TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Eidsberg kommune - Eidsberg ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Eidsberg kommune - Eidsberg ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Eidsberg kommune Eidsberg ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Tilbakemelding på retting av lovbrudd...22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Med bakgrunn i den informasjon som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens vurdering at Eidsberg ungdomsskole nå har rutiner og tiltak som tar hånd om lovkravene på tilsynsområdet. Skolen har gjort en god jobb med å utarbeide tiltak og nye rutiner på de områdene der det er lovbrudd i foreløpig rapport. På tilsynspunktene «Skolens arbeid med opplæring i fag» og «Vurdering av behov for særskilt språkopplæring», har skolen redegjort for rutinene og implementeringen av disse. Disse punktene lukkes derfor i tilsynet. På tilsynspunktet «Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte» har skolen også redegjort for tiltak. De nye rutinene er egnet til å rette de forholdene som fremkom i foreløpig rapport, men må implementeres før lovbruddene er rettet. Dette er et mer tidkrevende arbeid enn skriftliggjøringen av rutinene og tiltakene. Fylkesmannen ber derfor om en bekreftelse på at de nye rutinene er implementert og tiltakene er iverksatt innen 1. februar

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering ved Eidsberg ungdomsskole i Eidsberg kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), samt forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Eidsberg kommune Eidsberg ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den 1 4

5 enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skolebasert vurdering Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Eidsberg kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 6

7 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Det fremgår av de IOPer som er fremlagt i tilsynet et de gjelder for 1 skoleår. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Eidsberg ungdomsskole har lagt frem flere dokumenter som belyser skolens arbeid med opplæringen i fag. Årsplanene gir en punktvis oversikt over hovedområder, i tillegg til å bryte hovedområdene ned på tid/periode, emne/tema, kompetansemål, vurdering/kartlegging, og kilde/organisering. Denne strukturen på årsplanene er lik på tvers av fag og trinn. Skolen har dokumentet «Rutiner for utarbeiding av IOP ved EUS», som beskriver tidsfrister for oppgavene som skal gjøres, og som plasserer oppgavene på ansvarlige. Dokumentet angir et tidspunkt i juni hvor kontaktlærer og faglærer skal utarbeide et forslag til IOP for året etter. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i evaluering, vurdering, gjentatt tilmelding, og KL06. Kontaktlærerne har også ansvaret for å samordne elevenes IOP med den ordinære klassens planer, i samarbeid med de lærerne som er involvert i den konkrete undervisningen. Gjennom intervjuene kommer det frem at det lokale læreplanarbeidet foregår i team i fagseksjonene, mot slutten av skoleåret. Det er fagkontaktene som har ansvar for å legge opp møtene. Fagsamarbeid sees på som viktig i dette arbeidet, og i arbeidet med 7

8 årsplanene går lærerne i løpet av våren gjennom hva som har fungert og hva som bør justeres. Det er fagseksjonene selv som har ansvar for å gjennomføre og kvalitetssikre arbeidet med lokale læreplaner. Gjennom intervjuene kommer det frem at ansvaret for oppdateringene og kvalitetssikringen er plassert hos lærerne, og at ikke ledelsen kontrollerer dette konkret. Ved gjennomgang av læreplanene i de utvalgte fagene norsk hovedmål, matematikk og musikk, fant Fylkesmannen at læreplanen i matematikk ikke var oppdatert i tråd med de siste endringene Kunnskapsløftet. Ansvaret for samordning av elevenes IOP er opp mot den ordinære opplæringens planer, ligger hos kontaktlærer sammen med faglærere. Gjennom dokumentet «Rutiner for utarbeiding av IOP ved EUS», er det angitt en frist for evaluering/vurdering av elevenes IOP er. I denne forbindelse skal det også utarbeides et forslag til IOP for året etter, på bakgrunn av evalueringen/vurderingen som er gjennomført. Frist for å ferdigstille IOP er i følge dokumentet 20. juni. Intervjuene viser at dette dokumentet følges i praksis. Når det gjelder elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurdering, ligger dette nedfelt i dokumentet «Grunnleggende prinsipper for god undervisning ved EUS». Her kommer det frem blant annet at læringsarbeidet og læringsmålene skal beskrives og drøftes med elevene, læringsmålene skrives på tavla, og at læringsøkten skal avsluttes med oppsummering og vurdering i forhold til målene i læringsøkten. Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen utarbeider IOP for de elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning, og innholdet i IOP samsvarer med innholdet enkeltvedtaket. IOP ene har egne mål når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport: Ved gjennomgang av læreplanene i de utvalgte fagene norsk hovedmål, matematikk og musikk på tilsynstidspunktet, fant Fylkesmannen at læreplanen i matematikk ikke var oppdatert i tråd med de siste endringene Kunnskapsløftet. Skolen har i etterkant av foreløpig tilsynsrapport utarbeidet en ny rutine på dette området. Rutinen inneholder en beskrivelse av krav til årsplanen, en plan for å innarbeide den nye rutinen, og et skjema for kvittering fra lærerne når oppdateringene av de forskjellige årsplanene er gjort. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Eidsberg ungdomsskole er en forholdsvis stor skole, med mange elever og ansatte. Skolen er organisert med flere ledernivåer, med rektor og assisterende rektor, administrativ leder, og teamledere som del av ledelsen. Dette gjør at ledelsen «når ut» til flere nivåer i skolen enn den kanskje ellers ville ha gjort. Teamleder er fast på sitt trinn, mens mange av de andre lærerne følger elevene gjennom trinnene. Dette gjør at teamleder skal bli «ekspert» på sitt trinn, og kan videreføre prosedyrer og arbeidsmåter til de lærerne som kommer «nye» på trinnet året etter. I tillegg er skolen organisert med fagseksjoner, som går på tvers av trinn. Fylkesmannen vurderer det dit hen at dette kan bidra til en kontinuitet som det ellers ville være vanskelig å gjennomføre. Gjennom intervjuene kommer det imidlertid frem at det er noe forskjell på lærerne om hvordan de forholder seg til arbeidet med læreplanene. Gjennom intervjuene kommer 8

9 det frem at ansvaret for oppdateringene og kvalitetssikringen er plassert hos lærerne, og at ikke ledelsen kontrollerer dette konkret. Ved Fylkesmannens gjennomgang av årsplanene ved skolen, kommer det frem at planen i matematikk ikke er oppdatert etter endringer i Kunnskapsløftet. Etter Fylkesmannens vurdering betyr dette at rektor gjennom skolens rutiner ikke kan være sikker på at opplæringens innhold er knyttet til de gjeldene kompetansemålene i de forskjellige fagene. Dokumentet «Rutiner for utarbeiding av IOP ved EUD» er skolens rutine for å samordne elevenes IOP med den ordinære undervisningen, og gjennom denne rutinen tar skolen på en god måte hånd om dette kravet. Det kommer frem gjennom intervjuene at skolen generelt har et fokus på at spesialundervisningen skal sees i den helhetlige sammenhengen som eleven inngår i, slik at skolehverdagen for elever med spesialundervisning skal bli så integrert som mulig. Etter Fylkesmannens vurdering er dette med på å trygge en helhet i opplæringen for elever med IOP. Når det gjelder vedtakene om spesialundervisning, samsvarer disse med sakkyndig vurdering. Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport: På bakgrunn av foreløpig rapport, har skolen laget nye rutiner for arbeidet med årsplaner. Fylkesmannen vurderer de nye rutinene som godt egnet til å lukke dette punktet, og registrerer at den nye rutinen ikke bare er en enkelt sjekkliste, men inneholder prosesselementer som skal være med på å samle kollegiet om dette arbeidet. Siden de nye rutinebeskrivelsene inneholder en del spesifikke krav til årsplanene, vil disse kunne fungere godt som et samlende element for skolens undervisning. Med prosesselementene og planen for arbeid med årsplanene ved skolen som den nye rutinen beskriver, vil rutinen kunne innarbeide en god prosedyre på dette punktet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Eidsberg ungdomsskole har en rutine som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte fag. Fylkesmannens konklusjon er videre at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. I tillegg er det Fylkesmannens konklusjon at alle elever som har vedtak om spesialundervisning, har IOP, og at innholdet i IOP en samsvarer med enkeltvedtaket. Skolen har også en implementert rutine som sikrer at IOP en er samordnet den ordinære opplæringens planer. 9

10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. 10

11 Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Gjennom dokumentet «Grunnleggende prinsipper for god undervisning ved EUS» kommer det frem at lærerne skal veilede elevene om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne kjenner til, og gjør dette i timene. Gjennom intervjuene kommer det også frem at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag, men lærerne svarer noe forskjellig på hvordan de gjør dette. Det samme er tilfelle for tilbakemeldingen til elevene om hva de mestrer i fagene, og hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse. Her kommer det også frem at lærerne forholder seg noe forskjellig til dette. Når det gjelder egenvurdering, kommer det gjennom dokumentet «Oppsummering analyser av elevundersøkelsen og SWOT analyse av glansbilde på klasseledelse» frem at elevene ønsker seg flere samtaler med læreren om egen kompetanse, og bedre informasjon om hva de må gjøre for å kunne forbedre seg. Intervjuene viser at lærerne er bevisst på at bruken av egenvurdering har gevinster for elevenes læring. Lærerne forsøker i ulik grad å gjennomføre egenvurdering. I sammenheng med egenvurdering trekker lærere frem bruken av «gule lapper» og «ispinner», som metoder for elevene til å vurdere egen mestring og forståelse. I matematikk finnes det også et skjema som brukes i egenvurdering av elevene. Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen gjennomfører underveisvurdering for alle elever. Intervjuene viser at ansatte ved skolen selv mener at skolen kan bli bedre på å formidle grunnlaget for karakteren i de fagene kontaktlærer ikke underviser i. I dokumentasjonen fra skolen kommer det ikke frem hvordan underveisvurderingen skal gjennomføres, eller hvilke elementer den skal bestå av. Dokumentet «Kartlegging» gir en oversikt over hvilke typer kartlegging som skal gjennomføres i løpet av skoleåret, og angir også når kartleggingene skal foregå og hvem som har ansvaret for gjennomføringen. I dette dokumentet kommer det også frem hvordan elever med IOP skal vurderes og kartlegges. Også dokumentet «Årshjul for 11

12 Eidsberg ungdomsskole, Saksgang og frister spesialundervisning 5-1» inneholder elementer som beskriver vurdering av elever med IOP. Her festes dette arbeidet til ansvarlig, og frister. Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport: Som tilsvar på foreløpig tilsynsrapport, har skolen redegjort for tiltak som skal være med å sikre involveringen av elevene i eget læringsarbeid. Tiltakene består blant annet i å utvikle en praksis hvor lærerne benytter vurderingssamtaler med elevene, hvor samtalene vil inneholde en gjensidig drøfting, med mål om å beskrive elevenes kompetanse, og hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Skolen skisserer i tiltakene bruk av fellestid for å lære opp personalet i lovverkets forventninger. I tillegg legger tiltakene opp til produksjon av en rutine som skal sikre at det i alle fag gjennomføres egenvurdering, og god kommunikasjon av elevenes kompetanse og muligheter for å øke denne. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne ved Eidsberg ungdomsskole veileder elevene om hvilke kompetansemål fra Kunnskapsløftet som opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag. I intervjuene fremkommer det at lærerne gjør dette noe forskjellig, men det er Fylkesmannens vurdering at skolens felles fokus på dette er med på å sikre at dette i praksis skjer. Etter Fylkesmannens vurdering gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. Gjennom intervjuene kommer det her frem at det er noe forskjell mellom fagene. Matematikkfaget har noen andre muligheter for å gi en mer konkret tilbakemelding til elevene enn det som kan synes mulig i andre fag. Det samme gjelder veiledningen lærerne gir elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte fag, som en del av den løpende tilbakemeldingen gjennom skoleåret. Dokumentasjonen viser at lærerne er klar over dette aspektet ved undervisningen, og også at elevene etterspør denne informasjonen, og er i stand til å bruke denne tilbakemeldingen. Skolen har imidlertid selv satt fokus på et forbedringspotensial gjennom dokumentet «Oppsummering analyser av elevundersøkelsen og SWOT analyse av glansbilde på klasseledelse». Her kommer det frem at elevene ønsker seg flere samtaler med læreren om egen kompetanse, og hva eleven må gjøre for å bli bedre. Når det gjelder elevenes involvering i vurderingen av eget læringsarbeid, er det Fylkesmannens vurdering at dette gjøres i for varierende grad. Fylkesmannen ser gjennom intervjuene at lærerne samlet sett har et visst fokus på dette, men at rutiner for å gjennomføre dette i praksis ikke er på plass. Det kommer som nevnt frem gjennom «Oppsummering analyser av elevundersøkelsen og SWOT analyse av glansbilde på klasseledelse» at skolen selv har identifisert dette som et utviklingspunkt. Her kommer det frem at skolen til nå i for liten grad har lagt opp til elevenes egenvurdering av egen læring. På bakgrunn av den dokumentasjonen som Fylkesmannen har vurdert, støtter vi skolens vurdering av at dette arbeidet ikke er helt på plass. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærene ved skolen gjennomfører halvårsvurdering av elevene. Fylkesmannen vurderer det imidlertid dit hen at grunnlaget for halvårsvurderingen i for stor grad er ulik fra lærer til lærer. I halvårsvurderingen skal 12

13 det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og informasjon om hvordan elevene kan øke sin kompetanse i fagene. For å sikre at elevene får denne informasjonen av alle lærerne i halvårsvurderingen, er det krav om at dette sikres gjennom en implementert rutine. Etter vår vurderinger ikke dette dekket gjennom dokumentene skolen har sent inn til tilsynet. Når det gjelder skolens rutine for å sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP en, er dette ivaretatt i dokumentet «Kartlegging», og dokumentet «Årshjul for Eidsberg ungdomsskole, Saksgang og frister spesialundervisning 5-1». I dokumentene kommer det frem at måloppnåelse skal vurderes både i januar og i juni, og evalueringen av IOP en i forbindelse med årsrapporten skal involvere foresatte. Det er Fylkesmannens vurdering at en god kommunikasjon med hjemmet er viktig i alt arbeid med elevenes læring, og spesielt i de tilfellene hvor elevene har IOP. Skolens retting etter foreløpig rapport: Skolen har som tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport sendt Fylkesmannen informasjon om hvordan involveringen av elevene i egne læringsprosesser skal sikres. I beskrivelsen skisseres det at skolen vil utarbeide en praksis hvor lærerne benytter vurderingssamtaler med elevene, som vil inneholde en gjensidig drøfting, med mål om å beskrive elevenes kompetanse og hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Skolen vil også lage en rutine som skal sikre at alle elever får mulighet til egenvurdering, informasjon om sin kompetanse, og informasjon om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Skolens tilbakemelding på dette punktet henviser også til dokumentet «Rutine for utarbeidelse av årsplaner i fag ved Eidsberg ungdomsskole», hvor det kreves at alle årsplaner skal inneholder momenter om hvordan faget skal vurderes, hvordan man sikrer egenvurdering og hvordan elevenes kompetanse og utviklingspotensial skal kommuniseres. Etter Fylkesmannens vurdering, er tiltakene som skisseres av skolen godt egnet til å lukke dette punktet. Imidlertid vil dette kreve en justering av praksis ved skolen, og dette må nødvendigvis ta noe tid. For å kunne lukke tilsynet, trenger derfor Fylkesmannen informasjon om at praksis er endret i tråd med tiltakene som er skissert. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Eidsberg ungdomsskole ikke i tilstrekkelig grad har involvert elevene i eget læringsarbeid, og at skolen ikke har hatt implementert rutine som sikrer at halvårsvurderingene inneholder informasjon til elevene om deres kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Det er videre Fylkesmannens konklusjon at skolen har planlagt tiltak som kan rette på dette. Lovbruddet som er avdekket på dette punktet har sitt opphav i skolens praksis, og en endring av denne praksisen vil nødvendigvis ta noe tid. Fylkesmannen vurderer skolens tiltak som godt egnet til å rette lovbruddet, og angir en frist for tilbakemelding på at tiltakene er iverksatt, i kapittel 9. 13

14 Fylkesmannen konkluderer i tillegg med at elevene ved skolen får veiledning i hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen i faget. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 14

15 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Eidsberg ungdomsskole legger fram dokumenter som viser skolens arbeid med vurdering av elevenes utbytte av opplæringen gjennom rutiner som Kartlegging, Nasjonale prøver i Eidsberg og Rutiner ved henvisning av elev, samt Felles prosessbeskrivelse, PPT i Eidsberg kommune. Det fremkommer at alle trinn har sine kartlegginger / prøver. I egenmeldingsskjemaer og under intervjuene blir det vist til disse dokumentene. I retningslinjene for gjennomføringen og oppfølgingen av nasjonale prøver i kommunen er det krav til hvordan den enkelte elev skal vurderes og følges opp. I intervjuene opplyses det at elevenes resultater er gjenstand for diskusjoner og tiltak overfor enkeltelever. Ved bekymring om elevers utvikling, faglig eller sosialt diskuteres dette på teamene. I intervjuene vises det til at elevene vurderes jevnlig. Dette skjer i timene, ved ulike typer prøver og innleveringer. Det fremkommer i intervjuene at elevene blir gjort kjent med kriterier for hvordan de blir vurdering, og hva de vurderes i forhold til, men i noe varierende grad. Det fremkommer i intervjuene og i samtalene med elevene at utviklingssamtalene gjennomføres to ganger i året. Elevenes utvikling i fag tas opp. Det er noe variasjon i tilbakemeldingene om hvordan disse gjennomføres, og hvordan alle fagene blir ivaretatt i denne dialogen. Fylkesmannen har fått oversendt Eidsberg PPT sine prosessbeskrivelser for saksgang ved saker som meldes PPT, fra bekymring for at en elev ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen til utredning, vedtak og fram til utforming av IOP. I intervjuene viser lærere og rektor til at disse er kjent og nyttet av personalet. I tillegg har skolen et årshjul for saksgang og frister ved spesialundervisning. Skolen har også utarbeidet rutiner for utarbeiding av IOP. I intervjuene og egenvurderingsskjemaene opplyser lærerne at elevene blir vurdert i forhold til å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det opplyses at rutinene for dette er å finne i kommunens kvalitetsvurderingssystem. Videre opplyses det i intervjuene at elevene vurderes rutinemessig med hensyn på om de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp elevene og kommunisere utviklingen til foresatte. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Med bakgrunn i intervjuene og innsendte egenmeldingsskjemaer er det Fylkesmannens vurdering at Eidsberg ungdomsskole har rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette skjer gjennom bruk av Eidsberg kommunes Kvalitetsvurderingsskjema, gjennomføring og oppfølging av nasjonale prøver samt bruk av Rutiner for spesialpedagogisk hjelp. Samtidig viser intervjuene med lærerne at det er noe ulik praksis med hensyn til vurdering av om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerne som deltok i intervjuene var kjent med rutinene for at elever som ikke fikk et tilfredsstillende utbytte av opplæringen fikk vurdert arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, og ut i fra disse vurderingene ble eventuelle tiltak innenfor tilpasset opplæring iverksatt. Gjennom bruken av Rutiner for spesialpedagogisk hjelp og Årshjul for Eidsberg ungdomsskole - saksgang og frister ved spesialundervisning, har skolen en rutine for 15

16 hvordan elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen får en vurdering av ulike arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Dette fremkommer også i samtalene med elever og intervjuer av lærere og rektor. Fylkesmannen vurderer det til at skolen har en rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og som sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet er vår konklusjon at Eidsberg ungdomsskole oppfyller kravene til underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser I Kvalitetsmelding for Eidsbergskolen 2013/2014 fremkommer det at det skoleåret 2013/2014 er arbeidet fram forslag til ny organisering av undervisningen av minoritetsspråklige elever. I tillegg er det utformet felles saksbehandlingsrutiner, vedtaksmaler, kartleggingsverktøy og standarder for tildeling av timer. Utprøvingen av disse tiltakene startet høsten Tiltakene er i meldingen iverksatt for å systematisere 16

17 og løfte denne opplæringen til en Eidsbergskole-standard, og sikre lik behandling og likt tilbud uansett skole en elev befinner seg ved. I oversendelsen av dokumenter fra Eidsberg kommune er det vedlagt en kommunal rutine for saksgang, vedtak og dokumenter, et flytskjema, som nyttes i arbeidet med minoritetsspråklige elever i kommunen. Dokumentet gir en oversikt over hva som skal gjøres og når det skal gjennomføres, for å sikre at lovverket følges. I tillegg har dokumentet informasjon, en «huskeliste», som er med på å forenkle arbeidet. Det er laget en plan for organisering av undervisningen for minoritetsspråklige elever i Eidsberg kommune, som skolene er pålagt å følge. Kommunen har utformet mal for forhåndsvarsling av utredning for eventuelt vedtak etter opplæringsloven 2-8 og mal for vedtak etter opplæringsloven. På kommunalt nivå er det også utformet en kartlegging som skal nyttes i forbindelse med vedtak. I forbindelse med dette tilsynet har skolen sendt inn tre vedtak etter opplæringsloven 2-8. I kommunens plan «Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever» fremkommer det at enkeltvedtak skal fattes på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger av elevens kompetanse vist gjennom materiellet «Vurdering av norskferdigheter», og eventuelt kartleggingsmateriellet «Språkkompetanse i grunnleggende norsk». Skolene skal utover dette benytte det materiellet de selv mener er mest formålstjenlig overfor eleven. Kommunen har utformet en veiledende nivåtildeling av uketimer, samtidig som den enkelte skole kan øke omfanget utover dette ut fra egne rammer og muligheter. Kommunen oppfordrer den enkelte skole til en god dialog mellom minoritetsspråklig koordinator og rektor i slike saker. Kommunen legger opp til 4 nivåer, nivå 1: 10t/u, Nivå 2: 5 t/u, Nivå 3:rektors vurdering, vedtak på trinnet, Nivå 4: opphør av vedtak trinn inngår ikke i kommunens fellesløsning med undervisning på Mysen skole, men har sitt tilbud på Eidsberg ungdomsskole. Skolen har en egen minoritetsspråklig koordinator med ansvar for utredning/ kartlegging og opplæringen i de timene elever med vedtak etter 2-8 er innvilget. Ansvaret for oppfølging av det overordnede arbeidet med minoritetsspråklige elever med vedtak etter 2-8 er lagt til assisterende rektor. Denne fatter også vedtakene. Alle elever med minoritetsspråklig bakgrunn blir kartlagt fremkommer det i intervjuene. Kartleggingen/utredningen opplyses i intervjuene å være rettet mot behov for særskilt språkopplæring, lite eller ikke mot behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. I intervjuer fremkommer det at om det er behov for utvidet begrepsopplæring i enkeltklasser gis det ekstra styrking. Opplæringen for elever med vedtak etter 2-8 gis i gruppe. Gruppestørrelsen kan variere, får vi opplyst gjennom intervjuene. Elevene med vedtak etter 2-8 deltar i sine respektive klasser når de ikke har det særlige tilbudet. Det opplyses at det organiseres grupper på tvers av klasser eksempelvis for å arbeide med begrepsforståelse. Elevene deltar her etter behov. Intervjuene ved skolen viser at koordinator for dette området er bekymret for at maksimalt timetall til særskilt norskopplæring er 10 timer. Det kommer frem at mange av elevene har behov for mer enn dette for å lære språket godt nok. Det kommer også frem at undervisningen har blitt enklere etter at en assistent har kommer til. 17

18 Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport: Etter foreløpig tilsynsrapport har kommunen oppdatert dokumentet «Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever i Eidsberg kommune», med krav om at elever med rett til særskilt norskopplæring, også skal kartlegges med hensyn på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderinger I intervjuene fremkommer det lite informasjon om hvordan minoritetsspråklig koordinator og lærerne på trinnene samarbeider. Ut i fra intervjuer og egenrapporteringsskjemaene kan det synes som minoritetsspråklig rådgiver i stor grad arbeider alene med utredning er kartlegginger av elever med mulig behov for vedtak etter 2-8. Den siste tiden har det imidlertid kommet inn en assistent for å avhjelpe behovene i undervisningen, og dette har blitt ansett som en god ekstraressurs. Vi vurderer det til at det blir fattet vedtak, og elevene blir jevnlig vurdert i forhold til behov for videreføring eller oppheving av vedtak etter opplæringsloven 2-8. Vi vurderer ut i fra den innsendte dokumentasjonen og intervjuene at elever med minoritetsspråklig bakgrunn blir vurdert i forhold til behov for særskilt norskopplæring. Vi kan derimot ikke se hvordan elever med minoritetsspråklig bakgrunn blir vurdert ut i fra behov om morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, men dokumentene som omhandler 2-8 viser til at det skal vurderes særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport: Vi vurderer altså ut i fra den innsendte dokumentasjonen og intervjuene at elever med minoritetsspråklig bakgrunn blir vurdert i forhold til behov for særskilt norskopplæring. Kommunen har etter foreløpig tilsynsrapport også oppdatert dokumentet «Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråkelige elever i Eidsberg kommune». Denne planen inneholder nå en rutine for å sikre at elever med behov for særskilt norskopplæring, også får kartlagt behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Eidsberg ungdomsskole nå har rutiner som er egnet til å sikre at elever som har behov for særskilt norsk også får vurdert behovet for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring som del av kartleggingen før vedtak etter opplæringsloven 2-8. Vi ber imidlertid om å få tilsendt kopi av de 2 første vedtakene som fattes etter opplæringsloven 2-8 for skoleåret 2015/2016. Videre er det Fylkesmannens konklusjon at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål blir kartlagt med hensyn på særskilt norskopplæring. 18

19 7. Skolebasert vurdering 7.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, 19

20 måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingsskjemaene fra skolen sier ledelsen at skolen har vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal gi informasjon om elevenes måloppnåelse i forhold til læreplanen. De opplyser om at skolen benytter Kvalitetsvurdering i Eidsbergskolen, Nasjonale prøver, tilstandsrapporten og skolevandring som kunnskapsgrunnlag. Av dokumentasjonen som foreligger i tilsynet fremkommer det at skolen benytter nasjonale prøver, elevundersøkelsen, ståstedsanalyse og ulike kartlegginger. Dokumentet Kvalitetsvurdering i Eidsbergskolen er delt inn i fem hoveddeler, med overskriftene 1. Læringsutbytte og gjennomføring, 2. Elevenes læringsarbeid, 3. Læringsmiljø, verdier og relasjoner, 4. Lærerens kompetanse, Ledelse og utvikling. Videre har skolen dokumentet «Analyser», som hører med til skolens utskrift av tall fra elevundersøkelsen. Her beskrives de forskjellige prosessene tallene skal behandles gjennom, i tillegg til problemstillinger som tallene skal belyse. Et sentralt dokument i den skolebaserte vurderingen ved Eidsberg ungdomsskole, er tilstandsrapporten for skolen. Denne inneholder en del forskjellige parametere, som sammen er med på å gi et bilde av skolen. Tilstandsrapporten inneholder også evaluering av tiltak som er satt inn. På de områdene som skolen gjennom den skolebaserte vurderingen har identifisert som ikke gode nok, har skolens ledelse utarbeidet satsningsområder som skolen skal fokusere på over flere år for å oppnå en stabilitet i utviklingsarbeidet. Skolen har også en plan for å iverksette konkrete tiltak for å rette tilstanden som fremkommer etter analyse av resultatene fra ulike undersøkelser. Selv om det anerkjennes at mange av satsningene som skolen jobber med har utgangspunkt hos ledelsen ved skolen, er det også tydelig at planene har blitt forankret i ulike brukerutvalg, i tillegg til politisk. Tiltakene iverksettes i et fellesskap med lærerne gjennom skoleåret. Skolen har et årshjul for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Denne omfatter også vurderingen av kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, vurdering av virksomheten, iverksetting av endringer og medvirkning. 7.3 Fylkesmannens vurderinger Etter Fylkesmannens vurdering gjennomfører skolen jevnlig vurdering av om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i opplæringen. Det er gjennomført vurderinger av hva slags kunnskapsgrunnlag som er relevant å benytte. 20