Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole

Transkript

1 Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Snåsa kommune - Snåsa skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Snåsa kommune Snåsa skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...18 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennomføring Tilsynet med Snåsa kommune ble åpnet gjennom varsel 3. juli 2014, og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Snåsa skole den 14. oktober Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket tre lovbrudd. Lovbruddene er knyttet til det lokale arbeidet med læreplaner, arbeidet med individuelle opplæringsplaner og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport hvor det er konstatert lovstridige forholdene. Kommunen gis nå en frist for å rette lovbruddene, jf. kommuneloven 60 d. Kommunen har brukt retten sin til å uttale seg om forhold i den foreløpige rapporten. Dette er omtalt under kapitlene om Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger der det er påpekt lovbrudd. Det er fortsatt konkludert med lovstridige forhold, og kommunen får en rimelig frist, jf. Kommuneloven 60 d, for å rette disse forholdene før eventuelle pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever at enkeltvedtak skal varsles. Endelig rapport inneholder derfor et varsel om mulig pålegg. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Snåsa skole i Snåsa kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Snåsa kommune Snåsa skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Snåsa kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn 5

6 at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan 6

7 spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt VI-boka, eksempler på årsplaner i norsk, matematikk og duedtie, arbeidsplaner, temaplaner og periodeplaner for 3., 7. og 10. trinn, men delvis også for andre trinn. Vi har også fått en plan for fordeling av kompetansemål i matematikk for ungdomstrinnet. Vi ser videre eksempler på halvårsplaner som viser alle fag på det aktuelle trinnet for en bestemt periode. Vi har fått tilsendt individuelle opplæringsplaner (IOP-er) og tilhørende sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og årsrapporter. På Snåsa skole stilles det krav om utarbeidelse av årsplaner/halvårsplaner og IOP-er. I VI-boka ligger klare føringer for når IOP-ene skal være ferdige. Dette er ikke så tydelig for andre årsplaner, men gjennom intervju kom det fram at det tidligere år har vært formidlet at alle planer skal være klare til foreldremøtene gjennomføres. VI-boka har føringer for når foreldremøter skal være gjennomført, og dette blir da frist for ferdigstillelse av årsplanene/halvårsplaner. Alle planer skal lagres på It s learning og være tilgjengelige for alle ansatte. Det bekreftes gjennom intervju at skolen i år utarbeider planer for alle fag og på alle trinn. Det er derimot ikke entydig at planene samlet dekker kompetansemålene, da det i intervju ble skissert at man i ett fag forholdt seg til deler av disse. Gjennom intervju hørte vi at skolen hadde jobbet med fordeling av kompetansemål på hovedtrinn på alle fag i den perioden de samordnet skoledriften fra tre til en skoleenhet. Det var ulikt hvor langt skolen hadde kommet med dette på alle trinn og i alle fag. Noen lærere har dette som utgangspunkt for arbeidet med årsplaner. Skolen har ikke en bestemt mal for årsplaner, så vi ser at det er ulike maler som brukes. Vi så videre eksempel på en fagplan hvor det var laget en fordeling av kompetansemål innenfor det aktuelle trinnet. Dette sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet i dette faget. I VI-boka er det laget planer for ledelsens oppfølging av skolens arbeid med opplæringen i fag. Både egenvurderingsskjemaene (EVS) og intervju viser at dette arbeidet ikke er gjennomført ennå. Det gjennomføres derimot jevnlige møter med teamene. Disse brukes også i arbeidet med å sikre skolens arbeid med opplæringen i fag. I VI-boka ligger føringer på at opplæringen samlet skal dekke alle kompetansemål på hovedtrinnet. Dette gjelder også de individuelle opplæringsmålene i IOP-ene. Vi ser at kompetansemål brukes i årsplaner/halvårsplaner og periodeplaner. I arbeidsplaner brukes også mål for de ulike fagene. Periodeplanene har ofte både kompetansemål og læringsmål. I intervju beskriver elevene en praksis hvor det er mål på arbeidsplaner og på arbeidsoppgaver, men hvor det på ungdomstrinnet ikke alltid er mål 7

8 for alle fag på alle arbeidsplaner. Også foreldre bekrefter at det er målbeskrivelser på planene, men de er usikre på om elevene kjenner målene for slutten av opplæringen. I intervju av ansatte beskrives også en praksis hvor mål formidles muntlig og settes opp på tavla ved oppstart av time eller periode. Dette skjer oftest på barnetrinnet. Det formidles mål for tema eller kapitler. Læringsmålene bygger på kompetansemål og halvårsplaner. Rektor sikrer gjennom føringer i VI-boka, og ved mulighet for å kontrollere planer gjennom at de ligger på It s learning, at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fagene innenfor ordinær opplæring. Dette vil også være grunnlag for å sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnene. Gjennom rutinebeskrivelsen gis også føringer for utarbeidelse, form og innhold i IOP. Ledelsens møter med teamene sikrer også skolens arbeid med opplæringen i fag. I intervju ble det vist til at man kunne endre på mål til elever med IOP i den grad lærerne mente at dette var med utgangspunkt i elevens utvikling. Vurderingen av rektors sikring av at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål for fag på hovedtrinnet og for individuelle opplæringsmål i IOP, er at skolen har mange muligheter for å ivareta denne sikringen, men at det i praksis ikke alltid overholdes. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. I egenvurderingsskjemaene (EVS) vises det til bruk av vurderingsskjema, måleark, ukeplaner og temaplaner som inneholder vurderingskriterier og /eller kjennetegn på måloppnåelse. I eksemplene som er innsendt, kan vi ikke se at dette er tilfelle. VI-boka inneholder også rutiner på dette området. Her sies det at Snåsa skole har vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i alle fag. Videre presiseres elevens rett til å kjenne målene for opplæringa, vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlag for vurdering. I intervju med foreldrene kom det fram at det på enkelte trinn er gode rutiner på dette, men det er mer usikkert hvordan dette fungerer på andre trinn. Dette bekreftes av elevene. Lærerne beskriver en praksis hvor kriterier og kjennetegn brukes i litt ulik grad. Vi ser en praksis hvor det er kjent hva som menes med kriterier og kjennetegn på alle trinn, men hvor det er ulikt i hvor stort omfang det benyttes til enhver tid. Vi ser også eksempler på målformuleringer som er av en slik karakter at det er lett å vite hva man blir vurdert etter. Rektor sikrer gjennom rutinebeskrivelsene i VI-boka at kravene til at elevene skal kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering, er kjent i personalet. Gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju bekreftes at dette også er satt ut i praksis i opplæringen til/av elevene. Eksemplene på IOP har en kolonne kalt hovedområder i faget/fagene eleven får opplæring i. I forklaringen til malen sies det at det her skal henvises til mål for faget, det vil si mål fra læreplanen. Det ligger her en mulighet for å vise hvilke mål eleven skal jobbe med og eventuelt hvilke mål som er tatt ut av elevens opplæring. I denne kolonnen beskrives kun hva det skal være spesiell fokus på i det enkelte faget eller i forhold til sosial kompetanse der dette er aktuelt. Den samlede dokumentasjonen på dette området viser ikke elevenes individuelle opplæringsmål med utgangspunkt i Kunnskapsløftets læreplaner for fag. 8

9 Skolens rutinebeskrivelse omfatter krav til at IOP skal dekke alle individuelle opplæringsmål for elever med spesialundervisning. Det framkom i EVS og intervju at IOP bygger på sakkyndige vurderinger og vedtak om spesialundervisning. Rektor skal ha tilgang til alle IOP-ene for å kunne sikre innhold i disse. Det kom også fram at mini-stab har faste møter med ledelsen hvor det er gjennomgang av elever som er under utredning og de som allerede har vedtak om spesialundervisning. Gjennom informasjon fra sakkyndige vurderinger, vedtak og IOP-er kan vi se at elever har avvik fra læreplanen i fag. Dette handler om at elever følger et lavere hovedtrinn sine kompetansemål. Det er også uklart hvor stor del av læreplanen som skal følges. Dette kommer hverken fram i enkeltvedtaket eller den sakkyndige vurderingen. Det er også eksempler på at elever skal følge kompetansemål for sitt hovedtrinn, men at det skal tilpasses med tanke på mengde og vanskelighetsgrad (lavere måloppnåelse). IOP-ene er ikke tydelige på hvilke mål i Kunnskapsløftet samisk som skal eller ikke skal følges. I VI-boka ligger klare føringer om at det skal utarbeides IOP hvert år for elever som har vedtak om spesialundervisning. Dette bekreftes også i EVS og i intervju. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Av de tilsendte IOP-ene ser vi at dette variere. I flere av IOP-ene er det ikke samsvar mellom sakkyndig vurdering/ vedtak og innholdet i IOP. Dette omfatter både tildelte ressurser i form av årstimer til fag og hvilke fag det gis spesialundervisning i. Det er eksempler på at IOP beskriver spesialundervisning i fag som ikke er omtalt hverken i sakkyndig vurdering eller i vedtaket om spesialundervisning. Det er også et eksempel på at sakkyndig vurdering tilrår en ressurstildeling, at vedtaket har endret på dette, men IOP-en forholder seg til den sakkyndige vurderingen. Det er vedtaket som er det bindende juridiske dokumentet som angir hvilket tilbud eleven skal få. Vedtaket kan avvike fra den sakkyndige vurderingen, men må da begrunne hvorfor og hvordan eleven fortsatt får et tilbud som er på linje med det de andre elevene får. Dette er gjort i ett av vedtakene vi har sett. Den tilhørende IOP-en forholder seg ikke til vedtaket, men til den sakkyndige vurderingen. IOP-en inneholder beskrivelser av hvilken opplæring eleven skal ha. Skolen skal ha en implementert rutine for å sikre at spesialundervisningstilbudet blir sett i sammenheng med klassens tilbud. Dette kravet omtales indikerte i VI-boka ved at det stilles krav til arbeidsplaner for kommende uke skal være klare på torsdag til et bestemt tidspunkt. Gjennom intervju kom det fram at praksis er at elever med spesialundervisning, får en egen tilpasset arbeidsplan hvor samordning med klassen skal ivaretas. I intervjuene omtales skolens praksis hvor spes.ped.lærer og kontaktlærer samordner dette i praksis. Eksempel på dette er at elever jobber med samme tema som klassen, men på et annet nivå. Skolen har fokus på at elever så langt det er mulig, skal være inne i sin klasse. Videre ser vi at sakkyndige vurderinger og IOP-er også omtaler hvordan opplæringstilbud skal samordnes med klassen. Gjennom rutiner i VI-boka og praksis omtalt i intervju, har skolen en implementert rutine på dette området. 9

10 Snåsa kommune har kommet med tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport datert I denne tilbakemeldingen skisseres hvordan kommunen og skolen vil arbeide for å rette de forhold som er påpekt under tilsynet. Fylkesmannen ser at dette er et godt utgangspunkt for å rette lovbruddene. Nye rutiner legges inn i VI-boka, og arbeidet med dette skal være ferdigstilt innen Vi avventer de nye rutinebeskrivelsene før tilsynet avsluttes. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Snåsa skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget og ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlag for vurdering. Rektor sikrer derimot ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i fag på hovedtrinn. Snåsa skole oppfyller krav i regelverket knyttet til selve utarbeidelsen av IOP. Innholdet i IOP samsvarer imidlertid ikke med enkeltvedtaket, og planene inneholder heller ikke mål fra Kunnskapsløftet samisk. Skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. 10

11 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet framgangsmåte for at årsrapporter gis på riktig tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Snåsa skole har lagt ved eksempler på årsplaner i norsk, matematikk og duedtie, arbeidsplaner, temaplaner og periodeplaner for 3., 7. og 10. trinn, men delvis også for andre trinn. Vi har også fått en plan for fordeling av kompetansemål i matematikk for 11

12 ungdomstrinnet. Skolens halvårsplaner er en samlet oversikt over fag på de ulike trinn. Her er det ikke målformuleringer, men en oversikt over hva det skal jobbes med i de ulike fagene i løpet av halvåret. Årsplanene har stort sett henvisninger til kompetansemål i fag, mens alle arbeidsplaner har læringsmål i fagene. Det ser ut til at skolen har maler for arbeidsplaner som lærerne forholder seg til. Det er lagt ved eksempler på periodeplaner som har både kompetansemål og læringsmål, samt framgangsmåter eller beskrivelser av aktivitet. Noen av periode- eller temaplanene har også vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Også arbeidsplaner for elever med IOP, inneholder læringsmål. I VI-boka er det lagt føringer for at skolen skal presentere kompetansemål i hvert emne i alle fag. Det presiseres at elevene skal vite hva som er målene for opplæringen. Gjennom intervju med både elever, forelde og ansatte er det klart at dette er kjent og praktiseres i skolens arbeid med opplæringen i fag. Det vises til bruk av mål for emner/på periodeplaner, på arbeidsplaner, målark, mål på tavla, muntlig presentasjon av mål, mål for time og periode og delvis for det lange tidsspennet. Vi ser likevel at det er noe ulik praksis mellom hovedtrinn og mellom enkeltansatte. Når vi ser hvordan skolen samlet sett kommuniserer mål, vurderer vi skolens praksis for å være innenfor kravet om å gjøre målene kjent for elevene. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa og også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Vi-boka legger også her føringer for skolens praksis på dette området. Skolen har eksempler på tema og periodeplaner som inneholder både vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Det er også eksempler på skjema for kjennetegn på måloppnåelse knyttet til tema eller oppgaver. I intervju kommer det fram at det også brukes ark med kriterier som viser hva som vektlegges i vurderingen av elevens arbeid. Lærerne formidler at det skal være forutsigbart for elevene hva de skal vurderes etter. I tillegg beskrives praksis med muntlige tilbakemeldinger til elevene i det daglige arbeidet med fagene. Også her ser vi at det er noe varierende praksis på skolen. Når vi ser hvordan skolen samlet sett veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i fag, anser vi skolens praksis for å være innenfor lovkravet. Elevene skal få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Vi-boka har her også føringer for at dette er praksis ved skolen. Vi har fått noe dokumentasjon av skriftlige tilbakemeldinger til elever, både i form av EUP (elevens utviklingsplan)og vurderingsskjema for enkeltoppgaver. EUP-en skal bidra til at elevene vet hva de kan og gi informasjon om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. I intervju kommer det fram at elevene får muntlige tilbakemeldinger og veiledning i timene og at elevsamtaler og foreldresamtaler også brukes i denne sammenheng. Det skisseres også at målark og egenvurderingsarbeid bidrar til dette. Både elever og foreldre viser til at elever av og til må spørre lærer for å forstå hva det er de faktisk kan og hva de må jobbe videre med. Dette skjer hvis en vurdering bare knyttes til en karakter eller en poengsum. Gjennom intervju kommer det fram at praksis er ulik, men noen foreldre og elever framhever gode erfaringer på enkelte trinn. 12

13 Noen av de skriftlige tilbakemeldingene beskriver elevens kompetanse i det aktuelle faget, mens andre mangler slike beskrivelser. Enkelte har kun en beskrivelse av typen «middels kompetanse» eller en oppramsing av testresultater på prøver. Det er ikke å forstå som en beskrivelse av elevens kompetanse. Dette viser at det er variasjon i lærergruppens praksis. Tilbakemeldingen skal også inneholde en veiledning til eleven om hvordan han/hun kan øke kompetansen sin i faget. De skriftlige eksemplene vi har sett her viser igjen at praksisen spriker. Vi har sett noen gode eksempler på læringsfremmende tilbakemeldinger, men bildet totalt sett er sammensatt. Opplysninger framkommet i intervju bekrefter dette bildet. Den samlede informasjonen på dette området, tilsier at skolens praksis er varierende, men vurderes til å være innenfor lovkravene knyttet til at elevene skal vite hva de kan og hvordan de skal kunne øke kompetansen sin. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid bl.a. gjennom å få vurdere egen kompetanse, arbeid og faglig utvikling. VI-boka har også her føringer for dette arbeidet på skolen. Av dokumentasjonen ser vi eksempler på egenvurderingsskjema, målark som brukes av elevene i egenvurdering, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse som bidrar til at elevene kan vurdere egen kompetanse, arbeid og faglige utvikling. Enkelte arbeidsplaner og periodeplaner skisserer også arbeidsmåter hvor både egenvurdering og hverandrevurdering tas i bruk. Gjennom intervju kom det fram at elever får være med å utvikle kriterier, og også får være med å vurdere seg selv og andre ut fra slike kriterier. Ut fra satte kriterier får elever vurdere både produkt og prosess. Det vises til bruk av refleksjonslogg og samtaler og gjennomgang etter prøver. Intervjuene viser også her til at det er ulik praksis på hovedtrinnene og at det blant foreldre er størst trygghet for at dette skjer på barnetrinnet. Snåsa skole benytter skjema til elevene som forberedelse til elevsamtalene og til foreldresamtalene. Samtaleskjemaene har en struktur som bidrar til å lede vurderingene inn både på faglig og sosial utvikling og trivsel. Elevene skal forberede seg til samtalene, og dette blir også en del av egenvurderingsarbeidet. Vi vurderer at skolens praksis her er i tråd med lovkravene på området. Halvårsvurderingen er en del av den systematiske underveisvurderingen, og har de samme to innholdskomponentene (skal si noe om elevens kompetanse, og gi veiledning om hvordan eleven skal øke sin kompetanse i faget). For halvårsvurderingen kreves at skolen har en implementert rutine. Beskrivelse av halvårsvurderingen er å finne i skolens VI-bok. Det skal sikre at denne vurderingen finner sted og at de innholdsmessige kravene oppfylles. Her legges det føringer for skriftlig midtveisvurdering på trinn to ganger per år og bruk av EUP for alle elever. I praksis ser vi også at denne brukes to ganger per år for alle elever. EUP-ene lagres på et felles område og fungerer derfor også godt som informasjon når elever får nye lærere. I intervju framkommer det en praksis hvor kontaktlærer har en koordinerende rolle, og hvor det er tidsfrister for å legge inn informasjon om alle fag på alle trinn og bruk av teammøter for samordning. Kontaktlærer gjennomfører elevsamtaler og foreldresamtaler, men faglærere tar også samtaler med elever ved behov. 13

14 Det bekreftes også fra foreldre og elever at arbeidet med halvårsvurdering er systematisk og greit og omfatter alle fag samt orden og oppførsel. Snåsa skole har implementerte rutiner på plass på dette området. For elever som mottar spesialundervisning skal det utarbeides årsrapport. Denne skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP. I eksemplet på årsrapport som vi har fått, gis en beskrivelse av gjennomført opplæring. VI-boka har skriftlige rutiner knyttet til IOP og årsrapport. Skolen beskriver her at de har brukt halvårsrapporter, og at disse utarbeides av spes.ped.lærer i samarbeid med kontaktlærer og spes.ped.koordinator. Det er også fastsatt frister for at rapportene skal ferdigstilles. Innsendte årsrapporter har en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og vurdering av elevens utvikling. Snåsa skole har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling. 4.3 Fylkesmannens konklusjon På Snåsa skole får elevene veiledning om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til og hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid gjennom egenvurdering. Skolen ivaretar kravet til at elevene skal få tilbakemeldinger som viser hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Snåsa skole har en implementert rutine for halvårsvurdering som oppfyller kravet til å formidle hva elevene mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. De har også en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 14

15 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Snåsa skole har en skriftlig rutine der det kommer fram at lærere har plikt til å varsle dersom de mistenker at elever ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. VI-boka skisserer rutiner for underveisvurdering. Den viser også hvilke kartleggingsprøver som benyttes på de ulike trinnene. Gjennom intervju framkommer det at lærere er godt kjent med denne plikten og at de er trygge på at de fanger opp elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. De har forholdsvis små grupper og kjenner elevene godt. Videre brukes mini-stab til å drøfte enkeltelever ved behov. I intervju med foreldre framkommer at de har tro på at skolen følger opp enkeltelever ved behov, selv om det også finnes eksempler på at det har tatt lang tid å få dette på plass. I VI-boka vises til hva som skal vurderes hvis en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Her framkommer at lærer skal kontakte spes.ped.koordinator som utreder og tar saken til mini-stab. Kortsiktige tiltak iverksettes, og mini-stab gjør en vurdering av om eleven skal henvises til PPT for utredning. I intervju bekreftes av spes.ped.koordinator er raskt inne i saker og at det er tett samarbeid på team for å følge opp enkeltelever. Tiltak som nevnes er ekstra timer, egne opplegg, tester som gjennomføres og tiltak innenfor enkeltområder som lesekurs. Skolens videre oppfølging i forhold til oppmelding til PPT skjer via mini-stab og spes.ped.koordinator. De jevnlige møtene i mini-stab sikrer at elever følges opp og at vurdering knyttet til behov for spesialundervisning blir vurdert. I intervju kom det fram at lærer lager den pedagogiske rapporten, mens spes.ped.koordinator følger opp saken videre til PPT. I egenvurderingsskjemaet er det noe usikkerhet knyttet til de systematiske 15

16 rutinene, men opplysninger gitt i intervju bekrefter at rutinene på dette området er kjent. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Snåsa skole har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen vurderer og setter inn egnede tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Rutinen sikrer også at det vurderes behov for spesialundervisning til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte, og at lærere har en plikt til å melde om eventuelle behov. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering VI-boka som inneholder skolens rutinebeskrivelser, har ingen dokumentasjon på dette området. Det kommer også fram gjennom intervju at det er usikkerhet med tanke på hvor innarbeidede rutiner skolen har på dette området. Skolen har elever som får særskilt språkopplæring. Det er for inneværende skoleår fattet enkeltvedtak for to elever. Her gis det rett til særskilt norskopplæring, og det er gjort 16

17 vurderinger av hvilken læreplan denne opplæringen skal følge, og om det er aktuelt med morsmålsopplæring. Skolen skal også ha rutiner som sikrer at elevens behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring blir vurdert. Kommunen skal foreta kartlegging av elevens norskferdigheter før det fattes vedtak og underveis i opplæringen. Elevers rettigheter og behov har blitt vurdert i hvert tilfelle. Skolen har brukt tid på å bli kjent med regelverket på dette området og til å skolere ansatte. Gjennom egenvurderingsskjemaene og intervju er det klart at skolen ikke har en implementert rutine på dette området. Snåsa kommune har kommet med tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport datert I denne tilbakemeldingen skisseres hvordan kommunen og skolen vil arbeide for å rette de forhold som er påpekt under tilsynet. Fylkesmannen ser at dette er et godt utgangspunkt for å rette lovbruddene. Nye rutiner legges inn i VI-boka, og arbeidet med dette skal være ferdigstilt innen Vi avventer de nye rutinebeskrivelsene før tilsynet avsluttes. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Snåsa skole har ikke en implementert rutine som ivaretar retten til særskilt språkopplæring, herunder også en mulig rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. De har heller ikke en rutine som omfatter plikten skolen har til å kartlegge elevers ferdigheter i norsk underveis i opplæringsløpet. 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Snåsa kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 17

18 Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Snåsa kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Snåsa skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Snåsa kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/ i faget og individuelle mål i IOP. 2. Snåsa kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Snåsa skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Snåsa kommune må i denne forbindelse se til at: a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06S). Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 3. Snåsa kommune må sørge for at Snåsa skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. Opplæringsloven 2-8. Snåsa kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. b. Skolen har en implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. c. Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor har kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i rapporten. Frist for tilbakemelding er 17. mars Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Steinkjer, Gunn Oddny Olsen Haugen tilsynsleder 18

19 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderingsskjema, lærergruppe trinn Egenvurderingsskjema, lærergruppe trinn Egenvurderingsskjema, lærergruppe trinn Egenvurderingsskjema, skolens ledelse Vedlegg 1 VI-SKOLE slik gjør vi det på Snåsa skole Vedlegg 2 Halvårsplan - kalenderoversikt Vedlegg 3 Årsplaner /halvårsplaner Vedlegg 4 Plan fordeling av kompetansemål i matematikk på ungdomstrinnet Vedlegg 5 Periodeplaner / temaplaner / arbeidsplaner Vedlegg 6 Eksempler på målformuleringer til bruk i klasserommet Vedlegg 7 Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse Vedlegg 8 Eksempler på vurderingskriterier Vedlegg 9 Eksempel på utfylt IOP, enkeltvedtak, sakkyndig vurdering og årsrapport Vedlegg 10 Eksempler på underveisvurdering i form av ulike skjema og vurderinger av prosjekt/oppgave Vedlegg 11 Eksempler på arbeid med egenvurdering og hverandrevurdering Vedlegg 12 Skjema for elevsamtaler og kontaktmøte Vedlegg 13 Eksempel på resultatvurdering etter kartleggingsprøver Vedlegg 14 Eksempler på elevens utviklingsplan EUP Vedlegg 15 Eksempler på tilbakemelding ved bruk av kartleggeren, Carlstentesten, nasjonale prøver Vedlegg 16 Eksempler på vedtak om særskilt språkopplæring Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Åge Eriksen rektor Ingrunn Steinkjer lærer barnetrinn Kjell Bjørnar Aasum lærer barnetrinn Tone Framstad lærer barnetrinn Marte Aftret lærer ungdomstrinn Linda Langnes lærer ungdomstrinn Berit Smestad lærer ungdomstrinn Reidun Eggen lærer ungdomstrinn Sigrid Berg spesialpedagogisk koordinator Foresatte ved Snåsa skole Elever på 7. og 10. trinn ved Snåsa skole 19