ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Trøgstad kommune Skjønhaug skole

2 Innhold 1 Innledning Om tilsynet med Trøgstad kommune - Skjønhaug skole Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skolene Tema for tilsyn Om gjennomføringen av tilsynet Skolebasert vurdering Rettslig krav Fylkesmannens observasjoner Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon... 9 Vedlegg: Oversikt over mottatt dokumentasjon Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet Oversikt over mottatt dokumentasjon Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet... 13

3 1 Innledning Fylkesmannen har i perioden fra til gjennomført tilsyn med skolens arbeid med skolebasert vurdering i Trøgstad kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell for felles nasjonalt tilsyn Materialet beskriver nærmere temaene og innholdet i felles nasjonalt tilsyn og er tilgjengelig på direktoratets hjemmeside. Denne foreløpige tilsynsrapporten er å anse som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Rapporten inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Trøgstad kommune har hatt rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding var Etter utløp av fristen for tilbakemelding, har Fylkesmannen utarbeidet en endelig tilsynsrapport. 2 Om tilsynet med Trøgstad kommune - Skjønhaug skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som skoleeier og de offentlige skolene Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Med vurdering av egen virksomhet menes at skolen skal vurdere både organisering, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Tilsynet kontrollerer at både kunnskapsgrunnlaget, gjennomføringen og oppfølgingen av den skolebaserte vurderingen er i samsvar med regelverket. Skoleeier har ansvaret for å sørge for at skolene i egen kommune eller fylke gjennomfører skolebasert vurdering. Skoleeier må også innhente skriftlig informasjon om den skolebaserte vurderingen som en hjelp i å følge opp sine skoler og for å ha et grunnlag for å beskrive tilstanden i kommunen.

4 Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde å arbeide med elevens utbytte av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte elev blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Å vurdere elevenes utbytte av opplæringen er sentralt for å kunne vurdere om skolen når målene for opplæringen. Skolebasert vurdering skal sikre at skolen har god informasjon om elevenes utbytte av opplæringen og hva som eventuelt er årsaken til manglende utbytte. Skolebasert vurdering skal gi skolen et kunnskapsgrunnlag for å sette i gang effektive tiltak for å bedre organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen skal sikre en bred forankring på skolen av hvilke utfordringer skolen har og hvilke tiltak som skolen bør sette i verk for å forbedre opplæringen. Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbytte av opplæringen som de ellers ville kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Oversikt over de dokumenter som er lagt til grunn i tilsynet finnes i vedlegg 1. Oversikt over de som ble intervjuet kommer fram i vedlegg 2. Tilsynets gang Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon, datert Dokumentasjon og redegjørelse mottatt Formøte Brev med dagsorden for tilsynet, datert Intervjuer ved skolen Varsel om vedtak og foreløpig rapport Sluttmøte Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport Endelig rapport

5 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi angitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som gir relevant informasjon om målene i læreplanen er nådd for alle elevgrupper og bruke grunnlaget til å vurdere om målene nås. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring bidrar til at skolen når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om de når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om skolen når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser, er elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad skolen når målene for opplæringen. Gjennom å sammenligne seg med tidligere måloppnåelse for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt, får skolen et grunnlag for å reflektere over i hvor stor grad de har nådd målene og behovet for endring. Skolen skal vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om måloppnåelse. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om hvorvidt skolens arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen for å identifisere hvilke endringer som kan øke måloppnåelsen for elevene. Skolen skal iverksette endring dersom det er behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen, noe som er nært knyttet til skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. For å kunne øke måloppnåelsen må skolen avdekke mangler og mulige forbedringsområder innenfor organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på disse områdene. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og vil være de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsak til eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.

6 Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den skolebaserte vurderingen må planlegges langsiktig og utføres systematisk. For å kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp mot målene i læreplanen, må skolen ha implementert en skriftlig rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Rutinen kan eventuelt være gitt fra kommunalt nivå, men må være implementert på skolen. Rutinen(-e) må også sikre at de øvrige rettskravene blir ivaretatt, jf. kravene om kunnskapsgrunnlag, gjennomføring av vurderingen, relevans i utvalg av kilder, oppfølging av tiltak og medvirkning i prosessen. Rutinen(-e) må være personuavhengig. Den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må det i skolens rutine være fastsatt når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. 3.2 Fylkesmannens observasjoner Gjennom dokumentasjonen som er forelagt Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet kommer det frem at Skjønhaug skole gjennomfører en rekke tiltak knyttet til skolebasert vurdering. Når det gjelder skolens kunnskapsgrunnlag, gjennomfører skolen bl.a. uketester og halvårsvurderinger i fag. Skolen kan også dokumentere at resultatene av uketestene og halvårsvurderinger summeres opp og evalueres i etterkant. Underveisvurdering av elevene følger en oppsatt plan, som dekker temaene trivsel, samspill, kunnskap, konsentrasjon, orden og lekser. For undervisningsfagene lager skolen fagplaner, som inneholder kompetansemål med konkretisering av kriterier for måloppnåelse, angivelse av metode for hvordan skolen skal jobbe for å nå målet, og indikasjoner på hvordan de forskjellige temaene skal vurderes. Arbeidet med fagplanene og hvordan disse fungerer evalueres, gjennom to prosesser som bygger på hverandre. Det ene er at lærerne på hvert trinn evaluerer hvordan fagplanene fungerer som verktøy for å nå målene i læreplanverket. Dette skjer på bakgrunn av konkrete spørsmål i et egenvurderingsskjema, hvor teamene ved skolen vurderer de forskjellige sidene ved fagplanen. Det andre er at også skolens ledelse vurderer teamenes egne vurderinger, og gir tilbakemeldinger på vurderingene lærerne har gjort. Videre kommer det frem gjennom dokumentasjonen at skolen vurderer elevenes grunnleggende ferdigheter, gjennom en plan for hva elevene skal jobbe med i de forskjellige grunnleggende ferdighetene på hvert enkelt trinn. I dokumentet Vurdering for læring kommer det frem hvilke elementer skolen skal jobbe med for å sikre at alle elever får mulighet til å utvikle seg best mulig både faglig og sosialt. Videre har skolen et skjema og rutiner for at lærerne skal gjennomføre refleksjon og egenvurdering av undervisningen. I skjemaet blir det spurt blant annet om økta starter med

7 klare mål, om lærerne oppsummerer og reflekterer sammen med elevene etter hver læringsøkt, om det finnes klare kriterier slik at elevene vet hva som forventes av dem, om elevene får klare fremovermeldinger, og om elevene får god mulighet til å evaluere læringsøkter og fortelle hvordan de lærer best. Gjennom intervjuene kommer det frem at de ansatte ved skolen følger denne planen, slik at undervisningsøktene blir så like som mulig på tvers av fag og trinn. I tillegg har skolen Klassetempen, hvor elevene får mulighet til å gi tilbakemeldinger på sosiale og faglige elementer. Gjennom rutinen Alle nevnt ingen glemt, skaffer ledelsen seg informasjon om alle skolens elever. Skolens ledelse snakker her med lærerne på hvert enkelt trinn, og gjennomgår alle elevene ved skolen med hensyn til sosial trivsel og faglige prestasjoner. Gjennom intervjuene kommer det frem at det her legges mindre vekt på elever som allerede er fanget opp gjennom andre type hjelpetiltak, og mer vekt på at alle elevene ved skolen skal bli sett av skolens ledelse gjennom en samtale med lærerne. Alle nevnt ingen glemt gjennomføres på våren, én gang i året. For de elevene skolen trenger å drøfte situasjonen til med PPT, er det etablert et fast møtepunkt med PPT annen hver uke. Skolen har oversikt over hvilke tester som skal gjennomføres i de forskjellige fagene, og hvilke kartleggingsverktøy som brukes. Videre har skolen et årshjul, hvor alle skolens aktiviteter er med. I årshjulet er det også angitt i hvile tidsperioder de forskjellige aktivitetene skal gjennomføres, og hvem som har ansvaret for dem. Videre har skolen en oversikt over hvilke satsningsområder som er valgt ut. For skoleåret 2013/14 er dette vurdering, matematikk, oppstart av læringsøkter, Løp og spis, handlingsplan mot mobbing og trivselsplan, alternative læringsarenaer og Hekta på bøker. Satsningsområdene evalueres når satsningen er gjennomført, for å vurdere om målene med satsningen er nådd. Dette skjer ikke til et konkret tidspunkt i året, men baserer seg på tidspunktet for avslutningen av hver enkelt satsning. Lærerne medvirker til profilen på skolens satsningsområder, men her spiller skolens ledelse og planlaget en sentral rolle. Av de sentralt gitte verktøyene, legger skolen spesiell vekt på nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Resultatene fra disse prøvene og undersøkelsene legges frem for kollegiet, og blir gjenstand for drøfting opp mot målene i læreplanverket. Gjennom intervjuene kommer det frem at resultater fra prøver og tester diskuteres i hvert sitt storteam på små- og mellomtrinnet, men at det også er samlinger for å undersøke hvordan overgangen mellom småskolen og mellomtrinnet kan gjøres bedre. Gjennom den innsendte dokumentasjonen og intervjuer med skolens ansatte kommer det frem at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget for å vurdere skolens organisering og måloppnåelse. Gjennom tilsynsprosessen, og på bakgrunn av foreløpig tilsynsrapport, har Skjønhaug skole utarbeidet dokumentet Skolebasert vurdering, Skjønhaug skole. Dokumentet er utarbeidet med bakgrunn i 2-1 i forskrift til opplæringsloven, og angir formålet med skolebasert vurdering, kunnskapsgrunnlaget som skal inngå, og rutiner for gjennomføring. Planen angir to felles stoppunkter for skolen hvor skolebasert vurdering skal gjennomføres, en i november, og en første halvdel av juni. Oversikten over kunnskapsgrunnlaget inneholder informasjon om type kartlegging, hvilke trinn kartleggingen gjelder, hvordan kartleggingen skal gjennomføres

8 og følges opp, hvem som har ansvar for de forskjellige kartleggingene og når dette skal gjennomføres. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at Skjønhaug skole har vurdert hvilket grunnlag skolen skal bygge sin skolebaserte vurdering på, og at dette grunnlaget faktisk gir den nødvendige informasjonen. Informasjonsgrunnlaget er bredt sammensatt. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen synes å ha en sentral plass i dette grunnlaget, sammen med andre typer kartlegginger av elevenes måloppnåelse gjennom året. Disse prøvene og undersøkelsene gjennomgås i plenum i fellestiden, bl.a. gjennom hvert sitt Storteam på små- og mellomtrinnet, og danner grunnlag for diskusjoner blant de ansatte om hvorvidt det kreves endringer i måten skolen driver sin opplæring på, for eksempel i form av spesielle satsningsområder eller styrking i deler av skolemiljøet. Det er i møter også satt av tid til å fokusere på overgangen mellom 4. og 5. trinn, og hva som kan gjøres for å forenkle overgangen. Dette gjør at resultater og annen informasjon videreføres og gjøres relevant på tvers av team og på tvers av trinn. Skolens møtestruktur gjør også at kunnskapsgrunnlaget blir aktualisert for alle ansatte, og hver enkelt lærer bidrar med informasjon fra sin virksomhet. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har rutiner for å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for skolebasert vurdering. I tillegg til de sentralt styrte verktøyene, som nasjonale prøver og elevundersøkelsen, synes en av de viktigste ressursene i denne sammenhengen å være skolens rutine for Alle nevnt ingen glemt. Gjennom denne årlige samtalen mellom skolens ledelse og skolens lærere, gjennomgås prestasjoner og behov knyttet til hver enkelt elev ved skolen, med hensyn på læringsmiljø og psykososialt miljø. Nettopp det at alle elevene gjennomgås, gjør at skolen får et bredt og solid grunnlag for skolebasert vurdering. Gjennom disse samtalene beskrives behov blant enkeltelevene, som brukes som grunnlag for skoleledelsen til å vurdere hvilke tiltak og satsningsområder skolen skal prioritere. På denne måten spiller den enkelte elev sin måloppnåelse en direkte rolle i hvilke tiltak som igangsettes på skolenivå. Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og Alle nevnt ingen glemt, utgjør to nivåer som sammen kan gi verdifull informasjon til skolen. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen er informasjon til skolen med et nasjonalt tilsnitt, hvor skolen kan undersøke sine resultater i en større sammenheng. Gjennom gjennomføringen av Alle nevnt ingen glemt, får skolen konkret informasjon om hvordan den enkelte elev presterer på et bredere grunnlag. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom disse to nivåene får et godt bilde av elevsituasjonen på skolen. Når det gjelder verktøy for videre utvikling ved skolen, har Skjønhaug skole en struktur på fagplanene sine som legger til rette for dette. I fagplanene er det felter for kompetansemål, konkretisering/kriterier, måloppnåelse, metode for undervisning og arbeid, og hvordan de forskjellige temaene skal vurderes. Gjennom disse fagplanene dokumenterer skolen hvordan det arbeides med de forskjellige fagene, og disse planene kobles opp mot lærernes egne og skoleledelsens evaluering av hvordan arbeidet med fagene fungerer. Gjennom disse evalueringene får skolens ledelse informasjon om forbedringspunkter i det pedagogiske

9 arbeidet. Kunnskap om det pedagogiske arbeidet kobles sammen med kunnskapsgrunnlaget skolen har om elevene, og utgjør en bredere forståelse av hvilke sider ved skolen som er sterke, og hvilke sider som krever en utvikling. Vurderinger på dette grunnlaget har resultert i at lærere ved skolen har tatt og tar videreutdanning, blant annet i fagene matematikk og engelsk. Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen har satt i gang tiltak og endringer på bakgrunn av vurderinger fra kunnskapsgrunnlaget. Skolens satsningsområder inneværende skoleår springer ut av slike vurderinger, i tillegg til en satsning skolen har gjennomført for å evaluere sine halvårsvurderinger. Imidlertid er dokumentasjonen rundt gangen fra vurderingen basert på kunnskapsgrunnlaget og frem til beslutningen av hvilke tiltak som skal gjennomføres, lite synlig. Skolen oppsummerer skriftlig de enkelte prosessene, men gjennom intervjuer kommer det frem at skolen ikke har dokumentert hvordan de forskjellige delene som inngår i skolebasert vurdering settes sammen til en helhet. Gjennom intervjuene kommer det også frem at skolen er i en prosess på dette området, men at skolen ikke helt er i mål med å lage rutiner for skriftliggjøring av den skolebaserte vurderingen. Fylkesmannen vurderer Skjønhaug skole til å ha etablert mange av de elementene skolebasert vurdering inneholder, men det er likevel viktig for helheten å binde de forskjellige elementene sammen gjennom et dokument. En rutine som beskriver hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering er nødvendig for å kunne målrette den skolebaserte vurderingen, for å kunne evaluere og videreutvikle den skolebaserte vurderingen, og for å kunne gi informasjon, for eksempel til nyansatte, om hvordan skolen forholder seg til dette. Tiltakene, satsningsområdene og prosjektene skolen igangsetter på skolenivå evalueres fortløpende, skolen ser det som verdifullt at evalueringen av tiltak, satsningsområder og prosjekter kommer så nært opp til avslutningen som mulig. I tillegg til den løpende evalueringen av tiltakene, har skolen gjennom dokumentet Skolebasert vurdering, Skjønhaug skole en plan for når de forskjellige resultatene, tiltakene og deres evalueringer skal sees i sammenheng. Gjennom dette dokumentet binder skolen sammen de forskjellige delene av kunnskapsgrunnlaget, og angir to tidspunkter i året hvor skolen evaluerer sin egen virksomhet. Denne planen er godt egnet til å trekke skolens store kunnskapsgrunnlag inn i en skolebasert vurdering. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har for tidspunktet for endelig rapport ikke avdekket lovbrudd på temaet skolebasert vurdering ved Skjønhaug skole. Tilsynsleder revisor revisor Trond S. Haugerud Grete Reitan Kjell-Olaf Richardsen

10 Vedlegg: Oversikt over mottatt dokumentasjon Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet

11 Oversikt over mottatt dokumentasjon Fylkesmannens tilsyn, skolebasert vurdering (oversiktsdokument) Egenvurderingsskjema, fylt ut av 1. trinn Egenvurderingsskjema, fylt ut av 4. trinn Egenvurderingsskjema, fylt ut av 7. trinn Innkalling fra rektor til kontaktlærene, til Alle nevnt ingen glemt Eksempel på notat etter Alle nevnt ingen glemt Mal for uketest uke Det handler om å bry seg En handlingsveileder til skolen og barnehage Trøgstadmodellen Mal for halvårsvurdering av elevene Eksempel på evaluering av halvårsvurdering Referat fra utviklingsarbeid Eksempel på fagplan Om vurdering og vurderingsarbeidet (notat i forbindelse med utviklingsprosjekt) Notat etter refleksjon/vurdering av grunnleggende ferdigheter Referat fra utviklingsarbeid 12.3 Eksempel på vurdering/refleksjon i arbeidet med fagplaner Skjønhaug skole sitt dokument om Vurdering for læring Skjema for refleksjon over praksis Oversikt over tester i Trøgstadskolen, i norsk, matematikk, og engelsk Mal for kartleggingsverktøy i norsk Eksempel på enkeltvedtak etter oppl. 2-8 Oversikt over temaer i personalmøte Oversikt over personalmøte og utviklingsarbeid Eksempel fra idébanken Mal for Klassetempen Mal for underveisvurdering Handlingsplan for trivsel. Forebygge, avdekke og imøtegå mobbing ved Skjønhaug skole Avtale med Lions Club Trøgstad om gjennomføring av Det er mitt valg Referat fra elevrådsmøte Referat fra møte i FAU Årshjul vurdering i Trøgstad kommune Oversikt over utviklingsarbeid 2013/2014 Oversikt over skolens satsningsområder 2013/2014 Referat fra dialogmøtet 2013 Eksempel på forberedende notat til skolekonferanse Utdrag av årsmelding Utdrag av budsjettdokument Tilstandsrapporten for Trøgstad 2012/2013

12 Årshjul 2013/2014, Skjønhaug skole Delegasjonsreglement Mottatt etter sluttmøtet: Skolebasert vurdering, Skjønhaug skole

13 Oversikt over navn og funksjon på de som er intervjuet Navn Trond Andreas Enger Elisabeth Aspelund Marit B. Lund Espen Johannessen Connie Holthe Cathrine Rød Gundersen Funksjon Rektor Assisterende rektor/spesialpedagogisk rådgiver Kontaktlærer 4. trinn Kontaktlærer 4. trinn Kontaktlærer 7. trinn Kontaktlærer 7. trinn