ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Lillehammer kommune og Smestad ungdomssskoles mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa, herunder opplæringen i fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Formålet med tilsynet er bedre regelverksetterlevelse på disse områdene slik at elevene får størst mulig utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Lillehammer kommune ble åpnet gjennom varsel 21.mai 2015, og Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn på Smestad ungdomsskole 25. september Avdekkede lovbrudd Det er ikke avdekket lovbrudd gjennom dette tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole. Status på rapporten og veien videre. Dette er endelig tilsynsrapport med frist for Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole til å kommenterer innen 20. november

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 21.mai 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Smestad ungdomsskole i Lillehammer kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det ikke avdekket lovbrudd. Det er fastsatt frist for å gi kommentar på tilsynsrapporten. Fristen er 20.november Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen 1 4

5 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole ble åpnet gjennom brev 21.mai Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannen har innhentet skriftlig dokumentasjon med utgangspunkt i egenvurderingsskjema fra skolens ledelse og utvalgte lærere. Egenvurderingsskjemaene ble besvart elektronisk i RefLex, og gjort tilgjengelig for Fylkesmannen innen fristen for innsendelse. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke tilleggsdokument som ble lagt ved til Fylkesmannen for å dokumentere svarene i egenvurderingsskjemaene. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på egenvurderinger, skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuene. Det ble gjennomført intervjuer med elever, lærere og rektor ved Smestad ungdomsskole 25.september Smestad ungdomsskole har 318 elever fordelt på 3 trinn og har 33 lærere tilsatt. Ledelsen består av rektor og tre avdelingsledere, som leder hvert sitt trinn. Skolen har sosiallærer og rådgiver. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til 5

6 kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke 6

7 inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Smestad ungdomsskole er deltakere i Ungdomstrinn i utvikling, pulje 4 ( ) med regning som satsingsområde. Skolen deltar i prosjektet «Rom for alle» med veiledning fra Høgskolen i Hedmark der vurdering for læring står sentralt. Skolen var deltakere i pulje 1 i Utdanningsdirektoratets satsing på vurdering for læring ( ). Lillehammer kommune har deltatt i prosjektene «Målrettede tiltak mot mobbing» og «Bedre læringsmiljø». I egenvurderingen kommer det fram at skolen har utarbeidet lokale læreplaner i alle fag. Det utarbeides et treårshjul der hovedområder i faget og kompetansemål framkommer. Deretter fordeles kompetansemål på trinnene i en årsplan, som er grunnlaget for utarbeidelse av periodeplaner. Periodeplanenes omfang varierer og går gjerne over fire til seks uker. Periodeplanene bygges opp etter en felles mal og består av kompetansemålene fra LK-06, kjennetegn på måloppnåelse, arbeidsmetoder og vurderingsformer. Dokumentasjonen viser treårsplan, årsplan og periodeplaner. Det framkommer i intervju at rektor initierer og følger opp arbeidet med planverket og påser at evt endringer i læreplanverket også endres i lokale læreplaner i revideringen hvert år. Lærerne er organisert i fagseksjoner på trinn og på tvers av trinn. Ved avslutning av skoleåret og oppstart av nytt skoleår evalueres og revideres skolens treårsplaner og årsplanen for fagene i fagseksjonene. Tilsynet blir presentert for et system som synes gjennomarbeidet og kjent ved skolen. Ved å benytte samme mal for årsplaner og periodeplaner, samt å tilrettelegge for samarbeid i oppstarten og ved avslutningen av skoleåret og jevnlig gjennom året, er det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringens innhold knyttes til kompetansemål i LK-06 og samtidig sikrer at alle kompetanemålene på hovedtrinnet dekkes. Elevene får utdelt periodeplanene og de publiseres på skolens elektroniske læringsplattform, itslearning (ITL) og skolens hjemmeside. Lærerne presenterer periodeplanene for elevene i oppstart av perioden og elevene gjøres kjent med målene for perioden. Kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier gjennomgås og gjentas før skriftlige innleveringer, framføringer og prøver. Vurderingskriterier utarbeides av fagseksjonene på trinnet. Dokumentasjonen viser undervisningsopplegg med utarbeidede kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskrieterier. Tilsynet får vite at skolen bruker lærebøker og at det er bevissthet omkring hva lærebøkene dekker innen kompetanseomålene og i hvilke områder og temaer andre kilder må trekkes inn. Tilsynet ble gjort kjent med det skolen kaller vurderingsboka på ITL. I vurderingsboka samles mål, kriterier og vurderinger knyttet til elevbesvarelser- og aktiviteter. Alle elever har tilgang til vurderingsboka på ITL. Det framkommer i intervju at elevene blir presentert for målene for opplæringa ved oppstart av timer og perioder. Det er Fylkesmannens vurdering at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringa og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse gjennom den praksisen som beskrives og gjennom tilsendt dokumentasjon. 7

8 Smestad ungdomsskole benytter det elektroniske verktøyet SAMPRO til dokumentasjon knyttet til elever med spesialundervisning. I egenvurderingene kommer det fram at SAMPRO er kjent som verktøy og at det benyttes til elever med spesialundervisning. SAMPRO består av elevens sakkyndige vurdering, enkeltvedtak og individuelle opplæringsplan (IOP), underveisvurdering og årsrapport. Smestad ungdomsskole utarbeider IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning. Dokumentasjonen viser i fire vedtak om spesialundervisning, sakkyndig vurdering fra PPT, samt tilhørende IOP og årsrapport. I et av vedtakene har IOP egne mål som avviker fra ordinære læreplaner. Disse målene er knyttet til sosial kompetanse i samsvar med enkeltvedtaket. Videre viser dokumentasjonen rutinen som kalles «Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen». Dette er en felles rutine for Lillehammerskolene og PPT med beskrivelse av ansvarsområder for de ulike aktørene. Rutinen inneholder fem elementer, forsvarlig utbytte, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsvurdering og dekker kravene til individuelle opplæringsplaner beskrevet i forskrift til Opplæringsloven 5-1 andre ledd og 5-5 første ledd. Egenvurderingene forklarer hvordan Smestad ungdomsskole samordner den ordinære opplæringen med IOP-er. Smestad ungdomsskole benytter to-lærersystem (tolærersamarbeid) og klasselærerråd. Det arbeides etter en rutinebeskrivelse der lærerne skal vite hvilke mål hele klassen arbeider med i perioden og hvilke mål elever med IOP arbeider med i perioden. Rutinen for klasselærerråd beskriver kontaktlærers samarbeid med lærere på trinnet og i klassen. Dokumentasjonen viser rutinebeskrivelsen for tolærersamarbeidet og kalles «Grunn x». Modellen gir føringer og forventninger til lærerrollen, innhold og metoder i opplæringen. To essensielle spørsmål stilles: Jeg vet hvilke mål i læreplanen hele klassen jobber med i denne perioden? Jeg vet hvilke mål elever med IOP skal jobbe etter i denne perioden? Hva grenseoppgangen mellom spesialundervisning og ordinær opplæring er, diskuteres i to-lærersamarbeidet. Det framkommer i tilsynet at spesialundervisningen stort sett foregår i klassen med to-lærer. Gjennom to-lærersystemet synes det klart for Fylkesmannen at IOP-er er sikret en samordning med den ordinære opplæringen. Smestad ungdomsskole beskriver et system og en framgangsmåte som skal sikre at det lokale arbeidet med læreplaner og arbeidet med IOP oppfyller kravene i loven. Gjennom egenvurderingene og intervjuene blir det tydelig at dette er en kjent og innarbeidet praksis på skolen. Fylkesmannens vurdering er at Smestad ungdomsskole oppfyller kravene i loven. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Smestad ungdomsskole oppfyller lovens krav knyttet til arbeidet med opplæringen i fag, jf Oppll. 2-3 fjerde ledd, jf. forskriften 1-1, 1-3 og 3-1 fjerde ledd og Oppll. 5-1 andre ledd og 5-5 første ledd. 8

9 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. 9

10 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Det framkommer i egenvurderingene og i intervju at skolen har en innarbeidet framgangsmåte i bruk av periodeplaner for den ordinære opplæringen, der kompetansemålene er beskrevet. Disse gjennomgåes og forklares i undervisningen. Det gjelder både i oppstart av ny periode og i den enkelte time/økt. Skolen informerer om at en stor del av spesialundervisningen foregår i klassen og at skolen har en gjennomarbeidet rutine for to-lærersamarbeidet som sikrer at lærere i klassen er oppdaterte på mål for perioden. Det er Fylkesmannens vurdering at skolens system for å veilede elevene i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, samt rutinene for tolærersamarbeid i tilstrekkelig grad oppfyller kravet i forskrift til Opplæringsloven 3-1. I egenvurderingene redegjøres det for hvordan elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Periodeplanen inneholder kjennetegn på måloppnåelse. I tillegg utarbeides vurderingskriterier for det enkelte læringsmål og tema. Vurderingskriteriene gjøres kjent i undervisningssituasjonene, i forkant av prøver og prosjekter, både muntlig og skriftlig. Det framkommer i intervju at dette er en innarbeidet framgangsmåte ved skolen. Som dokumentasjon er det tilsendt eksempler på vurderingskriterier. Egenvurderingene viser en gjennomgående praksis i å melde tilbake til elevene hva de mestrer i fagene. Det er variasjon mellom muntlig og skriftlig tilbakemeldinger. Skriftlige tilbakemeldinger skjer via ITL. I undervisningssituasjonen og i samtalene mellom lærer og elev legges det også vekt på framovermeldinger. Det vil si at elevene får veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Det kan være for eksempel tilpassede planer og andre oppgaver. Vurderingsboka på ITL er en elektronisk vurderingsdatabase der elevenes arbeider og lærers vurderinger finnes. Tilsynet ble forevist vurderingsboka på ITL. Det framkommer i intervju at Smestad ungdomsskole systematisk har delt erfaringer på å gi og å skrive gode framovermeldinger. Fylkesmannens vurdering er at elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. 10

11 Tilsynet får opplyst at skolen har en delingskultur der det blant annet diskuteres metodevalg for undervisningen for å motivere og engasjere elever mer. Det framkommer videre at elever kan rette hverandres prøver etter kriterier og rette og vurdere seg selv med veiledning. Det poengteres at det er særlig i større prosjekter at egenvurdering og kameratvurdering benyttes. Kameratvurdering nevnes som en gjennomgående praksis på skolen. Fylkesmannens vurdering er at elevene ved Smestad ungdomsskole involveres i eget læringsarbeid slik forskrift til opplæringsloven krever. Rutinen «Retningslinjer for samarbeide mellom hjem og skole i Lillehammerskolen» beskriver hva halvårsvurdering og utviklingssamtale er og henviser til forskrift til Opplæringsloven kapittel 3. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanverket. Rutinen beskriver innholdet i en utviklingssamtale og hva hensikten med samtalen er. I vedlegg til rutinen beskrives faglærers ansvar og plikt til før utviklingssamtalen, å gi en faglig redegjørelse av elevene i vurderingsboka (tilbakemeldinger og framovermedldinger). Rutinen krever at dette gjøres på ITL. Elev og foresatte har tilgang til vurderingsboka i forkant av utviklingssamtalen. I intervjuene framkommer det at rutinen er i bruk og at Smestad ungdomsskole gir halvårsvurdering slik forskriften krever. I dokumentet «Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen», i kap 6 omtales kravet til årsvurdering for elever med IOP. Den viser til at årsrapporten skal utarbeides i SAMPRO og skisserer hva årsrapporten skal inneholde. Gjennom intervjuene tydeliggjøres at denne rutinen er kjent og at den benyttes. Det er Fylkesmannens vurdering at kravet til årsrapport for elever med IOP er ivaretatt slik det kreves i forskriften. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Smestad ungdomsskole oppfyller lovens krav knyttet til underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte, jf. forskriften 3-1 fjerde ledd, 3-2 jf første ledd, 3-12 og 3-13, Oppll. 5-5 andre ledd, første og andre punktum. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 11

12 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering I egenvurderingen framkommer det at skolen benytter Nasjonale prøver, Carlsten og annet kartleggingsverktøy for å vurdere elevens utbytte av opplæringen. I vurderingen av tilfredstillende utbytte har skolen rutinen «Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen» som sikring i arbeidet. Smestad ungdomsskole bruker klasselærerråd som forum for felles vurdering av elevenes læringsresultat. I klasselærerråd drøftes bredt alle perspektiver på et læringsmiljø. Grunnbeskrivelse for klasselærerråd sikrer at dette drøftingsarbeidet gjøres. Grunnbeskrivelsen er vedlagt som dokumentasjon i tilsynet. To-lærersamarbeidet tar opp i sin rutine at læringsresultater skal drøftes og tiltak utformes og gjennomføres, deretter evalueres. Dokumentasjon på rutinen for to-lærersamarbeid er vedlagt i tilsynet. Pedagogisk analyse (PA-modellen) er et analyseverktøy i tillegg til klasselærerråd og to-lærermodell, som Smestad ungdomsskole har brukt som modell i to år. Verktøyet blir benyttet til analyse av elevenes læringsmiljø og til å utvikle tiltak. Møteplan ligger ved som dokumentasjon og viser avsatt tid til analysearbeidet. I intervju framkommer det eksempler på tiltak som er gjennomført etter analyse av resultater. Analyse av resultatene på Nasjonale prøver i norsk resulterte i lesekurs som tiltak og egen leselærer ble tilsatt. Bekymring for en elevs utbytte av opplæringa skal meldes til rektor. I henhold til felles rutine skal det gjennomføres en rekke kartlegginger, analyse og utprøving av tiltak ved skolen, før det blir henvist til PPT. Det skal gjøres en vurdering av elevens faglige -, personlige og sosiale utbytte, og skolens organisering og arbeidsmåter skal vurderes. Dette arbeidet i førhenvisningsfasen skal munne ut i en pedagogisk rapport etter gitt mal Smestad ungdomsskole viser en systematikk i lærernes vurdering av om elevene har tilfredstillende utbytte av opplæringa. Det er Fylkesmannens mening at både klasselærerråd og to-lærersamarbeid er egnet til denne vurderingen. Smestad 12

13 ungdomsskole arbeider med Grunn-X og pedagogisk analyse, som begge er egnede verktøy for analyse, utarbeiding og evaluering av tiltak. I analyseverktøyene ligger vurderingen av arbeidsmåter og vurderingspraksis, samt vurderingen av læringsmiljøet implisitt. Tilsynet erfarer at endringer gjennomføres på bakgrunn av analyser ved framlagte konkrete eksempler. Lillehammer kommune sin rutine rutinen «Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen» sikrer at elever som ikke har tilfredstillende utbytte får vurdert sine rettigheter til spesialundervisning. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Smestad ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav til underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Forskriftens 3-11 fjerde ledd jf. oppll. 1-3 jf. 5-1 og Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 13

14 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Det framkommer i egenvurderingene at både elever fra barnetrinnet og elever som kommer fra Lillehammer læringssenter er kartlagt når de begynner på Smestad ungdomsskole. Skolen arbeider etter rutine utarbeidet på Lillehammer læringssenter. Rutinen viser framdrift for kartlegging av elever hvert år og angir tidsfrister og ansvarsfordeling. Rutinen er vedlagt som dokumentasjon i tilsynet. Rutinen viser rektor sitt ansvar for vurdering av elevens behov for morsmål og tospråklig fagopplæring. Det er rektor som fatter vedtak og det gjørs årlig i følge rutinen. Det er Fylkesmannens vurdering at Smestad ungdomsskole ser til at elevenes rettigheter for særskilt språkopplæring blir ivaretatt slik opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven krever. Likeledes vurderer Fylkesmannen at Smestad ungdomsskole oppfyller plikten til å kartlegge elevens ferdigheter underveis i opplæringsløpet. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Smestad ungdomsskole oppfyller lovens krav knyttet til vurdering av behov for særskilt språkopplæring, jf. Oppll 2-8 første ledd og 2-8 fjerde ledd jf. Forskriften 3-11 fjerde ledd. 7. Lillehammer kommune og Smestad ungdomssskole gis mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole gis mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport innen 20.november Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Mette Lunde Caspersen Tilsynsleder Anders Riis Seniorrådgiver 14

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Fra Reflex: Vedlegg 1: Årsplan i matematikk for 10.trinn Vedlegg 2: Periodeplan uke Vedlegg 3: Periodeplan uke Vedlegg 4: Årsplan i norsk for 8.trinn Vedlegg 5: Årsplan i norsk for 9.trinn Vedlegg 6: Årsplan i norsk for 10. trinn Vedlegg 7: Periodeplan uke Vedlegg 8: Årsplan i engelsk for 8.trinn Vedlegg 9: Årsplan i engelsl for 9.trinn Vedlegg 10: Årsplan i engelsk for 10.trinn Vedlegg 11: Kjennetegn på måloppnåelse i tema Vedlegg 12: Kjennetegn på måloppnåelse i debatteknikk Vedlegg 13: Kjennetegn på måloppnåelse i sammensatte tekster Vedlegg 14: Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Vedlegg 15: Beskrivelse av to-lærersystemet Vedlegg 16: Felles retningslinjer for skole-hjemsamarbeidet Vedlegg 17: Utviklingssamtalen, beskrivelse Vedlegg 18: Egenvurdering tentamen hovedmål Vedlegg 19: Skole-hjemsamtalemal Vedlegg 20: Klasselærerråd nåsituasjonsbeskrivelse mal Vedlegg 21: Rutine Lillehammer LæringsSenter Vedlegg 22: Kriterier for tildeling av tospråklig opplæring TOSP Tilsendt dokumentasjon: Vedlegg 23-26: Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak spesialundervisning, IOP og årsrapport for fire elever Vedlegg 27: Eksempel fra itslearning-planleggeren i faget matematikk Det ble gjennomført stedlig tilsyn 25.september Det ble avholdt intervjuer med rektor og 3 lærere. Det ble avholdt intervju med 6 elever fra 9.trinn. 15