Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole

Transkript

1 Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hasvik kommune - Hasvik skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Hasvik kommune Hasvik skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverk Skoleeiers frist til å rette...26 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...29

3 Sammendrag Tema for tilsynet i Hasvik kommune, Hasvik skole, er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen som gis på Hasvik skole. Temaet skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa er delt i fire deler. Følgende er undersøkt: 1. Skolens arbeid med opplæringen i fag - Lokalt arbeid med LK06 - Individuelle opplæringsplaner 2. Individuell underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsyn med Hasvik kommune ble åpnet gjennom brev av Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderinger og opplysninger fra intervju og spørreundersøkelse blant elever. Intervju ble gjennomført Det er avdekket 4 lovbrudd med 16 korreksjonspunkter (jf. kap 7). Dette er et forhåndsvarsel om vedtak etter forvaltningsloven 16. Formålet med forhåndsvarselet er å avklare misforståelser og rette eventuelle feil. Hasvik kommunen kan uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. Hasvik kommune kan uttale seg til forhåndsvarselet innen

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Hasvik skole i Hasvik kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Hasvik kommune Hasvik skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen 1

5 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hasvik kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder egenvurderingsskjemaer, og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

6 Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Fylkesmannen har mottatt lokale læreplaner fra ungdomstrinnet, mellomtrinnet og småskoletrinnet. I tillegg har Fylkesmannen mottatt lokal læreplan i utdanningsvalg og læringsstrategier. Fylkesmannen har også mottatt årsplaner for noen trinn i fagene matematikk, engelsk, samfunnsfag, kroppsøving, norsk og naturfag. I tillegg har Fylkesmannen mottatt eksempler på arbeidsplaner, egenvurderingsskjemaer, eksempler på underveisvurdering, referat konferansetime mellom lærer, elev og foresatte og vurderingskriterier som dokumentasjon på dette kontrollområdet. Skolens lokale læreplaner (ungdomstrinnet, mellomtrinnet og småskoletrinnet) inneholder kompetansemål, kompetansetrapp og henvisninger til L-97. Skolens årsplaner inneholder mål og læringsmål knyttet til kunnskapsløftes kompetansemål. Utformingen av planene er ulik for de enkelte fagene. Fylkesmannen har ikke mottatt årshjul for fellestid der det fremgår at halvårsplaner er tema i løpet av skoleåret. I dokumentet Underveisvurdering i Ungdomstrinn i utvikling- Hasvik skole høst 2015 kommer det frem at de på skolen har sett videoforelesning om lokalt læreplanarbeid, drøftet og reflektert i fellesskap. Arbeidet med lokalelæreplaner skulle påbegynnes januar Skolen har i skoleåret 2014/15 jobbet med satsingen Vurdering for læring. I denne satsingen har det vært fokus på mål for opplæringen. I intervju fremkommer det at rektor har gitt få føringer for hva de lokale læreplanene skal inneholde. Man bruker ikke felles mal, og de innsendte planene Fylkesmannen har mottatt har ulikt innhold og oppbygging. Det kommer frem i intervju at de har jobbet veldig lite med læreplanen, og de innsendte lokale læreplanene er ikke i bruk. Tilsynet viser at de fleste planene ikke er evaluert, og at rektor ikke har et system som sikrer at eventuelt nye/endrede kompetansemål blir tatt inn i de lokale læreplanene. De lokale læreplanene ble utarbeidet i 2008, i felleskap med de tre andre skolene i Hasvik kommune. Informantene forteller under intervju at det er planlagt å starte opp arbeidet med de lokale læreplanene på nytt høsten Skolens lærere tar utgangspunkt i kompetansemålene fra Udir og de lokale læreplanene når de lager årsplaner. Disse planene lages sammen med lærer som underviser på samme trinn. Årsplanene sjekkes av rektor, og det gis tilbakemelding hvis det er mangler. Det kommer frem i tilsynet at årsplanene er tempoplaner, der kriteriene ikke blir brutt ned. Tilsynet viser at læreboka er ganske styrende for opplæringen som gis. Vurdering: Rektor må ha et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag ved for eksempel gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen, oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l. Systemet må sikre at lærerne i sin undervisning dekker

8 kompetansemålene i læreplanen. Dette betyr at rektor må sikre at lærerne på skolen har en grunnleggende forståelse av læreplanen og læreplanarbeidet. Fylkesmannen har mottatt lokale læreplaner for ungdomstrinnet, mellomtrinnet og småskoletrinnet. Etter en gjennomgang av de lokale læreplanene ser Fylkesmannen blant annet at skolens lokalelæreplan i matematikk (geometri) ikke viser sammenhengen mellom kompetansemål og delmål. Kunnskapsmålene er fra LK06 og delmålene er fra L- 97. De lokale læreplanene samsvarer ikke med periodeplanene med hensyn til målformuleringer (9. trinn matematikk). Hasvik skoles årsplaner er utarbeidet på hvert trinn i hvert fag, med lik mal. De er inndelt i tema, kompetansemål, vurdering og fagrapport. De lokale tilpasningene er ikke framtredende i årsplanene. Fylkesmannen vurderer at lærerne på Hasvik skole har en grunnleggende forståelse av læreplanarbeidet. Alle som ble intervjuet uttrykker at det er kompetansemålene i læreplanen som skal være styrende for opplæringen som gis. Til tross for dette fremkommer det i tilsynet at læreboka fremdeles er styrende for opplæringen i noen fag. Fylkesmannen registrerer at skolen jobber med å få til en opplæring som er mye mindre lærebokstyrt. Fylkesmannen registrer at det ikke er gitt noen føringer for arbeidet. Og det er ikke satt inn i et system, der rektor faktisk følger opp at innholdet i opplæringen i alle fag dekker kompetansemålene i LK06. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at rektor ikke sikrer godt nok at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Innsendt dokumentasjon viser at målene for opplæringen fremkommer i skolens årsplaner og på arbeidsplaner (i noen fag). Dokumentasjon viser at skolen har en felles rutine Standard for klasseledelse. Dette dokumentet sier at det må settes læringsmål for timen, og sier noe om hvordan disse skal gjøres kjent. De ansatte kjenner til dokumentet. Skolen benytter lik mal for arbeidsplaner. Fylkesmannen har mottatt eksempel på vurderingskriterier i Mat og helse og Kunst og håndverk. Her er måloppnåelsen inndelt etter lav, middels og høy måloppnåelse. Det fremkommer i tilsynet at gjennom satsingen Vurdering for læring har de ansatte ved Hasvik skole blitt kjent med at elevene skal kjenne til målene for opplæringen og at underveisvurdering skal gis. Forskrift til opplæringsloven kapittel 3, vurderingsforskriften, er i denne forbindelsen gjennomgått på skolen. Lærerne har fått føringer fra rektor om at det ved oppstart av en skoletime, eller ved nytt tema, skal snakkes om mål for opplæringen. Praksisen for hvordan målene blir gjort kjent varierer fra lærer til lærer. Det er også gitt føringer for hvordan lærerne bør avslutte en skoletime med oppsummering av mål. Rektor sikrer at elevene blir kjent med målene gjennom skolevandring, der det blant annet blir sett på oppstart, om lærerne formidler målene og hvordan de møter elevene. Det kommer frem i intervju at det ikke er kjent blant de ansatte hvordan rektor sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å vite hva som blir vektlagt i vurderingen. Det kommer frem i intervju med rektor at han mener at dette ikke sikres godt nok.

9 Vurderingskriterier, eller hva som blir vektlagt i vurderingen, er tatt opp i kollegiet gjennom satsingen Vurdering for læring. Det kommer ikke frem i tilsynet om skoleledelsen har gitt føringer for at elevene skal vite hva som vektlegges i vurderingen av dem. Det fremkommer av intervju at det ikke er en felleskultur på skolen for hva som blir vektlagt i vurderingen og at skolen ikke har et felles system for dette. Informantene bekrefter i intervju at de er kjente med at vurderingskriterier skal gis elevene før de blir vurdert, men det er opp til den enkelte lærer om og hvordan dette gjøres. Vurdering: Fylkesmannen har inntrykk av at rektor ved Hasvik skole har gitt lærerne på skolen kunnskap om vurdering, gjennom satsingen Vurdering for læring. Selv mener rektor at dette ikke sikres godt nok. Fylkesmannen finner også at det kan være ulik praksis for å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene i forkant av en oppgave/prøve. På denne måten blir det opptil hver enkelt lærer hvordan de gjør det. På barnetrinnet gis kriteriene muntlig. Fylkesmannen vurderer derfor at rektor gjennom sitt system, sikrer at undervisningspersonalet vet at de skal ivareta elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, men Fylkesmannen finner ikke at rektor sikrer at elevene vet hva som blir vektlagt i vurdering av deres kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Innsendt dokumentasjon viser at Hasvik skoles læreplaner på mellomtrinnet og ungdomstrinnet inneholder en kompetansetrapp, der det skisseres en sammenheng mellom trinnene. På barnetrinnet er de lokale læreplanene inndelt med kompetansemål etter hvert trinn. På Hasvik skole har hvert årstrinn har egen årsplan i de ulike fagene som blir utarbeidet av den enkelte lærer. Tilsynet viser at skolen ikke har en rutine for at faglærere sammen utarbeider årsplaner, for eksempel norsklærerne på trinn. I intervju fremkommer det at skolen har et system som fanger opp dersom lærere ikke når å dekke alle kompetansemål på trinnet. Lærerne rapporterer i slike tilfeller til rektor, (hva de ikke når i årsplanen), gjennom faglærerrapporten. Denne rapporten er tilgjengelig på skolens nett. Noen informanter hevder at de ikke har fått tilbakemeldinger om kompetansemål de ikke har nådd å jobbe med. Det kommer frem i tilsynet at rektor gir beskjed til lærene på planleggingsdagen at de må se etter avvik i nevnte rapporter, slik at de sikrer at elevene lærer det de mangler, det inneværende året. Det kommer frem blant informantene at lærebøkene og målene skissert i dem, i noen tilfeller kan være styrende for opplæringen som gis. Informantene er usikre på hvordan rektor sikrer progresjon i fagene mellom trinnene. Det kommer frem i intervju med rektor at han ikke sikrer godt nok at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene i fag eller om det er sammenheng mellom det som står i LK06 og det som foregår i klasserommet.

10 IOP (individuell opplæringsplan) blir levert til rektor for gjennomgang etter at lærerne har ferdigstilt dem, og noen ganger gjennomføres det møter med de ansvarlig. Dette gjelder også halvårsvurdering for elever som har spesialundervisning. Vurdering: Innsendt dokumentasjon viser at Hasvik skoles læreplaner inneholder en kompetansetrapp, der det skisseres en sammenheng mellom trinnene. Kompetansetrappen kan være indikator for progresjon i faget. Fylkesmannen finner at mellomtrinnets kompetansetrapp ivaretar progresjon. Fylkesmannen finner ikke samsvar med årsplan og lokal læreplan, og heller ikke mellom årsplanen og målene på arbeidsplanen i tilsendt dokumentasjon. Fylkesmannen registrerer at årsplan i naturfag og samfunnsfag for 3. og 4. trinn ikke er ferdig, og at det mangler kompetansemål i årsplan for kroppsøving for 8. trinn. Hasvik skole har heller ikke lokal læreplan for ungdomstrinn i kroppsøving og i engelsk. Skolen har et system for å melde inn dersom lærer ikke skulle klare å dekke alle kompetansemålene på et trinn, men Fylkesmannen vurderer at systemet er ikke godt nok. Skolen må ha et system som sikrer at alle kompetansemål blir dekket i løpet av hovedtrinnet, og på den måten sørge for at det er progresjon i opplæringen. Dersom læreboka er styrende for opplæringen i et fag, og dersom målene i denne ikke er i samsvar med de nasjonale kompetansemålene, kan det tenkes at noen kompetansemål ikke blir dekket i det hele tatt. Fylkesmannen vurderer at rektor på Hasvik skole ikke sikrer godt nok at opplæringen de gir elevene, dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet. Dette begrunnes i at de ansatte jobber individuelt med sine fagplaner. En evaluering av opplæringen og fagplanene er heller ikke satt i et system. Når det gjelder å få dekket alle individuelle opplæringsmål i IOP, anser Fylkesmannen at skolen har et system for å sikre dette. Dette ved at rektor kan følge med på målene ved gjennomlesning av IOP. Likevel vurderer Fylkesmannen, på bakgrunn av innsigelsene over, at rektor ikke sikrer at de individuelle opplæringsmålene i IOP blir dekket i tilstrekkelig grad. Dette da flere årsplaner i ulike trinn og fag i stor grad styres av lærebøker, og ikke kompetansemål skissert i LK06, eller i IOP dersom målene avviker fra læreplanen. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP I innsendt dokumentasjon kommer det frem at skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet, omfanget og organiseringen av opplæringen. Det kommer frem i tilsynet at informantene er kjent med denne rutinen. Vurdering: Inneværende skoleår er det fem elever på Hasvik skole som har enkeltvedtak etter 5-1 i opplæringsloven. Det bekreftes i intervju at alle disse elevene har IOP. Det fremgår også av skolens skriftlige rutine at det må utarbeides IOP for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen har mottatt eksempler på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP for tre elever ved skolen.

11 Fylkesmannen vurderer at skolen har rutiner for å utarbeide IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. I følge Hasvik skoles rutine Dokumentsamling SPU som omhandler spesialundervisning, fremgår det at kommunen skal fatte enkeltvedtak og at det etter at skolen har mottatt enkeltvedtaket, skal utarbeides en IOP ut fra vedtak om spesialundervisning. I tilsendt dokumentasjon fremgår det av enkeltvedtakene hva opplæringa skal inneholde, og det vises til sakkyndig vurdering. Fylkesmannen finner i tilsendt sakkyndig vurdering at en elev skal følge klassens progresjon i matematikk, men med mulighet for avvik fra kompetansemål. I IOP kommer det frem at eleven skal jobbe med kompetansemål etter 7. og 10. trinn. Dette samsvarer ikke med sakkyndig vurdering som sier mål fra trinn. Tilsynet viser at rektor er med på IOP- møter, og godkjenner IOP. På Hasvik skole har de et tett samarbeid med PPT. I tilsynet kommer det frem at årsrapporter godkjennes av rektor. Lærerne på Hasvik skole bekrefter i intervju at de er kjent med at kontaktlærer, i samarbeid med faglærer og spesialundervisningslærer er ansvarlig for at IOP utarbeides. I de innsendte IOP-ene, ser Fylkesmannen at alle er skrevet etter samme mal. IOP inneholder opplysninger om de fag eleven skal ha spesialundervisning i, organisering av undervisningen og omfanget, herunder timetall. Deretter beskrives målene i de ulike fagene. Vurdering: IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det kommer ikke frem i rutine Dokumenter SPU at opplæringen til elever med spesialundervisning skal være i samsvar med LK06, og at IOP skal omfatte de fagene/områdene eleven skal ha spesialundervisning i. Fylkesmannen vurderer at lærerne på Hasvik skole vet at IOP skal bygge på enkeltvedtaket. Vi ser likevel at to av IOP-ene vi har mottatt, ikke er helt i samsvar med enkeltvedtakene. Dette vurderer Fylkesmannen som at Hasvik skole ikke sikrer godt nok at alle IOP-er og enkeltvedtak er i samsvar. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner I IOP-en skriver lærerne først realistiske opplæringsmål og deretter kompetansemål i fag/områder eleven har spesialundervisning i. Deretter skisseres læringsmål/delmål i fagene. Så angir man innholdet i opplæringen, arbeidsmåter, læremidler og organisering. De innsendte IOP-ene viser at skolen ikke skisserer mål i de fagene eleven får spesialundervisning i, der opplæringen inneholder avvik fra læreplanen i fag.

12 Vurdering: De individuelle opplæringsplanene (IOP) skal ta utgangspunkt i LK06, men ved behov kan det gjøres avvik fra denne. Det er til enhver tid målene i IOP som skolen skal sikre at elever med spesialundervisning får opplæring i. Det er derfor viktig at målene i IOP er konkrete og forståelige for eleven og foreldrene, slik at det ikke er tvil om hvilken kompetanse eleven skal kunne oppnå. På bakgrunn av målene i IOP skal også elevens måloppnåelse vurderes, derfor er det viktig at målene er vurderbare. Innsendt dokumentasjon viser at en sakkyndig vurdering angir at eleven skal jobbe med mål for trinn engelsk og norsk. Dette samsvarer ikke med fagene norsk og engelsk i IOP. Fylkesmannen finner at målene i IOP i liten grad er målbare, og at de fremstår mer som aktivitetsbeskrivelser. Tilsendte IOP sier ingenting om hvordan eleven skal vurderes ut fra målene. Fylkesmannen vurderer at målene som finnes i de innsendte IOP-ene ikke er konkrete og forståelige. De angir heller ikke hvilken kompetanse eleven skal oppnå. Hasvik skoles praksis ligger derfor ikke innenfor lovkravet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. I skolens rutiner Dokumentasjonssamling SPU fremkommer det at det er kontaktlærer som er ansvarlig for at det utarbeides IOP, i samarbeid med faglærere og spesialundervisningslærer. Det kommer frem i intervju at årsplanene i de enkelte fag/til de enkelte trinn blir veiledende i forhold til samordning. Skolen har ikke lagt ved dokumentasjon på dette. Vurdering: I intervju fremkommer det at lærerne på skolen jobber sammen når de skriver IOP, men at en samordning i utarbeidelsen av IOP, ikke er god nok på skolen. I tilsendt dokumentasjon finner ikke Fylkesmannen at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens planer. Fylkesmannen vurderer med bakgrunn i dette, at Hasvik skole ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor på Hasvik skole sikrer ikke at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. Rektor på Hasvik skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, men ikke hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Rektor på Hasvik skole sikrer ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Rektor på Hasvik skole sikrer ikke at opplæringen samlet dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP. Hasvik skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

13 Innholdet i IOP samsvarer ikke alltid med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. IOP omfatter ikke egne mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. Hasvik skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

14 Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. I tilsynet kommer det frem blant elevene at noen lærere går igjennom hva eleven skal lære, men at de i enkelte fag ikke får vite det i det hele tatt. Elevene får i noen tilfeller vite hva de skal lære ut fra overskrifta i boka, eller målene i boka. I intervju med lærerne kommer det frem at de gjør målene for opplæringen kjent for elevene på Hasvik skole, ved at målene skrives på tavla ved oppstart av timen, eller ved nytt tema. Noen lærere informerer elevene ukentlig om målene, mens andre viser til målene i læreboka, eller kompetansemålene i LK06. Målene for opplæringen fremgår også i skolens årsplaner. Elevene svarer i spørreundersøkelsen at de fleste lærere forklarer hva som er målet med opplæringen, men ikke alle lærene gjør det.

15 Vurdering: Loven er klar på dette området, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Lærer som gjennomfører opplæringen skal kommunisere på en forståelig måte til elevene hva formålet med opplæringen er og hva de skal lære, uansett trinn og fag. Dette gjelder også for elever med individuelle mål i IOP. På Hasvik skole kjenner lærerne til at målene for opplæringen skal gjøres kjent for elevene, men praksisen blant lærerne er ulik. Det fremkommer i tilsynet at de fleste lærere gjør målene kjent for elevene, men dette er læreravhengig. Fylkesmannen vurderer at skolens praksis på området ikke er innenfor lovkravet, da det fremkommer av tilsynet at det er læreravhengig om målene for opplæringen blir gjort kjent. Samtlige lærere må gjøre målene for opplæringen kjent for elevene i alle fag. Lærerne må aktivt veilede om dette og sørge for at elevene forstår det som blir sagt. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Læreren har ansvar for å gjøre dette kjent for eleven. Fylkesmannen har mottatt flere eksempler på vurderingskriter fra ungdomstrinnet. Disse er inndelt i høy, middels og lav måloppnåelse. Disse beskriver hva eleven må mestre for å oppnå dette. Den er ikke karakterinndelt. Det fremkommer i tilsynet at det på Hasvik skole ikke er en felles fremgangsmåte i kollegiet for hvordan lærerne skal sikre at elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen, i det enkelte fag. På småtrinnet foregår dette stort sett muntlig, ved at lærer går rundt i klassen og gir tips og råd. På ungdomstrinnet er det helst i forbindelse med muntlige fremføringer og skriftlig arbeid det gis veiledning i hva som vektlegges i vurdering av fag, men dette er læreravhengig. Rektor har ikke gitt føringer for hva lærerne skal gi tilbakemelding på. Vurdering: I lovkravet om å veilede elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i faget, ligger det et krav til lærerne at de skal ha en aktiv holdning til dette. Dette betyr at vurderingskriterier ikke bare kan legges på nettet, med oppfordring om å lese dem der. Lærerne skal forklare elevene hva det legges vekt på i vurderingen av dem, slik at de forstår det. Elevene på Hasvik skole skal også ha kjennskap til hva som må til for å øke sin egen kompetanse. Fylkesmannen vurderer at lærerne på Hasvik skole i stor grad gjør vurderingskriterier kjent for elevene og aktivt veileder dem om disse, men at dette er læreravhengig. Så lenge ikke alle lærere praktiserer å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene gjennom en aktiv handling, er det ikke en helhetlig praksis på skolen. Elevene har rett til å vite hvordan de blir vurdert. Skolen har heller ikke en god nok praksis på å gjøre elevene kjent med hva som skal til for at elevene skal øke sin kompetanse i ulike fag på ungdomstrinnet. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget.

16 Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurderingen er todelt og skal gi informasjon om elevenes kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, kan være både skriftlig og muntlig. Gjennom deltakelse i Vurdering for læring og gjennomgang av vurderingsforskriften er lærerne på Hasvik skole kjent med hvordan de skal vurdere elevene. Lærerne kjenner til at de skal gi tilbakemeldinger om hva eleven mestrer og gi fremovermelding. Fylkesmannen har mottatt eksempler på underveisvurdering i tre fag. I disse eksemplene kommer det frem at elevene blir vurdert på innsats og aktivitet, i tillegg til at det i noen eksempler kommer frem beskrivelse av hva elevene kan. I spørreundersøkelse blant elevene kommer det frem at elevene mener at ikke alle lærere forteller dem hva de mestrer i de ulike fagene når de blir vurdert. Det kommer også frem at de får både muntlig og skriftlig tilbakemelding i noen fag. På ungdomstrinnet får elevene av og til konkrete tilbakemeldinger, mens i andre fag sier lærene at de må øke innsatsen. På mellomtrinnet snakker lærene ikke så mye om hva elevene bør gjøre for å bli bedre i fag. Hvis det skjer er det som regel ved muntlige presentasjoner. I intervju med lærerne fremkommer det at vurdering av eleven skjer gjennom prøver/innleveringer, gjerne i skriftlig form, men også underveis i timene, da gjerne muntlig. Informantene er usikre på om alle lærerne gjør dette, og mener at det ikke er felles praksis på skolen for det. Det kommer frem i tilsynet at skolen er i en prosess for å få en felles kultur. Vurdering: Fylkesmannen vurderer at lærerne på Hasvik skole i for stor grad vurderer elevenes innsats, og i for liten grad vurderer grad av måloppnåelse sett opp mot kompetansemålene i fag. Fylkesmannen ser dette fordi praksis på skolen viser at ikke alle lærerne gir vurdering i hva eleven mestrer. Innsats skal kun telle som del av vurderingen i kroppsøving, ikke i noen andre fag. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet. Elevene skal få veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Dersom eleven skal kunne bruke underveisvurderingen for å fremme læring, må alle lærere på skolen, når de vurderer elevene, også si noe om hva eleven må gjøre for å bli bedre (fremovermelding), jf. forskrift til opplæringsloven I de skriftlige eksemplene på underveisvurdering Månedsmelding som Fylkesmannen har mottatt fra ungdomstrinnet, blir eleven vurdert med karakter. Det kommer frem i intervju at denne Månedsmeldingen mest er til foreldrene. I Konferansetime mellom lærer, elev og foresatte finner vi fremovermelding, men bare i to fag. Dokumentene Notatark til utviklingssamtaler finner vi få tilbakemeldinger til elever, når det gjelder hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene svarer i spørreundersøkelsen at

17 ikke alle lærere er flinke til å gi fremovermeldinger, slik at de vet hva de må gjøre for å forbedre seg. Det fremkommer av intervju at noen lærere gir konkret fremovermelding på konferansetimene, men at de er usikker på om alle gjør det. Det fremkommer også at praksis for å gi fremovermeldinger er ulik i de forskjellige fagene. Tilsynet viser også at rektor ikke kontrollerer om de har gitt fremovermelding. Vurdering: Fremovermeldinger er svært viktig som del av underveisvurderingen for å fremme læring. Fylkesmannen vurderer at på Hasvik skole gir en stor del av lærerne fremovermeldinger til elevene, men dette gjelder ikke alle lærere og ikke i alle fag. For at samtlige elever på skolen skal ha muligheten til å forbedre seg, må alle lærere bli bevisste på å gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Egenvurderingen er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen avlæringsstrategier og kritisk tenking. Omtrent halvparten av elevene som svarer på spørreundersøkelsen, sier at de ikke får være med på å vurdere arbeidet sitt. Annen innsendt dokumentasjon viser også at denne formen for vurdering ikke benyttes så mye. Det fremkommer av intervju at elevene innimellom får delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, men at det er store forskjeller mellom de ulike fagene. I intervju med lærere kommer det frem at egenvurdering gjennomføres blant annet ved at elevene involveres i eget læringsarbeid i praktisk estetiske fag, der elevene er på å vurdere sine egne prestasjoner. Det kommer også frem at det ofte er lærer, og ikke elevene, som står for vurderingen. Informantene mener at det er enklere å gjennomføre egenvurdering etter muntlige presentasjoner. Også på dette området fremkommer det at skolens praksis på vurdering er ulik. Vurdering: Fylkesmannen vurderer at noen lærere på skolen regelmessig involverer elevene i vurderingsarbeidet, men dette skjer ikke i alle fag og blant alle lærere. Fylkesmannen vurderer at ikke alle lærere er bevisste på at elevenes deltakelse i vurderingsarbeidet kan bidra til bedre læring, og av den grunn blir elevene lite involvert. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven Elevene på ungdomstrinnet har rett til å få

18 halvårsvurdering uten karakter og med karakter midt i opplæringsåret, det betyr i realiteten desember/januar og på slutten av skoleåret i mai/juni. Vurderingen uten karakter skal gis rett i forkant av vurdering med karakter, slik at eleven vet grunnlaget for karakteren som gis. Det kommer frem i tilsynet at halvårsvurdering med karakter gis på Hasvik skole til jul og i juni. I forkant av disse terminkarakterene, i oktober og i mai får elevene halvårsvurdering uten karakter. Den sistnevnte vurderingen gis i elevsamtaler eller foreldresamtaler. Vurdering: Fylkesmannen vurderer at elever fra og med 8. trinn på Hasvik skole ikke får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag. Avstanden fra oktober til jul er for stor til at denne kan si noe om grunnlaget for karakteren som gis til jul. Halvårsvurdering med karakter gis til jul. Fylkesmannen anser ikke dette for å være midtveis i opplæringsperioden, og finner derfor ikke dette godt no. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen har ikke mottatt eksempler på halvårsvurdering som er gitt elevene på Hasvik skole, men i har mottatt Notatark til utviklingssamtale.dette notatet benyttes både for høstsemesteret og vår semesteret, ved at det skrives inn vurdering med forskjellig farge på skriften.elevene svarer i spørreundersøkelsen at ikke alle lærere gir informasjon om hva de mestrer eller fremovermeldinger i halvårsvurderingen. Det fremkommer av intervju med lærerne at det hender at lærerne i halvårsvurderingen legger vekt på innsats i fagene og om elevene har levert arbeider eller ikke. Rektor mener at elevene fra og med 8. trinn får halvårsvurdering, men at denne ikke er god nok. Det kommer frem i intervju med rektor at han ikke har gitt føringer om hva som skal skrives i halvårsvurdering uten karakter. Vurdering: Lærerne på Hasvik skole kjenner til at halvårsvurderingen skal fortelle elevene om hvilken kompetanse de har i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin, ved gjennomgang av vurderingsforskriften. Tilsynet viser at praksisen for å gi halvårsvurderinger som loven tilsier imidlertid ikke stemmer helt med lovkravet. Dette fordi det i dokumentasjon fremkommer at lærerne vektlegger å gi fremovermeldinger som omhandler innsats og motivasjon. En innarbeidet fremgangsmåte vil si at alle lærere kjenner til og faktisk gir halvårsvurderinger som sier noe om elevenes kompetanse og gir fremovermeldinger om hvordan de skal øke sin kompetanse. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurderinger og dermed ikke ligger innenfor lovkravet.

19 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Hasvik skole har ikke en mal for årsrapport for elever med spesialundervisning, men Evaluering av spesialundervisning for perioden. Tilsendt dokumentasjon viser at de inneholder vurdering av målene og at den skrives for alle elever som har spesialundervisning. Fylkesmannen finner i dokumentasjon Evaluering av spesialundervisning for perioden på Hasvik skole, at denne skal skrives innen utgangen av februar. Dette fremkommer av skolens årshjul og rutiner for spesialundervisning. Det fremkommer videre av skolens skriftlige rutiner at kontaktlærer har hovedansvaret for at årsrapporten skrives, men at alle involverte faglærere og spesialundervisningslærere skal delta i utarbeidelsen av den. Det fremkommer av intervju at lærerne kjenner til hva en årsrapport skal inneholde. I intervju med rektor kommer det frem at elever som har IOP får halvårsvurdering i mars. Vurdering: For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Det kommer frem av Evaluering av spesialundervisning for perioden for en elev at skolen ikke har rutine for hvordan og hva en skal vurdere elevene i. Fylkesmannen finner ikke konsekvent vurdering i årsrapporten opp mot mål skissert i IOP. På årsrapport til elev u-trinn, finner Fylkesmannen at lærer vurderer i sin rapportering at temaer i faget matematikk er gjennomført, men det er ikke gitt vurdering av elevens måloppnåelse i de ulike kompetansemål skissert i faget. De tilsendte Evaluering av spesialundervisning for perioden er blitt skrevet i februar og mars. Denne datoen finner Fylkesmannen under kolonnen - Ansvarlig for halvårsvurdering. Fylkesmannen vurderer derfor at Evaluering av spesialundervisning for perioden er mer en halvårsvurdering, og ikke en årsrapport. Dette da evalueringen ikke skjer på slutten av skoleåret, slik lovkravet tilsier. Fylkesmannen vurderer derfor at Hasvik skole ikke har rutiner for å skrive årsrapport til elever som får spesialundervisning og at vurderingen skolen gjør ikke er innenfor lovens krav, herunder å vurdere elevenes utvikling i forhold til målene i IOP. Fylkesmannen vurderer at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for dette.

20 4.3 Fylkesmannens konklusjon Hasvik skole veileder ikke elevene godt nok i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene får ikke god nok veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i fag. Elevene får ikke tilstrekkelige tilbakemeldinger på hva de mestrer i vurderingen i det enkelte fag. Elevene får ikke tilstrekkelig veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene involveres ikke nok i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene fra og med 8. årstrinn får ikke halvårsvurdering uten karakter midtveis i undervisningsåret. Hasvik skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurdering gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og gir veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Hasvik skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.