ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Hedmark fylkeskommune Trysil videregående skole Tidsrom: Desember 2014-februar 2015 Arkivkode 2014/8301 Fylkeskommunens adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Pb Bedriftssenteret, 2325 Hamar Anne Lise Slåtsveen Feiring, tilsynsleder Unni Dagfinrud, revisor Kontaktperson i Fylkeskommunen: Kjell Melby

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune Trysil videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg... 8 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag - Tema og formål Tilsynet ble gjennomført med Hedmark fylkeskommune ved Trysil videregående skole. Temaet for tilsynet var skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. - Gjennomføring Tilsyn med Hedmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju den , se vedlegg. - Avdekkede lovbrudd Det ble ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. - Status på rapporten og veien videre. Vi har ikke avdekket lovbrudd og dermed er denne tilsynsrapport endelig, og tilsynet vil med dette avsluttes. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolebasert vurdering ved Trysil videregående skole i Hedmark fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Det er ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. 2. Om tilsynet med Hedmark fylkeskommune Trysil videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering 1 4

5 har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hedmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at fylkeskommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju , se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå fylkeskommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best 5

6 kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Tilsynet viser at fagsamtaler og karaktersamtaler mellom lærer og elev gjennomføres minst to ganger i året. Disse samtalene dokumenteres i SkoleArena. Videre viser tilsynet at kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler med elever to ganger i året. Tilsynet viser at det gjennomføres en elektronisk underveisvurdering, som hentes fra skolens læringsplattform ITL. Dette er en elevbasert egenvurdering. Tilsynet viser at resultater og analyser i forhold til målene i læreplanverket er nedfelt i skolens årsmelding og er grunnlaget for skolens utviklingsplan. I dette analysearbeidet inngår den nasjonale elevundersøkelsen og fjorårets utviklingsplan sett i forhold til måloppnåelse og vurdering av videreføring/endring i tiltak. Vedlegg 1 viser utskrift fra PULS og viser med farger hvordan situasjonen på skolen og i klasser er, og hvor det er behov for endring. Tilsynet viser at fjorårets årsmelding blir presentert for lærerne ved skolestart. Skolens resultater blir analysert opp mot skolens måltall i forhold til fullført og bestått, sluttere, karakterutvikling og elevundersøkelsen. Dette gir et bilde på hva det 6

7 må jobbes videre med. Tilsynet viser at lærerne får elevundersøkelsen for hver klasse, og analyserer og skriver et refleksjonsnotat på hvilke resultatindikatorer som er bra og hva det må arbeides videre med, som sendes til skolens ledelse ved rektor for videre oppfølging. Tilsynet viser at utviklingsplanen for justeres, som f.eks. innføringskurs i norsk er tatt inn som nytt tiltak (1.1.8) under delmål 1.1, for at flere elever skal fullføre og bestå et planlagt opplæringsløp. Redegjørelser viser at eksamensresultater blir presentert for lærerne i plenum, og skolens resultater sammenliknes med Hedmark og nasjonale resultater. Dette dokumenteres med et eksempel på resultater i matematikk. Tilsynet viser at det gjennomføres kartleggingsprøver i norsk, engelsk og regning ved skolestart, og at disse følges opp av lærere og rådgivere. Tilsynet viser at det gjennomføres oppfølgingsmøter med rådgiver, kontaktlærer og avdelingsleder i 1. termin, der tema er fravær og karakterutvikling. Disse samtalene følges opp i 2. termin. Videre viser tilsynet at disse møtene kan ende opp med endring av organisering og innhold i opplæring for enkeltelever, som inngåelse av OLA-avtaler. Tilsynet viser at kunnskapsgrunnlaget skolen benytter er relevante for elevens måloppnåelse enten direkte gjennom organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen mot enkeltelever, grupper av elever eller ved kompetanseheving av skoleledelse og lærere. Videre er kunnskapsgrunnlaget relevant fordi det fører til kontinuitet i analysen og de tiltak som iverksettes. Tilsynet viser videre at Hedmark fylkeskommune gjennomfører halvårlige styrings- og utviklingsdialogmøter med Trysil videregående skole (alle videregående skoler i fylket). Tema i disse møtene er hva som skjer i 2. termin med bakgrunn fra 1. termin. Dokumentasjon viser at tema i disse møtene er blant annet karakterutvikling, fravær, bestått etter 1. termin, fullført og bestått forrige skoleår, sluttere. Elevfravær hentes ut fra PULS klassevis, og drøftes i forhold til gjennomføring. Tilsynet viser at ledelsen opplever at styrings- og utviklingsdialogen på høsten, gir gode diskusjoner om suksessfaktorer i opplæringen, og hva det må arbeides videre med. Tilsynet viser at det er en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering knyttet til årsmeldingen, der lærere, helsetjenesten, rådgivere og elever gir sine skriftlige analyser av f.eks. elevundersøkelsen. Rådgivere og helsetjenesten har gitt en vurdering av tiltak for å minimere frafall. «Aktivitetsplan » viser at skolen har et årshjul som blant annet viser når skolebasert vurdering skal foregå, som kartleggingsprøver, foreldremøter, varselbrev for fare for ikke vurdering i fag, elevsamtaler, terminprøver, underveisvurdering og grunnlag til årsrapporten. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at skolen vurderer hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruker grunnlaget til å vurdere om de når målene. Hedmark fylkeskommune har gitt noen føringer for kunnskapsgrunnlaget knyttet til tema i styrings- og utviklingsdialogen, som 7

8 karakterutvikling, fravær, bestått etter 1. termin, fullført og bestått forrige skoleår og sluttere. Vår vurdering er at skolen vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder, som elevundersøkelsen, eksamenskarakterer, kartlegginger i fellesfag, underveisvurdering, elevsamtaler og fagsamtaler. Vi vurderer at skolen iverksetter endringer dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette, dette synliggjøres blant annet i endringer i skolen utviklingsplan og endringer i organisering og endring av opplæringen til eleven til for eksempel OLA-avtale. Det er vår vurdering at skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering, der lærere, elever, rådgivere og helsepersonell gir sin analyse og vurdering som innspill til årsmeldingen, til endringer i utviklingsplanen og egen undervisning. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har en rutine i form av et årshjul for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). 3.4 Fylkesmannens konklusjon Trysil videregående skole vurderer jevnlig om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet i tråd med lovkravet, jf. forskrift til opplæringsloven Forhåndsvarsel om pålegg Fylkesmannen fant ingen pålegg i dette tilsynet. Tilsynet avsluttes med denne endelige tilsynsrapporten. Anne Lise Slåtsveen Feiring tilsynsleder Unni Dagfinrud revisor 8

9 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Redegjørelse fra rektor 1. Utskrift fra PULS på elevundersøkelsen 2. Elevfravær første halvår 13/14 3. Agenda for styrings- og utviklingsdialog våren 2014 med rektorene/videregående skole 4. Eksamensresultater 5. Eksempel på kartleggingsprøve i matematikk 6. Oppfølgingsmøte 2x og 2y 7. Datoer for styrings- og utviklingsdialog høsten Innkalling til pedagogisk verksted tema et bilde fra elevundersøkelsen 9. Elevundersøkelsen høst 2013 klasseteamets refleksjoner over resultater 10. Vedlegg til programmet på planleggingsdagen knyttet til årsmelding 11. Utviklingsplan. Trysil videregående skole / Læringsutbytte karakterutvikling 1. termin 13. Eksamensresultater sammenliknet klasse med Hedmark og Norge 14. Agenda for styrings- og utviklingsdialog 1 våren 2014 med rektorene/videregående skoler 15. Oppfølgingsmøte vg1 xx 16. Opplæringsavtale 17. Rapportangående systemrettet arbeid på Tryvis PPT 2011/2012/ og 2012/ Mal for implementeringsplan 19. Viser endringer/justeringer i den 2. årlige utviklingsplanen fra til utviklingsplanen fra Elevrådets vurdering av skoleåret 2013/ Oppsummeringsmøte med helsestasjonen Aktivitetsplan Redegjørelse fra lærere (oppsummering fra alle lærerne) 1. Resultat og gjennomføring fullført og bestått skolens analyse 2. Eksamensresultater 3. Obligatorisk kartleggingsprøve lesing vg1 4. Oversikt fagsamtaler + karkatersamtale 5. Oppfølgingsmøte 2x og 2y 6. Årsplan i engelsk 7. Gjennomføring av underveisvurdering skoleåret 2013/2014 elevundersøkelse 8. Vurdering av utdrag fra utviklingsplanen 9. Aktivitetsplan Kompetanseutvikling og internopplæring våren Refleksjonsnotat elevundersøkelsen 12. Karaktermatrise 13. undervisningsvurdering 2014/2015 elektronisk kopieringsgrunnlag 14. Kartleggingsprøve i lesing 15. resultat fra kartleggingsprøve 1HOA høst Henvisning til pedagogisk psykologisk tjeneste 9

10 17. Elevsamtale gjennomført kl Mal for elevsamtale trivsel - faglig - veien videre 19. Oversikt over gjennomførte elevsamtaler høst IFA 20. Leksehjelpen «OPP OG STÅ» i matematikk 21. Timeplan 22. Utdrag fra Utviklingsplan hovedmål 2:Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 23. medarbeidersamtaler pedagogisk personale vedlegg til program for planleggingsdagen (knyttet til årsmeldingen) 25. Halv planleggingsdag torsdag , tema vurdering og utviklingsplan, tilbakemelding på årets + innspill til neste år i grupper 26. Aktivitetsplan Det ble gjennomført stedlig tilsyn [dato]. Det ble avholdt intervjuer med: Eivind Børke, rektor 10