkommer også i rutinen at nytilsatte skal informeres om rutiner knyttet til undervisningen. Itillegg skal mellomlederne legges inn som deltagere i fagforum på It` s learning i alle fag hos sine lærere innen 1. september. Fylkesmannen ser også at rutinen sier ati mai skal faglærerne levere fagrapporter til eksamensansvarlig og at rektor skal informeres om avvik. Rektor ved skolen har også erklært at den vedlagte rutinen sammen med skolens mentorordning skal tas i bruk fra januar 2016 og at den fra skolestart august 2016 får full gjennomføring. Fylkesmannen ser også av dagsplanen for Plandagen den 4. januar 2016 at tilsynet og arbeidet videre var tema. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dokumentasjonen og erklæringen sendt inn etter foreløpig rapport det sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar 10

11 elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. 3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individue//e opplæringsmål i IOP? Tilstanden før foreløpiq rapport Elevene har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket for kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåtersom skal brukesi opplæringen,bestemmespå lokalt nivå. Likevelhar rektor og lærere en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanen. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever. Som det ble sagt under pkt. 3.2 har skolen rutiner forå utarbeide IOP. Skolen har mal for IOP, enkeltvedtak og årsrapport. I intervju kom det frem at rutinen var kjent blant de ansatte. Når det gjelder hvorvidt rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i fagene som var med i tilsynet blir vurderingen lik den som er gjort under spørsmål1og 2. Undervisningspersonalet gjør kompetansemålene kjent for eleven blant annet i It` s Learning. Rektor og ledelsen har tilgang til denne informasjonen på It`s Learning. I intervju kom det frem at rektor og ledelsen ikke har rutiner eller praksis for å gå inn i It`s Learning for å sjekke at opplæringen som gis på skolen dekker alle kompetansemålene. Det var heller ingen faste møter mellom undervisningspersonalet og ledelsen der dette var et tema. Tilstanden etter foreløpig rapport Som det ble sagt over har skolen utarbeidet en rutine for skolens arbeid med opplæring i fag. I rutinen er det sagt at for fag som går over flere år settes det av samarbeidstid for alle lærerne i faget forå sikre at læreplanen dekker alle kompetansemålene i faget. Det er rektor, mellomleder, fagkoordinator og faglærer som er ansvarlig for at dette skjer. Fristen for et slikt samarbeid er 30. oktober. Rektor ved skolen har også erklært at den vedlagte rutinen sammen med skolens mentorordning skal tas i bruk fra januar 2016 og at den fra skolestart august 2016 får full gjennomføring. Videre sier rektor at eventuelle elever med IOP og egne opplæringsmål vil være tema i samarbeidet for å sikre at opplæringen dekker målene. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dokumentasjonen og erklæringen sendt inn etter foreløpig rapport det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene og individuelle opplæringsmål i IOP. 4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen. Fylkesmannen ser av innsendt rutine for spesialundervisning at det skal utarbeides IOP for elever med vedtak om spesialundervisning. I rutinen er det sagt at IOP skal evalueres hvert halvår. Dette er i tråd med det gamle lovkravet om halvårsrapporter. I intervju kom det imidlertid frem at skolen hadde en praksis for å evaluere, justere og utarbeide nye IOPhver vår. Det følger av rutinen at IOP-enskal bygge på spesialundervisningsvedtaket og sakkyndig vurdering. Dette ble bekreftet i intervju. 11

12 I skolens rutine for spesialundervisning er det sagt at det er kontaktlærer som har ansvaret for koordineringen med å skrive IOP-en, men at alle som arbeider med eleven skal samarbeide om å utarbeide IOP-en. I skolens rutine for kontaktlærere står det også at han har ansvaret for at IOP er ferdig utarbeidet innen 20. september og at han er ansvarlig for å koordinere arbeidet med aktuelle faglærere, drøfte IOP med elev og foresatt og evaluere IOP med elev og faglærere innen 1. juni. I intervju ble det bekreftet at kontaktlærer, rådgiver og faglærer var kjent med sitt ansvar etter skolens rutiner, og at de samarbeidet om utarbeidelsen av IOP. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever med spesialundervisningsvedtak. 5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gje/der innholdet /' opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)? IOP-en utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Fylkesmannen finner at innholdet i de innsendte IOP` er samsvarer med vedtak om spesialundervisning. IOP` ene inneholder ikke nye eller andre rettigheter for elevene enn det som fremgår av enkeltvedtakene. 6) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06? Skolen hadde ingen elever som hadde avvik fra LKO6. 7) Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. Det følger av rutine for spesialundervisning at det ved utarbeidelsen av IOP skal kontaktlærer samarbeide med faglærer og pp-rådgiver. I intervju kom det frem at dette var kjent og ble gjennomført på skolen. Det ble også sagt i intervju at de involverte i arbeidet med IOP var klar over at IOP skulle bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon. På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte forå sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 12

13 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder ogsåfor elever med individuellemål i en IOP. Eleveneskal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget /æringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for ha/vårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan Øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra8. årstrinn og i videregåendeskole skal elevenei tillegg ha halvårsvurderingmed karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. 13

14 For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapportergis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvarmed forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Vi viser her til det som står under pkt Fylkesmannens vurderinger 8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LKO6/ må/ i IOP som opplæringen er knyttet til? Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæring. Det betyr at elevene uavhengig av 0.. arstrmn skal informeres. O og velleders om hva som er kompetansemalene. I læreplanen for de enkelte fagene. Som nevnt over legger lærerne kompetansemål og læringsmål ut på It` s Learning, og elevene får de også utdelt i forbindelse med ulike oppgaver, prosjekter og prøver. Under tilsynet fremkom det at lærerne i tillegg går igjennom kompetansemålene med elevene. Når det gjelder IOP-ene ble det sagt i intervju at også elever med IOP blir gjort kjent med kompetansemål. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. Fylkesmannen har ett inntrykk etter tilsynet av at lærerne i de fagene tilsynet omfatter, veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LKO6 som opplæringen knyttes til. 9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Lærerne skal veilede og gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Skolen har sendt inn skjema med vurderingskriterier i fagene som er en del av tilsynet. I vurderingsskjemaene er kompetansemål og læringsmål tatt inn, slik at eleven kan kjenne igjen hvilke læringsmål han/hun måles opp i mot. Itillegg har skolen utarbeidet et skriv «felles strategi for skriving i fag». I dette skrivet og innsendte vurderingsskjemaer er elevens kompetanse i fagene gjengitt som lav, middels eller høy måloppnåelse. Iintervju ble det sagt at elevene blir gjort kjent med hva som vurderes i faget. Tilsynet ble forelagt dokumentasjon fra ulike oppgaver og prosjekter der det framkommer hva som legges vekt på i vurderingen av den enkelte oppgaven og/eller prosjektet. Det kom også frem i tilsynet at lærerne informerer elevene om dette i undervisningen i de fagene som var en del av tilsynet, om enn i noe ulik grad. Det fremkom også under tilsynet at elevene var kjent med at slik informasjon ble lagt ut på It` s Learning. Videre ble det sagt i intervju at lærerne som oftest formidler muntlig hva som er forventet av eleven. Rektor svarer i intervju at hun gjennom samtaler med elever og lærere har fått vite at elevene er blitt gjort kjent med hva det Iegges vekt på i vurderingen. Rektor viser også til at antall klagesaker på standpunktkarakterer har gått ned. Rektor sier at de fleste elevene får en veldig god oppfølging. 14

15 Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. 10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene? Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen og elevene må få mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva hun eller han mester i faget, ut i fra de ulike kompetansemålene i læreplan for fag. Ifølge det som kom frem under tilsynet gjennomfører skolen to fagsamtaler i året. En fagsamtalepå våren og en på høsten. Fagsamtalenpå høstenregnesogsåsom halvårsvurdering. Fylkesmannen ser av innsendt dokumentasjon at kontaktlærer er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført. Fylkesmannen har ikke fått tilsendt en oversikt over når disse fagsamtalene skal gjennomføres. Skolen har også lagt ved et egenvurderingsskjema i forbindelse med fagsamtalen i faget matematikk. Skolen har også forelagt for tilsynet ulike oppgaver og prøver med tilbakemeldinger fra faglærer på hva eleven mestrer i faget. Av de innsendte prøvene og oppgavene i alle fagene i tilsynet ser Fylkesmannen at det er ulike kvalitet på de tilbakemeldingene elevene får om sin kompetanse i de fagene som er gjenstand for tilsynet. De fleste tilbakemeldingene er faglige og konkrete, mens noen få er korte og kan virke uklare. Fylkesmannen helhetlige inntrykk etter tilsynet er likevel at de skriftlige tilbakemeldingene til elevene på hva eleven mestrer i fagene er gode nok. I intervju ble det sagt at eleven fikk tilbakemelding underveis i timene i tillegg og i etterkant av oppgaver og prøver. Det fremkom også i intervju at lærerne ved skolen gjennomførte underveisvurdering løpende og systematisk. Tilbakemeldingen var både skriftlige og muntlige. Det ble sagt at læreren så prøver, sjekket arbeidet i klassen og hadde elevsamtaler sammen med elevene jevnlig etter behov. Det fremkom også i intervju at faglærerne sendte tilbakemeldinger til kontaktlærer i forkant av fagsamtalen. Denne tilbakemeldingen omhandlet blant annet hva eleven mestret i faget. På bakgrunn av ovennevnte er Fylkesmannen inntrykk at lærerne i tilstrekkelig grad gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. 11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke in kompetanse i faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnåddkompetanse,skal underveisvurderinggi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Fylkesmannen har som nevnt over fått tilsendt mal for egenvurdering i forkant av fagsamtalen i faget matematikk og rettede prøver og oppgaver med skriftlige tilbakemeldinger i alle fagene som er en del av tilsynet. Det er, som sagt over, ulik kvalitet på fremovermeldingene i disse skjemaene. De fleste fremovermeldingene er konkrete og faglige. Iintervju ble det sagt at fremovermeldinger blir gitt eleven løpende og systematisk utenom de faste elevsamtalene. Fremovermeldinger ble gitt i timene og i forbindelse med prøver og oppgaver. Rektor sa at helhetsinntrykket hun har er at i løpet av skoleåret har elveneflere ganger fått tilbakemeldingpå hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. 15

16 Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at skolen gir elevene gode nok fremovermeldinger. På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at lærerne veileder elevenepå hva de må gjøre for å øke sin kompetansei faget. 12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får: a) Vurdere eget arbeid? b) Vurdere egen kompetanse? c) Vurdere egen faglig utvikling? Tilstanden før foreløbig raddort Egenvurderinger en mulighet for eleventil å få et bevist forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Fylkesmannen har fått forelagt skriftlig dokumentasjon som viser at elevene har vært med å vurdere eget arbeid i fagene norsk og interiør og utstillingsdesign. Ifaget matematikk har vi fått forelagt et refleksjons- og egenvurderingsskjema for et bestemt område, men det er ikke utfylt av en elev. Fylkesmannen ble også fortalt at det forelå skjema for egenvurdering til fagsamtalen. Fylkesmannen har bare blitt forelagt dette skjemaet for faget matematikk. I intervju fremkom det at det er ulik praksis fra fag til fag og lærer til lærer. Det ble sagt i intervju at noen lærere ikke gjennomfører egenvurdering. Rektor sier at å vurdere egen kompetanse og eget læringsutbytte er mer utbredt enn å vurdere eget arbeid. Fylkesmannen er etter tilsynet også usikker på om elevene har fått den nødvendige opplæringen til å vurdere eget arbeid. Fylkesmannen er usikker på om skolen gjennomfører egenvurdering i det omfang og med en slik systematikk at kravet i opplæringsloven 3-12 er oppfylt. Vi har da særlig lagt vekt på det som kom frem i intervju fra rektor. Tilstanden etter foreløpig rapport Rektor skriver i sin erklæring at skolen skal starte arbeidet med egenvurdering på plandagen 4. januar Hvordan dette skal gjennomføres har vært til drøfting både hos fagkoordinatorene og tillitsvalgte. Rektor sier videre at skolen i første rekke tar fatt på egen praksis,da det fins gode praksiseksemplerpå skolen. Måleter å gjøre forbedringerinneværendeskoleår. Skolenhar også innført at mellomlederneskal delta i faggruppene. Rektor erklærer også at skolen skal utarbeide kurs som skal gi elevene opplæring i å vurdere eget arbeid. Kursene vil starte høsten Skolen tenker opplæringen gitt som en del av felles skolestart, samt som et verktøy lærerne kan bruke i læringsarbeidet i fag. Fylkesmannen ser av innsendt dagsplan for Plandagen at egenvurdering var et tema på flere Økter. På bakgrunn av innsendt erklæring og dokumentasjon etter foreløpig rapport legger Fylkesmannen til grunn at lærerne ved Eiker videregående skole vil involvere elevene i eget arbeid. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette det sannsynliggjort at lærerne sørger for å involvere elevene godt nok i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. 16

17 Fylkesmannen ber om å få tilsendt eventuell dokumentasjon på skolens kurs for egenvurdering høsten ) Får elevene fra og med 8. årstrinn og i videregående a) halvårsvurderingen uten karakter midt i opp/æringsper/oden i alle fag? b) på slutten av opp/ærlngsåreti fag som ikke er avsluttet? Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen gjennomfører halvårsvurdering i forbindelse med fagsamtalen. Fagsamtalen blir gjennomført to ganger i løpet av skoleåret. Skolen har imidlertid ikke forelagt noen rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger. Det kom imidlertid frem i intervju at skolen er kjent med hva en halvårsvurdering skal inneholde. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at eleven får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsåret og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttende. 14)Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skal sørge for å ha en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene. Videre skal det utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Også her skal det foreligge en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter. Skolen gjennomfører halvårsvurdering i forbindelse med fagsamtalen. Fagsamtalen blir gjennomført to ganger i løpet av skoleåret. Skolen har imidlertid ikke forelagt noen rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger og hva den skal inneholde. Det kom imidlertid frem i intervju at skolen er kjent med når halvårsvurderingen skal gjennomføres og hva en den skal inneholde. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at skolen gjennomfører halvårsvurdering og at innholdet i vurderingen er i samsvar med kravene i gjeldende regelverk. På bakgrunn av ovennevnte finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering og at det gis informasjon i samsvar med gjeldende regelverk. 15) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en? Tilstanden før foreløpig rapport Som sagt over elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skal sørge forå ha en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene. Videre skal det utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Også her skal det foreligge en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter. 17

18 Når det gjelder årsrapporten har skolen og Buskerud fylkeskommune rutiner der det er sagt at det skal utarbeides halvårsrapport/årsrapport for alle elever med spesialundervisning. Det fremkommer også av rutinene hvem som er ansvarlig for å skrive halvårsrapportene/årsrapporteneog når den skal utarbeides.det kommer også frem at halvårsrapporten/årsrapporten er en evaluering av IOP-en og målene som er satt i den. Det fremkommer i intervju at de som er ansvarlig for å evaluere IOP og utarbeide halvårsrapporten/årsrapporten er kjent med sitt ansvar. Videre kom det frem at de var kjent med hva en årsrapport skal inneholde. I fylkeskommunens rutine er det sagt at IOP skal evalueres hvert halvår og at det skal utarbeides halvårsrapporter. I skolens egne rutiner er de sagt at IOPskal evaluereshvert år og at det skal skrives årsrapport på bakgrunn av evalueringen. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en felles mal for halvårsrapporter/årsrapporter. Fylkesmannen ser at Buskerud fylkeskommune bruker begrepet halvårsrapport i stede for årsrapport. Dette tilsier at rutinen ikke er revidert i den senere tid. I praksis skriver imidlertid skolen årsrapport en gang i året og bruker begrepet årsrapport. Skolen har også en egne rutine der riktige begreper er brukt. Når det gjelder innhold og vurderinger i årsrapportene som er forelagt tilsynet, ser vi at de er av ulik kvalitet. På bakgrunn av dette er Fylkesmannen usikker på om skolen sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling i forhold til de mål som er satt i IOP. Tilstanden etter foreløpig rapport Rektor skriver i sin erklæring at den vedlagte årsrapporten som ble sendt inn i forbindelse med tilsynet ikke var utarbeidet på deres skole, men elevens tidligere skole. Grunnen til at denne ble sendt inn var at skolen bare hadde en elev med spesialundervisning i tilsynsfagene på tilsynstidspunktet. Rektor sier videre at praksis for å skrive årsrapport vil bli gjennomgått med lærernefør utarbeidelseav årsrapportvåren Mellomleder med ansvar for spesialundervisning vil ha ansvaret for gjennomgangen. Videre vil informasjon om kravene til årsrapport bli innarbeidet med gjennomgåelse av rutiner ved skolestart. Fylkesmannen finner på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og erklæring etter foreløpig rapport det sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapport og at den er i samsvar med gjeldende regelverk. Fylkesmannenber om å få tilsendt kopi av to årsrapporterutarbeidet våren Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser 18

19 Fylkesmannen I Buskerud Tilsyn med Eiker videregående skole også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidetog skriftlig fremgangsmåtefor systematiskå vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og sko/en må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet, Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen forå kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalethar derfor bådeplikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolenmå ha en skriftlig og innarbeidetfremgangsmåtefor å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen viser til det som er sagt under pkt Fylkesmannens vurderinger 16) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærere avdekke at det er behov for tilpasset opplæring. Skolen skal ha en implementert skriftlig rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen har fått forelagt fylkeskommunen og skolens rutiner for spesialundervisning. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet en veiledning til de ulike malene i spesialundervisningssaker. I brukerveiledningen er det sagt at skolen skal legge til rette for et tilfredsstillende opplæringstilbud til eleven innenfor tilpasset opplæring. I 19

20 fylkeskommunens rutine for kvalitetssikring av elevens utbytte er det sagt at elevens læringsutbytte skal kartlegges forløpende. Skolen har utarbeidet en sjekkliste for kontaktlæreres ansvar for tilpasset opplæring og spesialundervisning. I sjekklisten er det sagt at kontaktlærer, i tett samarbeid med faglærer, har ansvaret for å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, dersom elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er også sagt at kontaktlærer skal prøve ut ulike tiltak før han kontakter rådgiver. I skolens oversikt over kontaktlæreres oppgaver kommer det også frem at han er ansvarlig forå følge opp spesielle tilretteleggingsbehov. I intervju kom det frem at kontaktlærerne var kjent med sitt ansvar i forhold til å løpende vurdere om alle elevene hadde forsvarlig utbytte av opplæringen og iverksette tiltak dersomså ikke var tilfelle. Faglærernekjente ogsåtil sin plikt til å informere kontaktlærer om eventuelle elever som ikke hadde et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 17) Sikrer den innarbeidede fremgangsmåten at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljøet? Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Før det blir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring.skolenmå da se på om de skal endrevurderingspraksis,arbeidsmåtereller om det må foretas endringer i læringsmiljø. Som nevnt over under pkt. 16) har skolen utarbeidet en sjekkliste for kontaktlæreres ansvar for tilpasset opplæring og spesialundervisning. I sjekklisten er det sagt at kontaktlærer, i tett samarbeid med faglærer, har ansvaret for å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, dersom elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er også sagt at kontaktlærer skal prøve ut ulike tiltak før han kontakter rådgiver. Det står ogsåi sjekklisten at elevensferdigheter i norsk, engelskog matematikk skal kartlegges ved begynnelsen av skoleåret og at kontaktlærer skal gjøre seg kjent med resultatet og informere faglærer om elever med spesielle behov. Iskolens oversikt over kontaktlæreres oppgaver kommer det også frem at han er ansvarlig for å følge opp spesielle tilretteleggingsbehov. I intervju fremkom det at lærerne hele tiden vurderer om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom lærerne oppdager at enkelte elever ikke har tilfredsstillende utbytte gjør de tilpasninger i den ordinære opplæringen. I følge det som ble sagt i intervju kan det være å endre sammensetningene av elevene, samtaler med eleven, iverksette korte kurs i fag eleven sliter med og gjennomføre tester. Det ble også nevnt l intervju at det kan være aktuelt og fa eleven inn pa andre kurs/fag. Kravet er at skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte. I det ligger det at de ansatte skal kjenne til skolens eventuelle rutiner og praksis på området. I intervju fremkom det at de ansatte kjente til rutinene som nevnt over og at praksis var lik på skolen, på området for tilsynet. 20

21 Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet. 18) Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Ide tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre endringer eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Når læreren mener at eleven til tross for tilpasninger ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte plikter læreren å melde fra til rektor, og rektor skal be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning. Som nevnt tidligere står det i skolens rutiner at kontaktlærer, i tett samarbeid med faglærer, har ansvaret for å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, dersom elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det står også at kontaktlærer skal prøve ut ulike tiltak før han kontakter rådgiver. Iskolens oversikt over kontaktlæreres oppgaver kommer det også frem at han er ansvarlig for å følge opp spesielle tilretteleggingsbehov. I intervju ble det bekreftet at kontaktlærerne i praksis gjorde det som står i sjekklisten. Det fremkom også i intervju at faglærerne var kjent med sitt ansvar om å varsle dersom de ble klar over at elever ikke hadde et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rådgiver og rektor var også kjent med sitt ansvar i henhold til skolens rutiner. Det kom også frem under intervju at skolen hadde praksis for å kartlegge eleven, alene og i samarbeid med PPOT, og iverksette nødvendige tiltak før han/hun ble henvist til sakkyndig utredning hos PPOT. Fylkesmannen finner al: skolen iverksetter nødvendige tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 19) Har skolen innarbeidet fremgangsmåte rutine for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor? Læreren har plikt til å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og sørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom lærer vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Når rektor har fått meldingen om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig. I fylkeskommunens rutine for tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom hele året står det at ved tvil om det ordinæreopplæringstilbudetkan gi tilfredsstillende utbytte skal man som hovedregel prøve ut tiltak innenfor tilpasset opplæring. Dersom tiltakene innenfor tilpasset opplæring ikke gir eleven tilfredsstillende utbytte inviteres eleven med foresatt til møte med PP-tjenesten. Dette skal skje snarest og er skolens ansvar. Iskolens rutiner står det at kontaktlærer er ansvarlig for å gi rådgiver melding om elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kontaktlærerer ogsåansvarligfor å følge opp elever medtet.i TETsitter skolens ledelse, rådgiver, PPOT og helsesøster. Dersom skolen etter dette konkluderer med at eleven skal henvises til PPOT, kommer det frem av rutinen at det er skolen som er ansvarlig for å henvise. 21

22 Iintervju ble det bekreftet at de ansatte i praksis melder til kontaktlærer eller rådgiver om de mener en elev har behov for spesialundervisning. Iintervju kom det frem at rektor er kjent med både innholdet i rutinene og sitt og skolens ansvar i praksis til å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Videre sikrer rutinene, og rektor i praksis, at meldinger/henvendelser om behov for spesialundervisning følges opp. Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at lærer melder behov for spesialundervisning til radgiver eller kontaktlærer som igjen melder fra til rektor. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannenfinner ikke grunnlag for å gi pålegg. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Sko/en må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmå/sopp/æring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen.skolenmå ogsåvurdere om eleveneventuelt har behovfor morsmålsopplæring,tospråklig fagopplæringeller beggedeler. Skolenmå ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Se under punkt Fylkesmannens vurderinger 20) Har sko/en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheteri norsk? Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norsk ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. 22

23 Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet rutine for særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. I rutinen står det at elevenes norskkunnskaper skal kartlegges forløpende fra skolestart. Det er skolens ansvar å gjennomføre kartleggingen. Skolen har også rutine for og en praksis for å kartlegge elevens norskkunnskaper ved skolestart. Skolen har lagt ved ulike gjennomførte kartleggingstester. I intervju ble det bekreftet at skolen kartla elevens norskferdigheter ved skolestart. Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. 19) Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/el/er tospråklig fagopplæring? Elever som har behov for særskilt språkopplæring i norsk kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en rutine som sikrer at når den vurdere om eleven e særskilt språkopplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å følge opplæringen. I den fylkeskommunale rutinen står det at skolen skal vurdere om eleven også har behov for morsmålsopplæring og /eller tospråklig fagopplæring. Fylkeskommunen har også utarbeidet mal for vedtak om særskilt språkopplæring. Av malen kommer det frem at det skal vurderes om vedkommende har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Fylkeskommunen har også utarbeidet mal for vedtak om overføring til vanlig opplæring/avslagpå særskilt språkopplæring. I intervju kom det frem at skolen ikke hadde hatt elever som hadde behov for særskilt norskopplæring. Dette kunne skyldes at den fylkeskommunale mottaksklassen var plassertpå Åssidenvideregåendeskole. Fylkesmannen finner at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om elevenogsåhar behovfor morsmålsopplæringog/eller tospråklig fagopplæring. 20) Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen? Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinær opplæring i skolen. I den fylkeskommunale rutinen går det frem at eleven ved halvårsvurderingen og på slutten av året skal kartleggespå nytt for å avdekkeom vedkommendehar tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den ordinære opplæringen. Fylkesmannen fikk også tilsendt flere gjennomførte kartleggingsprøver av elever med særskilt språkopplæring. I intervju framkom det at de var kjent med at eleven skulle kartlegges underveis, men at de ikke haddehatt elever med vedtak om særskilt språkopplæringpå flere år. 23

24 Fylkesmannen finner på bakgrunn av det som kom frem under tilsynet at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring vil bli kartlagt underveis i opplæringen. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 7. Pålegg om endring Fylkesmannen har i ovennevnte kapitler ikke funnet grunnlag for å gi pålegg. Tilsynet er med dette avsluttet. Fylkesmannen ber likevel om å få tilsendt eventuell dokumentasjon fra kurs for elever om egenvurdering høsten 2016 og to årsrapporter utarbeidet våren Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Ledergruppas egenvurdering april 2015 Organisasjonskart Satsningsområder skoleåret Årsplan Eksempel på ukeplan i digital felles årsplan. Har mer detaljert informasjon enn årsplan. Ukeplan for Vg2 uke 38/39. Viser endringer i uke med språkopphold utenlands for deler av elevgruppa. Plan for fellestid (felles samarbeidstid) høst Planfor vurdering høst Fagkoordinatorer Avtale om oppdrag som fagkoordinator Medarbeider- og utviklingssamtale 2015 Brev til Vgl-elever og foresatte ved skolestart Skjema for samtale med kontaktlærer ved skolestart Veiledning for valg av 1T eller 1P (matematikk) Kontaktlærer (oppgaver og ansvar) Rutiner for registrering av fravær og orden/atferd i Skolearena Felles strategier for skriving i fag Egenvurdering fra realfag utført vår 2015 R1 Planer og kompetansemål Underveisvurdering Fagsamtaler og vurderingskriterier Rutine for tilrettelegging når eleven ikke har utbytte av opplæringen. S1Svar på egenvurdering (fra lærer) Undervisningsplan Kompetansemål 2P Svar på egenvurdering Eksempel på plan for undervisningsøkt (fra planleggeren på lt's learning) (Vedlegg 1) Årsplan(Vedlegg2) Eksempel på rettet prøve (Vedlegg 3) Egenvurdering fra norsk og kroppsøving utført vår

25 Vurdering generelt Periodeplan Skjermklipp av Fagdashbord(lt's learning) Planleggeropplysninger om emne Norrøn litteratur Oppgave august/september Refleksjonsnotat og vurderingskriterier for rollespill/dramatisering Dokumentasjon for elever som mottar spesialundervisning i norsk, matematikk og design og håndverk på Vg2 nivå: Sakkyndigvurdering Elevsamtale ved skolestart Enkeltvedtak om spesialundervisning IOP del 1 og del 2, norsk Halvårsvurdering fra avgiverskole, del 3A og del 3B, norsk Referat fra møte avholdt på avgiverskole som viser til samtykke og avholdte kartleggingsprøver Årsplanfra 2lUA2015/2016,norsk Egenvurdering fra design og håndverk (DH) og hverdagsliv utført vår 2015 Dokumentasjon for elever som mottar ordinær opplæring på Vg2 interiør og utstillingsdesign 1. Dokumentasjon på hvordan halvårsvurdering ble gjennomført i fjor. Innholdet er slettet. 2. Periodeplan 3. Vurdering av elevenes kompetanse. a. Oppgave med vurderingskriterier og vurdering b. og d. eksempel på undervegsvurdering og egenvurdering c. Elevens utbytte av opplæringen ifaget 4. Eksempel på elevsamtale som gjennomføres med alle elever ved skolestart. Skjermklipp fra ansattportal Eiker vgs. Viser oversikt over skolens dokumenter og lenkehenvisning til Bfk's felles dokumenter: Henvisning til rådgiver/tverretatlig team Brukerveiledning maler for spesialundervisning (Bfk) Henvisningsskjematil PPOT- Buskerud fylkeskommune Individuell opplærlngsplan - Del 3A vurdering av opplæringen (Bfk) Individuell opplærlngsplan - Del 3 B måloppnåelse i fag/opplæringsområde (Bfk) Individuell opplærlngsplan - Del 1 Oversikt (Bfk) Individuell opplærlngsplan - Del 2 Oversikt (Bfk) Referat fra møte om tilpasning av opplæringen (Bfk) Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av elevens utbytte (Bfk) Tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom skoleåret (Bfk) Lenketil UDlR'sveileder spesialundervisning Sjekkliste kontaktlærers ansvar for tilpasset opplæring og spesialundervisning Plan for tverretatlig arbeid (Ãrshjul TET) Søknad om særskilte tiltak ved prøver og eksamen Søknad om fritak Fritak i kroppsøving Eksempel på skjema fylt ut i møte mellom avgivende og ny kontaktlærer ved skolestart Oversikt over inngåtte enkeltvedtak pr Mail til kontaktlærere. Viser eksempel på oppfølging av kontaktlærere. Mail til personalet. Viser eksempel på oppfølgingsarbeid Rutinebeskrivelse for Særskilt norskopplæring for språklige minoriteter (Bfk) Vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven

26 Vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Særskilt språkopplæring etter opplæringsloven Vedtak om overføring til vanlig norskopplæring/avslag. Fra brev til elever/foresatte ved skolestart: For minoritetsspråklige elever. Dokumentasjon vedrørende elever med særskilt språkopplæring Skjemaer for registrering av elevresultat etter kartleggingsprøve. (fra lærere) Eksempel 1 på vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 Eksempel på halvdagssprøve, samme elev. Eksempel2 på vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 Fem eksempler på skriveoppgaver fra samme elev gjennom skoleåret. Eksempel3 på vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 Tre eksempler på skriveoppgaver fra samme elev gjennom skoleåret. Etter foreløpig rapport Erklæring fra rektor Rutine for skolens arbeid med opplæring i fag Dagsplan for Plandag 4. januar 2016 informasjonshefte for mentorordningen ved Eiker videregående skole 26