TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen

Transkript

1 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger Helland Sines, Barnehage- og skolefaglig rådgiver FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Seniorrådgiver Cecilie T. Mork Seniorrådgiver Inger Marie Skar, tilsynsleder 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Vegårshei kommune Vegårshei skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Vegårshei skule i Vegårshei kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Aust-Agder vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Vegårshei kommune Vegårshei skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen 3

4 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Vegårshei kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Vegårshei kommune har en skole, og det er rektors ansvar å gjennomføre og sikre dette arbeidet. Skolen er en 1-10 skole. Det er 1 klasse på hvert trinn. Kontrollen er gjennomført på 6. og 9. trinn - og i fagene norsk, matematikk og mat og helse. Skolens rektor/enhetsleder (heretter nevnt som rektor) og et representativt utvalg av lærere ble intervjuet Det ble også gjennomført samtaler med elever. Se vedlegg. Alle involverte i tilsynet hadde anledning til å delta i et åpningsmøte , kl Vegårshei kommune fikk forhåndsvarsel om Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i en foreløpig rapport. Innholdet i den foreløpige rapporten ble også presentert i et sluttmøte med kommunen Frist for å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten ble satt til På grunn av sykdom hos sentrale personer i kommunene ble det nødvendig å gjennomføre et ekstra sluttmøte Fristen for tilbakemelding ble utsatt til Fylkesmannen mottok et brev fra kommunen. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven

5 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 5

6 Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har gjennom den skriftlige dokumentasjonen og intervjuer, undersøkt om skolens ledelse ved rektor organiserer det lokale arbeidet med læreplanene slik at tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen er i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Vi har særlig sett på det lokale arbeidet med læreplanene og de individuelle opplæringsplanene (IOP) for fagene norsk, matematikk og mat og helse på 6. og 9. trinn for skoleåret Fylkesmannen har også mottatt noe informasjon om dette arbeidet fra skoleåret For elever med spesialundervisning, som skal ha avvik fra LK06, har vi sett på om det er utarbeidet egne mål for spesialundervisningen i elevens IOP. Fylkesmannen har sett på om rektor har systemer og tiltak som bl.a. sikrer at o kompetansemålene på hovedtrinnene er fordelt på årstrinnene og at skolens ansatte har en felles kunnskap om LK06 o innholdet i opplæringen på hvert trinn bidrar til at elevene kan nå kompetansemålene for hovedtrinnene o det ved ev valg av læreplanverk i fagene sikres at innholdet i lærebøkene er i tråd med LK06 og lokale læreplaner o det utarbeides ulike planer for arbeidet som: årsplaner, halvårsplaner, periodeplaner, ukeplaner og planer for enkelttimer o lokale planer justeres når sentrale læreplaner endres i LK06 o det er satt av felles tid til dette arbeidet: på skolen, på trinnene og på hovedtrinnene o det utarbeides IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, at IOP inneholder mål for opplæringen når eleven skal ha avvik fra LK06 og at innholdet samsvarer med vedtaket o det gjennomføres vurderinger, kontroller og justeringer av det lokale arbeidet med LK06 o planene er utformet og blir formidlet slik at elevene vet hva som er målene for opplæringen og hva som legges til grunn for vurderingen av elevenes kompetanse Lokalt arbeid med læreplanene Det er ikke dokumentert at skolen har utarbeidet felles lokale planer der kompetansemålene for hovedtrinnene er fordelt på hvert årstrinn. Fylkesmannen har ikke mottatt planer eller referater fra felles møter som viser at det er lagt til rette for felles forståelse for det lokale arbeidet med læreplanen og LK06 på skolen eller på hovedtrinnene. Det opplyses i intervjuene at LK06 ikke er tema i fellestiden, men at det har vært en generell gjennomgang - en tid tilbake. Det opplyses også i intervjuene at skolen tidligere hadde fagteam, men at disse nå ikke er aktive. Fylkesmannen mottok 6

7 to planer for fellestid. I «Oversikt over felles teammøter høst 2014» er det satt av tid til samarbeid for hovedtrinnene og møter i spes.ped.team. I «Fellestider høsten 2014» er det satt av fellestid for hele kollegiet til bl.a. arbeid med «Klasseledelse». Fordi Fylkesmannen fikk disse planene etter at det stedlige tilsynet ble gjennomført, har det ikke vært mulig å få bekreftet om disse planene er kjent av de ansatte og hvordan de er i bruk. Rektor stiller krav til lærere om å utarbeide halvårsplaner for sitt fag innen fastsatte frister. Dette er dokumentert i årshjulet for skolen og eksempler på halvårsplaner. Frist for høstplanene er satt til 12.september. Fylkesmannen finner ingen frist for vårens halvårsplaner. Planene skal legges på It s learning. Her vil planene være tilgjengelige for rektor, andre lærere, elever og foresatte. Fylkesmannen har ikke fått dokumentert om det settes krav til innhold i planene. De planene som er oversendt er ulike, og det kan derfor se ut til at det ikke er felles retningslinjer og krav til disse planene. Dette er også bekreftet i intervjuene. Rektor opplyser at halvårsplanene gjennomgås og tas opp i ledergruppen dersom det finnes «avvik». Fylkesmannen har ikke kunnskap om hvordan det videre følges opp. Det er ikke mottatt referater fra ledermøter eller annen skriftlig dokumentasjon. Gjennom intervjuene med lærere kom det ikke frem eksempler på tilbakemeldinger fra skolens ledelse til lærere på disse planene. Det er opplyst om at det i ett tilfelle ikke ble utarbeidet halvårsplan på grunn av sykdom, men dette ble ikke fanget opp av skolens ledelse. Det er dokumentert at lokalt arbeid med læreplanene, halvårsplaner etc ikke er tema i medarbeidersamtaler. Skolen har ikke praksis med f.eks. «skolevandring» eller andre ordninger som kan gi ledelsen kunnskap om praksis i klasserommet. Intervjuene og dokumenter viser imidlertid at skolen har motiverte og dyktige lærere som utarbeider ulike planer for opplæringen. Det er i stor grad opp til hver lærer å utarbeide årsplaner, halvårsplaner, ukeplaner og planer for timene i sitt fag. Det er oversendt eksempler på slike planer som viser tydelige henvisninger til kompetansemål og/eller læringsmål. Andre planer viser til aktiviteter og sidetall i lærebøker og synliggjør ikke tydelige mål for opplæringen. I tillegg til de skriftlige målformuleringene i planer, opplyser lærere at mål formidles muntlig, skrives på tavle eller i permer og plakater i klasserommet. Skolen har gjennomgående læreplanverk for enkeltfag. Det utrykkes ønske om å få slike læreplanverk/bøker i flere fag. Det er ikke dokumentert at rektor sikrer at lærebøkene som brukes på skolen, er i tråd med LK06. Det opplyses i intervjuene at skolen har deltatt i «Vurdering for læring» (VFL) og at det har vært satset på dette. Vi har imidlertid ikke fått dokumentert hvordan dette arbeidet har vært drevet og blir fulgt opp. Fylkesmannen finner ikke tydelige spor fra dette arbeidet - som felles maler eller annen skriftlig dokumentasjon på felles oppfølging på skolen. Vi har imidlertid mottatt dokumenter som omtaler kjennetegn/kriterier for måloppnåelse høy middels lav/øve mer etc. Skolen har nå et fokus på «Klasseledelse», og planer for dette viser elementer som kan knyttes opp mot det lokale arbeidet med læreplaner. Det opplyses om at det meste av fellestiden nå brukes til temaet «Klasseledelse». Fylkesmannen kan ikke finne at rektor har planer, tiltak, systemer, vurderinger og oppfølging (internkontrollsystem) som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget og at opplæringen samlet dekker kompetansemålene på hovedtrinnet. Rektors har videre ikke et internkontrollsystem som 7

8 ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Individuelle opplæringsplaner Skolen har oversendt 5 saker for elever med vedtak om spesialundervisning sakkyndig vurdering, vedtak og individuell opplæringsplan (IOP). 2 saker har vedtak for skoleåret og 3 saker for skoleåret I årshjulet for står det at IOP skal være ferdig til 12. september og med siste frist 18. desember. Skolen har oversendt et dokument knyttet til arbeid med spesialundervisning «Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov»(senere omtalt som dokument A). I de oversendte sakene, er det utarbeidet IOP for alle sakene, unntatt en sak fra skoleåret Alle IOPene er udaterte. For de 3 sakene som gjelder skoleåret , er vedtakene fattet svært sent: ett vedtak og to vedtak Fylkesmannen finner grunn til å bemerke at alle vedtak som en hovedregel bør fattes i god til før sommeren, slik at IOP kan være klar ved skolestart. Det opplyses i intervjuene at det finnes eksempler på at IOP ikke blir utarbeidet før en ev klagesaksbehandling blir avsluttet og at dette kan ta flere måneder. Det opplyses også om at det ikke er utarbeidet IOP for en elev som kun har vedtak om bruk av assistent. Fylkesmannen kan ikke se at det alltid blir utarbeidet IOP som er klar ved skolestart for elever som har vedtak om spesialundervisning. Vedtakene inneholder ikke opplysninger om innholdet i opplæringen, bortsett fra fag. Det opplyses ikke i vedtaket om eleven skal ha avvik fra LK06 i fagene eller om det skal settes andre mål. Det vises til sakkyndig vurdering. I disse står det i hvilke fag det skal være avvik fra LK06, men ikke tydelig formulert hva som erstatter mål fra LK06.De sakkyndige vurderingene viser til at dette vil bli nærmere omtalt i IOP. IOPene har et skjema under punkt 3 som viser grad av avvik fra LK06, og i dette skjemaet står det i noen saker også oppført fag der det ikke er fastsatt i vedtaket at det skal være spesialundervisning. IOP har også et punkt 4 som omhandler mål for opplæringen. Her finnes en blanding av kompetansemål og aktiviteter. I intervjuene opplyses det at de som utarbeider IOP ikke forholder seg til vedtakene, men til sakkyndig vurdering. Når vedtakene ikke sier noe om et ev avvik fra LK 06 og heller ikke hvilke mål som skal erstatte kompetansemålene fra LK06, kan ikke Fylkesmannen fastslå om det er samsvar mellom vedtak og IOP når det gjelder innholdet i opplæringen. Fylkesmannen mener vedtakene vil være ugyldige, når et ev avvik fra LK06 ikke er omtalt eller det er fastsatt alternative mål i vedtaket. Fylkesmannen har også sett på om skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringen (klassens) plan. Det er ikke oversendt en skriftlig rutine som omtaler dette, og intervjuene bekrefter at slik rutine ikke finnes. Dette betyr ikke at spesialundervisningen for noen enkeltelever i praksis ikke sees i sammenheng med klassens plan. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at Vegårshei skule har systemer, planer og rutiner der rektor sikrer at det lokale arbeidet med læreplanene er i tråd med kravene i opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2 arbeidet med de individuelle opplæringsplanene (IOP) er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5 8

9 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering - og for årsrapportering ved spesialundervisning - i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. 9

10 Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om skolens arbeid med underveisvurdering gjennomføres på en slik måte at det bidrar til å øke elevens utbytte av opplæringen. Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer og svarene fra elevene innen fristen som var satt for dette og noe skriftlig dokumentasjon fra skolen. Etter fastsatt frist for dokumentasjon er det oversendt ytterligere dokumentasjon. Se vedlegg. Elever på 6. og 9. trinn har deltatt i samtaler som gjelder skolens arbeid med underveisvurdering. Fylkesmannen har ikke hatt egne samtaler med elever som har IOP. Det er også gjennomført intervju med rektor og lærere på 6. og 9. trinn. Som nevnt under kap 3, har skolen deltatt i Vurdering for læring (VFL), men dokumentene som er oversendt viser at det er ulik praksis når det gjelder underveisvurdering. Dette bekreftes også i intervjuene. Elevsvarene og intervjuene bekrefter at lærerne veileder elevene om mål for opplæringen, hva det legges vekt på i faget og gir tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget. Hvordan dette gjennomføres - varierer fra lærer til lærer og fra fag til fag. Mål og vurderingskriterier er formulert skriftlig i ukeplaner, permer i klassen og halvårsplaner - og gjennomgås muntlig i enkelttimer, for uken og/eller ved starten av et halvår. Tilbakemeldingene gis muntlig i timene, skriftlig på enkeltoppgaver og i halvårsevalueringen. For elever med IOP, sier lærere at veiledningen og tilbakemeldingen tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og behov. Informasjonene som Fylkesmannen har fått, om hvordan lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke kompetansen i faget, gir ikke et entydig svar på skolens praksis. Bevisstheten og praksisen synes å være svært ulik. Ca halvparten av elevene svarer at de ikke opplever å få slik tilbakemelding, men den andre halvparten mener de får «fremovermeldinger». Lærerne sier i intervjuene at de her har et forbedringspotensial. Eksemplene på halvårsrapporter viser at fremovermeldingene i stor grad er knyttet til aktivitetskrav som «bli mer aktiv» eller «øve mer» og ikke i så stor grad knyttet til ferdigheter og kunnskap (kompetanse). Fylkesmannen har fått noe skriftlig dokumentasjon (maler) som viser eksempler på hvordan lærere legger til rette for at elevene involveres i eget læringsarbeid. En overvekt av elevene, svarer i spørreskjemaene at de ikke opplever å være involvert i eget læringsarbeid. Svarene er noe mer positive for 6. trinn enn for 9. trinn. Elevene 10

11 nevner særlig eksempler på egenvurderinger i aktiviteter som «fremføringer» i fagene. Lærere fremhever at arbeidet med egenvurdering som oftest gjennomføres muntlig og at skolen kan bli bedre på å involvere elevene i eget læringsarbeid. Skolen har noen skriftlige rutiner for halvårsvurderinger elevsamtaler, konferansetimer og skriftlige underveisvurderinger. Fristene er fastsatt i skolens årshjul. I årshjulet står det - HUSK: «Elevsamtaler skal avholdes minst en gang pr. halvår» og «Elevsamtale/konferansetimer skal avholdes minst en gang pr. halvår». Skriftlig underveisvurdering trinn skal iflg århjulet være ferdig innen henholdsvis 12. desember og 12. juni og legges i ephorte. Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at skolen har felles skriftlige retningslinjer og maler for halvårsvurdering, som kan sikre at det a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. I intervjuene har vi likevel fått bekreftet at skolen har en praksis der kontaktlærer er ansvarlig for halvårssamtalene. De halvårlige elevsamtalene og konferansetimene gjennomføres for alle elever. Det innhentes informasjon fra faglærere også fra lærere som har ansvar for spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Rutiner for rapportering ved spesialundervisning er beskrevet i «Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov». Denne rutinen er ikke/i liten grad kjent av skolens ansatte - og må dessuten oppdateres for punkt 11, jf endring i opplæringsloven 5-5 der det nå bare er krav om skriftlig årsrapport. Frist for årsrapport finnes ikke i denne oversikten over saksgang eller i skolens årshjul. Fylkesmannen har fått oversendt to eksempler på årsrapportering. Intervjuene med ansvarlige for spesialundervisningsområdet bekrefter at det i praksis blir skrevet årsrapporter. Fylkesmannen finner imidlertid ikke dokumentasjon på at skolen har skriftlig og implementert rutine som kan sikre kravene til underveisvurdering og årsrapportering. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har fått dokumentert at Vegårshei skule sørger for at den individuelle underveisvurderingen er i tråd med forskrift til opplæringsloven kap 3 på følgende punkter: Skolen har en praksis som sikrer at elevene får veiledning i hvilke mål opplæringen er knyttet til elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i fag elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at Vegårshei skule sørger for at den individuelle underveisvurderingen er i tråd med forskrift til opplæringsloven kap 3 på følgende punkter: Skolen har ikke en praksis som sikrer at elevene får tilstrekkelig veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse elevene i tilstrekkelig grad involveres i eget læringsarbeid Fylkesmannen har videre ikke fått bekreftet at Vegårshei skule sørger for at forskrift til oppll kap 3 og oppll 5-1 og 5-5 følges: Skolen har ikke en skriftlig og implementert rutine for halvårsvurdering som sikrer at o elevene får informasjon om kompetansen i fag og o hvordan de kan øke sin kompetanse Skolen har ikke en skriftlig og implementert rutine som sikrer at det hvert år o utarbeides skriftlig årsrapport for elever med vedtak om spesialundervisning og at 11

12 o rapporten bl.a. gir vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om skolen har skriftlig og implementert rutine og arbeidsmåter som sikrer at undervisningspersonalet kontinuerlig og systematisk vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennom bl.a. kartlegginger og observasjoner av elevenes kompetanse kartlegginger av skolens praksis - det pedagogiske arbeidet og læringsmiljø 12

13 vurderinger av disse kartleggingene utprøving av ulike tiltak med vurderinger om elever vil ha behov for spesialundervisning og om dette meldes til rektor Skolen har, som nevnt over, oversendt dokumentet «Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov» (heretter kalt Dokument A). Dokumentet er udatert, og det er ikke kjent hvem som har deltatt i utarbeidelsen av dokumentet. Det opplyses i intervjuene om at dette dokumentet finnes på It s learning, men intervjuene viser at det i liten grad/ikke er kjent for personalet. Skolen har også oversendt et skjema for kartlegging: «Kartlegging ved bekymring omkring en elevs situasjon ved Vegårshei skule». Det ser ut til at dette skjemaet er utarbeidet på en annen skole. Skjemaet ble oversendt etter det stedlige tilsynet. Fylkesmannen har derfor ikke fått bekreftet hvordan dette skjemaet er i bruk ved Vegårshei skule og om det er kjent. Dokumentet A inneholder punkter som vil være egnet til å ivareta flere av bombepunktene over. Punkt 1-4 omhandler vurderinger knyttet til behov for justeringer innenfor klassens ordinære tilpassede opplæring. Skolen gjennomfører Nasjonale prøver og andre nasjonale kartleggingsprøver, men har ingen plan for det systematiske arbeidet. I dokument A, punkt 2 vises det til «observasjonspakken» og videre til punkt «klassestyrerarbeid». Fylkesmannen har ikke fått oversendt opplysninger om hva «klassestyrerarbeidet» innebærer og hvilken plan punkt refererer til. I intervjuene sier lærere at det gjennomføres ulike tester i samarbeid med spesialpedagogisk koordinator og spesialpedagogisk team. Det er faste møter i spes.ped.team. I intervjuene sier lærere at de etterlyser ordninger som f.eks. «kollegaveiledning» der de kan få hjelp til å vurdere egen praksis (som arbeidsmåter og vurderingspraksis) og læringsmiljø. Dokument A har et punkt (1) der det står «Lærer opplever «uro» for en elevs læringsutbytte og/eller trivsel. Klassestyrer melder fra til rektor via koordinator i spesialpedagogikk.». Dette er bra. Skolen har en praksis der spesialpedagogisk team og spesialpedagogisk koordinator bistår kontaktlærere når elever skal meldes til PPT for å få vurdert behov for spesialundervisning. Tester gjennomgås, og det gjennomføres møter med foresatte. Sakene meldes til spesialpedagogisk koordinator som informerer rektor. Det er på tilsynstidspunktet ikke fastsatt tid for møter mellom rektor og spesialpedagogisk koordinator, men faste møter med PPT. Praksis knyttet til hvem som oversender henvisningen til PPT, er noe uklar. Dette er bekreftet i intervjuene. Fylkesmannen oppfatter likevel at praksis i hovedsak er i tråd med skriftlig rutine. Opplysningene i intervjuene om at den skriftlige rutinene ikke er kjent av alle, kan midlertid føre til at saker ikke blir meldt til rektor. Fylkesmannen mener derfor at kravet om en implementert rutine ikke er sikret ved Vegårshei skule. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at Vegårshei skule sørger for at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. oppll 1-3,5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Skolen har ikke en skriftlig og implementert rutine som sikrer at underveisvurderingen av elever og annen vurdering kan danne grunnlag o for arbeidet med tilpasningen av den ordinære opplæringen - og o vurderinger knyttet til behov for spesialundervisning behov for spesialundervisning meldes til rektor. 13

14 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om skolen har implementert rutine som sikrer at elevers ferdigheter i norsk blir kartlagt elever med behov for særskilt norskopplæring også blir testet i forhold til behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen Fylkesmannen har fått oversendt et eksempel på en årsvurdering av en elev som har vedtak om særskilt språkopplæring. Skolen har også oversendt to referater fra møter mellom rektor og Minos-team høsten Det er gjennomført intervju med rektor og to lærere. Fylkesmannen har ikke gjennomført særlige intervjuer med elever som har vedtak etter opplæringsloven 2-8. Intervjuene bekrefter at skolen ikke har skriftlig og implementert rutine knyttet til arbeid for elever med rettigheter etter opplæringsloven 2-8. Intervjuene viser at skolen har en praksis der elever blir kartlagt, men lærere ønsker mer kunnskap om dette og bedre verktøy. Det gis muntlig tilbakemelding til elevene underveis i opplæringen, og det er noe samarbeid med kontaktlærer. Det opplyses i intervjuene at det utarbeides ITP (Individuell Tilpasset Plan) for elever med vedtak om særskilt språkopplæring, men Fylkesmannen har ikke fått eksempler på slike planer. Elever får ikke morsmålsopplæring, og dette begrunnes med at skolen har elever med mange nasjonaliteter. 14

15 6.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at Vegårshei skule har implementerte rutiner som sørger for at elever som ikke har norsk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt norskopplæring, jf opplæringsloven 2-8. Skolen har ikke en skriftlig og implementert rutine som sikrer at elevers ferdigheter i norsk blir kartlagt elever med behov for særskilt norskopplæring også blir testet i forhold til behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Vegårshei kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Vegårshei kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Vegårshei skule oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Vegårshei kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. c. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. 2. Vegårshei kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Vegårshei skule er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Vegårshei kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. b. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06). c. IOP omfatter mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. 15

16 d. Skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Vegårshei kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Vegårshei skule bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Vegårshei kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. b. Lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid. c. Skolen har en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det - gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. - gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Vegårshei kommune må sørge for at Vegårshei skule sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vegårshei kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Rutinen (for systematisk vurdering om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen) sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. d. Skolen har en implementert rutine for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at læreren melder behov for spesialundervisning til rektor Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 5. Vegårshei kommune må sørge for at Vegårshei skule sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Vegårshei kommune må i denne forbindelse se til at: 16

17 a. Skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. b. Skolen har rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. c. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven Inger Marie Skar seniorrådgiver Cecilie Mork seniorrådgiver 17

18 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Mottatt Egenvurderingsskjema skolens ledelse Egenvurderingsskjema (3) lærere på 6. og 9. trinn (2013/14) Spørreskjema elever 6. trinn 23 norsk (2013/14) Spørreskjema elever 6. trinn 22 mat og helse (2013/14) Spørreskjema elever 6. trinn 24 matematikk (2013/14) Spørreskjema elever 9. trinn 23 norsk (2013/14) Spørreskjema elever 9. trinn 24 mat og helse (2013/14) Spørreskjema elever 9. trinn 23 matematikk (2013/14) Årshjul Vegårshei skule Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov 1 eks på IOP skoleåret 2014/15, 4. trinn 1 eks på underveisvurdering vår 2013, 9. trinn 1 eks på underveisvurdering vår 2014, 5. trinn 1 eks på underveisvurdering vår 2014, 1. trinn 1 eks på «Evaluering våren 2014» (spesialundervisning), , 1. trinn 1 eks på «Evaluering skoleåret 2013/14) (grunnleggende norsk), , 4. trinn Mottatt Halvårsplan 2014/15, norsk, 6.trinn Halvårsplan høst 2014 mat og helse, 6. trinn Årsplan 2014/15 matematikk, 6.trinn Halvårsplan høst 2014, norsk, 9. trinn Halvårsplan vår 2014, norsk 9. trinn Halvårsplan høst 2014, matematikk, 9. trinn Halvårsplan høst 2014, mat og helse 9.trinn Eks på ukeplan høsten 2014, 9.trinn Semesterplan høst 2014, 9.trinn Eks på «vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, Artikkel», Norsk, 9.trinn Eks på «Vurdering fortelling høsten 2014», norsk, 9. trinn Eks på «Eigenvurdering: Forteljing», norsk,9.trinn Eks på «vurderingsskjema norsk. Analyse av Skammarens dotter», norsk saker spesialundervisning- skoleåret o Sak 1 4.trinn o Sak 2 6. trinn o Sak 3 6.trinn 2 saker spesialundervisning skoleåret o Sak 4 3. trinn o Sak 5 5.trinn Mottatt Mal for elevsamtaler Mal for underveisvurderingsskjema, våren 2014, trinn 2 Underveisvurderingsskjema (ferdig utfylt) høst 2012, trinn 10 2 ukeplaner (uke 38 og 39) 9. trinn 2 ukeplaner (uke 38 og 39) 6. trinn Mal for «Kartlegging ved bekymring omkring en elevs situasjon ved Vegårshei skule(?)» Plan - «Oversikt over felles teammøter høst 2014» Plan - «Fellestider høsten 2014» Informasjonshefte 2014/15 - «Skoleplan 2014/ /16» Mottatt Referat fra møte i Minos-team Referat fra møte i Minos-team

19 Mottatt Brev fra kommunen, Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Odd Arne Eliassen, rektor/enhetsleder Maria dalen Aarstad, lærer 6. trinn, kontaktlærer, lærer mat og helse Lars Marius Dalane, lærer 6. trinn, kontaktlærer, lærer matematikk Greta Hauge, lærer 6. trinn, lærer norsk Renate Eriksen, lærer 9. trinn, kontaktlærer, lærer matematikk Hilda Myre, lærer 9. trinn, lærer norsk Kari Garthus, lærer 9. trinn, lærer/vikar mat og helse Gro Wiker Naas, spesialpedagogisk koordinator May brit Ausel, spesialpedagog 6. trinn Daiva Vaaje, lærer, særskilt språkopplæring Jorunn Bråten Karlsen, lærer, særskilt språkopplæring Det ble gjennomført samtaler med: 4 elever på 6. trinn 4 elever på 9. trinn 19