Endelig TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Porsgrunn kommune ved rådmann Endelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole 21. desember

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Retting av avvik Videre saksgang

3 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. I den endelige tilsynsrapporten får Porsgrunn kommune rimelig frist til å rette lovbruddet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. Porsgrunn kommune har rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding var 18. november Fylkesmannen mottok ingen innvendinger på rapporten. Innholdet i rapporten er gjennomgått i et sluttmøte med Porsgrunn kommune 23. november, der både adminstrasjon og skoleledelse deltok. 2. Om tilsynet med Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole: 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 3

4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Porsgrunn kommune ble åpnet gjennom brev av 16. juni Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal 4

5 da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 5

6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser: Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget: Det er satt av tid til læreplanarbeid i forkant av året. Læreplanene lages i fellesskap av lærerne som har faget på trinnet, og årsplanen legges ut i Fronter. Lærerne i kroppsøving arbeider sammen om årsplanene på alle trinn. Ledelsen sier at skolen har en fast mal for årsplaner, der kompetansemålene fremgår. I vår samtale med lærerne kom det ikke frem at de hadde oppfattet at årsplanene skulle lages etter en bestemt mal. De innsendte årsplanene har ulikt oppsett. På årsplanen i norsk for 8. trinn fremgår ikke kompetansemålene slik man finner dem i læreplanen. Årsplanen starter med rubrikken «kapitler i perioden». På spørsmål om alle kompetansemålene tas med på hvert trinn eller om det er noen fordeling, svarte lærerne på 8. og 9. trinn at de var usikre, mens lærer på 10. trinn uttalte at alle kompetansemålene er med på dette trinnet. På bakgrunn av årsplanen lages arbeidsplaner, som strekker seg over flere uker. Det er innsendt to arbeidsplaner i norsk. På begge disse er det egen plass til kompetansemål. I kroppsøving er arbeidsplanene delt opp i tema, f.eks. volleyball og håndball, som tar utgangspunkt i mål fra læreplanen. Rektor sier at det ikke er mulig å kontrollere alle læreplaner, men at han tar stikkprøver. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse: Kompetansemålene skal fremgå av årsplaner og arbeidsplaner. Ledelsen opplyser at det hver mandag er gjennomgang av timeplanen, samt at målene gjøres kjent for eleven i forkant av hver time. Lærerne har deltatt på kurs i regi av Porsgrunn kommune om klasseledelse, og oppstart/avslutning av undervisningen er tema i medarbeidersamtaler med rektor. Dette kommer frem av skriftlige maler som er oversendt. I intervju opplyser lærerne at de rutinemessig starter timene med å presentere målene. Rektor opplyser at ledelsen har planer om skolevandring, men at dette ikke er igangsatt. Lærerne i både norsk og kroppsøving har sendt eksempler med kjennetegn på måloppnåelse. Kroppsøvingslærerne opplyser at de i vår startet et arbeid med å utarbeide skjemaer med kjennetegn for måloppnåelse, men at disse foreløpig ikke er utlevert til elevene da de fortsatt arbeides med. Dette er et arbeid initiert av kroppsøvingslærerne selv, og gjøres i fagmøter der det er avsatt tid. Det vises til kurs om klasseledelse i Porsgrunn kommune, der de har blitt oppfordret til å arbeide med vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse. Lærerne viser også til at dette er tema i fagsamtaler/elevsamtaler og skal fremgå av elevens IUP. Rektor opplyser at arbeidet med å jobbe med vurderingskriterier/kjennetegn for måloppnåelse i en viss grad er opp til den enkelte lærers interesse, men viser til kurs lærene har deltatt på og at det er tema i medarbeidersamtaler. Ledelsen skriver i sitt egenvurderingsskjema (evs) at kompetansemålene brytes opp i mindre delmål, med vurderingskriterier og at dette kommer frem i fagenes periodeplaner og i lærebøkene. Sikrer rektor at opplæringens samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget: De fleste norsklærere har samme klasse gjennom 8., 9. og 10. trinn. På den måten vil de ha oversikt over kompetansemålene, slik at progresjon kan bygges fra år til år. I kroppsøving sikres progresjon ved at de samme lærerne lager årsplaner for alle tre 6

7 trinn sammen. For øvrig viser lærerne til at rektor skal sikre progresjon, ved at det utarbeides årsplaner som legges ut i Fronter der de kan kontrolleres. Ledelsen uttaler at progresjon også sikres ved at det jevnlig er lagt opp til fagmøter på tvers av trinnene i matte, norsk og engelsk, der lærerne kan diskutere ulike temaer. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP: Kjølnes ungdomsskole har et årshjul med blant annet frist for IOP (årsrapport ). Denne er satt til uke 24 (for 2015). Rektor opplyser at fristen for å ferdigstille IOP er satt til 1.oktober for elever på 8.årstrinn som skal ha enkeltvedtak om spesialundervisning, og ved skolestart for elever som allerede har IOP. Lærerne bekrefter denne muntlige avtalen. Kommunen har en felles mal for IOP som skolen bruker, og en Veiledning til arbeidet med individuell opplæringsplan (IOP) fra januar Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06: Kommunen har en mal for enkeltvedtak om spesialundervisning som rektor bruker. I vedtakene Fylkesmannen har lest fra Kjølnes ungdomsskole omtales hovedtrekkene i opplæringen. I enkelte vedtak oppgis det ikke mål for opplæringen. Det er ikke gitt annen begrunnelse for vedtaket enn at eleven har rett til spesialundervisning etter 5-1. I tre av de fire elevsakene er enkeltvedtaket datert etter at IOP er ferdigstilt. Lærerne oppgir at det er kontaktlærer i samarbeid med faglærer som skriver IOP. Deretter fattes det enkeltvedtak. De oppgir at sakkyndig vurdering ikke alltid er like klar. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer: Elever som har avvik fra læreplanen, og som får sitt spesialundervisningstilbud på basen, har tydelige egne mål for opplæringen (to elevsaker). Det er spesialpedagoger som lager IOP-ene og gjennomfører undervisningen. Elever som har behov for spesialundervisning og som kan følge kunnskapsmåla i læreplanene, har i noen tilfeller uklare mål i sin IOP (to elevsaker). Rutinen ved Kjølnes ungdomsskole er at lærerne utarbeider IOP før det fattes enkeltvedtak. De aller fleste elevene har samme ukeplan som klassen og arbeidsplan med samme tema. Praksisen med 2-lærer i klassen benyttes. Spesialpedagogene deltar på team- og fagmøter på trinnet. Skolen legger til rette for at spesialundervisning samordnes med klassens planer. 3.3 Fylkesmannens vurderinger: Både avsatt tid til læreplanarbeid og mal for årsplan med rubrikk for kompetansemål, er en del av rektors system for å sikre at opplæringens innhold knyttes til kompetansemålene i faget. Under tilsynet kom det frem at lærerne ikke hadde forståelsen at de var pålagt å bruke en bestemt mal, og det hadde de heller ikke gjort. På det ene trinnet var det brukt et oppsett i årsplanen som ikke tok utgangspunkt i kompetansemålene, men i kapitlene til læreverket. Fylkesmannen finner at systemet med å bruke en bestemt mal til årsplanen ikke i tilstrekkelig grad har vært kommunisert til lærerne, og at det heller ikke har vært tilstrekkelig kontroll av praksisen. Det er lærerne som lager årsplanene, som er utgangspunktet for undervisningen. I norsk lages årsplanene på hvert trinn, mens kroppsøvingslærerne samarbeider på tvers av 7

8 trinnene. Kroppsøvingslærerne er dermed i en situasjon der de kan tenke progresjon gjennom hele ungdomsskolen, noe de forklarte at de var opptatt av. Norsklærerne arbeider alene på trinnet, og er dermed ikke i en stilling der det er lett å jobbe med progresjon mellom trinnene. De var også usikre på om alle kompetansemål var med på hvert trinn, eller om det var noen fordeling. I praksis vil progresjon i noen grad løses ved at samme lærer følger elevene fra 8. til 10. trinn. Det er imidlertid ikke noe system for å fange opp dersom lærer ikke følger elevene over tre år, og det er overlatt til den enkelte lærer å bygge progresjon. Rektor mener at progresjon sikres ved at det er jevnlige fagmøter på tvers av trinnene, i matte, norsk og engelsk. Fylkesmannen ser at dette kan være med på å bidra til en innsikt i planene for flere trinn i de fagene det gjelder. Uansett omhandler disse møtene ikke alle fag. Progresjon kan også kan jobbes med underveis i året. Det er likevel viktig at eventuell fordeling av kompetansemål og progresjon er tema når planene lages og at det er en bevissthet rundt det. Fylkesmannen finner at det ikke i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for et systematisk arbeid med progresjon. Elevene har rett til å kjenne til målene for opplæringen, og til å vite hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. Skolen har ingen skriftlig rutine som viser hvordan dette skal løses på Kjølnes. I intervjuer og i innsendt materiale fremkommer det at elevene får presentert målene skriftlig i arbeidsplanene, og at lærerne rutinemessig starter timene med å presentere målene muntlig. Skolen har også vært på kurs om klasseledelse i regi av Porsgrunn kommune, og oppstart/avslutning er tema i medarbeidersamtaler. Rektor har mulighet til å kontrollere praksis ved at lærerne bruker malstyrte arbeidsplaner, i innsendte årsplaner og i medarbeidersamtaler. Samlet finner Fylkesmannen at det er en fast innarbeidet praksis på Kjølnes som sikrer at elevene kjenner til målene for opplæringen. Elevene skal vite hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse, og skolen skal ha et system for å sikre at dette skjer. Under tilsynet fremkom det at kroppsøvingslærerne arbeider med et system for vurdering, men at dette gjøres på eget initiativ. Det kom også frem eksempler på at lærerne i norsk bruker både vurderingskriterier og kjennetegn. Ledelsen uttalte under intervjuet at hvordan man jobber med dette i en viss grad er opp til den enkelte læreres interesse, men at det både har vært arrangert kurs i regi av Porsgrunn kommune og at vurderingskriterier fremkommer i arbeidsplaner og i lærebøkene. Selv om det finnes helt klare elementer av arbeidet med at elevene skal forstå hvordan kompetansen deres blir vurdert, har vi ikke funnet et overordnet system ved skolen som sikrer at dette gjøres i alle fag. Dette krever i større grad en systematikk fra ledelsens side med retningslinjer for lærerne om hvordan oppgaven skal løses. Kjølnes ungdomsskole har en innarbeidet rutine der alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning får IOP. Rutinen for ferdigstillelse av IOP ser imidlertid ut til ikke å være i samsvar med gjeldende regler. Fristen for IOP som er oppgitt i årshjulet er sannsynligvis fristen for innlevering av årsrapporten (uke 24). Når en sak er utredet, skal vedtak fattes uten ugrunnet opphold. Skolens innarbeidede framgangsmåte med vedtak om spesialundervisning skjer ved at kontaktlærer og faglærer utarbeider IOP med utgangspunkt i sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Fristen for å gjøre denne ferdig for elever på 8.trinn er 1.oktober selv om sakkyndig vurdering ofte er ferdig våren før skolestart. Lærerne sier de må bli kjent med de nye elevene først. De sier også at de sakkyndige vurderingene ikke alltid er like klare. Fristen for ny IOP til de elevene som har IOP fra før, er ved skolestart. Etter at 8

9 IOP er ferdig fra lærernes side, fatter rektor enkeltvedtak om spesialundervisning. Vedtakene gjelder for skoleåret. Skolen skal utarbeide en IOP så snart som mulig når en elev har vedtak om spesialundervisning. Hensikten med IOP er å sikre at elevens opplæringstilbud er i samsvar med det eleven har rett til i følge enkeltvedtaket. Planen skal være en hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudet. Spesialundervisning kan ikke settes i gang uten at det foreligger et vedtak om det. IOP-en skal utledes av enkeltvedtaket. Kjølnes ungdomsskole har en praksis der enkeltvedtaket fattes etter at IOP-en er gjort ferdig. Dette er feil rekkefølge. Det er vedtaket som skal danne grunnlaget for innholdet i spesialundervisningen. Fylkesmannen ser at skolens praksis utfordrer elevenes rettigheter. I de to elevsakene som gjelder 8.trinn er IOP datert henholdsvis 1. og 15.oktober enkeltvedtakene er datert hhv. 21. og 20.oktober, og gjelder skoleåret. Disse elevene kan ha gått på skolen i to måneder uten spesialundervisning, og dermed ikke ha fått oppfylt retten sin fullt ut. Siden enkeltvedtakene ikke foreligger ved skolestart, kan foresatte vanskelig klage på opplæringstilbudet. Til sammen betyr dette at fremgangsmåten skolen benytter, ikke er lovlig. Skolen ser ut til å arbeide systematisk med IOP-ene for de elevene som har avvik fra LK06. Når det gjelder elever som ikke skal ha avvik fra læreplanen, vil Fylkesmannen likevel bemerke at det i målformuleringene ikke vises til LK06. Vi har sett eksempler på målformuleringer som: «få individuelle tilpasninger og mål» uten presisering av kompetansemål og hvilken grad av måloppnåelse som skal ligge til grunn. IOP skal ha tydelige mål for opplæringen også for elever som ikke har avvik fra LK06. Det betyr at IOP må vise til hovedområde i faget fra LK06, læringsmål, innhold i opplæringen (hva det skal arbeides med, jf. klassens plan), arbeidsmåter (hvordan nå målene) og organisering (hvem gjør hva når). 3.4 Fylkesmannens konklusjon: o Rektor sikrer ikke at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget (se pålegg 1a). o Rektor sikrer ikke at det innenfor kompetansemålene er progresjon mellom de ulike trinnene (se pålegg 1b). o Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen. o Rektor sikrer ikke at elevene kjenner til hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse (se pålegg 1c). o Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. o Enkeltvedtaket fattes etter at IOP er laget. Følgelig samsvarer ikke IOP med enkeltvedtaket (se pålegg 2). o IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens planer). 9

10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. 10

11 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser: Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til: Lærerne på Kjølnes gjør elevene kjent med målene for opplæringen på ulike tidspunkter og måter. Dette gjøres kjent i oppstarten av timene, beskrevet i arbeidsplaner, periodeplaner og lærebøker. I norskfaget blir kompetansemålene gjerne gjort kjent på tavla/smartboard eller skriftlig. Elevene får også presentert de nedbrutte målene på arbeidsplanen. I kroppsøvingsfaget blir elevene gjerne gjort kjent med kompetansemålene i oppstarten av et nytt tema. Noe av bakgrunnen for denne praksisen henger sammen med at kommunen og skolen har deltatt i prosjektet «Klasseledelse» med Thomas Nordahl. Lærerne veileder elevene på sammenhengen mellom målene og hva de skal gjøre på litt ulike måter. I felles klasse kan det skje ved en «tommel opp- eller ned», og ved modellering. For den enkelte elev kan det være en direkte tilbakemelding i klasserommet. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget: Lærerne på Kjølnes veileder på litt ulike måter og med vekt på informasjon som kan etterspørres f. eks. på Fronter i IUP-en. I norskfaget brukes det vurderingsskjema for noen områder før arbeidet tar til. I disse vurderingsskjemaene deles det inn i ulik grad av måloppnåelse med lav, middels og høy måloppnåelse eller sjekkliste for JA/NEI og felt for kommentar. Norsklærer benytter «skriveramme» for de svakeste elevene for at de skal få hjelp til å skrive en tekst. I tillegg vises det til andre læringsstrategier og modellering. I kroppsøvingsfaget brukes det modellering fra andre elever eller fra lærer i hvordan teknikker og ferdigheter skal uttrykkes og gjennomføres. Lærerne i kroppsøving er i gang med å lage et skjema for ulik grad av måloppnåelse der de beskriver «mestrer i liten grad»- «mestrer i noen grad» - «mestrer» og innsatskriterier. Vi har ikke fått fremlagt noen fast praksis eller en felles forståelse, som forteller hvordan lærerne formidler til elevene hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, eller hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. På vurderingsskjema i norskfaget, innlevering av 11

12 fagartikkel i uke 43, er det angitt en karakter nederst på arket. Norsklærer forteller at hun benytter eksempler fra Utdanningsdirektoratet med ulike kjennetegn for måloppnåelse. I intervjuene med lærerne formidlet de at de ikke hadde vært nok bevisste på å kommunisere tydelig nok til elevene kravet om kvaliteten på arbeidet/ulik grad av måloppnåelse. Elevundersøkelsen viser også at lærerne ikke i tilstrekkelig grad forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet vurderes. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse: Lærerne på Kjølnes sier både på egenvurderingsskjemaet og i intervjuene at de gir elevene fortløpende tilbakemeldinger på hva de mestrer i opplæringen. Lærerne henviser til IUP-en i Fronter, elev-og utviklingssamtalen, samt til samtaler/skriftlige tilbakemeldinger etter ulike elevarbeider/framføringer. Skolen har ikke en felles mal for elev- eller utviklingssamtaler. Det er heller ingen felles praksis på hva som bør/skal stå i tilbakemeldingene til elevene. Elevene har mulighet til å lese sin egen IUP og gi tilbakemelding til lærer etter behov. Denne tilbakemeldingen forteller lærerne i intervjuene brukes i liten grad. I kroppsøvingsfaget praktiseres det en aktiv bruk av muntlige tilbakemeldinger med vekt på mestring og hva eleven må gjøre for å øke kompetansen. Elevundersøkelsen viser også at elevene på Kjølnes ungdomsskole opplever at lærerne ikke i stor nok grad forteller de hva som er bra med arbeidet, og om hvordan de kan bli bedre i fagene. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid: Lærerne på Kjølnes skriver i egenvurderingsskjemaet og sier i intervjuene at elevene involveres kontinuerlig gjennom dialogen med lærer i timene. Elevene har også en mulighet til å vurdere eget arbeid gjennom IUP-en i Fronter. De eksemplene fra IUP-er som er sendt fra skolen har ikke noen egenvurdering som viser en reell involvering og elevmedvirkning. Lærerne forteller i intervjuer og egenvurderingsskjema at elevene får mulighet på noen oppgaver å vurdere eget arbeid med utgangspunkt i noen kriterier, egenvurderingsskjema og tester. Lærerne sier også at elevene ikke bruker tilbakemeldingsmuligheten i Fronter aktivt, og at lærerne ikke er gode nok på å lage vurderingskriterier sammen med elevene. Elevundersøkelsen bekrefter at elevene i liten grad er med på å foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet skal vurderes, og i deltakelse av vurdering av eget skolearbeid. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elevene fra og med 8.trinn får halvårsvurderingen midt i opplæringsløpet i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet: Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen. Denne retten kommer frem av årshjulet for Kjølnes ungdomsskole, og skolen har frister for utviklingssamtaler og IUP-arbeid. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin: Elevene på Kjølnes ungdomsskole får fra og med 8.trinn halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsåret i alle fag gjennom IUP-en i Fronter. Elevene på Kjølnes ungdomsskole får fra og med 8.trinn halvårsvurdering uten karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet gjennom IUP-en i Fronter. Kjølnes ungdomsskole har ikke en felles mal som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir elevene informasjon om egen kompetanse i faget eller om hvordan de kan øke kompetansen sin. Lærerne i norsk skriver i IUP-en om Faglig innhold og Mål for videre arbeid der det gis noen beskrivelser og noe veiledning om videre arbeid. I kroppsøving blir halvårsvurderingene lagt i IUP-en på Fronter med mulighet for kommentarer fra elevene. Lærerne kommenterte under intervjuene at informasjonen og veiledningen ikke er god nok. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en: Årsrapportene for elever med avvik fra LK06 som har tilhold i basen der undervisningen blir gjennomført av 12

13 spesialpedagoger, har en vurdering av elevenes utvikling. Ut fra det enkelte mål blir det presisert hva eleven har oppnådd faglig det han/hun mestrer nå. Årsrapportene for elever uten avvik fra LK06, eller der avvik ikke er nevnt, har i de eksemplene vi har sett, ikke vurdert konkret måloppnåelse. 4.3 Fylkesmannens vurderinger: Elevene skal være kjent med målene for opplæringen. Alle elever uavhengig av årstrinn skal både informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fag. Dette har skolen en innarbeidet praksis på både muntlig og skriftlig. Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Eleven skal fra 8.trinn gjøres kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Fylkesmannen kan ikke se noen fast praksis eller en felles forståelse som forteller hvordan lærerne formidler til elevene hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene eller grad av måloppnåelse. Skolen viser ikke til noe felles vurderingsspråk som uttrykker grad av måloppnåelse eller hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. I intervjuene med lærerne bekrefter de at de ikke har vært nok bevisste på denne delen av vurderingsarbeidet. Elevundersøkelsen bekrefter i tillegg at lærerne ikke forklarer godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet til elevene vurderes. Formålet med vurdering er å både fremme læring og gi uttrykk for en kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Denne underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan gis både skriftlig og muntlig. Ledelsen har satt av tid til dette arbeidet, men det ser ut som det ikke følges tilstrekkelig opp. Det blir derfor mye opp til den enkelte elev å innhente informasjonen selv. Det holder ikke at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Fylkesmannen kan ikke se noen felles praksis som viser en løpende og systematisk underveisvurdering som beskriver elevens kompetanse og viser hvordan den kan økes. Det er ikke en felles mal i IUP-en som sikrer at formålet med vurderingen blir ivaretatt. Elevene skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Læreren skal legge til rette for slik egenvurdering. På Kjølnes ungdomsskole er det mye opp til den enkelte elev i hvor stor grad han eller hun deltar i dette arbeidet. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har en synlig og systematisk praksis for elevmedvirkning i eget læringsarbeid. Lærerne sier at de ikke bruker tilbakemeldingsmuligheten i Fronter systematisk og godt nok. De er heller ikke er gode nok på å lage vurderingskriterier sammen med elevene. Elevundersøkelsen på Kjølnes ungdomsskole bekrefter også en dårlig skår på elevdeltakelse. Praksisen med halvårsvurderinger i fag kommer frem av årshjulet og frister for utviklingssamtaler og IUP-arbeid ved Kjølnes ungdomsskole. Halvårsvurderingen skal beskrive elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanverket, og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i det aktuelle faget. Halvårsvurderingen skal fra 8.trinn i tillegg til en beskrivelse også bestå av en karakter. Fra og med 8.trinn skal halvårsvurderingen gis midt i opplæringsperioden i alle fag, og halvårskarakteren skal gis før halvårsvurderingen med karakter. I fag som ikke er avsluttet, skal lærerne gi halvårsvurdering på slutten av opplæringsåret. Elevene på Kjølnes ungdomsskole får fra og med 8.trinn 13

14 halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsåret i alle fag gjennom IUP-en i Fronter. Elevene på Kjølnes ungdomsskole får fra og med 8.trinn halvårsvurdering uten karakter på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet gjennom IUP-en i Fronter. Fylkesmannen kan ikke se at rektor har en innarbeidet fremgangsmåte for skolen som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering skal inneholde informasjon om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf i opplæringsloven. Fylkesmannen mener skolen bør arbeide videre med forståelsen og implementeringen av Vurdering for læring- jf. rapporten fra Porsgrunn i pulje 4. Kravet i 5-5 andre ledd til årsrapport for spesialundervisning er at det skal utarbeides en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Utviklingen skal vurderes ut fra målene i IOP. Det betyr at selve målformuleringene er sentrale. Arbeidet med spesialundervisning skal være målrettet og sikre et forsvarlig utbytte av opplæringen. I årsrapporter skolen har sendt oss består vurderingen av formuleringer som «må fortsatt jobbe med». Målformuleringene er tydelige nok, men det er ikke gitt en spesifikk vurdering av hva eleven har oppnådd. Det er bare listet opp hvilke temaer eleven har jobbet med. For Kjølnes ungdomsskoles del betyr det at kravet om en vurdering av elevens utvikling ikke er oppfylt for alle elever med spesialundervisning. 4.4 Fylkesmannens konklusjon: o Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. o Lærerne veileder ikke elevene i tilstrekkelig grad hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget (se pålegg 3a). o Lærerne gir ikke elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene eller i tilstrekkelig grad hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget (se pålegg 3b). o Lærerne sørger ikke i tilstrekkelig grad å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid (se pålegg 3c). o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elevene fra og med 8.trinn får halvårsvurdering midt i opplæringsløpet i alle fag, og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. o Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene og gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin (se pålegg 3d). o Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at alle årsrapportene inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra de faglige målene i IOP-en (se pålegg 3e). 14

15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 15

16 5.2 Fylkesmannens undersøkelser: Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen: Kjølnes ungdomsskole bruker kommunens felles plan Kartleggeren. Planen skal være et styringsverktøy på den enkelte skole, og være grunnlag for skoleintern oppfølging av undervisning og læring. Elevene kartlegges for å få informasjon om faglig ståsted, og å avdekke elever som ligger under kritisk grense, og som trenger ekstra oppfølging. Skolene kan registrere ulike prøver inn i Vokal. I Kjølnes skoles årshjul er nasjonale prøver, heldagsprøver og utviklingssamtaler nevnt under ulike ukenummer. For de flinkeste elevene har skolen inngått et samarbeid med Porsgrunn videregående skole. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring: Når elever skal meldes opp til PP-tjenesten, skal Porsgrunnsskolene legge ved et skjema med vurdering av elevenes læringsutbytte. Her skal det blant annet beskrives hvilke tiltak som ev. har vært prøvd ut, hvilke andre organiserings- og arbeidsmåter, materiell, lære- og hjelpemidler som kan gi økt utbytte og hvilke forhold i elevens miljø som kan forårsake eller forsterke elevens utfordringer. Kjølnes ungdomsskole bruker dette skjemaet. Skolen har fulgt kommunens felles satsing på klasseledelse. Ulike tiltak prøves ut for de elevene som ikke har tilstrekkelig utbytte av opplæringen innenfor den ordinære undervisningen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor: Kommunen har en innarbeidet ordning med KO-team. Hensikten er at teamet skal være et ledd i kvalitetssikringen av elevenes faglige og sosiale tilbud, og styrke det systemrettede arbeidet. Kommunen ønsker også å bedre samordningen av pedagogiske, psykososiale og helsemessige tiltak for enkeltelever og elevgrupper på skolen. Rektor er fast medlem av KO-team. Det samme er PP-tjenestens representant som også har fast tilstedeværelse på skolen. Lærerne melder elever de er bekymret for til teamet, og dermed til rektor. 5.3 Fylkesmannens vurderinger: Kartleggeren legger føringer for hvordan skolen skal gjennomføre en systematisk og løpende vurdering av elevenes læringsutbytte. Selv om de ulike aktivitetene ikke spesifikt kommer fram i et årshjul, finner Fylkesmannen det sannsynliggjort sammen med planer for og gjennomføring av utviklingssamtaler og løpende underveisvurdering - at skolen har en fremgangsmåte som sikrer vurdering av alle elevers læringsutbytte. Kommunens satsing på klasseledelse med hjelp fra Thomas Nordahl har etter lærernes mening bidratt til større bevissthet om hva de selv kan gjøre for å bedre læringsbetingelsene for elevene. De har blant annet benyttet filming og kollegaveiledning. Ulike tiltak innen tilpasset opplæring har vært prøvd. Eksempler på dette er muntlige prøver, elever som sitter noe skjermet og arbeider, framføring for mindre grupper og to-lærer ressurs. Fylkesmannen forstår at bruk av klasselærerrådet også er med å bidra til kvalitetsforbedring i mange klasserom. For elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, finner vi at Kjølnes ungdomsskole har en kjent 16

17 og innarbeidet framgangsmåte for vurdering av mulige tiltak og utprøving før tilmelding til PP-tjenesten. Kommunen har sikret PP-tjenestens tilstedeværelse på alle skoler i kommunen. Kjølnes ungdomsskole har en skriftlig avtale med sin kontaktperson som også deltar i KOteamet. Rektor er leder av KO-team, og får dermed melding om alle elever der det er mistanke om manglende læringsutbytte. Hvis KO-team mener det er riktig, meldes eleven opp til PPT. 5.4 Fylkesmannens konklusjon: o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som skal sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som skal sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. o Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har 17

18 tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser: Fylkesmannen har mottatt Porsgrunn kommune sin rutinebeskrivelse for nyankomne flerspråklige elever, plan for obligatorisk kartlegging og mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi har også mottatt flere vedtak om særskilt språkopplæring, samt halvårsrapporter fra de tospråklige lærerne. I rutinen står det at elevens språkferdigheter skal bli kartlagt ved ankomst. Ledelsen opplyser at elevene sjelden kommer direkte til Kjølnes ungdomsskole, men starter i velkomstklassen som kommunen har. Når eleven etter hvert begynner på Kjølnes, så baserer skolen seg på den siste kartleggingen som er gjort av elevenes språkferdigheter når enkeltvedtak om særskilt språkopplæring gjøres. I mal for enkeltvedtak skilles det mellom særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Både rutinen og innsendte vedtak viser at de ulike behovene for språkopplæring blir vurdert. Det ligger også i rutinen at elever kartlegges underveis. Rektor bygger sin vurdering på tilbakemeldingene fra de tospråklige lærerne. Rektor har ikke eksempler på elever som har sluttet å få særskilt norskopplæring de to siste årene, som er tiden rektor har jobbet ved skolen. Rutinen er klar på at elever som ikke lenger har behov for særskilt språkopplæring, skal få denne avgjørelsen i form av et enkeltvedtak. 6.3 Fylkesmannens vurderinger: Porsgrunn kommune har klare rutiner på at elevens språkferdigheter blir kartlagt ved ankomst, at det vurderes behov både for norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Rutinene sier også at elever skal kartlegges underveis. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og samtaler finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at Kjølnes ungdomsskole følger disse rutinene. 6.4 Fylkesmannens konklusjon: o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. o Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 18