ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Kristiansund kommune ved rådmann Arne Ingebrigtsen Postboks Kristiansund ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Kristiansund kommune Nordlandet ungdomsskole Sak nr.: 2015/4976 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Kristiansund kommune Nordlandet ungsomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Skoleeiers frist til å rette...19 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget og intervjuobjekt

3 Sammendrag Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa, jf. opplæringsloven kapittel 1,2 og 5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Tema for tilsynet er rettet mot kjerneområdet til skolen: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringa. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringa. Tilsyn med Kristiansund kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Etter gjennomført tilsyn , og kommunens tilbakemelding på foreløpig rapport, har Fylkesmannen konkludert med at Nordlandet ungdomsskole på de fleste kontrollområder oppfyller lovkravene. Fylkesmannen har likevel avdekt regeverksbrudd ved at samanhengen mellom spesialundervisning og ordinær undervisning ikke er godt nok sikra. Tidsrommet mellom halvårsvurdering uten og med karakter er for langt til at vurderingsgrunnlaget er det samme. Fylkesmannen har også funnet at en framgansmåte for at i det minste blir vurdert både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, ikke er godt nok innarbeidet. Denne rapporten er endelig. Kristiansund kommune er gitt frist for å rette brudd på regelverket til 30. juni Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Kristiansund kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Nordlandet ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 30. juni Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI

4 2. Om tilsynet med Kristiansund kommune Nordlandet ungsomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Kristiansund kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 4

5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 5

6 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I egenvurderingene fra både lærergrupper og skolens ledelse sies det at det jobbes kontinuerlig for å koble undervisningen til kompetansemålene for fag. Det vises til at dette i praksis sikres gjennom utarbeiding av lokale læreplaner i fag. Fylkesmannen har fått oversendt eksempler på slike planer i form av årsplaner i norsk, matematikk og kroppsøving, som var de fagene en i tilsynet har valgt å bruke for å eksemplifisere skolens praksis. Årsplanene bygger langt på veg på en felles mal, selv om det varierer litt fra fag til fag, og de er oppsatt i tabellform med kategorier. Følgende kolonneoverskrifter er tatt fra matematikkplanene: «Kompetansemål/ læringsmål dette skal eleven kunne», «Lærestoff/ innhold/ valg av tilpassa opplæring» og «Arbeidsmåter/ grunnleggende ferdigheter/ underveisvurdering». Det framkommer av intervjuene at det jobbes aktivt med å oppdatere disse planene, og det er avsatt av fellestid på 1 time hver uke til fagseksjoner, der formålet er å «rullere og evaluere lokale læreplaner med vekt på formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vudering. Utarbeide og samordne halvårsplaner/ årsplaner». Fylkesmannen finner disse aktivitetene som en egnet måte å sikre at opplæringens innhold knyttes til kompetansemål i fagene. Det framkommer av dokumentasjon og intervjuer at skolen har praksis for å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse og målark i fag og emner. Det framholdes at disse blir brukt 6

7 til å gjøre elevene kjent med hva som er målene for opplæringen og hva det legges vekt på når elevenes kompetanse skal vurderes. Fylkesmannen har fått tilgang til utarbeidede kjennetegn på måloppnåelse i de fagene vi bruker som eksempler på skolens praksis. Her er det utarbeidet vurderingskriterier for henholdvis lav, middels og høy måloppnåelse for de ulike kompetansemålene i fagene. Målarkene vi har fått eksempler på, bryter ned kompetansemålene til konkrete læringsmål, og det er lagt inn rubrikker for utfylling med alternativene «kan» og «må øve mer». Dette tyder på at disse målarkene legger opp til aktiv formidling og dialog med elevene om målene for opplæringen. Vi er informert om at rektor for å følge opp lærernes praksis i undervisningssituasjonen benytter skolevandring med besøk i lærernes undervisningstimer, og med påfølgende medarbeidersamtale. Tema for siste runde med skolevandring, og som Fylkesmannen har fått eksempel på dokumentasjon av, har vært klasseledelse og vurdering for læring. Bruken av virkemidlene som er nevnt over er bekreftet i intervju, og Fylkesmannen finner at dette innebærer en sikring fra rektors side av at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av deres kompetanse. I egenvurderingene svares det også bekreftende på at rektor har en sikring av at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Det vises til at det er satt av tid til å jobbe med planene, og også til å følge opp planene i fagseksjonene. Det blir hevdet at dette blir fulgt opp kontinuerlig og at endringer blir gjort i planene ved behov. Fagseksjonene har fått et ansvar for å ha kontroll på dette. Det er felles lagring av planene, men det framkommer ikke eksempler på at det er gitt tilbakemelding på eventuelle mangler ved planene. Gjennom intervjuene får Fylkesmannen inntrykk av at det er fokus på at alle mål skal dekkes samlet i løpet av hovedtrinnet, men at dette gjøres forskjellig fra fag til fag. Eksempelvis nevner kroppøvingslærerne at de i stor grad bruker «spiralprinsippet» ved at samme kompetansemål kommer igjen år for år,men med en viss progresjon. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at rektors system innebærer en tilfredsstillende sikring av at den ordinære opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i fagene. Når det gjelder elever med IOP blir det viktig at målene i IOP sammen med de målene i sentral læreplan som skal gjelde for denne eleven blir oppdekket. Opplæringsloven 5-1 om spesialundervisning sier at «Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistsiske for eleven.» Ved gjennomgang av dokumentasjonen for forskjellige elever som får spesialundervisning med egen IOP, ser en eksempler på at eleven skal følge kompetansemålene i ordinær læreplan for alle fag, men med tilpassninger i forhold til lærestoffet klassen ellers jobber med. Vi tolker dokumentasjonen slik at målene for opplæringen likevel ligger innenfor rammene av sentral læreplan. Det finnes også eksempler på at det legges opp til avvik fra kompetansemål i sentral plan. En finner f.eks. formuleringer i IOP om at eleven skal følge ordinær undervisning i muntlige fag, men ha egne mål i skriftlige. 7

8 Vi finner eksempler på at IOP sier at eleven i fag skal følge kompetansemål for trinnet på linje med klassen, og så henvises det til klassens årsplaner for utfyllende opplysninger. I IOP ens beskrivelse av undervisningsopplegget for de ulike fag beskrives det hva spesialundervisningen spesielt skal søke å oppnå for eleven. Det finnes som nevnt også eksempler på at elever ikke skal følge alle sentrale kompetansemål i fag. Det er her ikke spesifisert hvilke kompetansemål som går ut, og målene i IOP som skal erstatte mål fra sentral læreplan er forholdsvis generelle mål for faget. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport sies det at praksis er endret ved at rutinene er gjennomgått med personalet, og presisert at det framover skal gjøres mer tydelig hvor individuelle mål i IOP erstatter sentralt gitte kompetansemål. Hvordan dette er tenkt gjort er illustrert/ dokumentert gjennom en ny IOP utarbeidet på grunnlag av vedtak datert , og med grunnlag i sakkyndig tilråding datert Fylkesmannen mente på grunnlag av den opprinnelige dokumentasjonen for tilsynet, at det for elever med IOP som delvis har avvik fra sentrale kompetansemål, var for uklart når det er sentral læreplans kompetansemål som gjelder, og når disse erstattes av egne mål i IOP. Dersom fornyet praksis som redegjort for blir gjennomført fullt ut, mener Fylkesmannen kravet om rektors sikring av at de kompetansemål som er bestemt for en elev vil bli dekket i opplæringen vil bli oppfylt. Det framkommer at det for alle elevene som har enkeltvedtak om spesialundervisning, blir utarbeidet IOP. Som nevnt over, er det oversendt dokumentasjon for elever der IOP beskriver avvik fra ordinær læreplan. Disse avvikene er derimot ikke tydeliggjort i vedtakene. Her brukes formuleringer som: «Mål og innhold for opplæringen vil bli nærmere beskrevet i IOP, som utarbeides av skolen i samarbeid med eleven/ foresatte og er i tråd med de faglige tilrådingene.». Ser en på faglige tilrådinger (dvs. sakkyndig tilråding fra PPT) i de aktuelle sakene, finner en formuleringer som «. Det må settes avvik fra kompetansemål der skolen ser at eleven sliter i forhold til norsk, matematikk og engelsk.» Eksempel på nytt vedtak og IOP som er oversendt i forbindelse med skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, viser en tydeligere beskrivelse av hvordan en kan avvike fra sentrale kompetansemål i et fag. Om det skal være avvik fra kompetansemål i LK06 må det tydelig hjemles i enkeltvedtaket. Selv om det i mange saker vil være vanskelig på vedtakstidspunktet å spesifisere nøyaktig hvilke konkrete kompetansemål dette skal gjelde for, må det likevel gjøres tydelig hvilke grupper/ typer av kompetansemål det åpnes avvik for. Fylkesmannen framholder altså at vedtakene må være tydeligere på om og for hvilke områder det åpnes for avvik fra sentral læreplan. Det er vedtaket som er det formelle grunnlaget for å gi avvik. IOP kan altså ikke inneholde avvik uten at disse er hjemlet i enkeltvedtaket. I det nye eksempelet på vedtak og IOP er sammenhengen mellom vedtak og tiltak i IOP vurdert som tydelig nok. I eksemplene på IOP som er innsendt, og som bygger på en felles mal, legges det opp til å formulere mål i fag og områder eleven får spesialundervisning i. Som nevnt over, varierer det hvor tydelige målene i IOP ene er, men at IOP ene har egne mål der det er aktuelt. 8

9 IOP ene har en egen rubrikk med overskriften «Beskriv tilpassing innen ordinær opplæring (dvs. i de fagene der eleven ikke har vedtak om spesialundervisning)». Det vi finner beskrevet her er forholdsvis generelt og ganske likt fra elev til elev, som å opplyse om at en benytter tolærersystem, og at dette er med på å sikre en tett og systematisk oppfølging av de elevene som har behov for ekstra tilpassinger. Det framkommer at IOP blir utarbeidet i et samarbeid mellom spesialundervisningslærer, kontaktlærer og aktuelle faglærere. Gjennom intervju framkommer det at det er løpende samarbeid mellom spesialundervisningslærer og lærer for klassen. Dokumentgrunnlaget for tilsynet inneholder opprinnelig ikke rutiner for samordning av IOP med klassens plan utover at det fantes et felt for dette i IOP. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport er dokumentgrunnlaget supplert med et veiledningsskriv til utfylling av IOP. Her finner en beskrevet hvordan de ulike feltene i IOP-malen skal fylles ut. Aktuelt for kontrollpunktet om skolen har en innarbeidet framgangsmåte for hvordan spesialundervisning og ordinær opplæring skal ses i sammenheng, er «Tidspunkt for samarbeid» og «Beskriv tilpassing innen ordinær opplæring». I det oversendte eksempelet på IOP i forbindelse med tilbakemeldingen på foreløpig rapport står det om tidspunkt for samarbeid kun at det skal være et møte i februar. I andre eksempler er dette feltet ikke utfylt. Det kreves at skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng eller arbeides sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Det er ikke tilstrekkelig at det finnes eksempler på en tilfredsstillende praksis som undervisningspersonalet følger ut fra egen innsikt. Selv om fylkesmannen nå har fått et dokument som gir veiledning til utfylling av IOP, og som kan ses på som en rutine bl.a. for å sikre god sammenheng mellom spesialundervisning og ordinær opplæring, synes ikke denne rutinen å være godt nok innarbeidet. Det nye eksempelet på IOP viser bare til at det skal være et «Møte i februar», mens veiledningen for utfylling av IOP sier at: «Samarbeidstid mellom kontaktlærer, spesiallærer og andre ansatte er vesentlig for å gi et godt tilbud. Faste tidspunkt settes inn her.». Fylkesmannen krever ikke at praksis på dette området må være fullt ut implementert før en kan akseptere regelbruddet som lukket, men som et minimum må skolen i sin erklæring gjøre rede for hvordan en felles praksis skal innarbeides. Fylkesmannen finner ikke at det kommer klart nok fram at skolen har en avklart framgangsmåte for denne samordningen mellom spesialundervisningen i deler av et fag og den ordinære opplæringen eleven skal følge i andre deler av faget. Det som likevel kreves er at skolen har en felles framgangsmåte for dette som lærerne er blitt gjort kjent med og følger. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Selv om skolen har en rutine for at, og til dels hvordan, spesialundervisningen skal samordnes med den ordinære opplæring samme elev mottar, finner ikke Fylkesmannen at dette på tidspunktet endelig rapporter blir skrevet er en innarbeidet framgansmåte. For de andre kontrollpunktene under dette temaet finner Fylkesmannen rektors sikring tilfredsstillende i forhold til regelverkets krav. 9

10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. 10

11 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Det som kontrolleres i dette kapittelet er knyttet til det som var tema i forrige kapittel. Forskjellen er at en der kontrollerte om rektor hadde en praksis som var egnet til å sikre at undervisningspersonalet følger regelverket, mens det her er lærernes faktiske praksis i forhold til underveisvurdering som undersøkes. Dokumentasjonen vi bygger våre vurderinger på består av innsendte dokumenter, redegjørelsene fra lærere og skoleledelse i egenvurderingsskjemaene og informasjon fra intevjuene. I tillegg har skolen gjennomført spørreundersøkelse blant elevene der elever fra utvalgte klasser og utvalgte fag har svart på relevante spørsmål for tilsynstemaet. Vesentlige dokumenter som underbygger skolens praksis med underveisvurdering etter forskriftens kap. 3 omtales kort i det følgende. Skolen har en «Plan for vurdering» som er utformet i tabells form og har kolonner betegnet som «delmål», «tiltak» og «ansvar». De nevnte delmålene er i realitetene en konkretisering av vesentlige paragrafer i vurderingsforskriften, henholdsvis 3-1 om rett til vurdering, 3-11 om underveisvurdering og 3-12 om egenvurdering. Det er under «tiltak» beskrevet hva som forventes av lærerne for å oppfylle regelverket på området. Dokumentet «Elevsamtalen» gir føringer for at det i begynnelsen av hvert halvår skal gjennomføres en samtale mellom kontaktlærer og elev, hva samtalen i det vesentlige skal handle om, hva som er hensikten og hva det forventes skal komme ut av samtalen. På samme måten beskriver dokumentet «Utviklingssamtalen» at det hvert halvår, etter at elevsamtalen er gjennomført skal avholdes utviklingssamtale der også foreldre/ foresatte deltar. Hva som forventes av innhold og gjennomføring av denne samtalen er beskrevet. 11

12 Dokumentet «Vurdering» sammenfatter elevvurderingsaktivitetene. Her tidfestes omtrentlig de ulike aktivitetene. Generell underveisvurdering og egenvurdering skal gjennomføres løpende. Elevsamtalen i tidsrommene uke og uke 1-6. Utviklingssamtalene i tidsrommene uke (eller fra medio september til medio november) og uke 9-11 (eller fra starten av mars til medio mars). Annen relevant dokumentasjon er målarkene som er nevnt i kapittel 3 over, og eksempler på undervisningsopplegg der mål og kriterier for måloppnåelse og opplegg for elevers egenvurdering er i fokus. Ser en på spørreundersøkelsen blant elevene svarer hele 97% positivt på at læreren forklarer hva som er målene i faget, slik at de forstår hva de skal lære. Det er som nevnt fagene norsk, matematikk og kroppsøving som er valgt ut her, og selv om det er noe variasjon mellom fag og klasser, er dette en ganske så entydig tilbakemelding. På bakgrunn av dokumentasjon og intervjuer vurderer Fylkesmannen skolens praksis på området som god. På lignende måte svarer en svært stor del av elevene positivt på spørsmål om de får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget, om de får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Her ligger positiv svarprosent rundt 90 på de to første og vel 80 på det tredje. Også dette høye score sett i forhold til det vi har sett ved tilsyn med andre skoler. Fylkesmannen vurderer også her skolens praksis på området som godt innenfor lovlig ramme. På spørsmål om elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid, ligger gjennomsnitlig positive svar på 78 %. Her er imidlertid variasjonen stor fra klasse til klasse fra 45% positive elevsvar som det laveste til 100%. Som for andre skoler får en lavere score på dette spørsmålet enn de andre, men igjen høyt i forhold til de fleste skolene. Dette sett i sammenheng med de konkrete eksemplene på å involvere elevene i eget læringsarbeid vi har fått presentert, og det fokuset egenvurdering har i skolens styrende dokumenter, gjør at Fylkesmannen vurderer skolens praksis innenfor regelverket. Fylkesmannen har på bakgrunn av skolens rutiner i form av dokumentene som er nevnt over, den praksis som er beskrevet i egenvurderingene og det som framkommer av intervju, vurdert hvordan skolen praktiserer halvårsvurdering i forhold til lovkrav i forskriftene kap. 3. Fylkesmannen mener på bakgrun av dette at det er sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne ved halvårsvurderingene både gir elevene informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Det framkommer at det ikke er satt spesielle krav til at halvårsvurderingen fra og med 8. årstrinn, både med og uten karakter skal skje midt i opplæringsperioden. Fylkesmannen tolker skolens praksis slik at halvårsvurdering med karakter blir gitt midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret, men at halvårsvurdering uten karakter blir gitt i perioden medio september til medio november og fra starten av mars til medio mars (jf. skolens styringsdokument «Vurdering»). Fylkesmannen viser til at det er rett at vurdering med karakter skal gis etter at vurdering uten karakter er gitt, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den vurderingen som ble gitt i halvårsvurderingen uten karakter. Ved at denne vurderingen gis inntil et par måneder i forkant av karakterfastsetting, vil dette ikke være tilfelle. Fylkesmannen skrev i foreløpig 12

13 rapport at skolen må justere måten dette gjøres på, enten ved å legge inn et nytt vurderingstidspunkt tett opp mot den halvårlige karakterfastsettingen, eller flytte tidspunktet i forhold til dagens praksis. I tilbakemeldinge på foreløpig rapport redegjør skolen for at lovteksten for halvårsvurdering nå er kopiert inn i dokumentet/ rutinen for skolens vurderingspraksis. Det vises også til at det på sluttmøtet ble sagt fra en lærer at de gir tilbakemelding til elevene før semesterslutt. Fylkesmannen finner dette ikke tilstrekkelig til at kravet i regelverket blir fullt ut oppfylt. Regelen innebærer at alle lærere skal ha en praksis om at den forskriftsfestede halvårsvurderingen uten karakter gis før halvårsvurdering med karakter, men så nært at vurderingsgrunnlaget er det samme. Denne vurderingen må tilfredsstille kravet forskriften setter til innhold ved at den formidler kompetansen til eleven opp mot kompetansemålene i læreplanen for fagene. I tillegg skal det gis veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. For å lukke dette regelbruddet, må skolen gjøre mer tydelig rede for hvordan en justert praksis skal innarbeides for alle lærerne. På spørsmålet om skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, vises det i rektors egenvurdering til at malen for årsrapportene bygger på IOP-en ved at det tilføyes en egen kolonne. Denne kolonnen har overskriften «Vurdering av måloppnåelse. Bør noe endres?» I intervjuene vises det også til denne malen og at det er praksis for å gjøre vurderinger av måloppnåelse. Ved gjennomlesing av innsendte årsrapporter finner Fylkesmannen at det varierer en del hvor direkte vurderingene relaterer seg til målene i IOP, men vi finner det likevel godtgjort at skolen oppfyller kravet om en innarbeidet framgansmåte for dette. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Skolen oppfyller ikke kravet om at halvårsvurdering uten karakter fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsåret og på slutten av opplæringsåret for fag som ikke er avsluttet. Dette på grunn av at det går for lang tid mellom en halvårsvurdering uten karakter som oppfylle forskriftens krav til innhold og halvårsvurderingen med karakter. For de andre kontrollområdene for underveisvurdering er lovkravet oppfylt. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen 13

14 må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Nordlandet ungdomsskole har rutiner for gjennomføring av kartleggingsprøver i norsk, engelsk og matematikk. Disse resultatene, i tillegg til informasjonen lærerne får gjennom sin underveisvurdering, skal gi lærerne et bilde av elevens utbytte av opplæringen. Dersom en lærer er bekymret for om en elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringa, skal dette drøftes med de andre lærerne på trinnet. Trinnet har fast møtetid hver mandag. Lærerne og ev. assistenter skal samarbeide om å kartlegge elevens vansker, drøfte, gjennomføre og evaluere tiltak. Når tiltak innenfor den ordinære undervisningen ikke har ønsket virkning, skal kontaktlærer melde saken skriftlig til skolens ressursteam. Teamet består av rektor, inspektør, rådgiver, spes.ped.koordinator, og det er faste ukentlige møter. PPT og helsesøster deltar ved behov. Videre blir saken drøftet av kontaktlærer og ressursteamet. Det blir vurdert om det er behov for ytterligere kartlegging. Det blir også drøftet ev. tiltak innenfor «klassens ramme». Tiltakene blir gjennomført og evaluert i samarbeid mellom lærere og ressursteamet. Hvis tiltakene ikke har ønsket effekt, blir en henvisning til PPT vurdert. Rutinene som her er nevnt er beskrevet i skolens dokument «Fra bekymring til ressursgruppa». Dersom saken går til PPT, følges rutinebeskrivelsene i dokumentet «Fra bekymring til IOP». Her finner vi retningslinjer for saksgang ved etablering og videreføring av spesialpedagogiske tiltak, samt tidsfrister for blant annet enkeltvedtak, 14

15 IOP og halvårsrapport. Gjennom intervju kommer det fram at skolen ikke skriver halvårsrapporter, men årsrapport, i tråd med lovverket. De satte fristene er ikke oppdatert i forhold til dette. Det kom fram i intervju at lærerne er kjent med skolens rutiner for hva de skal gjøre når de er bekymret for en elevs læringsutbytte. Det samme gjelder for vurdering av behov for spesialundervisning. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte. Skolen har planer for kartlegging og møtefora der enkeltelevers læringsutbytte kan drøftes. Gjennom intervju får vi bekreftet at skolens rutiner er kjent og følges i praksis. Det er også sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Et vekstpunkt kan være å oppdatere planen «Fra bekymring til IOP», slik at tidsfrister og rutiner stemmer med dagens situasjon. Rektor er med i skolens ressursteam, og vi mener dette sikrer at rektor får beskjed når elever blir vurdert til å ha behov for spesialundervisning. Skolen skal også ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette er et minimumskrav. Basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Intervjuene viser at skolen tar på alvor å sette i verk tiltak når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Et tiltak som ble nevnt av flere, er å gi eleven ekstra støtte i form av undervising i mindre gruppe, for eksempel i norsk og matematikk. Differensiering av oppgaver var nevnt som et annet tiltak. I tilbakemeldingen på foreløpig rapport redegjør skolen for rutinene de har når det oppstår bekymring for en elevs utbytte av opplæringen. Rutinen beskriver en «framgangsmåte» for hva de forskjellige aktørene skal gjøre (jf. dokumentet «Fra bekymring til i.o.p»). Punkt 4 i denne rutinen beskriver kontaktlærers ansvar: «4. Informasjon om hvorfor en er bekymret for eleven. - Til foreldre/foresatte (muntlig) - Til ressursteam (muntlig + momentliste for enkel vurdering) - Til ressursteam (momentliste pedagogisk rapport)» Momentlisten det her refereres til er tenkt brukt som en disposisjon og støtte for læreren i vurderingen av en elevs utvikling. I tillegg til faglige ferdigheter, ser vi blant annet at elevens læringsmiljø; klassemiljø, klasseledelse, samarbeid, selvhevdelse og selvkontroll, skal vurderes. Om vi ser nærmere på hva som skal vurderes innenfor disse kategoriene, ser vi at når det gjelder klasseledelse skal det vurderes om klassen har fokus på kriteriene for god klasseledelse. Når det gjelder samarbeid, skal det vurderes hvordan eleven klarer å følge regler og beskjeder. Under punktet selvkontroll skal elevenes evne til å komme i gang, holde fokus, avslutte eget arbeid og aktivitet vurderes. 15

16 Skolen mener at denne momentlisten i tillegg til pedagogisk rapport vil sikre at skolen i sin «kartlegging av elevene gjennomfører vurdering av arbeidsmåter - vurderingspraksis læringsmiljøet.» Formålet med dette kontrollspørsmålet er å se om skolen - når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, også leter etter mulige årsaker i rammene for opplæringen. Det er tenkt at de tre områdene arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø dekker hovedområdet av tilrettelegging av opplæringen, og at det derfor som et minimum skal vurderes som mulige områder for tiltak. Dette gjelder altså elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, men som etter at tiltak blir satt inn og prøvd ut ikke blir henvist videre til PPT, fordi opplæringen bedre tilpasses deres behov. Det gjelder også elever som henvises til PPT for videre utredning, fordi det viser seg at deres behov ikke lar seg avhjelpe ved tiltak og tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. For den første kategorien elever vil ikke pedagogisk rapport være en god nok sikring av at skolen oppfyller dette lovkravet. Fylkesmannen mener i tillegg at skolens rutiner, «Fra bekymring til i.o.p-«og «Momentliste før pedagogisk rapport», i for liten grad tar høyde for at det er årsaker i rammene man skal kartlegge, ikke bare elevens vansker eller egenskaper, slik Fylkesmannen opplever at Momentlisten gjør. I intervju kom det ikke klart fram at skolen har en avklart, innarbeidet framgangsmåte som tilfredsstiller dette lovkravet. Fylkesmannen finner det derfor ikke sannsynliggjort at skolen har en praksis som er i tråd med lovverket på dette området. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Skolen oppfyller ikke kravet om å ha en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere blant annet arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø som grunnlag for valg av tiltak. Dette kan føre til at den ordinære opplæringen ikke i tilstrekkelig grad blir tilpasset elevens behov. For de andre kontrollpunktene under dette temaet finner Fylkesmannen skolens praksis tilfredsstillende i forhold til regelverkets krav. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. 16

17 Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens undersøkelser bygger på egenvurderingene som er lagt inn i Reflex, og opplastet dokumentasjon. Denne dokumentasjonen består av en liste på kartleggingsmateriell som blir brukt, to eksempel på enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for skoleåret 2015/2016, kommunal rutinebeskrivelse i forbindelse med opplæring av minoritetsspråklige elever i grunnskolen i Kristiansund, eksempel på mal for mottaksmøte, enkeltvedtak, individuell plan (ITP), årsrapport, årshjul for undervisning av minoritetsspråklige elever, kartleggingsskjema ved oppstart og vurderingsskjema. I tillegg foreligger lokal rutinebeskrivelse for Nordlandet ungdomsskole ved mottak av minoritetsspråklige elever. Gjennom intervjua har Fylkesmannen også fått informasjon om skolens praksis. Ut fra dette har Fylkesmannen gjort en samlet vurdering om praksisen er i samsvar med sentralt regelverk. Rutinebeskrivelsen for opplæring av minoritetsspråklige elever er det styrende dokumentet for skolens praktisering av særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål enn norsk eller samisk. Underordnet dette dokumentet kommer rutinebeskrivelse for Nordlandet ungdomsskole ved mottak av minoritetsspråklige elever. I begge dokumenta blir det beskrevet når språkkartlegging skal gjennomføres og at hva som skal skje videre er avhengig av resultat. Det kommer frem av rutinebeskrivelser at behov for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring blir vurdert, og at skolen i slike tilfeller søker etter nødvendig kompetanse. Enkeltvedtak blir fattet på bakgrunn av kartlegging, med timer til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og timer til særskilt norskopplæring. Elever kartlegges jevnlig står det videre i rutinebeskrivelsen, der det blir vurdert overføring til nærskolen og følge ordinær læreplan i norsk. Rektor avslutter særskilt språkopplæring med nytt enkeltvedtak når tester viser at eleven er klar for ordinær norskopplæring. Ut fra innsendt dokumentasjon, intervjuer kan en samlet sett se at skolen har gode rutiner på området. Regelverk og informasjon om hva som utløser elevrettigheter for denne gruppen kommer klart frem av den skriftlige rutinebeskrivelsen. Ut fra intervjua og innsendt dokumentasjon ser det ut til at fremgangsmåten med kartlegging av språkferdigheter før og underveis i opplæringen er innarbeid og blir fulgt. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring, ser det ut til at skolen også har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir kartlagt om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. 17

18 Dette tilsynet undersøker ikke forvaltningspraksis generelt, men vi undersøker om norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. Disse kartleggingen underveis skal bygge på tidligere kartlegginger, for så igjen å vurdere om eleven kan gå over til å følge ordinær læreplan i norsk. Kartlegging underveis skal gi svar på om rektor kan avslutte særskilt språkopplæring, med å fatte nytt enkeltvedtaket. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Nordlandet ungdomsskole oppfyller krava om språkkartlegging og det å gi tilbud om særskilt norskopplæring for elever som trenger det. Nordlandet ungdomsskole har også en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen, og før særskilt språkopplæring avsluttes. 7. Frist for retting av brudd på regelverket Frist for retting er 30. juni Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Kristiansund kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Nordlandet ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Kristiansund kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 2. Kristiansund kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Nordlandet ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Kristiansund kommune må i denne forbindelse se til at: a. Elevene fra og med 8. trinn får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag - på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet 18