TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Måsøy kommune Havøysund skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Måsøy kommune Havøysund skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...18 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Måsøy kommune ble åpnet gjennom brev Dokumentasjon ble mottatt Intervju ble gjennomført Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Det er avdekket fire lovbrudd med 13 korreksjonspunkter (jfr kap7). Dette er en endelig rapport. Kommunen har frist til 27. februar 2015 å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i rapporten. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Havøysund skole i Måsøy kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 27. februar Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Måsøy kommune Havøysund skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Måsøy kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 6

7 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOPen kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser På Havøysund skole lager lærerne semesterplaner for de ulike fagene og klassene. Lærerne har frister for å lage planene, disse legges så på Fronter, slik at rektor har mulighet til å kontrollere dem. Planene er ulike, skolen har ingen felles mal for utarbeidelsen av dem. Skolen har også ulike ukeplaner for de ulike klassene. Havøysund skole har sendt inn ukeplaner for 1. klasse, 6. klasse og 9. klasse. Skolen har også sendt inn fire semesterplaner (halvårsplaner) for 1. klasse, 8. klasse og to for 9. klasse. Semesterplanen for 1. klasse beskriver tema og aktiviteter, ukeplanen for samme klasse beskriver målene for kun to av fagene. Ukeplanen for 6. klasse oppgir mål for noen av fagene. Ukeplanen for 9. klasse har med mål for alle fagene, men den ene semesterplanen oppgir ikke målene for opplæringen. I intervju blir det sagt at målene gjøres kjent muntlig når nytt tema presenteres, på ukeplaner og halvårsplaner. Det er mye opp til den enkelte lærer hvordan de velger å presentere målene for opplæringen til elevene. Rektor har tillit til at lærerne gjør jobben sin. Det kommer også frem i intervju at utforming av målene gjøres i stor grad på bakgrunn av læreboka. Havøysund skole har sendt inn eksempler på elevvurderinger som er gjort. De skriftlige vurderingene følger ulik mal for de forskjellige trinnene. Det kommer frem av intervju at kollegiet har diskutert vurdering og vurderingskriterier, hva som skal ligge til grunn for 7

8 vurderingen av elevene og hvordan vurderingskriterier kan gjøres kjent, men det er ikke lagt føringer for hvordan kriteriene skal gjøres kjent. Det kommer frem av intervju at lærerne finner det lettere å gi vurderingskriterier på muntlige fremlegg enn på skriftlige oppgaver, og vurderingskriterier blir ikke gjort kjent før utførelsen av alle typer oppgaver der elevene blir vurdert. Kollegiet har samlet hatt en prosess rundt hva vurderingene skal basere seg på og hva som skal vektlegges i elev og konferansesamtaler, men det kommer frem av intervju at «skolen har en lang vei å gå» når det gjelder vurdering. På ungdomstrinnet gjennomføres det elevsamtaler hver uke. På Havøysund skole er semesterplanene som tidligere nevnt ulike, dette fordi skolen ikke har en felles mal for disse. Også på de enkelte hovedtrinn er planene ulike. Det fremkommer av intervju at skolen er ganske lærebokstyrt. Tilsynet viser at rektor delvis kontrollerer at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet, men har tillit til at lærerne selv kontrollerer dette. Rektor leser alle IOPer og halvårsrapporter for elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning og kontrollerer at kompetansemålene i IOP(individuell opplæringsplan) blir dekket. Av skolens årshjul fremgår det hva fristen er for å ferdigstille IOP for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolen har sendt inn sakkyndig vurdering fra PPT, enkeltvedtak som baserer seg på sakkyndig vurdering og IOP for en elev. Skolen har i sin mal til IOP skissert at kontaktlærer og andre fagpedagoger skal utarbeide IOP. Her kommer det også tydelig frem hvem disse skal samarbeide med om utarbeidelsen. Det fremkommer også av malen og av innsendt IOP hvilke fag, evt. deler av fag, eleven skal få spesialundervisning i. Skolen har også i den innsendte IOPen skrevet at eleven skal følge klassens planer. Rutinene er kjente for de ansatte på skolen. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at rektor på Havøysund skole har rutiner for sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i de ulike fagene. Rektor sikrer dette gjennom å gi lærerne frister for å levere semesterplaner og for deretter å kontrollere at planene har et innhold knyttet opp mot kompetansemålene. Fylkesmannen vurderer likevel at det vil være enklere for rektor å sikre dette dersom alle semesterplaner fulgte samme mal og var mer lik. Havøysund skole har ikke har en lik tilnærming å gjøre kompetansemålene i læreplanene kjent for elevene. Det er opp til den enkelte lærer hvordan målene skal presenteres for elevene. Rektor har sagt at målene skal gjøres kjent for elevene i oppstart av timen og disse skal fremkomme på ukeplanen til elevene. Men ukeplanene Fylkesmannen har fått tilsendt, viser at ikke alle planene oppgir målene i alle fag. Siden ikke alle ukeplaner og semesterplaner inneholder kompetansemål for opplæringen, og skolen ikke har en enhetlig praksis for å gjøre målene kjent, finner Fylkesmannen det vanskelig for rektor å kontrollere om målene faktisk blir gjort kjent for samtlige elever. Fylkesmannen ser at Havøysund skole har ulik praksis for å vurdere og gjøre vurderingskriteriene kjente for elevene. Fylkesmannen vurderer at skolen har en del rutiner 8

9 på plass rundt vurdering, herunder ukentlige elevsamtalen på ungdomstrinnet, men dette gjenspeiler ikke skolen som helhet og innholdet i vurderingen er ikke klar nok. Så lenge ikke alle lærere på Havøysund skole bevisst gjør elevene kjente med hva som blir vektlagt i vurderingen og grunnlaget for vurdering, vurderer Fylkesmannen det som om rektor ikke har sikret dette godt nok. Fylkesmannen vurderer at noen rutiner på Havøysund skole er basert på stor tillit mellom rektor og lærere. Når det gjelder å sikre at det er progresjon mellom semesterplanene i de ulike fagene på hovedtrinnet, at alle kompetansemål blir dekket i løpet av hovedtrinnet, vurderer Fylkesmannen som litt tilfeldig. Ikke alle planene inneholder klare mål for opplæringen, derfor mener Fylkesmannen at det vil være vanskelig for rektor å kontrollere at opplæringen på hovedtrinnet omfatter alle kompetansemålene. Når det gjelder å kontrollere at elever med spesialundervisning som ikke har alle kompetansemålene i læreplanen og/eller egne mål får dekket de individuelle opplæringsmålene fastsatt i den enkelte elevs IOP, vurderer Fylkesmannen at skolen og rektor har gode rutiner for å kontrollere dette ved å lese IOP og halvårsrapporter. Fylkesmannen vurderer at Havøysund skole har rutiner for å utarbeide IOP for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Dokumentasjonen som er tilsendt verifiserer dette. I den innsendte dokumentasjonen som omfatter sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP for en elev, samsvarer IOP med sakkyndig vurdering, både når det gjelder innhold og mål for opplæringen og når IOP avviker fra LK06. Fylkesmannen vurderer at skolen har gode rutiner for å ivareta dette lovkravet. Fylkesmannen vurderer utfra mal for IOP og eksempel på IOP om at det her kommer frem dersom eleven ikke skal følge klassens planer. Fylkesmannen vurderer at skolen har en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens planer. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Rektor på Havøysund skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i de ulike fagene. Rektor på Havøysund skole har ikke et godt nok system som sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor på Havøysund skole har ikke et godt nok system som sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Rektor har et system som sikrer at individuelle opplæringsmål i IOP blir dekket. Havøysund skole utarbeider hvert år IOP for alle elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket, og dersom IOP avviker fra LK06 fremkommer dette i elevens IOP. Havøysund skole har en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 9

10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. 10

11 årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser På Havøysund skole har de ulike rutiner for å formidle målene til elevene. Noen formidler dem muntlig ved oppstart av nytt tema, andre skriver målene på tavlen eller på ukeplanen. Ikke alle skriver målene på elevenes ukeplaner. Det fremkommer også av intervju at målene for opplæringen i alle fag ikke alltid blir gjort kjent for elevene. Det er ulik praksis for å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene på skolen. Noen lærere legger vurderingskriteriene ut på Fronter, andre lager kriterier som de deler ut og gjennomgår, spesielt ved muntlige fremlegg. Det fremkommer av intervju at det er lettere å gi vurderingskriterier til elevene ved muntlige fremlegg enn ved skriftlige prøver og innleveringer. Vurderingskriterier blir derfor ikke gitt i forkant av alle innleveringer og prøver når elevens prestasjoner skal vurderes. Havøysund skole har sendt et eksempel på vurderingskriterier i forbindelse med en skriveoppgave i norsk. Havøysund skole har sendt noen skriftlige eksempler på underveisvurdering (periodemeldinger) som er gitt til elever, sendt hjem til foreldrene. Vurderingene er gitt i de fleste fagene, men det mangler vurdering i noen fag. Hva som er blitt vurdert, varierer også i de ulike fagene. Det kommer frem av både intervju og den skriftlige dokumentasjonen at innsats også blir vektlagt i vurderingen av eleven. Underveisvurdering gis også når læreren i det daglige samtaler med elevene, men mest ved prøver og i elevsamtaler. Havøysund skole har på ungdomstrinnet innført elevsamtaler hver uke. Tilsynet viser at lærerne i hovedsak gir tilbakemeldinger til elevene på hva de faktisk mestrer i faget. Men innsatsen og aktivitetsnivået til eleven blir i noen fag lagt større vekt på enn kompetansen i faget. Lærerne har ulik praksis på å gi tilbakemeldinger på hva elevene kan bli bedre på. I noen av fagene får elevene ikke fremovermeldinger. Dokumentasjon og intervju verifiserer dette. Når det gjelder å involvere elevene i eget læringsarbeid kommer det frem av dokumentasjon og intervju at skolen ikke har faste rutiner for dette. På noen ukeplaner fins det et avkrysningsskjema der elevene vurderer seg selv, men dette praktiseres ikke i alle klasser. Det kommer frem av intervju at skolen her «har en vei å gå». Halvårsvurdering på Havøysund skole gis rett før jul og i mai/juni, dette er nedfelt i skolens aktivitetsplaner. Skolen har egne skjema for halvårsvurdering på småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Lærerne kjenner godt til denne rutinen. Lærerne på alle trinn 11

12 gjennomfører halvårsvurdering av elevene. Fylkesmannen har mottatt eksempler på halvårsvurdering for barnetrinnet og ungdomstrinnet. På skjemaene for barneskolen gis det skriftlig vurdering uten karakter, på ungdomstrinnet gis halvårsvurderingen med karakter. I tillegg til halvårsvurderingen gis det periodemeldinger to til tre ganger i året. På ungdomstrinnet legges elevsamtaler og foreldrekonferanse i forkant av at halvårsvurderingen gis. For elever med spesialundervisning skrives det halvårsvurdering som for alle andre elever, i tillegg skrives det årsrapport for disse. Dette er nedfelt i skolens årshjul. 4.3 Fylkesmannens vurderinger For at samtlige elever skal få opplyst om målene i opplæringen er det viktig at disse skriftliggjøres. Også for å sikre at dersom noen elever er borte ved oppstart av et nytt tema, er det viktig at målene fremkommer skriftlig på ukeplaner eller lekseplaner. Det fremkommer av intervju at noen lærere opplyser om målene muntlig ved oppstart av time. Fylkesmannen ser av ukeplanene som er tilsendt at målene for noen fag ikke er oppgitt. Dette gjelder spesielt de praktiske fagene. Vi vurderer på bakgrunn av den skriftlige dokumentasjonen og av intervjuene at skolen ikke har gode nok rutiner for å veilede elevene om målene for opplæringen. Tilsynet viser at Havøysund skole lager vurderingskriterier i noen fag og spesielt ved muntlige presentasjoner, men dette er ikke satt i et system. At noen legger vurderingskriteriene på Fronter, eller at elever må spørre lærerne om vurderingskriterier, er ikke tilstrekkelig veiledning fra skolens side. Skolen har en plikt til aktivt å informere elevene om hva som kjennetegner kompetanse på de ulike nivåene. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at Havøysund skole ikke veileder elevene godt nok om hva det legges vekt på i vurderingen i alle fag. Tilsynet viser at det på ungdomstrinnet, gjennom ukentlige elevsamtaler, fins gode rutiner for å kunne gi underveisvurdering. På barnetrinnet gis underveisvurderingen i klasserommet og i elev- og foreldresamtalene. Underveisvurderingen skal si noe om hva eleven faktisk mestrer knyttet opp mot kompetansemålene. Innsatsen til eleven skal vurderes i kroppsøving, og når læreplanen for faget inneholder kompetansemål som er knyttet til holdningene til eleven. Utover dette skal innsats ikke vurderes. Fylkesmannen vurderer at Havøysund skole har gode rutiner for å gi underveisvurdering, men periodemeldingene viser at skolen ikke gir elevene god nok tilbakemelding på hva de faktisk mestrer i fagene. I enkelte fag er det innsatsen til eleven som blir vurdert. Havøysund skole gir i mange av fagene muntlige tilbakemeldinger på hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse, men det kommer frem av intervjuene at dette ikke blir gjort i alle fag. Det kommer også frem at det er lettere å gi meldinger til elevene om dette i noen fag enn andre. Når det gjelder skriftlige underveisvurderinger, ser vi ut fra innsendt dokumentasjon at «fremovermeldinger» ikke er blitt gitt til elevene i alle fag. Det er viktig at elevene får klare meldinger om hva de kan gjøre for å forbedre en karakter eller hvordan de kan bli bedre i et fag. Så lenge elevene ikke får denne tilbakemeldingen i alle fag, vurderer Fylkesmannen at Havøysund skole ikke har gode nok rutiner for å gi «fremovermeldinger» underveis til elevene. Havøysund skole involverer elevene i eget læringsarbeid i noen sammenhenger, som muntlige fremlegg og ved større prosjektarbeid. Skolen har imidlertid ingen rutiner for å ta 12

13 med elevene i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det er mye opp til de enkelte lærerne hvor mye de involverer elevene i dette. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette av skolen ikke involverer elevene nok i eget læringsarbeid. Det er et lovkrav at halvårsvurdering fra og med 8. trinn skal gis både med og uten karakter. Havøysund skole gjennomfører elev- og foreldresamtaler i forkant av halvårsvurderingen, som på ungdomstrinnet gis kun med karakter. I samtalene snakkes det om elevens kompetanse og hva eleven kan gjøre for å bli bedre. Så lenge samtalene knyttes opp til halvårsvurderingen, vurderer Fylkesmannen at skolen følger opp lovkravet om halvårsvurdering både med og uten karakter. Fylkesmannen vurderer at Havøysund skole har en implementert rutine for å gi halvårsvurdering til elevene sine. Fylkesmannen vurderer også at skolen har implementerte rutiner for å skrive årsrapport for elever med spesialundervisning. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Lærerne på Havøysund skole har ikke gode nok rutiner for å veilede elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP opplæringen er knyttet til. Lærerne på Havøysund skole veileder ikke elevene godt nok om hva det legges vekt på i vurderingen i alle fag. Lærerne på Havøysund skole gir ikke elevene god nok tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. Lærerne på Havøysund skole veileder ikke elevene godt nok om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i fagene. Lærerne på Havøysund skole involverer ikke elevene nok i eget læringsarbeid. Havøysund skole har implementerte rutiner for halvårsvurdering til elevene og årsrapportering ved spesialundervisning. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 13

14 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Havøysund skole har en oversikt for når kartleggingsprøver i norsk, matematikk og engelsk skal gjennomføres for alle trinn på skolen. Oversikten som er tilsendt gjelder skoleåret Det fremkommer av intervju at kartleggingsprøvene gjennomføres årlig. Oversikten sier ikke noe om hvordan kartleggingsprøvene skal følges opp. Det fremkommer av intervju at lærerne på skolen vurderer elevenes utbytte, men dette er ikke satt i et system og en skriftlig rutine om dette fins ikke. Det fremkommer av intervju at dersom lærerne oppdager at en elev sliter faglig, kontakter de først rektor og drøfter hvilke tiltak som kan settes inn. Lærerne tilpasser så opplæringen for eleven ved å utarbeide egne ukeplaner, og eleven kan får andre typer arbeidsoppgaver enn de andre elevene i klassen. Det bekreftes i intervju at skolen er fleksibel i forhold til ressurser, og tiltak nevnt ovenfor settes raskt inn. Denne rutinen er ikke nedfelt skriftlig. Det fremkommer av intervju at dersom lærerne får mistanke om at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet, men kanskje heller vil trenge spesialundervisning, kontakter lærerne rektor. Det poengteres også at lærerne vet hva de skal gjøre i slike situasjoner fordi de har jobbet så lenge på skolen. Havøysund skole har ingen skriftlig fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning til rektor. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Det er et lovkrav at skolen skal ha en implementert rutine (skriftliggjort og som anvendes over tid i skolens daglige virke) som sikrer at lærerne løpende og kontinuerlig vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av manglende skriftlig rutine rundt vurdering av elevens tilfredsstillende utbytte av opplæringen, at Havøysund skole ikke har en implementert rutine for dette. 14

15 Dersom lærere oppdager elever som ikke har utbytte av opplæringen, skal lærerne varsle rektor om det og lærerne må vurdere å gjøre noe med arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet for disse elevene. Dette må fremkomme av en skriftlig rutine. Tilsynet viser at lærerne på Havøysund skole varsler rektor når de er bekymret for om elever får utbytte av opplæringen, og de setter inn ulike tiltak for som en del av den tilpassede opplæringen. Men siden skolen ikke har en implementert rutine for dette, sikres det ikke at alle kjenner til rutinen og vet hva som kreves av dem. Det blir opp til den enkelte lærer hvordan man vurderer elevens utbytte av opplæringen og hvilke tiltak som skal settes inn. Fylkesmannen vurderer at Havøysund skole setter inn tiltak når det er nødvendig, men skolen har ingen implementert rutine for det. Det er et lovkrav at skolen skal ha skriftlige rutiner for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor, og rutinene må være innarbeidet i lærerstaben. Hvis skolen har implementerte rutiner for dette, vil det sikre at alle lærere kjenner til sin plikt til å vurdere elever og plikt til å melde fra til rektor. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av det som fremkommer av intervju, at Havøysund skole ikke har en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Havøysund skole har ikke en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Havøysund skole har ikke en implementert rutine som sikrer at det for elever som ikke får utbytte av opplæring, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Havøysund skole har ikke en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. Opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig 15

16 fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Svar på egenvurderingsskjema og intervju viser at Havøysund skole ikke har en implementert rutine for å kartlegge norskferdighetene til elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Skolen gir tilbud om særskilt norskopplæring når de får elever som ikke er norske. Rektor kjenner til at det skal fattes enkeltvedtak og at det skal kartlegges, men rutinene er ikke nedskrevet og dermed heller ikke kjent. Skolen har ingen rutine for å kartlegge om denne elevgruppen også kan ha behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Kartleggingsverktøyet som brukes på skolen er ifølge rektor utarbeidet av IMDI. Skolen har heller ingen rutine som sier noe om kartlegging underveis i opplæringen. Skolen har i tilsynet lagt ved tre enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, jf. 2-8, da to av dem er fem år gamle, ser vi bort fra disse. Enkeltvedtaket for inneværende skoleår blir brukt som dokumentasjon i dette tilsynet. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Det er et lovkrav at skolen skal ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer at skolen kartlegger elevens norskferdigheter før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes og underveis i opplæringen. Rutinen må også si noe om at skolen skal vurdere om eleven i tillegg til særskilt norskopplæring har behov for morsmålsopplæring og /eller tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen ser at skolen har fattet enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Enkeltvedtaket baserer seg også på kartlegging av elevens norskkunnskaper, dette vurderer Fylkesmannen som at skolen kartlegger eleven før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes. Enkeltvedtaket sier imidlertid ikke noe om tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Dette vurderer Fylkesmannen som at Havøysund skole ikke kartlegger om eleven trenger dette i tillegg til særskilt norskopplæring. Tilsynet viser at de ansatte på skolen ikke kjenner godt nok til kravet om at elevene skal kartlegges før og underveis i opplæringen. Fylkesmannen vurderer at Havøysund skole gir særskilt norskopplæring til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, men skolen har ikke implementerte kartleggingsrutiner på plass. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Havøysund skole har ikke en implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes og underveis i opplæringen. 16

17 Havøysund skole har ingen implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Måsøy kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 27. februar Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Måsøy kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Havøysund skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3 jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Måsøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. b. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 2. Måsøy kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Havøysund skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Måsøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. d. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. e. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. 17

18 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 3. Måsøy kommune må sørge for at Havøysund skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Måsøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen har en implementert rutine for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 4. Måsøy kommune må sørge for at Havøysund skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Måsøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. b. Skolen har en implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. c. Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 27. februar Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Katharine Jakola tilsynsleder 18

19 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Oversikt over kartleggingsprøver for småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet 2012/2013 Årshjul over Havøysund skole sitt arbeid med sosial kompetanse og elevenes psykososiale miljø Semesterplan høst 2014 småtrinnet Aktivitetsplaner team 1, team 2, ungdomstrinnet Halvårsplan 1. klasse Ukeplan 1. klasse Ukeplan 6. klasse Semesterplan samfunnsfag 8. klasse Ukeplaner 9. klasse Halvårsplan i norsk 9. klasse Semesterplan i kroppsøving 9. klasse Halvårsplan naturfag 9. klase Årshjul Havøysund skole Halvårsrapport for elever med IOP Henvisning til PPT for Måsøy Pedagogisk rapport for barneskole og ungdomsskole Individuell opplæringsplan To eksempler på sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning Eksempel på tildeling av spesialpedagogiske timer skoleåret 2013/14 Eksempel på IOP for en elev Eksempel på halvårsrapport for en elev Eksempler på vurdering: for 1. klasse Eksempel på halvårsvurdering 2. klasse, 9. klasse og 10. klasse To periodemeldinger Eksempel på elevvurdering i norsk Svar på søknad om morsmålsopplæring To enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Fire egenvurderingsskjema: Lærere i naturfag, lærere i kroppsøving, lærere i norsk, skolens ledelse Det ble gjennomført stedlig tilsyn 10. september Det ble avholdt intervjuer med: Jon Aase lærer Benedikte Dybvand lærer Liv E. Hansen lærer Ina Amundsen lærer Hilde O. Mathisen lærer Anne Therese Seppola lærer 19

20 Wiggo Kuivalainen lærer Roy Arne Møller rektor Fem elever fra ulike klasser 20