Endelig TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Røyken kommune Frydenlund skole 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon...22 Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Pålegg om endring...23 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet den 4. februar 2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne endelige tilsynsrapporten. I foreløpig tilsynsrapport ble det gitt varsel om pålegg. På bakgrunn av kommunens tilbakemelding og innsendte dokumentasjon finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at de varslede påleggene som ble gitt i foreløpig tilsynsrapport er rettet. 2. Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen 1 3

4 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Røyken kommune ble åpnet gjennom brev 4. februar Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannen valgt å gjennomføre tilsynet med Frydenlund skole i fagene matematikk, norsk og mat og helse på 6. og 7. trinn. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet å intervjue elevene på 6. og 7. trinn. Fylkesmannen fikk tilsendt egenvurderingsskjema for lærerne og rektor som deltok i tilsynet. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 4

5 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 5

6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Frydenlund skole er en barneskole med 290 elever og 40 ansatte. Skolen er en åpen skole som driver med baseundervising. Hvert trinn har mellom 31 og 50 elever og 2 eller tre kontaktlærere. Hvert trinn har egen garderobe, undervisningsbase og to grupperom, og de deler fellesområde med et annet trinn. 1. til 4. årstrinn og 5. til 7. årstrinn har hver sine trinnsamtaler. Ledelsen består av rektor og to avdelingsledere med personalansvar. Frydenlund skole har i forbindelse med tilsynet fremlagt periodeplaner for 6. og 7. trinn i alle fag. Periodeplanene inneholder en oversikt over hvilke kompetansemål som skal gjennomgås i den aktuelle perioden for det enkelte fag. Videre inneholder periodeplanen læringsmål med vurderingskriterier, lærestoff/arbeidsmåter og vurderingstype. Et læringsmål som fremgår av periodeplanen for 7. trinn er «eleven skal kunne lese saktekster og oppsummere innholdet ved hjelp av egne ord.» Lærestoffet som skal brukes for å nå dette målet er blant annet nyhetsstoff og emner tatt opp på klassemøter. Vurderingstypen på denne delen er angitt som egenvurdering og muntlig tilbakemelding fra lærer ut fra kjente kriterier. Ledelsen leser og gir tilbakemeldinger på periodeplanene. Skolen har lagt ved en utfylt tilbakemelding på periodeplan 3 for 6. og 7. trinn våren Det er videre avsatt fellestid til utarbeidelse av periodeplaner. Ledelsen har også trinnsamtaler med alle som jobber på de enkelte trinnene to ganger i året. Skolen har fremlagt lekseplaner for fagene matematikk, norsk og mat og helse på begge trinnene. Lekseplanen inneholder hvilke læringsmål eleven skal lære den aktuelle uken for alle fag. Skolen har også utarbeidet årsplan i alle fag for å sikre at undervisningspersonalet dekker alle kompetansemålene i faget. Lærerne er pålagt å krysse av hvilke kompetansemål fra læreplanverket som blir dekket det gjeldende skoleåret i faget. Årsplanen vil følge faget fra 5. årstrinn til 7. årstrinn. Målene fra LK06 er hentet direkte fra læreverket og inn i årsplanen. Bruk av årsplanen ble innført høsten Fylkesmannen har fått forelagt utfylte årsplaner i fagene matematikk og norsk. Det fremkommer av de utfylte årsplanene på hvilket trinn og i hvilken periode av opplæringsåret det ble undervist i de ulike kompetansemålene, og om opplæringen faktisk er gjennomført. I faget matematikk er det også sagt noe om fokusområdene på hvert kompetansemål. I intervju fremkom det at ledelsen sjekker periodeplanen på alle trinn og at de skal innhente og kontrollere at alle kompetansemål er blitt undervist i årsplanen. Det ble sagt at periodeplanen ble gitt ledelsen i papir i tillegg at den ble lagt inn elektronisk på skolens fellesområde. Alle svarte at det var felles mal for periodeplanen og at det ble gitt tilbakemeldinger fra ledelsen til den enkelte lærer på periodeplanen. I intervju fremkom det at årsplanen var ny høsten 2015, men at den var tatt i bruk på skolen. Ledelsen sa i intervju at det ville være naturlig at de kontrollerte årsrapporten en til to ganger i året. I intervju fremkom det at alle kjente til sitt ansvar med å skrive periodeplan, fylle ut årsplanen og når fristen for å gjøre dette var. I intervju ble det også sagt at lekseplanen ble kontrollert av ledelsen. Videre fortalte ledelsen at de da sjekket at det var læringsmålene fra periodeplanen som var skrevet inn i lekseplanen. I intervju kom det også frem at det var et uttalt krav på skolen at lekseplanen skulle inneholde læringsmål. Frydenlund skole har i forbindelse med tilsynet sendt inn årshjulet for skolen for skoleåret 2015/2016. Årshjulet inneholder blant annet en oversikt over når periodeplanen skal være ferdig og når utviklingssamtalene, trinnsamtalene og medarbeidersamtalene skal gjennomføres. Dato for skolevandringen fremgår også av årshjulet og når skolen skal gjennomgå pedagogisk rapport for de som skal ha ny 6

7 sakkyndig vurdering. Det ble bekreftet i intervju at alle var kjent med skolens årshjul og fristene. Fylkesmannen har fått forelagt en trinnavtale. Trinnavtalen inneholder hva trinnet er blitt enig om på starten av skoleåret. Trinnavtalen beskriver blant annet rutiner trinnet skal gjennomføre i løpet av dagen i basen. Det følger av avtalen at trinnets plan skal skrives på tavlen hver dag. Avtalen sier også noe om hvordan trinnet vil ha det sammen med elevene, avtaler på voksen nivå og tilpasset opplæring. Avtalen sier blant annet at lekseplanen skal være ferdig i løpet av fredag ettermiddag og at den skal legges ut på Fronter. Det fremkommer også hvem som har ansvaret for å gjøre det. Videre fremgår det at kontaktlærer har ansvaret for å skrive IOP, men at det skal skje i samarbeid med faglærerne. Det er også skrevet at IOP skal tas frem jevnlig for å vurdere hvordan eleven ligger an og om noe må endres. Videre står det at alle faglærere skal skrive inn sine fag forut for utviklingssamtalen og at kontaktlærer er ansvarlig for å skrive referat fra utviklingssamtalen. Når det gjelder tilpasset opplæring fremgår det av avtalene at det skal tilrettelegges for eleven underveis. Videre er det skrevet hvem som skal legge inn resultater fra kartlegginger i Vokal. Skolen har utarbeidet et skriv som sier hvordan det skal være på Frydenlund skole. I skrivet fremgår det at det skal være synlig læringsmål i alle basene, at alle lærerne skal kjenne til de fire hovedprinsippene for vurdering og arbeide etter disse, at alle elever skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem, at elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, at eleven skal få råd om hvordan de skal forbedre seg og at eleven skal være involvert i eget læringsarbeid. Skolen arbeider etter fire prinsipper for vurdering. I skrivet om de fire prinsipper fremgår det at elevens læring kan styrkes dersom elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem, får tilbakemeldinger på kvaliteten på arbeidet, får råd om forbedringspunkter og blir involvert i eget arbeid. Skolen har vært med i vurdering for læring og arbeider nå med skolebasert kompetanseutvikling. I faget norsk er det lagt ved vurderingskriterier for enkelte oppgaver og skjema for egenvurdering. I intervju kom det frem at ledelsen i medarbeidersamtalen kunne etterspørre vurderingskriterier og vurderingstyper som læreren hadde brukt/bruker. I intervju ble det også sagt at det var felles forståelse på skolen av underveisvurdering. Det ble sagt at skolen hadde arbeidet mye med vurdering for læring, herunder fremovermeldinger og faglige tilbakemeldinger. Under tilsynet fremkom det at læringsmålene blir formidlet til elevene ved at målene henges opp eller blir skrevet på tavlen i basen. Det fremgår av lekseplanene hvilke mål fra det enkelte fag det skal jobbes med i inneværende uke. For elever med IOP og egne mål, utarbeides det egne lekseplaner der deres mål fremgår. Lekseplanene sendes også med elevene hjem. Det følger av trinnavtalen hvem som skal utarbeider lekseplanen og gjøre læringsmålene kjent i basen. I intervju fremkom det at dette var kjent og ble gjort. Skolen har sendt inn dokumentasjon som viser at ledelsen på skolen gjennomfører skolevandring med forberedelse og etterarbeid hvert skoleår. Ledelsen er da inne i klassen og observerer undervisningen. Etter endt skolevandring har ledelsen en samtale med hver av lærerne der de diskuterer det som er observert. Fylkesmannen ser av innsendte dokumenter at vurderingspraksis, herunder underveisvurdering har vært tema på skolevandringen mer enn en gang de siste årene. Skolen har da hatt fokus på å gi tilbakemeldinger på elevens læring. Fylkesmannen har fått forelagt tilbakemeldinger på 7

8 skolevandring og ser at det blir gitt tilbakemelding på vurdering. Skolen har sendt med dokumentasjon som viser at vurdering for læring også har vært tema på trinnsamtalene. Ovennevnte ble bekreftet i intervju. I intervju ble det sagt at ledelsen gjennomførte skolevandring og at de også kom innom basene uanmeldt. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at ledelsen er jevnlig rundt på basene i løpet av skoleåret. Ledelsen fortalte at når de var innom basene, om det var i forbindelse med skolevandring eller uanmeldte besøk, sjekket de at målene for opplæringen var gjort kjent for eleven enten på plakat i basen eller på tavlen. I intervju kom det også frem at lærerne får tilbakemelding på skolevandringen i ettersamtalen eller i medarbeidersamtalen. Tilbakemeldingen kan omhandle læringsmål og vurderingsarbeidet. I følge årshjulet til skolen gjennomfører skolen elevsamtaler og utviklingssamtaler to ganger i løpet av et skoleår. Utviklingssamtalene blir gjennomført i november og april. Utviklingssamtalen er også halvårsvurdering. Skolen har utarbeidet mal for både elevsamtalen og utviklingssamtalen. Videre har skolen mal for referat fra utviklingssamtalen. Referatet inneholder blant annet mål fra forrige samtale og nye mål med tiltak. Skolen har sendt inn elevmapper med utfylte skjemaer og referat fra utviklingssamtalen. Fylkesmannen ser at elevene får fagspesifikke tilbakemeldinger i alle fag i utviklingssamtalen og at det i referatet står hvordan elevens utvikling har vært i forhold til forrige mål og hva elevens nye mål skal være. Et mål som ble nevnt i innsendte referater var at eleven skulle lese mer nøyaktig og på egen hånd og ha fokus på leseutvikling. Et annet mål som var satt var å utvikle ordforråd og skriveferdighet på engelsk. Av innsendte utfylte skjemaer for utviklingssamtalen fremgår det at eleven er med å vurdere eget arbeid og utvikling i alle fag før selve samtalen. Eleven får et skjema med seg hjem og skal si noe om hva han synes han gjør bra og hva han kan bli bedre på i alle fag. Foresatte skal også kommentere i skjemaet. Elevens og foresattes utfylte skjema vil være utgangspunktet for utviklingssamtalen. Av utfylte skjemaer ser vi at en elev har skrevet at han/hun synes at øvingsoppgaver i engelsk går bra, men at det er vanskelig å bruke grammatikken. I intervju ble det bekreftet at alle kjente til hva utviklingssamtalen/halvårsvurderingen skulle inneholde, sitt ansvar i forbindelse med den og at skolen hadde en lik innarbeidet praksis for å gjennomføre utviklingssamtalen/halvårsvurdeingen. I intervju ble det også bekreftet at det ble skrevet referat fra utviklingssamtalen som inneholdt tilbakemelding på hva eleven mestrer og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse. Frydenlund skole har lagt ved rutiner for skolens arbeid med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Røyken kommune har utarbeidet en rutine for spesialundervisning og herunder også tre trinnsmodell for arbeidet med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det fremkommer blant annet av rutinen at på 1. og 2. trinn i prosessen skal lærerne vurdere elevens læringsutbytte kontinuerlig og at læreren har plikt til å vurdere om eleven trenger spesialundervisning. Videre fremgår det at lærer skal iverksette tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Røyken kommune har i den forbindelse utarbeidet et skjema «Undersøkelse av læringsutbytte Pedagogisk kartlegging og dokumentasjon». Skjemaet er en hjelp i skolens arbeid med planlegging og gjennomføring av tilpasset opplæring for enkeltelever. Skjemaet består av tre deler/trinn, herav tretrinnsmodellen. Det følger av del/trinn en at lærerne blant annet skal se på organisering, læringsmiljø og andre faktorer som kan påvirke læringsmiljøet innenfor det ordinære opplæringstilbudet. I del/trinn en skal de 8

9 også kartlegge eleven, vurdere elevens styrker og elevens utfordringer. Læreren skal også konkludere ved å vurdere elevens læringsutbytte opp mot trinnets mål. Dersom eleven ikke har forsvarlig utbytte av opplæringen i klassen skal læreren gå videre til del/trinn to. Her skal læreren vurdere de tiltak som er blitt iverksatt og eventuelle ny tiltak som skal prøves. Det kan være arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og eventuelle hjelpemidler for å bidra til å øke elevens læringsutbytte. Lærere skal her også evaluere tiltakene og konkludere. Dersom eleven fortsatt ikke har tilfredsstillende læringsutbytte innenfor den ordinære opplæringen skal skolen gå videre til del/trinn tre. Del/trinn en og del/trinn to skal signeres av ledelsen. Del tre er «Pedagogisk kartlegging for vurdering av behov for spesialundervisning.» Kartleggingen skal bidra til å klargjøre hvor langt eleven er kommet i sin utvikling og hvordan eleven fungerer i samspill med omgivelsene. Denne skal signeres av lærer og rektor og følge henvisningen til PPT. Det følger av kommunens rutine for spesialundervisning at det skal innhentes samtykke fra foresatt før del/trinn en iverksettes, før henvising til PPT og før vedtak om spesialundervisning treffes. Det fremgår også av rutinen at skolen skal utarbeide IOP og skrive årsrapport. Skolen har sendt inn mal for vedtak om spesialundervisning, mal for IOP og årsrapport og elevmapper for eleven med spesialundervisning som inneholder sakkyndig vurdering, IOP, årsrapport og vedtak om spesialundervisning. Skolen har også faste samarbeidsmøter med PPT en gang i måneden. I møtene drøfter de enkeltsaker, systemarbeidet og ved behov anonyme saker. Fylkesmannen ser av innsendt IOP at den inneholder langsiktige mål og kortsiktige mål. Under langsiktige mål skal skolen beskrive elevens utviklingsområder, målsetninger, evalueringskriterier. De langsiktige målene er knyttet til kompetansemålene i LK06. De kortsiktige målene er beskrevet som målsetninger og tiltak. Både de langsiktige og kortsiktige målene skal evalueres. IOP inneholder også en huskeliste over elevens behov, den pedagogiske kartleggingen, utdrag fra sakkyndig vurdering, tildelte resurser i vedtak om spesialundervisning og en oversikt over hvordan opplæringstilbudet skal organiseres. Årsrapporten skal si noe generelt om den opplæringen eleven har fått og gi en vurdering av elevens utvikling i forhold til kompetansemålene. I årsrapporten skal det også sies noe om konklusjon og konsekvenser for videre tiltak for å gi eleven en likeverdig opplæring. I intervju ble det bekreftet at alle kjente til skolens rutiner for tilpasset opplæring og spesialundervisning og sitt ansvar i forbindelse med det. Videre fremkom det i intervju at skolen fortløpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og at de kjenner til og varsler ledelsen dersom elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. De ansatte var kjent med tretrinnsmodellen og den ble brukt. Videre fremkom det i intervju at det utarbeides IOP og årsrapport på skolen for elever med spesialundervisningsvedtak. Skolen har rutine for elever som har særskilt norskundervisning. Det fremkommer av rutinen at elever som ikke er kartlagt i mottaksklassen skal kartlegges ved skolestart. Videre er det sagt at skolen skal kartlegge eleven to ganger i året for å vurdere norskferdighetene. Skolen vurderer imidlertid ikke om eleven har behov morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. I følge skriv fra skolen tilbyr kommunen morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring kun for elever som er i mottaksklassen. Skolen har sendt med vedtak om særskilt språkopplæring. Skolens vedtak inneholder informasjon om elevens faglige nivå i norsk og hvilke tilpasninger og opplæringstilbud eleven skal ha. Vedtaket sier imidlertid ikke noe om tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. Elevens kartleggingstest i grunnleggende norsk 9

10 er også sendt inn i forbindelse med tilsynet. Elevens norskferdigheter, både muntlig og skriftlig, fremkommer i kartleggingstesten. Ovenstående ble bekreftet i intervju. 3.3 Fylkesmannens vurderinger 1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Læreplanen i kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal gjøre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Rektor er ansvarlig for at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag. Frydenlund skole har som nevnt periodeplaner og årsplaner i alle fag. Planen dekker alle kompetansemålene i fagene som er del av tilsynet. Videre har skolen lekseplaner der læringsmål fra periodeplanen er tatt inn. Det fremgår av skolens rutiner hvem som skal utarbeide periodeplanene og lekseplanene. Videre fremkom det av skolens dokumentasjon og i intervju at ledelsen kontrollerer at planen er i samsvar med LK06 og gir tilbakemeldinger på planen både skriftlig og muntlig. Videre fremkom det under tilsynet at mål ble gjort kjent for eleven enten på plakat i basen eller på tavlen. Det fulgte av trinnavtalen hvem som var ansvarlig for å gjøre målene kjent i basen. Det ble sagt at det var et uttalt krav på skolen at læringsmål skal stå på lekseplanen. Fylkesmannen vurder på bakgrunn av dette at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. 2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse? Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For at vurderingen skal støtte elevens læring, må elevene vite hva læreren vektlegger. Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurdering. Det fremkom under tilsynet at det er faglærer som utarbeider periodeplanen i det enkelte fag, og at ledelsen går igjennom alle periodeplaner. Ledelsen gir også lærerne tilbakemelding på periodeplanene. De kontrollere da blant annet at det er sagt noe om læringsmål, vurderingskriterier og vurderingstype i periodeplanen. Dette ble bekreftet i intervju. Videre skal lærerne lage lekseplan. Lekseplanen skal blant annet inneholde læringsmål. Ledelsen har tilgang til og kontrollerer lekseplanene. Videre fremkom det under tilsynet at ledelsen gjennomfører skolevandring og uanmeldte besøk i klassen. Ledelsen kontrollerer både ved meldte og uanmeldte besøk i basen at eleven er blitt gjort kjent med målene for opplæringen og at de blir gjort kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse. I tilsynet fikk Fylkesmannen forelagt dokumentasjon på at dette blir gjort i de fagene som var en del av tilsynet. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for hvordan de gjør eleven kjent med mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen. Det fremkom under tilsynet at skolen har vært med i vurdering for læring og at de i flere år hatt fokus på å arbeide med vurdering, herunder tilbakemeldinger, fremovermeldinger og vurderingskriterier. 10

11 Det er Fylkesmannens oppfatning at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. 3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP? Elevene har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket for kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og lærere en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanen. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever. Som nevnt har Frydenlund skole utarbeidet periodeplaner og årsplaner i alle fag. Ledelsen sikrer at alle periodeplanene dekker kompetansemålene på hovedtrinnet. Årsplanen som skolen har tatt i bruk høsten 2015 skal også bidra til å sikre dette. Årsplanen skal fylles ut av lærerne og deretter kontrolleres av ledelsen. Det ble bekreftet i intervju at alle kjente til at de skulle utarbeides periodeplaner og årsplaner. Det ble også sagt i intervju at ledelsen kontrollerer og gir tilbakemeldinger på periodeplanen. Når det gjelder årsplanen var de nettopp blitt tatt i bruk på skolen, men ledelsen sa at hensikten var at ledelsen også skulle ta de inn for å kontrollere at alle kompetansemålene ble gjennomgått med eleven i løpet av femte til syvende trinn. I intervju ble det også sagt at kompetansemålene som står i årsplanene og periodeplanene er tatt rett fra LK06. De ville bli revidert ved endringer. Det er Fylkesmannens oppfatning at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet. Hva gjelder IOP, er det kontaktlærer i samarbeid med faglærerne som utarbeider denne på bakgrunn av enkeltvedtak truffet av rektor. IOP`en sendes deretter til godkjenning til avdelingsleder, som ser over. Dersom avdelingsleder ikke er fornøyd med innholdet i IOP`en sendes den tilbake til kontaktlærer. Når IOP er god nok sender avdelingsledere den til rektor. Rektor sender papirkopi til de foresatte. Avdelingsleder og rektor sjekker ut at IOPen inneholder målene for eleven. Det er Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet at skolen har et stort fokus på både tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det er fylkesmannens vurdering at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP. 4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen. Frydenlund skole og Røyken kommune har som nevnt rutine for spesialundervisning der det fremgår at det skal utarbeides IOP for elever med spesialundervisning. Rektor treffer vedtak om spesialundervisning og leser igjennom alle IOP`er. Det er lagt ved IOP i de 11

12 elevmappene som er sendt inn som del av skolens dokumentasjon i forbindelse med tilsynet. Etter Fylkesmannens vurdering utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. 5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)? IOP-en utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Frydenlund skole har maler for enkeltvedtak og IOP. Det er rektor som treffer vedtak etter opplæringsloven 5-1, og avdelingsleder og rektor leser gjennom IOP for å påse at det er samsvar mellom vedtaket og IOP`en. I tilsynet kom det også frem at kontaktlærer tok utgangspunkt i vedtak om spesialundervisning og sakkyndig vurdering når de utarbeidet IOP`en. I de elevmappene som er sendt inn som del av dokumentasjonen til tilsynet, er det flere av elevene som har avvik fra LK06. Etter gjennomgang av mappene, er det Fylkesmannens oppfatning at det er samsvar mellom de avvikene som er gitt i vedtaket, og de avvikene som fremgår av IOP. Etter Fylkesmannens vurdering samsvarer innholdet i IOPer med enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder avvik fra LK06. 6) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06? IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. De skal samlet angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Målene i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til generelle del av læreplanverket. Som nevnt, benytter skolen seg av en ferdig mal for IOP. Malen for IOP har et område der man skal skrive om elevens faglige fungering i hvert enkelt fag i forhold til faglig nivå jf. LK06. Videre har IOP en del som sier noe om langsiktige mål sett opp i mot kompetansemål i LK06. I innsendte elevmapper ser Fylkesmannen at skolen på disse områdene skriver elevens mål for opplæringen, herunder også avvik fra LK06. I tilsynet fremkom det også at de elevene som har behov for det vil få helt egen eller tilpasset lekseplan med egne mål som samsvarer med målene satt i IOP`en. I tilsynet kom det også frem at skolen hadde arbeidet mye med å skrive langsiktige og kortsiktige mål for opplæringen. Skolen hadde fokus på at målene skulle være konkrete og målbare. Videre fremkom det at IOP var et levende dokument på skolen og at det ble gjort endringer underveis i skoleåret ved behov. Etter Fylkesmannens vurdering omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. 7) Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. 12

13 Det fremkom, som nevnt over, under tilsynet at det er kontaktlærer og faglærere som utarbeider IOP med utgangspunkt i vedtak om spesialundervisning og sakkyndig vurdering. Det er videre kontaktlærer som har ansvar for å utarbeide lekseplaner for klassen og for elever med IOP. I intervju ble det sagt at dette også sikres ved at trinnet samarbeider tett. Samordning av undervisningen er også tema på trinnsamtalene. Ledelsen er tilstede på trinnsamtalene. Dette er, slik Fylkesmannen ser det, med på å sikre at planene samordnes. Det er Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet at det er en innarbeidet fremgangsmåte på skolen slik det er beskrevet over. På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. 13

14 Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen viser her til det som er skrevet under pkt Fylkesmannens vurderinger 8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til? Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæring. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veileders om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. Som nevnt over legger lærerne kompetansemål og læringsmål ut på skolens felles område og Fronter. Elevene får de også utdelt i forbindelse med ulike oppgaver, prosjekter, prøver og i lekseplanen. Under tilsynet fremkom det at lærerne i tillegg går igjennom kompetansemålene med elevene. Når det gjelder IOP-ene ble det sagt i intervju at også elever med IOP blir gjort kjent med kompetansemål. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen 14

15 for de enkelte fagene. Fylkesmannen finner således at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til. 9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Lærerne skal veilede og gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. I periodeplanen kommer vurderingskriterier i fagene som er en del av tilsynet frem. Videre har tilsynet fått tilsendt og forelagt flere skjema der vurderingskriterier i de fagene som er en del av tilsynet kommer frem. I periodeplanene er kompetansemål og læringsmål tatt inn, mens i lekseplanen er læringsmålene tatt inn. Eleven kan slik kjenne igjen hvilke læringsmål han/hun skal arbeide med. I tillegg har skolen utarbeidet et skriv «Synlige læringsmål i basene». I dette skrivet fremgår det at alle elever skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. I innsendte vurderingsskjemaer er elevens kompetanse i noen fag gjengitt som lav, middels eller høy måloppnåelse i andre fag kan eller kan bli bedre. I intervju ble det sagt at elevene blir gjort kjent med hva som vurderes i faget både skriftlig og muntlig. Tilsynet ble forelagt dokumentasjon fra ulike oppgaver der det framkommer hva det legges vekt på i vurderingen av den oppgaven. Det kom også frem i tilsynet at lærerne informerer elevene om dette i undervisningen i de fagene som var en del av tilsynet. Det fremkom også under tilsynet at eleven var kjent med at slik informasjon ble gitt i timene og på oppgaver/prøver. Videre ble det sagt i intervju at lærerne som oftest formidler muntlig hva eleven skal lære og hva det legges vekt på i vurderingen. Ledelsen svarer i intervju at de gjennom skolevandring og uanmeldte besøk i basene ser at eleven blir gjort kjent med hva det legges vekt på i vurderingen. Det fremkom også i intervju at det er et uttalt krav på skolen at eleven skal formidles dette. Det er Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet at skolen arbeider med vurdering for læring. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. 10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene? Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen og elevene må få mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva hun eller han mester i faget, ut i fra de ulike kompetansemålene i læreplan for fag. Det kom frem under tilsynet at skolen gjennomfører to utviklingssamtaler i året. En utviklingssamtale på våren og en på høsten. Utviklingssamtalene regnes også som halvårsvurdering. Fylkesmannen ser av innsendt dokumentasjon at kontaktlærer er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført. Fylkesmannen har fått tilsendt en oversikt over når disse utviklingssamtalene skal gjennomføres. Skolen har også lagt ved mal for utviklingssamtalen og for referat fra utviklingssamtalen. I innsendte elevmapper ligger det ved ferdigutfylte skjemaer. Av innsendt dokumentasjon ser Fylkesmannen at elevene får tilbakemelding om sin kompetanse i fagene. Tilbakemeldingene er faglige og konkrete. Det skrives også referat fra utviklingssamtalen der det kommer frem hva eleven mestrer i fagene. Referatet blir sendt hjem til foresatte og elev. 15

16 Skolen har også forelagt for tilsynet lærerens sjekkliste for alle elevene i klassen. Her kommer det frem ulike muntlige tilbakemeldinger eleven har fått i løpet av skoleåret på ulike oppgaver, arbeid i klassen o.l. Fylkesmannen ser at de fleste av disse tilbakemeldingene også er faglige og konkrete. Noen omtaler imidlertid innsats. Fylkesmannen helhetlige inntrykk etter tilsynet er likevel at de skriftlige og muntlige tilbakemeldingene til elevene på hva eleven mestrer i fagene er gode nok. I intervju ble det sagt at eleven fikk tilbakemelding underveis i timene i tillegg til på oppgaver og prøver. Det fremkom også i intervju at lærerne ved skolen gjennomførte underveisvurdering løpende og systematisk. Tilbakemeldingen var både skriftlige og muntlige. Det ble sagt at læreren så prøver, sjekket arbeidet i klassen og hadde elevsamtaler sammen med elevene jevnlig etter behov. Det fremkom også i intervju at faglærerne sendte tilbakemeldinger til kontaktlærer i forkant av utviklingssamtalen. Denne tilbakemeldingen omhandlet blant annet hva eleven mestret i faget. På bakgrunn av ovennevnte er Fylkesmannen inntrykk at lærerne i tilstrekkelig grad gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. 11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke sin kompetanse i faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Fylkesmannen har som nevnt over fått tilsendt mal for egenvurdering i forkant av utviklingssamtalen i alle fag. Fremovermeldingene som gis i utviklingssamtalen er faglige og konkrete. Som nevnt skrives det referat fra utviklingssamtalen. Referatet inneholder faglige mål som eleven skal arbeide med fremover. I referatet kommer det også frem hva som var det forrige målet, om det er nådd og om det skal arbeides videre med målet. Referatet sendes, som nevnt, hjem til eleven og foresatte. I intervju ble det sagt at fremovermeldinger blir gitt eleven løpende og systematisk utenom de faste elevsamtalene. Fremovermeldinger ble gitt i timene og i forbindelse med prøver og oppgaver. Ledelsen sa at helhetsinntrykket deres er at i løpet av skoleåret har eleven flere ganger fått tilbakemelding på hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Det ble sagt at det har vært tema på felles planleggingsdag i hele kommunen og at skolen har arbeidet mye med fremovermeldinger de siste 2-3 årene. Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at skolen gir elevene faglige og konkrete fremovermeldinger. På bakgrunn av dette finner Fylkesmannen at lærerne veileder elevene på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. 12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får: a) Vurdere eget arbeid? b) Vurdere egen kompetanse? c) Vurdere egen faglig utvikling? Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevist forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. 16

17 Fylkesmannen har fått forelagt skriftlig dokumentasjon som viser at elevene har vært med å vurdere eget arbeid i alle fag i forbindelse med utviklingssamtalen. I faget norsk foreligger det også skjema for egenvurdering, men det er ikke utfylt av en elev. I intervju kom det frem at elevene kjente til begrepet egenvurdering og de gav eksempler på situasjoner der de hadde vurdert eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling. I intervju fremkom det også at det er ulik praksis fra fag til fag og lærer til lærer, men alle lærerne som var en del av tilsynet involverte elevene i eget arbeid. Det ble sagt under tilsynet at eleven fikk være med å vurdere eget arbeid både skriftlig og muntlig. Fylkesmannens helhetsinntrykk etter tilsynet er at skolen gjennomfører egenvurdering i det omfang og med en slik systematikk at kravet i opplæringsloven 3-12 er oppfylt. Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at lærerne sørger for å involvere elevene godt nok i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. 13)Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skal sørge for å ha en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene. Videre skal det utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Også her skal det foreligge en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter. Skolen gjennomfører halvårsvurdering i forbindelse med utviklingssamtalen. Utviklingssamtalen blir gjennomført to ganger i løpet av skoleåret. I november på høsten og i april på våren. Det følger av skolens årshjul når elevsamtalene og utviklingssamtalen skal gjennomføres. Skolen har også utarbeidet maler for utviklingssamtalen. Av malen kommer det frem at eleven i halvårsvurderingen skal gis informasjon om hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Igjennom innsendt dokumentasjon og intervju blir det bekreftet at malene er kjent, tatt i bruk og at innholdet er i samsvar med kravet i forskrift til opplæringsloven Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet er at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å gjennomføre halvårsvurdering/utviklingssamtalen. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at loven stiller krav til når halvårsvurderingen kan gjennomføres. Tidspunktet må fastsettes slik at undervisningspersonalet har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat vurdering. Dersom halvårsvurderingen legges for tidlig på høsten eller våren kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. I lys av dette vil Fylkesmannen vise til at skolen må sikre at de har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å foreta en halvårsvurdering for elever så tidlig som i april måned. Fylkesmannen mener at skolen sikrer dette på tilsynstidspunktet, men vil likevel peke på dette slik at skolen reflekterer over dette når de skal sette tidspunkt for halvårsvurderingen/utviklingssamtalen for skoleåret 2016/