ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hof kommune Hof skole Vår ref: 2014/1568 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Hof kommune Hof skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Kommunens rett til å kommentere foreløpig rapport...16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde; arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet med Hof kommune ble åpnet gjennom brev av Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Det er ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Fylkesmannen konkluderer derfor med at Hof skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er i samsvar med kravene i opplæringsloven. Tilsynet anses med dette som avsluttet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Hof skole i Hof kommune. Hof skole er en 1-10 skole, men tilsynet er avgrenset til skolens ungdomstrinn. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd. Rapporten inneholder likevel Fylkesmannens vurderinger og veiledning knyttet til enkelte lovkrav. 2. Om tilsynet med Hof kommune Hof skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen 1 4

5 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hof kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Den intervjuet vi ledelse og ansatte ved Hof skole, i tillegg til at vi hadde samtaler med fem elever fra elevrådet og fem representanter fra FAU. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 5

6 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Det går frem av dokumentasjon og intervjuer at det ved skolen er arbeidet med lokale læreplaner over lenger tid. Skolen utarbeider årsplaner i alle fag. Læreplanene i det enkelte fag er brutt ned på årstrinn. Tilsynet har sett på årsplaner for fagene norsk, naturfag og kunst & håndverk. Av planene går det frem kompetansemål, arbeidsmåter/organisering og vurderingsuttrykk. I skolens årshjul kan videre ses at det er satt av tid til arbeid med lokale læreplaner/årsplaner ved oppstart av hvert skoleår, og midt i vårsemesteret. Arbeid i fagseksjonene på tvers av trinn med å lage årsplaner for det enkelte faget, skal sikre at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene der disse går over flere år. Skolen deltok i i Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring». Alle lærerne på skolen deltok i prosjektet og rektor gir uttrykk for at det har vært et nyttig prosjekt som har gitt resultater i klasserommet. Av ukeplaner som er lagt frem fra de tre trinnene ses at det ofte fremgår både kompetansemål og læringsmål for det aktuelle fag/uke. Videre brukes ofte egne undervisningsopplegg for en avgrenset periode, knyttet til et bestemt tema. Det er lagt frem eksempler på dette fra de tre fagområdene tilsynet omfatter. Her er det skriftliggjort hvilke kompetansemål tema er knyttet til, hvordan elevene skal jobbe med tema, hvordan det skal vurderes og kjennetegn på måloppnåelse/kompetanse. Det fattes enkeltvedtak for alle som får spesialundervisning, og videre utarbeides det IOP. Fylkesmannen har fått kopi av tre vedtak. Det er inspektørene på hhv. barnetrinnet og ungdomstrinnet som har fattet vedtakene. Dette tilsynet omfatter ikke krav til selve enkeltvedtaket, men ser på om det er samsvar mellom vedtak og IOP. I to av vedtakene står det lite om selve innholdet i opplæringen og hva slags opplæringstilbud eleven skal få. I dokumentet «Tidsplan og ansvarsfordeling for spesialundervisning» fremgår det at det i løpet av uka etter skolestart skal foreligge utkast til IOP, og videre at endelig IOP skal være klar innen 1. september. Inspektøren på barnetrinnet har ansvar for å kvalitetssikre IOP-ene. Kontaktlærer har det koordinerende ansvaret for at IOP og årsrapport blir laget, men spesialpedagog i de ulike fagene er ofte den som forfatter dokumentet. Elever med spesialundervisning og individuell opplæringsplan har i noen tilfeller opplæring i alle kompetansemålene fra læreplan i faget. Det kan i andre tilfeller være snakk om avvik fra hele eller deler av læreplan, eller at mål fra andre deler av læreplanen blir tatt inn i IOP. Saksgang og ansvar for elever med spesialundervisning gjennomgås på planleggingsdag hver høst. All opplæring skal være knyttet til mål, uansett hvilken del av læreplanen de er hentet fra. Av IOP-ene kan ses at elever som har avvik fra kompetansemål i faget også kan ha egne mål for opplæringen, eller mål hentet fra andre deler av læreplanen. Kontaktlærere og de med ansvar for gjennomføring av spesialundervisningen samarbeider på ukentlige teammøter for å sikre samordning, og at all opplæring knyttes til mål. I dokumentet «Tidsplan og ansvarsfordeling for spesialundervisning» ses at det er satt av tid til samarbeidsmøter rundt barn som har spesialundervisning. Inspektøren på barnetrinnet har et særskilt ansvar for oppfølging og veiledning rundt spesialundervisning og arbeid med IOP. Når dette omfatter elever på ungdomstrinnet er inspektøren for ungdomstrinnet også involvert i arbeidet. 7

8 3.3 Fylkesmannens vurderinger Rektor skal i henhold til opplæringsloven 2-3, og forskrift til opplæringsloven 1-1, sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Skolen benytter en mal for å utarbeide fagplaner, og lager lokale læreplaner for alle fag. Det er satt av tid både på planleggingsdager og annen fellestid til arbeidet med lokale læreplaner/årsplan for fag. Planene legges ut på fellesområde på Fronter, og kvalitetssikres av rektor. Det er Fylkesmannens vurdering at man ved Hof skole har et system for dette arbeidet, og gjennomfører opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløfte (LK06). Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen og skal bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Rektor skal derfor sikre at skolen ivaretar elevens rett til å kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Dokumenter knyttet til skolens vurderingsarbeid/vurdering for læring, og intervjuer, viser at lærerne opplyser elevene om hva de skal lære. Målene gjøres kjent på fag og ukeplaner, samt muntlig i timene. Intervju med lærere, elever og foresatte, bekrefter at elevens kompetanse blir vurdert. Hof skole har deltatt i satsingen vurdering for læring og gjennom dette hatt stort fokus på arbeidet med læringsmål og kriterier for vurdering. Intervjuer med ansatte og elever bekrefter dette. Læreplaner i fag, ukeplaner og periodevise undervisningsopplegg knyttet til et bestemt fag/tema viser dette. Skolen arbeider jevnlig med kriterier og kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene ved skolen gjøres kjent med mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering. Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal blant annet beskrive innholdet i opplæringen, realistiske mål og hvilke opplæring som til sammen skal gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Det er enkeltvedtaket som fastsetter selve rammen for opplæringen, og dermed innholdet i IOP-en. Det skal ikke stå ting i IOP-e som ikke kan utledes av enkeltvedtaket. To av de tre enkeltvedtakene Fylkesmannen har sett på er korte og på noen områder lite spesifikt utformet. Det går ikke frem av vedtakene hva som er selve innholdet i opplæringen, eller hva slags opplæringstilbud eleven skal få. Det benyttes videre noen steder generelle begreper så som basisfag/muntlige fag/teoretiske fag. Det er Fylkesmannens vurdering at dette fremstår som lite konkret, og kan bidra til at det blir uklart hva vedtaket egentlig omfatter. Dette tilsynet omfatter imidlertid ikke krav til selve innholdet i enkeltvedtaket, men ser på om det er samsvar mellom vedtak og IOP. Vedtaket skal være så utfyllende og presist at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. I Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning fremgår hva et vedtak om spesialundervisning skal/bør inneholde. Utdanningsdirektoratet har i tillegg utarbeidet mal for denne type vedtak som er tilgjengelig på deres nettsider. Fylkesmannen oppfordrer skolen til å utarbeide fyldigere og mer presise enkeltvedtak. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og videre hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at mål for opplæringen 8

9 avviker fra kompetansemålene i læreplanene. Det fremgår av IOP-ene når det er avvik fra ordinære kompetansemål i faget. Teammøter mellom kontaktlærer og andre involverte lærere, spesialpedagoger og inspektør, bidrar til å sikre at den enkelte IOP dekker alle de aktuelle kompetansemålene. Inspektøren for barnetrinnet har ansvar for å kvalitetssikre innholdet i IOP-ene. IOP-ene er etter Fylkesmannens vurdering utformet på en måte som gjør dem egnet til å være gode arbeidsdokumenter. Som nevnt over er noen av vedtakene korte og noe generelt utformet, men Fylkesmannen kan ikke direkte fastslå at det ikke er samsvar mellom vedtak og IOP. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Hof kommune ved Hof skole oppfyller opplæringslovens krav til skolens arbeid med opplæring i fag, herunder krav om at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene, jf. opplæringsloven 2-3, og at skolen har et system hvor alle med vedtak om spesialundervisning får en IOP, jf. opplæringsloven Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig 9

10 og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Hof skole benytter ukeplaner og tema/prosjektplaner hvor læringsmål for perioden beskrives. Lærerne gir uttrykk for at målene ofte blir gjennomgått i begynnelsen av hver uke, og ved at man i oppstart av timene snakker om hva som er mål for timen. Noen ganger løftes kompetansemålene frem, men ofte er det mer hensiktsmessig å snakke om mer konkrete læringsmål. Årsplan for faget er fundamentet, og det blir videre hvert år gjort et arbeid med å utarbeide/revidere læringsmål knyttet til hvert kompetansemål. Vurderingskriterier diskuteres i fagseksjoner og på team. Intervjuene viser også at lærerne ofte drøfter dette med elevene. Av undervisningsopplegg knyttet til bestemte tema/perioder går det frem vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Disse blir 10

11 ofte drøftet med elevene i begynnelsen av arbeidsperioden. Det er i denne sammenheng også tema hva som skal vektlegges i vurdering av elevens kompetanse. Når det gjelder tilbakemelding på hva elevene mestrer, og veiledning på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse, skjer det både skriftlig og muntlig. På større prøver gis det ofte en skriftlig tilbakemelding, sammen med en muntlig. Lærerne forteller at de ofte bruker metoden «two stars and a wish» for å gi fremovermelding. Det blir også gitt løpende muntlig underveisvurderinger i timer og i elevsamtaler. Når det gjelder elevens vurdering av eget arbeid så gjøres dette både i formelle og uformelle elevsamtaler. Elevene vurderer av og til hverandre, for eksempel etter fremføringer. Lærerne forteller at det da i forkant er viktig, og sammen ha snakket om kriterier for denne konkrete vurderingen. Rektor forteller at man tidligere har prøvd ut flere varianter når det gjelder halvårsvurdering. Nytt for alle nå er at foreldresamtale og halvårsvurdering skal skje samtidig. Av dokumentet «Vurdering for læring Hof skole» går det frem at både elevsamtale, foreldresamtale og halvårsvurderingen skal skje i november/desember. Unntaket er 8. trinn der halvårsvurderingen og foreldresamtale gjøres adskilt. Her er foreldresamtalen lagt tidlig på høsten, mens halvårsvurderingen skal gjennomføres i desember. For å ha oversikt og dokumentere gjennomføring av halvårsvurdering, elevsamtale og foreldresamtale har rektor laget et skjema der lærerne for hver elev skal kvittere ut når dette gjøres. Rektor forteller at de ved skolen også har jobbet mye med å løfte frem sammenhengen mellom kompetansemål og vurdering i arbeidet med årsrapportene. Det er kontaktlærer som har hovedansvar for utarbeidelse og koordinering av dette arbeidet. Noen ganger er det imidlertid spesialpedagog som skriver, litt avhengig av hvor mange timer med spesialundervisning det er snakk om. Inspektøren for barnetrinnet kvalitetssikrer årsrapportene. Det er viktig at kompetansemål, eventuelle avvik og andre mål er godt synlige i årsrapportens vurdering. Læringsutbyttet blir vurdert opp mot målene i IOP, og dette danner videre grunnlag for de mål som settes kommende år. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Dokumentasjonen og intervjuer viser at det er og blir arbeidet mye med vurdering på skolen. Skolens årsplaner for fag er et bærende element i arbeidet med elevenes vurdering. Forskrift til opplæringsloven 3-1 stiller krav om at elevene skal få veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne både i ukentlig undervisning og i arbeid med konkrete temaer/prosjekter, på en god måte synliggjør og formidler mål, kriterier og grunnlaget for vurdering til elevene. Vurdering underveis skal gi elevene god faglig tilbakemelding og veiledning, og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Lærerne gir både muntlig og skriftlig tilbakemeldinger og framovermeldinger i forbindelse med elev-arbeid. Det er Fylkesmannens oppfatning at skolen jobber målrettet og godt med bevisstgjøring og utvikling av underveisvurdering. 11

12 Forskrift til opplæringsloven 3-12, oppstiller krav om at elevene skal delta aktivt i vurderingen av sitt eget arbeid. Lærerne forteller at elevene av og til involveres i drøfting av hva som skal til for løse og besvare oppgaver på en god måte. Elevene involveres også av og til i vurdering av både seg selv og andre i fremføringsoppgaver. Flere elever gir imidlertid i sin egen tilbakemelding uttrykk for at de ikke så ofte er med å vurdere eget arbeid, spesielt på 9. og 10. trinn. Det kan fremstå som om skolen her har et utviklingspotensiale, også når det gjelder bevisstgjøring av elevene i forhold til når egenvurdering faktisk skjer. Det er likevel Fylkesmannens vurdering at elevene på skolen får være med å vurdere eget arbeid og utvikling. Bestemmelsen om foreldresamtaler i opplæringsloven 20-3 tredje ledd siste punktum, understreker at foreldresamtalen (utviklingssamtalen) kan sees i sammenheng med elevsamtalen etter 3-11 tredje ledd, eller halvårsvurderingen i fag etter Fylkesmannen forstår at foreldresamtalen og halvårsvurderingen er lagt samtidig, unntatt for 8. trinn, og at elevsamtalen gjennomføres like i forkant. I 3-13 fjerde ledd, står det at hovedregelen er at halvårsvurdering uten og med karakter skal gis midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skal gis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. For 9. og 10. trinn gjennomføres foreldresamtaler og halvårsvurderinger i november/desember. For 8. trinn er foreldresamtalen lagt tidlig på høsten, mens halvårsvurderingen fortsatt gjennomføres i desember. Fylkesmannen mener at Hof skoles praksis gir lærerne et adekvat grunnlag for å gi elevene halvårsvurdering. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har et system for å gi halvårsvurdering både med og uten karakter til rett tid i opplæringsåret. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Når det gjelder elever med spesialundervisning er det Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom sitt arbeid med årsrapporter, tidfesting av innleveringer, samt kvalitetssikring av innholdet, har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Hof kommune ved Hof skole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 12

13 Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen har «Rutine og saksgang for tilfredsstillende utbytte av opplæringen». Rutinen beskriver en prosess fra det oppstår en bekymring hos lærer eller foresatte, vedrørende elevens læringsutbytte eller trivsel/uro. Den videre saksgang er da: Eleven drøftes på team og med ledelsen. Her fremgår det også at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet skal vurderes Nye drøftinger på team og med ledelse, ev PPT, etter 3-6 mnd. I denne perioden skal det prøves ut konkrete tiltak, samtidig som tiltakenes effekt jevnlig vurderes. Drøfting med PPT, med utgangspunkt i skjema/mal for å belyse situasjonen. PPT utreder og tilrår. Her går det også frem at dersom PPT tilrår spesialundervisning, skal rektor fatte vedtak og kontaktlærer/spes.ped.lærer skal utarbeide IOP. Rutinen som er beskrevet over var godt kjent blant de lærerne som ble intervjuet. Lærerne uttrykker en lav terskel for å ta opp bekymringer rundt enkeltelevers tilfredsstillende utbytte på team, og med inspektør. På teamet vil man da drøfte bekymringen med andre lærere, og samtidig finne ut hvordan eleven fungerer i andre fag. 13

14 Hvis PPT etter utredning likevel ikke skulle tilrå spesialundervisning, vil man fortsette med tiltak og tilpasset opplæring innenfor klassens/skolens rammer. Det vil da i tillegg bli vurdert å koble inn andre aktuelle hjelpeinstanser. Skolen har også en «plan for kartlegging i matematikk, norsk og engelsk» fra 1. til 10. trinn. Denne gir oversikt over obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet, samt andre kartleggingsverktøy som er tilgjengelig for lærerne. Det fremgår her hvilke av kartleggingene lærerne fra ledelsen/udir er pålagt å gjennomføre (de fleste), hvilke som er frivillige og når de skal gjennomføres. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Hof skole har et system som fanger opp og vurderer behovet for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen gjennomfører fast etter en plan tester og kartlegging på alle trinn, i tillegg til løpende vurdering av elevenes utvikling underveis i året, ved prøver og observasjoner, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen har en skriftlig implementert rutine for vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4. Det går frem av både rutinen og intervjuer med lærere, at skolens ledelse tidlig blir varslet og involvert i å vurdere behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven Fylkesmannens konklusjon Hof kommune ved Hof skole oppfyller opplæringslovens krav om å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. 14

15 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor gir uttrykk for at skolen sporadisk har hatt elever som får særskilt norskopplæring, men at dette er lenge siden nå. På barnetrinnet hadde skolen på tidspunktet for tilsynet fått to elever som nå skulle kartlegges. Skolen har en «Rutinebeskrivelse særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8». Her går det frem at elever som ikke tidligere har hatt opplæring i Norge, eller som ikke har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring, skal ha avsatt ressurser til opplæring og kartlegging. Det fremgår at teamet rundt eleven i løpet av den første uka skal lage en plan for den individuelt tilpassede norskoppfølgingen eleven skal ha i kartleggingsperioden. Resultatene av denne tilretteleggingen er en del av kartleggingen. Som kartleggingsverktøy brukes Utdanningsdirektoratets materiell. Hvis resultatene av kartleggingen viser behov for særskilt norskopplæring skal det fattes enkeltvedtak om omfang og organisering av opplæringen. Det går videre frem av rutinen at man da også skal vurdere behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Underveis i opplæringen skal eleven kartlegges minimum en gang i halvåret for å dokumentere utvikling. Lærerne som ble intervjuet ga uttrykk for å kjenne til denne rutinen, men at dette sjelden var tema da det var lenge siden de sist hadde hatt elever med behov for særskilt norskopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Opplæringsloven 2-8 gir elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Skolen har en implementert rutine som skal ivareta at elevenes ferdigheter i norsk blir kartlagt, og at eventuelle behov for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring blir vurdert. Ved behov for særskilt norskopplæring vil rektor fatte vedtak om omfang og organisering av opplæringen. Fylkesmannen vurderer at Hof skole har et system for å kartlegge elevens ferdigheter i norsk, og videre vurdere om de i tillegg har et behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Hof kommune ved Hof skole oppfyller opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf

16 7. Kommunens rett til å kommentere foreløpig rapport Fylkesmannen har gjennom tilsynet ikke konstatert lovbrudd. Fylkesmannen ønsket likevel å gi Hof kommune anledning til å uttale seg om den foreløpige tilsynsrapporten, og avklare eventuelle misforståelser og rette feil. Hof kommunen ble gitt anledning til uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget i rapporten, våre vurderinger og konklusjoner. Fylkesmannen fikk ingen tilbakemeldinger på for den foreløpige tilsynsrapporten. Dette er derfor endelig rapport fra tilsynet med Hof kommune Hof skole. Tilsynet anses med dette som avsluttet. 16

17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Skolens organisering Årsplan i norsk, for 8., 9. og 10. klasse Årsplan i naturfag, for 8., 9. og 10. klasse Årsplan i kunst og håndverk, for 8., 9. og 10. klasse En ukeplane fra hhv. 10B, 9A/B og 8A Fagrapport naturfag, 10B Fagrapport samfunnsfag, vår 2014 Fagrapport norsk, 10AB Årshjul Arbeidsliste storteam ungdomstrinnet 5 eks på tema/undervisningsopplegg, fra hhv. norsk, naturfag, kunst og håndverk og geografi Vurdering for læring presentasjon til foresatte Vurdering for læring Hof skole Utsnitt av Elevundersøkelsen Skjema for dok. av elevsamtale, halvårsvurdering og skole/hjem samtale Skjema foreldresamtale dok. av underveisvurdering 3 individuelle opplæringsplaner Veileder til IOP arbeidet Oversikt over vedtak om spesialundervisning, skoleåret 2014/2015 Felles standarder for samarbeid mellom yrkesgrupper Tidsplan for ansvarsfordeling for spesialundervisning Rutiner og saksgang for tilfredsstillende utbytte av opplæringen Rutinebeskrivelse særskilt språkopplæring Kopi av Multi helårsprøve Plan for kartlegging i matematikk, norsk og engelsk Drøftingsskjema PP-tjeneste skole Oversikt over ressurstildeling ved Hof skole 2014/2015 Det ble gjennomført stedlig tilsyn 28. og 29. oktober 2014 Det ble avholdt intervjuer med: Rektor Inger-Hilde Kile Inspektør Are Holand Lærere i norsk, Thale Gravir Røhmen og Vidar Syrtveit Lærere i norsk Lærere i kunst og håndverk, Inger-Lise Sjue Karlsen og Nanna Bjone Lærere i naturfag, Mads Emil Madsen og Andreas Sandven Det ble samtalt med: Elevrådet, fem representanter fra 9. og 10. trinn FAU, fem representanter 17