ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Råde kommune - Spetalen skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Råde kommune Spetalen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg om endring Kommunens frist til å rette...20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 3

4 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Råde kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Etter gjennomført tilsyn konkluderer Fylkesmannen med at Råde kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Spetalen skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2, og at Spetalen skole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Råde kommune har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Kommunens kommentarer fremkommer i denne rapporten. Råde kommune har frist til 30. april 2015 til å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet. 4

5 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Denne rapporten omhandler temaene skolens arbeid med elevene utbytte av opplæringen, og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering i Råde kommune Spetalen skole. I denne rapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen for å rette forholdene er Dersom lovbruddene ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. 2. Om tilsynet med Råde kommune Spetalen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er: Skolens arbeid med opplæringen i fag 1 5

6 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skolebasert vurdering Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Råde kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 2.4 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneholder frist for retting av forhold avdekket under tilsynet, jf kommuneloven 60 d. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapporten. Frist for retting er Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 6

7 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 7

8 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Spetalen skole sitt arbeid på dette området baserer seg på planer knyttet opp til hvert enkelt fag. Skolen har hatt et fokus på basisfagene norsk, engelsk, og matematikk, og av basisfagene har Fylkesmannen i dette tilsynet undersøkt norsk og matematikk. De lokale fag- og læreplanene i de undersøkte fagene baserer seg på en mal, som inneholder rubrikker for kompetansemål/hva elevene skal kunne, innhold, elevaktiviteter, læremidler/læringsmidler, og vurdering. For kroppsøvingsfaget har skolen to planer for hvordan kompetansemålene skal fordeles mellom de forskjellige trinn, og denne planen har i tillegg også rubrikker for delmål, aktiviteter, og utstyr. Skolen har en plan for trinn, og en plan for trinn. Begge planene bygger på den samme malen, men det er ulikt hvor mye malen for fagplaner i kroppsøving er fylt ut for de to trinninndelingene. I tillegg har skolen temaplaner for det enkelte trinn, som fordeler kompetansemålene mellom trinnene. Imidlertid er disse planene til bruk kun på det enkelte trinn eller i det enkelte team, og inngår ikke som et styringsverktøy for skoleledelsen. De lokale fag- og læreplanene ble justert sist i 2011, og har dermed ikke blitt justert i tråd med de endringene som har kommet bl.a. høsten Mål for opplæringen får elevene informasjon om i starten av timene, gjennom ukebrev, og gjennom halvårsvurderinger. Skjemaet for halvårsvurdering inneholder detaljerte målbeskrivelser, og en inndeling av måloppnåelse mellom kategoriene Kan litt, Kan 8

9 delvis, og Kan godt. Det er også mulighet for å legge inn kommentarer i dette feltet. Imidlertid har skjema for halvårsvurdering innhold både fra læreplanen og fra læreverkene, og det gjør det vanskelig å se hvor de forskjellige delmålene kommer fra. Som del av kommentaren til foreløpig tilsynsrapport har skolen lagt frem dokumentet «Spetalen skole, vurdering for læring. Involvering av elevene i vurderingen av eget læringsarbeid», som beskriver at det er kompetansemålene som er målene for undervisningen, og at elevene skal bli kjent med disse gjennom ukeplaner, oppslag i klasserommet, og gjennom samtaler med lærer. I samme forbindelse har også skoleeier sendt over dokumentet «Rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens planer». Når det gjelder utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner (IOP), ser vi at skolen har en praksis på dette. Dokumentasjonen samlet sett tyder på at skolen utarbeider IOP hvert år for elever som har vedtak om spesialundervisning. Gjennom dokumentasjonen kommer det også frem at innholdet i IOP samsvarer med tilhørende enkeltvedtak. Malene som brukes for utarbeidelse av IOP har rubrikker for målbeskrivelser, og dokumentasjonen viser at disse fylles ut for elevene. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at Spetalen skole i stor grad har distribuert arbeidet med fag- og lokale læreplaner til den enkelte lærer. Vi ser at lærerne på de forskjellige fagene er samkjørt når det gjelder diskusjoner om faglige prioriteringer og vurderinger av elevene, men det er ulikheter i hvordan de forskjellige fagene forholder seg til læreplanen, og i hvilken grad den blir gjort synlig for elevene. Dette kan også gjøre det vanskelig for rektor å undersøke i hvilken grad undervisningen er basert på innholdet i læreplanen. Skolen har redegjort for en del planer som skal ligge til grunn for dette arbeidet, bl.a. fagplaner og mal for halvårsvurdering, men planene er ikke oppdatert i lys av de siste endringene i læreplanverket. Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen ikke har en rutine for å oppdatere de lokale planene, og det er vanskelig å se hvordan rektor sikrer at alle målene i læreplanen blir gjenstand for undervisning. Skjemaet for halvårsvurdering er heller ikke brukt i alle fag, skolen har prioritert fagene norsk, matematikk og engelsk i dette arbeidet, og det er Fylkesmannens forståelse at halvårsvurderinger i de andre fagene foregår på noe ulik måte. Dette gjør det vanskelig for rektor å etterprøve skolens samlede praksis rundt halvårsvurderinger. Dette gjør det også vanskelig for rektor å sikre at alle kompetansemålene i læreplanen blir nådd for alle elevene. Når det gjelder elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen, og hva som er grunnlaget for vurdering, ser vi at elevene får informasjon om dette i fagene norsk og matematikk, med det er vanskelig å se hvordan dette gjøres konkret i en del andre fag, f.eks. kroppsøving. Intervjuene viser at det har vært basisfagene matematikk, norsk og engelsk som har vært prioritert i dette arbeidet, og arbeidet som har vært gjort her har enda ikke fått effekt i de andre fagene. I kroppsøving får elevene muntlige tilbakemeldinger i hver time om sine prestasjoner. 9

10 I etterkant av sluttmøtet i tilsynet, har skolen sendt inn dokumentet «Spetalen skole, vurdering for læring. Involvering av elevene i vurderingen av eget læringsarbeid», som beskriver at det er kompetansemålene som skal være målene for undervisningen, og at elevene skal bli kjent med disse målene gjennom blant annet ukeplaner, gjennom oppslag i klasserommet, og gjennom samtaler med læreren. Imidlertid sier ikke dokumentet noe om at elevene skal informeres om vurderingsformen i de forskjellige temaene innenfor fagene. Det uttrykkes i dokumentet at elevene skal vurderes opp mot kompetansemålene, men det legges ikke opp til at elevene skal bli informert om hvilke typer aktiviteter som vurderingsformen skal inneholde. En slik beskrivelse i dette dokumentet vil være med på å samordne innholdet i de lokale læreplanene innenfor forskjellige fag, og gi elevene mulighet til å se hvordan undervisningsform og vurderingsform kan henge sammen. I sin uttalelse på foreløpig tilsynsrapport, beskriver skolen videre at de lokale læreplanene vil bli oppdatert i henhold til føringene i Kunnskapsløftet, innen utgangen av januar Når det gjelder skolens arbeid med å sikre at tilbudet til elever med IOP sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer, ser vi at dette har vært gjort i de tilfellene Fylkesmannen har informasjon om. Gjennom en felles rutine for kommunen, dokumentet «Rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens planer», har skolen en planmessig oversikt over hva dette arbeidet skal inneholde, hvem som er ansvarlig for de forskjellige elementene i arbeidet, og hvilke frister som skal gjelde for dette. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Det er Fylkesmannens konklusjon at skolens arbeid ikke har en form som gjør det mulig for rektor å sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i alle fag, eller at elevene får informasjon om mål og grunnlag for vurdering i alle fag. Av samme grunn er det ikke mulig for rektor å sikre at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. 10

11 Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Gjennom dokumentasjonen og intervjuer kommer det frem at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og at lærerne veileder elevene i 11

12 hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag. Det er imidlertid variasjoner i hvordan og i hvilken grad lærerne veileder elevene, jf. punkt 3.3 over. Gjennom dokumentasjonen og intervju kommer det også frem at elevene får tilbakemeldinger på hva de mester i fagene, og at lærerne veileder elevene i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte fag. Dette gjøres både muntlig og gjennom læringssamtalene og utviklingssamtalen som avholdes 2 ganger i semesteret. Når det gjelder skolens arbeid med halvårsvurdering av elever med spesialundervisning, følger dette de samme rutinene som for elevene i ordinær undervisning. IOPèn blir vurdert 1 gang i året. Skolen har i tillegg høsten 2014 utarbeidet dokumentet «Spetalen skole, vurdering for læring. Involvering av elevene i vurderingen av eget læringsarbeid». 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det kommer frem gjennom intervjuene at den enkelte lærer har fokus på underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte. Fordi de lokale fag- og læreplanene er bygget opp noe forskjellig i de forskjellige fag, er det forskjeller på hvordan dette gjøres, men det er generelt tydelig at lærerne har et fokus på dette. I arbeidet med tilbakemeldinger på elevens læring, ser læringssamtalene og utviklingssamtalen ut til å spille en sentral rolle. I læringssamtalen får elevene mulighet til å kommentere forskjellige forhold rundt bl.a. lesing, matematikk, IKT-bruk og trivsel, og dette synes som en god oppfølging av den enkelte elev sin læringssituasjon. I og med at skolen ikke har oppdatert vurderingsmatrisene sine i fagene kan det medføre at elever ikke får opplæring i eller blir vurdert i forhold til alle kompetansemålene i de aktuelle fagene. Imidlertid har skolen selv identifisert et forbedringspotensial i sitt arbeid med underveisvurdering, som handler om elevenes mulighet til å vurdere sin egen læring. Dette er en del av underveisvurderingen som ikke er like synlig i malen for læringssamtalene, men som kunne være en naturlig del av denne. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne gjør dette på litt forskjellig måte, avhengig av fag. Dette foregår uformelt, i den daglige samtalen med elevene. Som del av kommentaren til foreløpig tilsynsrapport, har skolen utarbeidet og sendt inn rutinebeskrivelsen «Spetalen skole, vurdering og læring. Involvering av elevene i vurderingen av eget læringsarbeid». Dokumentet gir innblikk i en rekke måter å involvere elevene i eget læringsarbeid på, og som skal tilpasses elevenes alder og utviklingsnivå. Skolen har selv uttrykk at dette er et område hvor skolen har identifisert et utviklingspotensial, og gjennom det nye dokumentet har skolen et bedre utgangspunkt for å implementere en felles praksis for dette. Fylkesmannen forutsetter at dokumentet gjøres kjent og brukes av lærerne. Skolen redegjør i sin kommentar til foreløpig tilsynsrapport at det også skal jobbes videre med dette området, gjennom utviklingen av en «trapp», som skal gi beskrivelser av former for vurdering for læring på de ulike trinnene. 12

13 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen i Østfold har ikke avdekket lovbrudd på dette området. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Spetalen skole viser gjennom dokumentasjonen at det finnes rutiner for å sikre at lærerne løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom dokumentene «Rutine ved bekymring vedr. elev», «Årshjul for arbeid i 13

14 forbindelse med spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven kap. 5», og «Prosedyrer/saksgang i forbindelse med rett/ikke rett til spesialundervisning» har skolen planer for hvordan resultatene fra underveisvurderingene skal følges opp. I tillegg gjennomfører skolen en rekke målprøver, som sier noe om hvordan den enkelte elev fungerer i fagene. I tillegg har skolen dokumentet «Elevkartlegging og vurderinger, plan for Spetalen skole», som gir oversikt over hvilke tester og kartlegginger som skal gjennomføres på hvert trinn, hvilket område testen skal fungere innenfor, når testen skal gjennomføres, og hvem som har ansvar for å gjennomføre testen. For de elevene som ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, settes det i gang prosedyrer for å undersøke dette nærmere. I denne prosessen gjennomføres vurdering av elevene kompetanse, vurdering i forhold til læreplanens målsetninger, en vurdering samlet sett av eleven og av opplæringstilbud/-miljø, og hvilke tiltak som kan settes inn for å bedre dette. Tiltakene som settes inn evalueres og dokumenteres, og om utbytte av opplæringen bedres fortsetter disse tiltakene. Om utbyttet fortsatt ikke blir sett på som tilfredsstillende, vil saksgangen gå videre med henvisning til PPT. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom rutinene beskrevet overfor, har skolen redegjort for hvordan skolen undersøker elevenes læringsutbytte, og hvilke prosedyrer som settes i gang i de tilfellene elever ikke har tilfredsstillende utbytte. Spesielt dokumentet «Elevkartlegging og vurderinger, plan for Spetalen skole» gir et godt bilde av hvordan skolen har planlagt grunnlaget for å vurdere tilpasset opplæring. Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen setter inn konkrete tiltak for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte, gjennom bl.a. lesekurs for elever som trenger dette, og også parallelloppgaver i matematikk med en høyere vanskelighetsgrad, for de som trenger dette. Intervjuene viser at lærerne ved skolen jobber litt forskjellig ved dette, men Fylkesmannen mener det er tilstrekkelig tydelig at lærene legger vekt på å tilrettelegge for en best mulig læring hos elevene. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannens konklusjon er at Spetalen skole ikke har lovbrudd på dette området. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt 14

15 språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Spetalen skole har gjennom de siste årene ikke hatt mange elever med særskilt norskopplæring. Intervjuene viser at det har kommet noen få elever med vedtak etter oppl. 2-8 i løpet av inneværende skoleår. I skoleåret var det også én elev med vedtak etter 2-8. Dette er de første elevene med særskilt norskopplæring ved skolen siden skoleåret , da det var én elev ved skolen med vedtak etter oppl Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen har fattet vedtak etter oppl Gjennom «Rapport for elev som mottar grunnleggende norsk» har skole også dokumentert en oppfølging av elever med særskilt norskopplæring. Gjennom dokumentasjon sendt med fra skoleeier, fremkommer det rutiner for arbeidet med minoritetsspråkelige elever. I denne rutinen kommer det frem hvilke kartlegginger og tester skolen skal baserer seg på, når disse skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen, informasjon om oppfølging og tiltak, og hvem som skal rapportere på opplæringen. Videre baserer skolen seg på nivåbeskrivelser knyttet til ferdighetene som skal beskrives, og i tillegg finnes dokumentet «Oppstartsprosedyrer for nye minoritetsspråklige barn/elever i Råde kommune». Denne rutinen inneholder informasjon om hva som skal skje i oppstarten, samt skjemaer for registrering av denne aktiviteten. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom intervjuene av skolens lærere, kommer det frem at disse ikke har hatt elever med særskolt norskopplæring de siste årene, og det har derfor ikke vært nødvendig å løfte dette som et felles tema. Det er tydelig at skolen fatter vedtak etter oppl. 2-8, og at skolen følger opp elevene gjennom kommunens rapportmal, «Rapport for elev som mottar grunnleggende norsk». Her kommer det frem hvordan opplæringen har vært organisert, hvilke temaer og områder eleven har fått undervisning i, en faglig vurdering, elevens sosiale ferdigheter, og samarbeid med hjemmet. Gjennom de felles rutinene for kommunen, har skolen hentet inn dokumenter som beskriver dette arbeidet, og som gjør det felles mellom skolene i kommunen. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd på dette området. 15

16 7. Skolebasert vurdering 7.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). 16

17 Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 7.2 Fylkesmannens undersøkelser Spetalen skole har vist til et grunnlag for å drive skolebasert vurdering. Skolen gjennomfører nasjonale prøver, elevundersøkelsen, målprøver i fag, og andre type kartlegginger som er med på å gi skolen bred informasjon om elevene. Oppfølginger gjennom fagplaner kommer tydeligst frem i basisfagene, norsk, engelsk og matematikk. I fagplanene og de lokale læreplanene skal det føres opp blant annet innhold og vurdering, og vurderingene av elevenes måloppnåelse er en del av den skolebaserte vurderingen. Spesielt gjennom dokumentet «Elevkartlegging og vurderinger, plan for Spetalen skole» kommer det frem en oversikt over det kunnskapsgrunnlaget skolen baserer seg på gjennom systematisk testingen og kartlegging. Gjennom mal for medarbeidersamtale kommer det frem at skoleledelsen får kjennskap til lærernes refleksjoner omkring elevers trivsel og læringsmiljø, og hva lærerne mener skolen bør prioritere som skolens videre arbeid med Respektprogrammet og elevvurdering. Skolen har satt i gang og gjennomført forskjellige satsninger og prosjekter. Gjennom intervjuene kommer det frem at noen av disse har kommet fra behov ved skolen, mens andre har kommet etter pålegg fra skoleeier. Etter at prosjekter og satsninger har vært gjennomført har skolen evaluert tiltakene. Eksempler på tiltak er Respektprogrammet, som er blitt satt i gang for å møte et behov ved skolen, samt etterutdanning av lærere. Styrkningsressursen på trinn er også styrt annerledes nå enn tidligere. I tillegg har skolen i november 2014 utarbeidet rutinebeskrivelsen «Skolebasert vurdering Spetalen skole». Dokumentet beskriver arbeidet med fagplaner, hvilket kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for den skolebaserte vurderingen, og hvem som har ansvar for å følge opp de forskjellige delene av kunnskapsgrunnlaget. 7.3 Fylkesmannens vurderinger Når det gjelder Fylkesmannens vurderinger på dette området, baserer disse seg i noen grad på dokumentasjon og vurderinger gjengitt i andre deler av denne rapporten. Skolebasert vurdering bygger blant annet på skolens kjennskap til elevene, og hvilken måloppnåelse disse har. I den skolebaserte vurderingen kreves det at man har et kunnskapsgrunnlag som er egnet til å si noe om skolen som sådan, og en systematikk i hvordan skolen skal gå frem for å kunne vurdere seg selv fra ett år til neste. Som nevnt, har Spetalen skole mange kilder til informasjon om elevene, og et stort informasjonstilfang er et positivt utgangspunkt for skolebasert vurdering. Som beskrevet tidligere i rapporten er det noe forskjell på hvilke verktøy de forskjellige trinnene og fagene har til rådighet når det gjelder den systematiske elevvurderingen. Dette baserer 17

18 seg i noen grad på at det er basisfagene norsk, engelsk og matematikk som har blitt prioritert, blant annet når det gjelder halvårsvurderingene. De øvrige fagene har en mindre tydelig struktur når det gjelder hvordan kunnskapen om elevene systematiseres. De lokale fag- og læreplanene har ulik utforming i de forskjellige fagene, og som verktøy for elevvurdering fungerer disse dokumentene ulikt. Kunnskapsgrunnlaget som produseres i basisfagene norsk, engelsk og matematikk har en mer ensartet form enn det som produseres f.eks. i kroppsøving. Imidlertid utgjør dokumentet «Elevkartlegging og vurderinger, plan for Spetalen skole», en viktig rolle i den skolebaserte vurderingen. Her kommer det frem hva de forskjellige trinnene skal kartlegges i forhold til, hva slags type test som skal gjennomføres, når testen skal gjennomføres, og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Dette er med på å sikre et konsistent kunnskapsgrunnlag over tid. I tillegg gjennomføres elevsamtaler ca 2 ganger i semesteret, for hver elev. Dette er med på å gi lærerne mye informasjon om elevene, som vil kunne bli en del av kunnskapsgrunnlaget også i en skolebasert vurdering. Den informasjonen og de vurderingene lærerne har gjort seg i forhold til sine elever, tas opp gjennom malen for medarbeidersamtale. Under punktet «Resultater i forhold til virksomhetsplan og elevers måloppnåelse» får lærerne kommentere forhold rundt elevers trivsel og læringsmiljø, og denne samtalen er med på å gi skoleledelsen informasjon om i hvilken grad elevene når målene i læreplanen. For at kunnskapsgrunnlaget skal komme den skolebaserte vurderingen til gode, er det imidlertid viktig at resultatene fra testingene og fra elevsamtalene følges opp og brukes på en systematisk måte. Det er gjennom en sammenstilling av den informasjonen skolen har til rådighet det er mulig å identifisere potensielle innsatsområder. Dette krever at skolen med jevne mellomrom stopper opp for å se samlet på skolen som skole. Etter det Fylkesmannen ser, har ikke skolen en plan for å følge opp resultatene fra elevvurderinger, eller fra satsninger på en slik systematisk måte. Som en del av kommentaren til foreløpig tilsynsrapport, har imidlertid skolen utarbeidet rutinebeskrivelsen «Skolebasert vurdering Spetalen skole». Dette dokumentet beskriver kunnskapsgrunnlaget som summen av nasjonale prøver, kartleggingsprøver og tester på de ulike trinnene, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen, nasjonale og kommunale satsningsområder, skolens interne satsningsområder, og evaluering av utviklingsarbeid. Under hver at disse punktene er det angitt hvem som er ansvarlig for oppfølging, og det er også ikke bare ledelsen, men også lærere og andre ansatte er med i den skolebaserte vurderingen. Dokumentet beskriver i tillegg at det skal settes inn tiltak under hvert punkt, der det synes å være nødvendig. Skolebasert vurdering dreier seg imidlertid om å se alle disse områdene i sammenheng, og det nevnte dokumentet mangler en plan for når og hvordan dette skal gjøres. En slik plan vil sikre en mulighet for å se resultatene fra de enkelte områdene og kartleggingene under ett, for å skape et bilde av skolens utviklingspotensial. 7.4 Fylkesmannens konklusjon Spetalen skole mangler en plan for når skolebasert vurdering skal gjennomføres, som beskriver hvordan den skolebaserte vurderingen skal foregå, og hva som skal inngå i den. 18

19 8. Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 7 konstatert lovbrudd. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen rettefristen fastsatt i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Råde kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Spetalen skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Råde kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. c. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. Skolebasert vurdering 2. Råde kommune må sørge for at Spetalen skole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Råde kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres. b. Skolen har en rutine for å gjennomføre skolebasert vurdering som samsvarer med krav knyttet til: kunnskapsgrunnlag, vurdering av måloppnåelse, relevans, vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen, iverksetting av endring og medvirkning. 19

20 9. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 8 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse med tilhørende dokumentasjon for hvordan det er rettet. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Trond S. Haugerud Grete Reitan Gerd Gylder-Corneliussen Tilsynsleder Revisor Revisor 20

21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Virksomhetsplan 2014, oppvekstområdet Saltnes Oversikt over organisering Spetalen skole Kjøreplan høsten 2014, Spetalen skole Årsrapport 2013 Rutine ved bekymring vedr. elev Årshjul for arbeid i forbindelse med spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringensloven kap. 5 Prosedyrer/saksgang i forbindelse med rett/ikke rett til spesialundervisning Mal for Individuell opplæringsplan og årsrapport Mal for medarbeidersamtale 2013 Mal for medarbeidersamtale 2011 Informasjon om innholdet i fagmøter i 2012 og 2013 Møtereferat fra personalmøte Egenvurderingsskjema Skolebasert vurdering, for skolens ledelse Egenvurderingsskjema Skolebasert vurdering, for lærergruppen/team 4 Egenvurderingsskjema Skolebasert vurdering, for lærergruppen/team 7 Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for skolens ledelse Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/kroppsøving 4. trinn Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/4. kl. Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/kroppsøving, team7 Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/matematikk, team 7 Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/norsk, team 7 Egenvurderingsskjema Skolen arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, for lærergruppen/spes.ped Sakkyndig vurdering, vedtak, IOP og årsrapport for skoleåret for 3 elever med spesialundervisning Vedtak og årsrapport for skoleåret for 1 elev med særskilt norskopplæring Årshjul, 4. trinn Lokal fagplan i norsk Lokal læreplan i matematikk Kompetansemål i kroppsøving fra klasse Temaplaner for 3. og 4. trinn Halvårsplan, 4. klasse, høsten 2013 Eksempler på ukeplan Eksempler på lekseplan Eksempler på ukebrev Mal for halvårsvurdering 4. trinn Mal for læringssamtale 4. trinn Årshjul 7. trinn 21

22 Lokal fagplan i norsk Temaplaner for trinn i kroppsøving Temaplaner for trinn Halvårsplan 7. klasse høsten 2013 Halvårsplan 7. trinn, foreløpig plan for Eksempler på ukebrev for 7. klasse Mal for målprøver Mal for halvårsvurdering 7. trinn Mal for læringssamtalen 7. trinn Læringssamtaleskjema Skjema for elevvurdering og mål Dokumentasjon mottatt under stedlig tilsyn: Elevkartlegging og vurderinger, plan for Spetalen skole Dokumentasjon mottatt etter sluttmøtet fra Spetalen skole: Spetalen skole, vurdering for læring. Involvering av elevene i vurderingen av eget læringsarbeid Skolebasert vurdering Spetalen skole Dokumentasjon mottatt etter sluttmøtet fra Råde kommune: Rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens planer Rutiner minoritetsspråklige elever, alle trinn i grunnskolen i Råde Nivåbeskrivelser, språklige ferdigheter Nivåbeskrivelser, språklæring, språk og kultur Oppstartsprosedyrer for nye minoritetsspråklige barn/elever i Råde kommune Det ble gjennomført stedlig tilsyn 08. og Det ble avholdt intervjuer med: Kari Stensvåg Henriksen Hege Olavesen Unni Sverdrupsen Marit Kjærnes Hilde Eriksen Hilde Øen Anita Ørebæk Håvar Wormdahl I tillegg ble det ført intervju med elever ved skolen. 22