Endelig TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning Om tilsynet med Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Pålegg om endring...23 Anbefaling Oppfølging av tilsynsresultatet...25 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet den 15. mai 2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Veienmarka ungdomsskole i Ringerike kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 14. februar Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Buskerud vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2. Om tilsynet med Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 1 3

4 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Ringerike kommune ble åpnet gjennom brev 15. mai Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannen valgt å gjennomføre tilsynet med tiende trinn i fagene matematikk, naturfag og mat og helse. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet med Veienmarka ungdomsskole å sende ut spørreskjema til elevene i tiende klasse i fagene mat og helse, naturfag og matematikk. Fylkesmannen fikk inn svar fra 44 elever i fagene matematikk og naturfag. Elevene hadde også svart i faget mat og helse, men ingen kunne finne igjen utfylte spørreskjema. Videre vil Fylkesmannen opplyse om at Veienmarka ungdomsskole fikk ny rektor som tiltrådte 8. august Fylkesmannen fikk ikke tilsendt egenvurderingsskjema for alle lærerne som deltok i tilsynet. Lærerne hadde fylt de ut, men de var kommet bort. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Kommunen har ikke sendt inn ny dokumentasjon etter foreløpig rapport. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven

5 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 5

6 Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser I forbindelse med tilsynet har skolen sendt inn handlingsplan for grunnskolen for Ringerike kommune. Planen har fokus på arbeidet med vurdering for læring. Kommunen vil ha en felles satsing på vurderingsarbeidet. Ringerike kommune deltar skoleåret i den nasjonale satsingen "Vurdering for læring". Hovedmålet for skolene i kommunen er å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som fremmer elevens læring. I følge planen er innsatsområdene: klasseledelse, relasjoner, skole-hjem samarbeid, vurdering for læring, læringstrykk og IKT. I følge planen er kjennetegn på god klasseledelse blant annet å formulere klare mål for elevens læring og læringsmiljø, gi konstruktive tilbakemeldinger til eleven, faglig og sosialt, bevisstgjøre og ansvarliggjøre elevene i eget læringsarbeid og involvere elevene og gi dem mulighet til medvirkning. Det som kjennetegner vurdering for læring er at elever forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Videre at elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene skal også få råd om hvordan de kan forbedre seg og bli involvert i eget arbeid og utvikling. Det er videre sagt i kommunens plan at for å få læringstrykk er det viktig å ha fokus på tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Skolen skal også vurdere resultater og treffe tiltak for elever, klasser eller hele skolen om nødvendig, og bruke resultater ved oppfølging av den enkelte, og dialog med foreldre for å fremme læring og utvikling. Skolen har sendt inn fagplaner for fagene matematikk, naturfag og mat og helse. Fagplanene gjengir kompetansemålene som det skal arbeides med innen de ulike periodene. Kompetansemålene er igjen konkretisert i detaljerte læringsmål. Planene sier også noe om lærestoffet/kilder og arbeidsmåter/vurderingsform. Fagplanene for de tre fagene følger lik mal. Fylkesmannen har også fått tilsendt ukeplanen/arbeidsplan i de ulike fagene som er del av tilsynet. På ukeplanen fremkommer også kompetansemålene og læringsmål for de ulike ukene. Fagene matematikk og naturfag har brukt samme mal. Fagene matematikk og naturfag har også utarbeidet vurderingsskjema for tilbakemelding på prøver. Her kommer læringsmålene fra fagplanen og ukeplanen igjen, og måloppnåelsen på det enkelte læringsmål blir gjort kjent for eleven. Det er også plass for mer utfyllende tilbakemeldinger på skjemaet. Fylkesmannen har også fått tilsendt utfylte skjemaer for enkelte utvalgte elever. 6

7 Skolen har også lagt ved et utvalg av utdrag av konferanseskjemaer, som de har sendt ut i forkant av konferansetimen vår og høst skoleåret 2013/2014. Konferanseskjemaene sier noe om elevens faglig nivå i de ulike fagene, lekser, innsats og fokus fremover. I faget mat og helse har vi i tillegg til fagplan og ukeplan/arbeidsplan fått tilsendt målark for et utvalg av leksjoner. Målarket gjengir hva som var hovedtemaet for leksjonen og måloppnåelsen til eleven. Måloppnåelsen gis som lav, middels eller høy måloppnåelse. I innsendt dokumentasjon er det også elevmapper til seks elever med spesialundervisning. Mappene inneholder sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapport. I mappene ligger det også utdrag av konferanseskjemaer, arbeidsplaner og kartleggingsprøver. Fylkesmannen fikk også tilsendt svar fra 44 elever på spørreskjemaene Fylkesmannen sendt ut i forbindelse med at vi varslet tilsynet. Vi fikk svar i fagene matematikk og naturfag. Fylkesmannen ser ut fra svarene at totalt for begge fagene er det bare 57 % av elevene som svarer at de får være med på og vurdere arbeidet i faget. Og det er bare 41 % av elevene som svarer at de får være med og vurdere hvordan de utvikler seg i faget. Videre viser svarene på spørreskjemaet at 30 % av elevene mener læreren ikke snakker med dem om hva de bør gjøre for å bli bedre i faget, og det samme gjelder for spørsmålet om elevene får tilbakemelding på hva de får til i faget. Under tilsynet fikk Fylkesmannen forelagt rutiner vedrørende spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i henhold til opplæringsloven kapittel 5. Rutinen er utarbeidet felles for alle skoler og barnehager i Ringerike kommune. Tilsynet fikk også forelagt mal for IOP, mal for henvisning til PPT og mal for pedagogisk rapport for ungdomsskolen. Spesialundervisningsrutinen inneholder saksgang/rutiner for utprøving før henvisning til PPT, utarbeiding av sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP eller IOPD, rapportering, arkivering og saksbehandlingstid. I rutinen er det presisert at den sakkyndige vurderingen med tilrådning skal være grunnlaget for IOP og at rektor skal treffe vedtak om spesialundervisning. Rutinen inneholder også en handlingssirkel for systemet og individet. I handlingssirkelen for individet er det sagt at skolen skal utarbeide enkeltvedtak om spesialundervisning på bakgrunn av sakkyndig rapport og at det deretter i planleggingsfasen skal utarbeides IOP. I handlingsfasen skal opplæringen skje i tråd med enkeltvedtaket om spesialundervisning og IOP. I vurderingsfasen skal skolen foreta en løpende vurdering og justering av tiltakene og skrive halvårsrapport. Det er også laget en veiledning til utfylling av IOP i rutinen. Der er det også sagt at IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning og sakkyndig vurdering. Det er blant annet også sagt at planen skal vise målene for opplæringen, innholdet, omfanget og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Det følger også av veiledningen hvem som er ansvarlig for å utarbeide IOP, men det er presisert at det skal være et likeverdig samarbeid mellom alle som arbeider med eleven. Det er også sagt at det er rektor som har ansvaret for dokumentet på skolens vegne. Rutinen inneholder også mal for halvårsrapport. Etter det stedlige tilsynet sendt skolen også inn årshjul for personalmøter for deler av skoleåret 2013/2014. Av årshjulet for personalmøter fremkommer det når fagplanen skal være oppdatert og når konferansetimer skal gjennomføres. Konferansetimen skal skje i løpet av uke 47 og 48. Fylkesmannen fikk også tilsendt årshjulet for 2013/2014 for Veienmarka skole. I dette årshjulet er det sagt når halvårsplanen skal legges ut på 7

8 Fronter til elever og foresatte både høst- og vårsemestret. Det er også sagt i årshjulet når IOP skal evalueres. I tilsynet fikk Fylkesmannen også forelagt konferanseuttalelser i faget mat og helse, mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og kalender for skoleåret 2014/2015. I kalenderen fremkommer fristen for utarbeiding av IOP og fagplan. Kalenderen gir også dato for når konferanseuttalelsen skal være ferdig skrevet, når utviklingssamtaler/konferansetimer skal være gjennomført. Av kalenderen fremgår det at utviklingssamtalen/konferansetimen skal gjennomføres i november og i mars. Skolen har også lagt ved årsrapporten for skolen skoleåret 2012/ Fylkesmannens vurderinger 1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Læreplanen i kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal gjøre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Rektor er ansvarlig for at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag. Skolen har oppdaterte fagplaner og arbeidsplaner/ukeplaner. Både fagplanen og arbeidsplanene/ukeplanen inneholder kompetansemålene og læringsmål som skal gjennomgås. Det fremkommer også av innsendte årshjul og kalender når fagplanen skal være ferdig oppdatert og lagt inn i Fronter. I intervju kom det frem at fagplanen var tilgjengelig for elev, foresatte og rektor i Fronter. I intervju ble det sagt at det var rutiner for å utarbeide lokal læreplan i faget og at alle lærerne er pålagt å lage planer for alle fag. De lokale læreplanen ble, i følge det som kom frem under tilsynet, revidert forrige skoleår. I intervju ble det også sagt at det var pålagt lærerne å legge planen inn i Fronter. Det har lærerne blitt gjort kjent med i personalmøter. Det er også sagt i personalmøter at fagplanen/læreplanen skal inneholde kompetansemålene i faget. Kommunen har laget felles mal for utarbeidelse av fagplan (lokal læreplan). I intervju ble det imidlertid sagt at det ikke forelå skriftlige rutiner for dette arbeidet. Det ble også sagt i intervju at lærerne måtte signere på en liste når fagplanen var lagt inn i Fronter og at inspektøren sjekker at lærerne gjør dette. Inspektøren sjekker imidlertid ikke innholdet i fagplanen/læreplanen opp mot kompetansemålene. Under tilsynet kom det også frem at lokalt læreplanarbeid, drøfting av kompetansemålene, utvikling av læringsmål, ukeplaner o.l. hadde vært tema på fellesmøter når skolen var med i prosjektet "Vurdering for læring". Det hadde imidlertid ikke vært et tema på fellesmøter i det siste. Rektor sa i intervju at han ikke hadde lest mer enn to av fagplanene for inneværende skoleår. Rektor begrunnet dette med at han er nyansatt og ikke har rukket å sette seg inn i skolens rutiner på området for tilsynet. Det er viktig at de lokale planen bygger på nasjonale kompetansemål og fremmer det eleven i følge kompetansemålene skal mestre. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at lærergruppen arbeider godt med fagplanen/læreplanen i faget og arbeidsplaner/ukeplaner. Fylkesmannens helhets inntrykk er imidlertid at rektor ikke 8

9 sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Dette knyttes ikke opp mot nåværende rektors arbeid, men det som kom frem om hvordan skolen hadde og jobbet og fortsatt jobber med læreplanen. Fylkesmannens finner på bakgrunn av ovennevnte at rektor ikke sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. 2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering? Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For at vurderingen skal støtte elevens læring, må elevene vite hva læreren vektlegger. Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurdering. Det kom frem under tilsynet at rektor har mulighet til å gå inn i Fronter å sjekke at lærerne bygger på kompetansemålene i læreverket. Rektor sa at han bare hadde lest to av læreplanene. Rektor sa at siden han nettopp hadde startet i stillingen hadde han ikke rukket å sette seg inn i alle rutiner. Men at dette var noe han ønsket å gå dypere inn i. Da ville personalmøter og teammøter være naturlige arenaer å jobbe med læreplanen på. Rektor sa videre at det også ville være naturlig å involvere skolens plangruppe i arbeidet. Rektor mente det var viktig at fagplanen/læreplanen ble levende dokumenter på skolen. Som nevnt over i pkt. 3.2 er det utarbeidet læringsmål i fagene for tilsynet. Videre er kompetansemålene gjort kjent for elevene både i fagplanen/læreplanen og arbeidsplaner/ukeplaner. Disse er lagt ut på Fronter og gjort tilgjengelig for elev og foresatt. Videre ble det sagt at læringsmålene ble skrevet på tavlen før hver time. Når det gjelder vurderingsskjema ble det sagt i intervju at disse ikke legges ut på Fronter. Det fremkom at lærerne var fornøyd med skjemaet. I følge innsendt dokumentasjon er det å ivareta elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering ikke et fast tema i personalemøter med ledelsen, selv om det har vært fokus på dette i forbindelse med kommunens og skolens deltagelse i satsningen "Vurdering for læring". Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at skolen arbeider med "Vurdering for læring" og at det er en bevisst holdning til dette arbeidet på skole. Til tross for dette forelå det ikke på tidspunktet for gjennomføringen av tilsynet et system på skolen som sikrer at rektor har oversikt over hvorvidt undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. Arbeidet med temaet for tilsynet på skolen var således ikke godt nok til å tilfredsstille kravene i gjeldende regelverk. Fylkesmannen finner således at rektor ikke sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. 3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP? Elevene har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket for kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og lærere en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanen. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever. 9

10 I intervju ble det vist til at rektor kunne se fagplanen ved å gå inn i Fronter. Videre ble det sagt at for skoleåret 2013/2014 hadde det vært fokus på at lærerne skulle skrive læringsmålene på tavlen før hver time og at dette var noe de hadde fortsatt med. Videre gjennomfører lærerne en oppsummering av læringsmålene på slutten av timen. Det var videre like prøver i samme fag og samme vurderingskriterier. Av innsendt dokumentasjon ser Fylkesmannen som nevnt over at kompetansemål og læringsmål er gjort kjent for eleven på fagplaner og arbeidsplaner/ukeplaner. Det kom ikke frem under tilsynet at temaet for tilsynet var et fast tema på fellesmøter mellom ledelsen og lærerne. Fylkesmannen fikk likevel et inntrykk av at lærerne på skolen hadde et bevisst forhold til å gjøre kompetansemål og læringsmål kjent for elevene og at de tok utgangspunkt i LK06 når de utarbeidet de lokale fagplanene/læreplanene i fagene. Arbeidet på skolen var likevel ikke av et slikt omfang at Fylkesmannen er sikker på at rektor sikrer at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene. Når det gjelder IOP ble det sagt at lærerne er med å utarbeide IOP-ene og at spes.ped. koordinator har ansvaret for å sjekke IOP-ene. Hvorvidt IOP-ene ble sjekket av rektor var ikke lærerne kjent med. Rektor sa i intervju at alle IOP-ene godkjennes av rektor. Grunnet omlegging i kommunens datasystem får rektor forelagt alle IOP-ene i papirutgave. Rektor har papirbasert arkiv på sitt kontor, som er låsbart. Rektor sa videre i intervju at han leste igjennom IOP-ene, men at det var faglærerne som satte mål for opplæringen. Videre kom det frem at rektor ikke slo opp alle fagplanene og sjekket innholdet i IOP-ene mot den. Rektor mente det viktigste var å sjekke kompetansemålene opp i mot sakkyndig rapport. I intervju med rektor ble det sagt at temaet for tilsynet var noe han ville arbeide med fremover, men at han ennå ikke hadde rukket å sette seg inn i rutinene på skolen. Rektor har som sagt hovedansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elvene. Til tross for at Fylkesmannen har et godt inntrykk av hvordan lærerne arbeider med temaet for tilsynet er Fylkesmannen ikke sikker på om rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP. Fylkesmannens finner på bakgrunn av dette at rektor ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP. 4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen. Fylkesmannen ser av innsendt rutine for spesialundervisning at det skal utarbeides IOP for elever med vedtak om spesialundervisning. I rutinen er det sagt at IOP skal evalueres og justeres hvert halvår. Dette er i henhold til tidligere lovkrav. I intervju kom det imidlertid frem at skolen hadde en praksis for å evaluere, justere og utarbeide nye IOP hver vår. Det følger av rutinen at IOP-en skal bygge på spesialundervisningsvedtaket og sakkyndig vurdering. I rutinen for spesialundervisning er det sagt at det er kontaktlærer som har ansvaret for koordineringen med å skrive IOP-en, men at alle som arbeider med eleven skal samarbeide om å utarbeide IOP-en. I intervju ble det bekreftet at kontaktlærer, 10

11 spes.ped.koordinator og faglærer var kjent med sitt ansvar etter rutinen, og at de samarbeidet om utarbeidelsen. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever med spesialundervisningsvedtak. 5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)? IOP-en utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Fylkesmannen finner at innholdet i innsendt IOP samsvarer med vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen finner imidlertid at det er ulik kvalitet på de innsendt IOP-ene og at en del av de innsendte IOP-ene er innholdsmessig svak. Enkelte av IOPene er uklare hva gjelder innhold, mål for opplæringen, omfang og organisering. På bakgrunn av dette vil Fylkesmannen anbefale skolen å gå igjennom sine rutiner for utfylling av IOP-ene, slik at skolen sikrer at alle IOP er tilstrekkelig klare hva gjelder mål for opplæringen, omfang, organisering og innhold. 6) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06? Skolen hadde ingen elever som hadde avvik fra LK06. 7) Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. Det følger av rutine for spesialundervisning at det ved utarbeidelsen av IOP skal kontaktlærer samarbeide med faglærer og spes.ped koordinator. I intervju kom det frem at dette var kjent og ble gjennomført på skolen. Det ble også sagt i intervju at de involverte i arbeidet med IOP var klar over at IOP skulle bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon. På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon 1. Ringerike kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Veienmarka ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Ringerike kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. c. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. 11

12 Fylkesmannen vil anbefale skolen å gå igjennom sine rutiner for utfylling av IOP-er, slik at skolen sikrer at alle IOP-ene er tilstrekkelig klare hva gjelder mål for opplæringen, omfang, organisering og innhold. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. 12

13 Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Vi viser her til det som er sagt under pkt Fylkesmannens vurderinger 8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til? Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæring. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veileders om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. Som nevnt over utarbeider lærerne fagplaner og ukeplaner med kompetansemål og læringsmål. Under tilsynet fremkom det at i faget mat og helse får elevene hver uke en plan for undervisningsøkten. På denne planen fremkommer kompetansemålene og læringsmålene. Videre ble det sagt at i naturfag og matematikk utarbeides det også læringsmål ut i fra kompetansemålene og at disse målene formidles til eleven gjennom ukeplan på Fronter og i timene. Under tilsynet ble vi også gjort kjent med at kompetansemål og læringsmålene blir gjennomgått av lærerne i begynnelsen av timen og på slutten av timen. Rektor bekrefter at målene fremkommer av ukeplaner i tillegg til fagplaner. Når det gjelder IOP-ene ble det sagt i intervju at også elever med IOP får ukeplaner med kompetansemål og læringsmål. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. Fylkesmannen er etter tilsynet sikker på at lærerne på skolen veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen knyttes til. 13

14 Fylkesmannen finner således at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til. 9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Lærerne skal veilede og gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Skolen har sendt inn skjema med vurderingskriterier i fagene matematikk og naturfag. I vurderingsskjemaet er læringsmålene fra ukeplanen tatt inn, slik at eleven kan kjenne igjen hvilke læringsmål han/hun måles opp i mot. Elevens kompetanse i fagene gjengis som lav, middels eller høy måloppnåelse. I tillegg kan faglærer gi en skriftlig tilbakemelding på skjemaet. I faget mat og helse har læreren utarbeidet målark for hver leksjon, der det er sagt hva eleven må kunne for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse. I intervju ble det sagt at elevene blir gjort kjent med hva som vurderes i faget. Lærerne gjennomgår læringsmålene i begynnelsen av timen. Det fremkom under tilsynet at lærerne brukte mye tid på dette i begynnelsen av timene. Videre fremkom det at på slutten av timen evaluerte lærerne og eleven hva de har lært i løpet av timen. De tok da utgangpunkt i læringsmålene og vurderte om disse var nådd. Videre ble det sagt i intervju at lærerne formidler muntlig hva som er forventet av eleven. Rektor svarer i intervju at han er kjent med at eleven blir gjort kjent med kompetansemål og læringsmål gjennom fagplaner og ukeplaner. Rektor kjenner imidlertid ikke til hvordan lærerne praktiserer dette. Han antar at det vil variere fra lærer til lærer. Rektor sier imidlertid at dette har vært tema på teammøter og personalmøter, slik at det er enighet på skolen om å bli mer bevist på læringsmålene. Det er Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet at skolen arbeider med og har fokus på vurdering for læring. Fylkesmannen finner at skolen har sannsynliggjort at lærerne veileder elevene i hva det leges vekt på i vurderingen av faget. Vi viser her Fylkesmannens spørreskjema til elevene, der 80 % av eleven svarte at de fikk vite hva læreren legger vekt på når arbeidet i elevens fag vurderes. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. 10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene? Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen og elevene må få mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva hun eller han mester i faget, ut i fra de ulike kompetansemålene i læreplan for fag. I følge det som kom frem under tilsynet gjennomfører skolen to konferansetimer i året. En konferansetime på våren og en på høsten. Konferansetimene regnes også som halvårsvurdering. Fylkesmannen ser av innsendt dokumentasjon at konferansetimen på høsten gjennomføres i ukene 46 og 47. Konferansetimene på våren skal gjennomføres i mars. Skolen har også lagt ved et utvalg av utdrag av konferanseskjemaer, som de har sendt ut i forkant av konferansetimen vår og høst skoleåret 2013/2014. Konferanseskjemaene sier noe om faglig nivå i de ulike fagene, lekser, innsats og fokus fremover. Av de innsendte og utfylte konferanseskjemaer ser Fylkesmannen at det er ulike kvalitet på de tilbakemeldingene elevene får om sin kompetanse i de ulike fagene som er 14

15 gjenstand for tilsynet. Noen tilbakemeldinger er veldig faglige og konkrete, mens andre har lite fokus på hva eleven mestrer i fagene. Fylkesmannen ser også at skolen gir tilbakemelding på innsats i timene, men vil her vise til at det ikke skal vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene. Tilstedeværelse, arbeidsinnsats og god orden er viktige forutsetninger for læring, men er ikke en del av vurderingsgrunnlaget. Når det gjelder tilbakemeldinger på prøver ser vi av innsendte vurderingsskjemaer at tilbakemeldingen på hva eleven mestrer i fagene også her er av ulik kvalitet. Fylkesmannen inntrykk etter tilsynet er at de skriftlige tilbakemeldingene til elevene på hva eleven mestrer i fagene ikke er gode nok. I intervju ble det sagt at underveisvurdering var tema på fellesmøter på skolen. De ansatte gav uttrykk for at det var lik forståelse i personalgruppen hvordan skolen forstår begrepet underveisvurdering. Det fremkom også i intervju at lærerne ved skolen gjennomførte underveisvurdering løpende og systematisk. Det ble sagt at læreren så på lekser, prøver, sjekket bøker, hadde elevsamtaler sammen med elevene jevnlig. Denne underveisvurderingen skjedde muntlig. Det fremkom også i intervju at faglærerne sendte tilbakemeldinger til kontaktlærer i forkant av konferansetimene, som blant annet omhandlet hva eleven mestret i faget. Til tross for at det fremkommer i intervju at lærerne gir underveisvurdering løpende og systematisk er Fylkesmannen usikker på om tilbakemeldingene er gode nok til å si at gjeldende rettsregel er oppfylt. Fylkesmannen vil her vise til at ikke alle de skriftlige tilbakemeldingene på hva eleven mestrer i fagene er gode nok. Dette sett i sammenheng med at 3 av 10 elever svarer at de ikke får tilbakemeldingene på hva de mestrer i faget, finner Fylkesmannen at lærerne ikke i tilstrekkelig grad gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. 11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke in kompetanse i faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Fylkesmannen har som nevnt over fått tilsendt utfylte skjema for konferansetimer og vurderingsskjema på prøver i fagene matematikk. Det er, som sagt over, ulik kvalitet på fremovermeldingene i disse skjemaene. Kvaliteten på fremovermeldingene varierer fra fag til fag og fra lærer til lærer. Noen lærer skriver bare «arbeid godt etter læringsmålene» eller «fortsett den gode jobbingen». I intervju ble det sagt at fremovermeldinger blir gitt eleven løpende og systematisk utenom de faste elevsamtalene. Fremovermeldinger ble gitt i hver time og i forbindelse med prøver. Rektor viste til det som kom frem i konferansetimeskjemaet og sa at i tillegg ble det gitt fremovermeldinger underveis i undervisningen. Fylkesmannens er etter tilsynet usikker på om skolen gir elevene gode nok fremovermeldinger. Fylkesmannen ser at kvaliteten på de skriftlige fremovermeldingene, som er forelagt tilsynet, ikke er god nok til å tilfredsstille gjeldende regelverk. Videre svarer tre av ti elever at de ikke får tilbakemeldinger på hva de må gjøre for å få økt sin kompetanse i faget på Fylkesmannens spørreskjema. 15

16 På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen ikke at lærerne veileder elevene på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. 12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får: a) Vurdere eget arbeid? b) Vurdere egen kompetanse? c) Vurdere egen faglig utvikling? Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevist forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Fylkesmannen har ikke fått forelagt skriftlig dokumentasjon som viser at elevene har vært med å vurdere eget arbeid. Fylkesmannen ser av innsendte svar fra elevene 43 % av elevene svarer at de ikke får være med på og vurdere arbeidet i faget. Mens det er 59 % av elevene som svarer at de ikke får være med å vurdere hvordan de utvikler seg i faget. I intervju fremkom det at noen lærer lar elevene muntlig få vurdere praktiske prøver, mens andre lærere lar eleven få vurdere muntlige fremføringer selv. Ellers blir det svart i intervju at det er lærerne som vurderer prøver og at elever i liten grad får være med på dette. Rektor svarer at skolen har tatt opp akkurat dette punktet og at skolen skal arbeide med å øke bevisstheten på hva egenvurdering er. Fylkesmannen inntrykk etter tilsynet er at skolen ikke gjennomfører egenvurdering i det omfang og med en slik systematikk at kravet i opplæringsloven 3-12 er oppfylt. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at lærerne ikke sørger for å involvere elevene godt nok i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. 13) Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skal sørge for å ha en implementert rutine for utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene. Videre skal det utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Også her skal det foreligge en rutine for utarbeidelse av årsrapporter. Skolen gjennomfører halvårsvurdering i forbindelse med konferansetimen. Konferansetimen blir gjennomført i uke 46 og 47 på høsten og i mars på våren. Det følger av «Kalender for skoleåret 2014/2015». Skolen har imidlertid ikke forelagt noen implementert skriftlig rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger. Videre kommer det ikke frem verken i intervju eller i dokumentasjonen forelagt tilsynet, at skolen er kjent med hva en halvårsvurdering skal inneholde. 16

17 Det er i forskrift til opplæringsloven 3-13 sagt at på ungdomstrinnet skal halvårsvurderingen uten karakter gis elevene midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Videre skal halvårsvurderingen uten karakter gjennomføres i nær sammenheng med halvårsvurdering med karakterene. På Veienmarka ungdomsskole gis halvårsvurderingen uten karakter på våren i mars. Dette er ikke på slutten av opplæringsåret eller i nær sammenheng med halvårsvurdering med karakter. Skolen gjennomfører således ikke halvårsvurderinger i samsvar med gjeldende regelverk. Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at skolen ikke har en implementert rutine for halvårsvurdering i alle fag hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Når det gjelder årsrapporten har kommunen rutiner for spesialundervisning, der det er sagt at det skal utarbeides halvårsrapporter for alle elever med spesialundervisning. Det fremkommer derimot ikke av rutinen hvem som er ansvarlig for å skrive halvårsrapportene. Det kommer imidlertid frem at halvårsrapporten er en evaluering av IOP-en. Ringerike kommune har videre utarbeidet en felles mal for halvårsrapporter. Til tross for at det ikke var nevnt i rutinen hvem som er ansvarlig for å skrive årsrapport, fremkom det i intervju at undervisningspersonalet var kjent med sitt ansvar i forhold til utarbeidelse av årsrapport og hadde tilgang til malene. Videre ser vi av innsendte årsrapporter at de oppfyller lovens krav hva gjelder både innhold og omfang. Fylkesmannen ser at spesialundervisningsrutinen til skolen bruker begrepet halvårsrapport i stede for årsrapport. Noe som tilsier at rutinen ikke er revidert i den senere tid. I praksis skriver imidlertid skolen årsrapport en gang i året og bruker begrepet årsrapport. Fylkesmannen finner likevel at rutinen for spesialundervisning på skolen er mangelfull og ikke i samsvar med gjeldende regelverk hva gjelder utarbeidelse av årsrapport. Vi har da lagt vekt på at rutinen ikke sier hvem som er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten eller bruker riktige begreper. Fylkesmannen finner således at skolen har en implementert rutine for utarbeidelse av årsrapport, men at rutinen ikke er tilstrekkelig og ikke i samsvar med gjeldende regelverk. 4.4 Fylkesmannens konklusjon 2. Ringerike kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Veienmarka ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Ringerike kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. b. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. c. Lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid. d. Skolen har en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det 17

18 - gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. - gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen viser til det som er sagt under pkt