ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Orerønningen ungdomsskole Postboks Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Orerønningen ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Horten kommune Orerønningen ungdoms skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg om endring Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport...15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde; arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet med Horten kommune ble åpnet gjennom brev av Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Det er ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Fylkesmannen konkluderer derfor med at Orerønningen ungdomsskole arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er i samsvar med kravene i opplæringsloven. Foreløpig rapport ble sendt kommunen den Horten kommune ble gitt mulighet til å kommentere Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner før endelig tilsynsrapport utarbeides. Kommunen har ikke innen fristen kommentert foreløpig rapport. Fylkesmannen legger derfor til grunn at rapporten er tatt til etterretning. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Orerønningen ungdomsskole i Horten kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for endelig tilsynsrapporten. Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd. Horten kommune hadde rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding var Fylkesmannen har ikke mottatt kommentar fra kommunen på rapporten, endelig tilsynsrapport er derfor likelydende foreløpig rapport. 2. Om tilsynet med Horten kommune Orerønningen ungdoms skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: 1 4

5 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Horten kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Den intervjuet vi ledelse, ansatte ved Orerønningen ungdomsskole, itllegg til at vi hadde samtaler med tre elever fra elevrådet og to representanter fra FAU. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 5

6 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingsskjemaene har skolens ledelse og ansatte svart ja på at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte fag. Skolens ledelse og de ansatte begrunner dette med å vise hvordan de arbeider med skolens lærerplaner, og viser i den sammenheng til skolens rutiner for læreplan arbeidet. Skolen lager lokale lærerplaner i alle fag etter mal fra Utdanningsdirektoratet. Skolen har avholdt to seminarer de siste par år for å utvikle årsplaner og lokale lærerplaner med kompetansemål for alle tre trinn. De lokale lærerplaner blir revidert og supplert hvert skoleår, både høst og vår. Skolens planleggingsdager benyttes til arbeidet med å revidere og eventuelt endre læreplanene. Utgangspunktet for læreplanarbeidet, er kompetansemålene og ikke lærerbøker. Kompetansemålene brytes ned til læringsmål på ukeplaner og fagplaner. Faglærerne har metodefrihet og arbeidsgruppene er satt sammen av lærer på ulike trinn, men innenfor samme faggruppe. Lærerplanene er tilgjengelig på Fronter, og er derfor tilgjengelig for alle, også rektor. Rektor leser enkelte læreplaner og stiller spørsmål der det er nødvendig. Skolen gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Halvårsvurderingen formidles til elev/foresatte to ganger i året i utviklingssamtaler. I forkant av utviklingssamtaler har faglærerne samtaler med eleven. Elevsamtalene og utviklingssamtalene gjennomføres midt å høst og vårsemesteret. Halvårsvurdering med karakter skjer til jul og terminkarakter settes til sommer. Læreren krysser av på en liste når halvårsvurdering er gjort. På denne måten kan rektor fange opp dersom halvårsvurdering ikke blir gjort. Skolen har mal og rutine for elev- og utviklingssamtaler. Skolen har elever med vedtak om spesialundervisning. Det er rektor som fatter vedtak om spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering. Skolen har rutiner for å ivareta rettighetene til elever med spesialundervisning. Når det gjelder innholdet i opplæringen til elevene med spesialundervisning, samsvarer enkeltvedtakene med innholdet i sakkyndig vurdering, og IOP utarbeides ut fra enkeltvedtaket. Skolen utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Det er faglærer som skriver IOP for sine elever. Faglærer får veiledning fra LSU (leder for spesialundervisning). Rektor leser og godkjenner alle IOP er for å sikre at opplæringen samlet sett, for elev med individuelle opplæringsmål, dekker alle kompetansemålene på trinnet eller i faget. Som nevnt ovenfor har skolen utarbeidet lokale læreplaner i alle fag. De aller fleste elever med vedtak om spesialundervisning går i ordinære klasser. Elever med spesialundervisning med mål som ikke avviker fra ordinære lærerplaner følger klassens mål med tilpasninger. KO-team bestående av leder for spesialundervisning, kontaktlærer og faglærer sikrer samordning av målene i IOP med den ordinære opplæringen til klassen. Det gjennomføres halvårsvurdering av elever med IOP på lik linje med ordinære elever. Skolen gir skriftlig halvårsvurdering uten karakter, og skriver årsrapport en gang i året innenfor tidsfristen IOP evalueres en gang i året i forbindelse med at faglærer skriver årsrapport. Det er satt av tid til rapportskriving. Eksempler på elever med egne mål for opplæringen som avviker fra ordinære lærerplaner går på Orerønningen ungdomsskole i avdeling F. Avdeling F er i følge skolens 7

8 hjemmeside et helhetlig spesialpedagogisk tilbud for elever med større behov for oppfølging. Antall elever varierer fra år til år. Elevene ved avdeling F, har egne lærerplaner med egne kompetansemål Nasjonale prøver og ordkjedetester, underveisvurdering, elevsamtaler og utviklingssamtaler er grunnlag for skolen til å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en rutine for at to ganger i året skal alle elevers faglig og sosial fungering gjennomgås i klassemøter som består av kontaktlærere og faglærere på trinnet. Elever det er usikkerhet om får tilfredsstillende opplæring diskuteres nærmere i KO-team. Utover de halvårlige klassemøter, kan lærere melde bekymring til Ko-team vedrørende en elevs utbytte av opplæringen. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Rektor skal i henhold til opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1, sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Fylkesmannen vurderer at Horten kommune ved Orerønningen ungdomsskole gjennomfører opplæringen etter Lærerplanverket for Kunnskapsløfte(LK06). Skolen benytter mal fra Udir og lager lokale lærerplaner for alle fag. Planleggingsdager høst og vår benyttes til dette arbeidet. Faglærere samarbeider. Planene legges ut på Fronter. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen og skal bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Orerønningen ungdomsskole gir elevene informasjon om hva de skal lære, og gjør mål for opplæringen kjent for elevene. Målene gjøres kjent på fag og ukeplaner, samt muntlig i timene. Intervju med lærere, elever og foresatte bekrefter at elevens kompetanse blir vurdert og eleven gjøres også kjent med hva som er kriterier for vurderingen. Skolen beskriver kriterier og/eller kjennetegn for måloppnåelse i opplæringen, og vi vurderer at eleven ved skolen gjøres kjent med mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurdering. Rektor har et system som sikrer at alle som har vedtak om spesialundervisning får en IOP. Som en følge av at det er rektor som fatter vedtak og skal lese alle IOPer som følger vedtaket, har rektor et system for å kvalitetsikre at IOPen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Vi har gjennom tilsynet sett dokumentasjon på både vedtak om spesialundervisning med tilhørende IOP som er i samsvar med lovkrav. Elever med spesialundervisning får den samme veiliedning i kompetansemål og vurdering av ferdigheter som elever med ordinær undervisning. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Orerønningen ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav til skolens arbeid med opplæring i fag, herunder krav om at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene, jf. opplæringsloven 2-3, og at skolen har et system hvor alle med vedtak om spesialundervisning får en IOP, jf. opplæringsloven Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 8

9 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. 9

10 Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen arbeider med vurdering for læring. Elever blir gjort kjent med kompetansemål, fagplaner og vurderingskriterier i timene og ukeplaner, samt at det publiseres på Fronter og på skolens hjemmeside. Skolen bruker standardiserte vurderingsskjemaer som gjennomgås med elevene. Grunnlaget for vurderingene er måloppnåelse i forhold til nasjonale kjennetegn. Skolen benytter veileder fra Utdanningsdirektoratet for kjennetegn for måloppnåelse. På den måten involveres elevene i eget læringsarbeid. I naturfag involveres elevene helt konkret i arbeidet med å bryte ned kompetansemålene. Det gis tilbakemeldinger til elevene hele tiden, både skriftlig og muntlig både ved elevsamtaler med fremovermeldinger og utviklingssamtaler. I 2009 startet skolen opplæring av lærerne i vurderingsarbeid. Skolen skiller mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Skolen gir underveisvurdering til alle elever. Det gis i timene og i elevsamtaler, det gis alltid fremovermelding i vurderingsarbeidet. Alle lærere og elever vi har snakket med bekrefter at det gis underveisvurdering til elevene. Skolen har tidligere praktisert kollegaobservasjon og kollegaveiledning når det gjelder vurderingsarbeidet. Elevene får muntlig fremovermelding i timer og etter fremføringer. Etter skriftlig arbeid gis det alltid skriftlig tilbakemelding med vurdering og fremovermelding. Lærerne opplyser at de bruker mye tid på å snakke med elevene sine, noe elevene vi snakket med, kunne bekrefte. Elevene får informasjon om sin kompetanse vurdert etter kompetansemål, samt veiledning om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte fag løpende i timer og ved tilbakemeldinger av prøver, tester og fremføringer, også gjennom elevsamtaler og utviklingssamtaler. Innholdet i disse samtalene sees i sammenheng for å sikre måloppnåelse, alternativt fange opp dersom det er behov for tilpasset undervisning. I egenvurderingsskjemaet svarer skolens ledelse og lærere i naturfag, engelsk og kroppsøving ja på at de involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Det fremkom av intervjuene at elevenes vurdering av seg selv stort sett var i samsvar med lærerens vurdering av eleven. I samtale med ledelsen gis det likevel uttrykk for at skolen har et forbedringspotensiale, da lærernes system for å involvere elevene i vurdering av eget læringsbehov, ikke fullt ut gir utbytte for alle elever. Som en del av underveisvurdering har eleven rett til halvårsvurdering med og uten karakter. Når det settes en karakter skriver alltid læreren en tekst som følger karakteren. Samtalene med elevene kommer tidlig på høsten, mens karakteren kommer på slutten av året. Skolen bruker egne skjemaer til halvårsvurdering og elevsamtaler. Samtalene fremgår av skolens årshjul. Terminkarakter sendes hjem for signering, og læreren har i 10

11 forkant hatt en samtale med eleven, slik at karakteren aldri kommer som en overraskelse. Rutinemessig gjennomgang av alle elever på trinnet med fag- og kontaktlærere sikrer systematisk vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Lærerens underveisvurdering til elevene innebærer også en vurdering av om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen har funnet det godtgjort ved eksempler fra skolens ansatte at skolen vurderer og iverksetter tiltak for å tilpasse opplæringen til elevens evner og forutsetninger. Kommunens kartleggingsrutiner og kommunens flytskjema for skolens arbeid der det stilles spørsmål ved om en elev får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring sikrer at det settes inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, herunder å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. 4.3 Fylkesmannens vurderinger I egenvurderingsskjemaene har skolens ledelse og ansatte svart ja på at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Intervjuer med ansatte, elever og foreldrerepresentanter bekreftet at elevene veiledes i kompetansemål, vurderingskriterier og hva som blir vektlagt i det enkelte fag. Dette skjer i timer, på ukeplaner, i elevsamtaler og på årsplaner. Forskrift til opplæringsloven 3-1 stiller krav om at elevene skal få veiliedning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Det ser ut til at elevens rett til å bli kjent med målet for opplæringen i de fleste fag er ivaretatt, og at elevene er kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurderingen. I tillegg til at elevene veiledes i elevsamtaler og i utviklingssamtaler, skjer veiledning i timene og i tilknytning til prøver og elevarbeid som det gis tilbakemeldinger på både med og uten karakter. Når det gjelder elevens involvering i vurdering av eget læringsarbeid, gjøres dette, men skolen opplyser at skolens system for dette kan forbedres, slik at alle elever får anledning til å vurdere sitt eget læringsarbeid. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Orerønningen ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 11

12 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser I følge egenvurderingsskjemaene har skolen implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Gjennom samtale med ledelsen og lærere har vi fått beskrevet hvordan skolen gjennom tester, Ko-team og jevnlig samtale om alle elever med alle faglærere og kontaktlærer fanger opp om en elev har behov for spesialundervisning. Skolen gjennomfører kartleggingsprøver og nasjonale prøver i tillegg til observasjoner og samtaler med eleven, foreldre og andre lærere for å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Dersom man er bekymret for om en elev får tilfredsstillende utbytte av undervisningen har skolen et flytskjema, en detaljert rutine som beskriver videre saksgang. Rutinen er utarbeidet på bakgrunn av «veileder for spesialundervisning» fra Udir. I følge flytskjema kan skolen foreta ytterligere kartlegging og testing, i tillegg til at spørsmålet kan drøftes i KO-team. Ko-teamet er et tverrfaglig team bestående av skolens ledelse, PPT, helsesøster, sosiallærer og LSU (leder for spesialundervisning). I KO-temaet foreslås det tiltak for å bedre elevens utbytte av undervisningen. Det fremgår av intervjuene at skolen strekker seg langt for å tilpasse undervisningen til den 12

13 enkelte elev ved å sette inn ekstra ressurser, dele klassen i to, lesekurs og regnekurs. Tiltakene evalueres, men i noen tilfeller sendes det en henvisning til PP-tjenesten med engang. Resultatene av nasjonale prøver gjennomgås og kan føre til tiltak både på klasse og elev nivå 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Orerønningen ungdomsskole har et system som fanger opp behovet for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen gjennomfører fast etter årshjul, tester og kartlegging på alle trinn, i tillegg til løpende vurdering av elevene underveis i løpet av året ved prøver og observasjoner, jf. forskrift til opplæringsloven Gjennom KO-team sikrer skolen en systematikk hva gjelder vurdering av elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4. Skolen har gode rutiner for melding av behov for spesialundervisning til rektor, jf. opplæringsloven Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Orerønningen ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. 13

14 Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Horten kommune har organisert seg slik at nyankomne elever begynner i en velkomstklasse som er lokalisert på Sentrum skole og Holtan ungdomsskole. I velkomstklassen blir elevens behov for norskopplæring og morsmålsopplæring vurdert. På Orerønningen ungdomsskole går det 2-3 elever som ikke har norsk som hovedmål. Disse elevene busses til andre skoler hvor de får morsmålsopplæring. Skolen utreder elevens behov gjennom LSU eller KO-team og skolen benytter en «TOSP», tospråklig prøve i norsk, hvor elevenes begrepsforståelse, ordforråd og leseferdigheter kartlegges. Elevene kartlegges på denne måten hver høst og vår. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Opplæringsloven 2-8 gir elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. For å sikre dette må skolen ha en implementert rutine som sikrer vurdering av om eleven har behov for særskilt norskopplæring. Vurdering av behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring gjøres i Horten kommunes velkomstklasse. Det fremkommer av intervju med skolens ledelse at elever som overføres fra velkomstklassen til Orerønningen ungdomsskole, vurderes av LSU i forhold til om de har et behov for særskilt norsk opplæring. Ved behov fatter rektor vedtak om særskilt norsk opplæring. Fylkesmannen vurderer at Orerønningen ungdomsskole har et system for å kartlegge elevens ferdigheter i norsk og at det blir vurdert om de også har et behov for morsmålsopplæring og/ eller tospråklig fagopplæring. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Orerønningen ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 ikke konstatert lovbrudd. Horten kommunen fikk anledning til å uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. Horten kommune har ikke kommentert på innholdet i den foreløpige tilsynsrapporten innen fristen den Nå etter utløp av fristen, har Fylkesmannen utarbeidet en endelig tilsynsrapport. 14

15 8. Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport Som nevnt i kapittel 7 ovenfor hadde kommunen rett til å kommentere på denne foreløpige tilsynsrapporten. Kommunen har ikke kommentert. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Tønsberg 23.oktober 2015 Fylkesmannen i Vestfold Kari Evensen Utdanningsdirektør 15

16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Orerønningen ungdomsskoles egenvurdering Ledelsessystem/rutiner for Orerønningen Flytskjema/rutine for skolens behandling av saker vedrørende spesialundervisning Vedtak om spesialundervisning Skjema for henvisning til PP-tjenesten Mal for IOP Veileder for individuell opplæringsplan Veileder for spesialpedagogisk rapport Plan for kartlegging av elever i Horten kommune 2014/2015 Horten kommunes rutine for særskilt norskopplæring av Prosess velkomstklasse og SNO Vedtak for tildeling av til til særskilt norskopplæring Momentliste vedrørende klassemiljø Horten kommunes rutine for elevens skolemiljø av Mal for læreplanarbeid Rutine for dysleksi Fagplan i kroppsøving 10.trinn 2015/2016 Fagplan i engelsk 9.trinn 2014/2015 Fagplan i kunst og håndverk 10.trinn 2014/2015 Elevens egenvurderingsskjemaer, to stjerner og et ønske, tall og tallforståelse Skjema for elevsamtale/utviklingssamtale Ukeoversikt for 9B- uke 19 Skoleporten- elevundersøkelsen Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Rektor Lisbeth Tiller Studieinspektør Erland Bratli Kroppsøvingslærer Geir Dåstøl og Matematikk lærer Irene Nustad Kontaktlærer Cathrine Rudeberg og Vibeke Tue- Kristensen Astrid Gunneng og Guro Svalastoga Det ble samtalt med Elevrådet FAU- to representanter 16