Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole 20. februar 2015

2 2 Innhold Sammendrag Innledning Om tilsynet med Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Egenvurderingsskjemaer Spørreundersøkelse Lesehjelp til tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Skolens arbeid med opplæringen i fag, jf. kap Vurdering av behov for særskilt språkopplæring, jf. kap Kommunens frist til å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 28

3 3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forvaltningskompetanse skolebasert vurdering Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. Gjennomføring Fylkesmannen åpnet 20. juni 2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Gjerdrum barneskole i Gjerdrum kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, herunder rektors og utvalgte læreres egenvurderinger som vi ba om i tilsynsvarselet. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant elever på 6. og 7. klassetrinn, se kapittel Det ble gjennomført stedlig tilsyn 10. november Vi ba om og mottok tilleggsdokumentasjon etter intervjuene den dagen. Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt Gjerdrum kommune og Gjerdrum barneskole 2. desember 2014, og Fylkesmannen avholdt sluttmøte 9. desember Kommunen svarte på forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport i brev av 2. januar Avdekkede lovbrudd Gjennom forhåndsvarsel og denne tilsynsrapport kan følgende pålegg bli aktuelle å vedta: Gjerdrum kommune må se til at Gjerdrum barneskole: - utarbeider og implementerer en rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer - har en implementert rutine som sikrer at det for elever som har behov for særskilt norskopplæring, også blir vurdert om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig tilsynsrapport, og frist for retting er 11. mai Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at ulovlige forhold er rettet, samt en kort redegjørelse for hvordan lovbrudd er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.

4 4 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forvaltningskompetanse skolebasert vurdering Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført regelverkssamlinger våren Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Dette tilsynet omhandler skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Gjerdrum barneskole i Gjerdrum kommune /

5 5 2. Om tilsynet med Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er: skolens arbeid med opplæringen i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannen åpnet 20. juni 2014 tilsynet ved Gjerdrum barneskole i Gjerdrum kommune. Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. mottak av dokumentasjon fra Gjerdrum kommune/gjerdrum barneskole, datert 16. oktober 2014 åpningsmøte og intervjuer med rektor og utvalgte lærere på Gjerdrum barneskole, 10. november 2014 varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport, datert 2. desember 2014 sluttmøte 9. desember 2014 frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport, 6. januar 2015 kommunens svar på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev av 2. januar 2015 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg.

6 Egenvurderingsskjemaer Dette tilsynet benytter egenvurderingsskjemaer for å innhente informasjon. Metoden ble presentert på de regionsvise regelverkssamlinger som Fylkesmannen gjennomførte våren Det bærende hensynet i denne selvevalueringen er kompetanseheving og igangsetting av prosesser på så vel skolen som hos skoleeier, Gjerdrum kommune. Innholdet i egenvurderingene er knyttet opp til det utvalgte temaet for tilsynet. Svarene skal gis som JA eller NEI og ha begrunnelse og kildehenvisninger. Kildene det vises til, er en del av dokumentasjonen som Fylkesmannen vurderer i tilsynet (se vedlegg). Egenvurderingsskjemaene er utarbeidet med utvalgte spørsmål for to målgrupper: for skoleledelsen, utfylt av rektor. for lærere, utfylt av tre lærergrupper i fagene mat og helse, naturfag og engelsk. Disse fagene ble valgt fordi de representerer et praktisk-estetisk fag, et muntlig fag og et skriftlig fag. Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS Spørreundersøkelse I et tilsyn med stor vekt på organisering av opplæringen og underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra elever. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse blant elever i utvalgte klasser ved Gjerdrum barneskole. På denne måten blir stemmene fra langt flere elever hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer som vanligvis avholdes i et tilsyn. Fylkesmannen benyttet et spørreskjema med åtte spørsmål (se tabell neste side), hvor elever skulle krysse av for JA eller NEI. For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Gjerdrum barneskole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at de tre fagene mat og helse, naturfag og engelsk ble fordelt på klassene. Det er de samme tre fagene som rektor og lærere svarte på i EVS. Vi valgte klassene på 6. og 7.trinn, fordi disse elevene er eldst på skolen og har etter vår vurdering best forutsetning for å besvare slike spørsmål. Vi ba om at elevene svarte ut ifra læreren de hadde hatt i faget forrige skoleår. Dette fordi spørreundersøkelsen ble gjennomført i høsthalvåret av et nytt skoleår. Vi ba også om at 7. trinn svarte på spørsmålene i mat og helse, fordi vi la grunn at elevene hadde dette faget forrige skoleår. Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. De utvalgte klassene har til sammen 87 elever, og vi fikk tilbake svar fra 47. Dette tilsvarer en svarprosent på 54 som er tilfredsstillende i en frivillig undersøkelse. Fylkesmannen vil benytte anledningen til å takke elever for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Gjerdrum barneskole for bistand i gjennomføringen. Fylkesmannen har brukt elevsvarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandler.

7 7 I tabellen nedenfor følger en oversikt over spørsmålene som ble stilt, samt de samlede resultatene av spørreundersøkelsen: Alle svar Ja Nei Blank Totalt 1. Forklarer læreren hva som er målene i faget, slik at du forstår hva du skal lære? Får du vite hva læreren legger vekt på når arbeidet ditt i faget blir vurdert? Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget? Snakker læreren med deg underveis i opplæringen om hva du må gjøre for å bli bedre i faget? Får du være med og vurdere arbeidet ditt i faget, for eksempel hvordan du har gjort det i en oppgave, en framføring eller et prosjekt? Får du være med og vurdere hvordan du utvikler deg i faget gjennom skoleåret? Forteller læreren deg i denne samtalen hva du får til i faget? Snakker læreren med deg i denne samtalen om hva du bør gjøre for å bli bedre i faget? Totalt Lesehjelp til tilsynsrapporten Når begrepet rutiner står i den enkelte overskrift/det enkelte spørsmål i rapportens kapittel 3-6, menes skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Med implementert rutine menes at rutinen er kjent og blir systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke. Ved krav om implementert rutine har Fylkesmannen gjennom både EVS, spørreundersøkelse og intervjuer kontrollert om praksis er i samsvar med skriftlig rutine. For de spørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en sannsynlighetsvurdering. Grunnlaget for sannsynlighetsvurderingen er både EVS, øvrig dokumentasjon, spørreundersøkelse og intervjuer. Hvert av kapitlene 3-6 har følgende inndeling: Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Under Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger er det satt opp overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålene avspeiler de rettslige kravene, og Fylkesmannen konkluderer i hvert av spørsmålene med hvorvidt skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke. Dersom svaret er nei, fremkommer dette som korreksjonspunkt under Fylkesmannens konklusjon. I rapportens kapittel 7 Forhåndsvarsel om pålegg om retting er det en oppsummering av alle korreksjonspunkt i den foreløpige tilsynsrapporten. Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne foreløpige tilsynsrapporten: LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) VFL: vurdering for læring IOP: individuell opplæringsplan EVS: egenvurderingsskjemaer ITL: læringsplattformen It s learning

8 8 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

9 9 Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

10 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Skolens arbeid med opplæringen i fag Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Rektor har i EVS oppgitt at kommunen utarbeider lokale fagplaner i alle fag. I intervju opplyste hun at lærerne bruker både LK06 og de kommunale fagplanene som utgangspunkt for årsplaner og ukeplaner. Det er satt av tid til dette blant annet på planleggingsdagene på høsten. Lærerne svarte i EVS at ukeplanene lages med utgangspunkt i kompetansemålene i LK06. I intervju opplyste lærerne at de også tar utgangspunkt i de kommunale fagplanene. Både rektor og lærerne opplyste i intervju at ledelsen, og spesielt avdelingslederne, sjekker ukeplanene opp mot kompetansemålene. Det ble bekreftet av lærerne at rektor og avdelingsledere gir tilbakemeldinger på både innhold og struktur i ukeplanen. Fylkesmannen har mottatt eksempler på ukeplaner fra alle de sju klassetrinnene. Vi ser at de innholder egne kolonner for det enkelte fag, mål, samt kriterier for vurdering. Skolens personalkalender inneholder et eget avsnitt om ukeplaner. Det er der listet opp hvilke momenter en ukeplan skal inneholde. Ett av disse momentene er: Mål og kriterier skal være godt synlige og hentet fra læreplanen. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. Det rettslige kravet er oppfylt. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP? I intervju opplyste rektor at de kommunale fagplanene i det enkelte fag blir utarbeidet av en fagplangruppe som består av lærere fra de tre skolene i kommunen. Hun opplyste videre at kommunen har etablert en kompetansegruppe som består av blant annet kommunalsjef, rektorer og avdelingsledere fra de tre skolene. Gruppen møtes 4-6 ganger årlig. Denne gruppen godkjenner de kommunale fagplanene, og skal også ta initiativ til revideringer av planene. Fylkesmannen har mottatt kommunale fagplaner i fagene mat og helse, engelsk og naturfag. Det fremkommer at alle de tre planene sist ble revidert i oktober Utdanningsdirektoratet har etter dette tidspunktet revidert læreplaner i flere fag, herunder engelsk og naturfag i På direkte spørsmål svarte rektor at kommunens fagplaner ikke er blitt oppdatert etter denne revideringen. Utdanningsdirektoratets revidering av læreplanene har medført både strukturelle og innholdsmessige endringer, i varierende grad i det enkelte fag. Når Gjerdrum kommunes kompetansegruppe ikke har sørget for at kommunens fagplaner er blitt tilsvarende oppdatert, innebærer dette at skolene i kommunen ikke fullt ut gir opplæring i samsvar med gjeldende læreplaner. Dette vil også kunne gjelde elever med IOP. Fylkesmannen vil påpeke at rektor har et selvstendig ansvar for at skolens opplæring gjennomføres i samsvar med gjeldende læreplaner. Vi viser i den forbindelse til opplæringslovens 2-3 og til Utdanningsdirektoratets hefte Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn , øverst side 8:

11 Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det betyr at timer og kompetansemål i de enkelte fag er rettslig bindende. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at rektor ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Dette er som følge av at kommunens fagplaner ikke er oppdatert og skolen dermed ikke fullt ut gir opplæring i samsvar med gjeldende læreplaner. Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 11 Gjerdrum kommune har gitt følgende tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport: Fylkesmannen påpeker i rapporten at lokale læreplaner ikke er oppdatert slik at vedtatte endringer i planene er tatt inn i lokale læreplaner. Gjerdrum kommune erkjenner at vi ikke har prioritert å bruke store ressurser på å oppdatere lokale læreplaner i takt med endringer som er gjort. Dette betyr likevel ikke at skolen ikke har fanget opp de endringene som er vedtatt. Vi mener at den oppdaterte utgaven av kunnskapsløftet er et så godt verktøy at vi har kjøpt den inn til alle lærerne på skolen og har tatt den aktivt i bruk. Gjennom prosjektet Vurdering for læring er endringene i læreplanene aktivt drøftet både i plenum og på det enkelte trinn. I møte med lærerne er endringene tatt opp. Lærerne forholder seg i sin undervisning til kunnskapsløftet som gjeldende læreplan. Dette kan også bekreftes gjennom de ukeplaner som Fylkesmannen allerede har fått oversendt. På bakgrunn av ovennevnte presisering vurderer vi at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Det rettslige kravet er oppfylt, og korreksjonspunktet bortfaller. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen? Både rektor og lærerne viser i EVS til kommunens deltakelse i Utdanningsdirektoratets prosjekt Vurdering for læring (VFL). Fylkesmannens inntrykk er at Gjerdrum barneskole har jobbet mye med VFL siden 2013, og at de fire VFL-prinsippene ligger til grunn for alt læringsarbeid ved skolen. Vi ser i tillegg at arbeid med VFL er tydelig i både plan for PULS-tid og i personalkalenderen. I EVS skriver både rektor og lærerne at de benytter måltavler i alle klasserom. Måltavlene er sortert på fag og inneholder mål og kriterier. I fjor gjaldt måltavlene bare fagene norsk, engelsk og matematikk, mens i inneværende skoleår skal alle fag ha måltavler. I tillegg skriver både rektor og lærerne i EVS at mål og kriterier skal fremkomme på elevenes ukeplaner. Både rektor og lærerne opplyste i intervju at det er obligatorisk for lærerne å bruke måltavler og ukeplaner, noe som sjekkes av ledelsen. De opplyste også at lærerne må følge prinsippene i VFL når de skal lage ukeplaner, og de viste da til de to VFL-veiledningsheftene som skolen benytter. Trinnene bestemmer hvordan ukeplanen ser ut, tilpasset elevenes alder, og med unntak for 7. trinn er ukeplanen delt i tre nivåer; alfa, beta og gamma. Det ble bekreftet av lærerne i intervju at rektor og avdelingsledere gir tilbakemeldinger på både innhold og struktur i ukeplanen, samt at det faktisk henger måltavler i klasserommene.

12 Fylkesmannen har sett måltavler slik de henger i klasserommene på Gjerdrum barneskole, og vi har mottatt eksempler på ukeplaner fra de sju klassetrinnene. Etter vår vurdering er målformuleringene så konkrete at de viser hva elevene skal lære. Når det gjelder hva som blir vektlagt i vurderingen, viser kolonne for (vurderings-) kriterier på ukeplanen hva læreren legger vekt på ved vurdering av elevenes kompetanse. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. De rettslige kravene er oppfylt. 12

13 Skolens arbeid med opplæringen i fag individuelle opplæringsplaner (IOP-er) 13 Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Både rektor og lærerne skriver i EVS at skolen utarbeider IOP hvert år. De skriver også at IOP utarbeides så snart vedtak om spesialundervisning foreligger. Fylkesmannen har ved gjennomgang av et tilfeldig utvalg av saker om spesialundervisning fått dokumentert at skolen har utarbeidet IOP-er for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP-ene skrives for ett år av gangen. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at Gjerdrum barneskole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Det rettslige kravet er oppfylt. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)? Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP-en avviker fra ordinære læreplaner i LK06? Gjerdrum barneskoles vedtak om spesialundervisning refererer fra sakkyndig vurdering, og de gjentar fag og mål i hovedpunkter. Antall timer, organisering av opplæringen, samt kompetanse hos de(n) som skal stå for spesialundervisningen, er deretter beskrevet. De utvalgte vedtak og IOP-er Fylkesmannen har lest, inneholder de samme fag og mål, og hvert fag er oppdelt i mer konkrete mål i IOP-en. Det fremgår også i IOP-ene antall timer, organisering av spesialundervisningen, samt kompetanse. Fylkesmannen anser dermed at IOP og vedtak er i samsvar. I de tilfellene der IOP-en avviker fra de ordinære læreplaner i LK06, skal IOP omfatte mål for opplæringen. Fylkesmannen har i de utvalgte elevmappene sett at IOP-ene i disse tilfellene innholder individuelle, konkrete målformuleringer. Ut ifra ovennevnte konkluderer Fylkesmannens med at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Vi anser også at IOP omfatter mål for opplæringen der IOP-en avviker fra ordinære læreplaner i LK06, selv om Fylkesmannen tidligere i rapporten har påpekt at kommunens fagplaner ikke er oppdatert. De rettslige kravene er oppfylt. Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Rektor har i EVS svart at skolen har hatt dette som tema, men at de ikke har utarbeidet skriftlige rutiner. Lærerne svarer det samme; de er oppfordret til å samordne IOP-er med den ordinære opplæringen, de har hatt det som tema på planleggingsdager, men de har ikke skriftlige rutiner. På direkte spørsmål ble dette bekreftet av både rektor og lærerne i intervju. Ut fra ovennevnte konkluderer Fylkesmannen med at skolen ikke har implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Gjerdrum kommune har ikke gitt noen tilbakemelding på dette, og korreksjonspunktet opprettholdes.

14 Fylkesmannens konklusjon Skolens arbeid med opplæringen i fag individuelle opplæringsplaner (IOP-er) Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder arbeidet med individuelle opplæringsplaner, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-5. Gjerdrum kommune må i denne forbindelse se til at Gjerdrum barneskole: - utarbeider og implementerer en rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer

15 15 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

16 16 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med loven.

17 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Et stort flertall av elevene som svarte på spørreundersøkelsen, bekrefter at de får vite hvilke mål som gjelder for opplæringen i fagene. Lærerne gir i EVS eksempler på hvordan elevene gjøres kjent med målene, herunder via både måltavler og ukeplaner. Som nevnt tidligere har Fylkesmannen sett måltavler slik de henger i klasserommene, og vi har mottatt eksempler på ukeplaner. I intervju opplyste lærerne at elever med IOP blir kjent med målene enten med en tilpasset ukeplan eller på klassens ordinære arbeidsplan. Ut ifra det totale antall JA-svar fra elevene og de øvrige observasjoner nevnt ovenfor, vurderer Fylkesmannen at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Det rettslige kravet er oppfylt. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Et flertall av elevene svarer JA på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen, men det er noe forskjell klassene imellom. På direkte spørsmål om dette opplyste rektor i intervju at enkelte spørsmål kan være vanskelig å forstå for elevene. Lærerne svarte at en mulig forklaring på forskjellene kan være at den ene klassen har den aktuelle læreren i kun ett fag, mens den samme læreren har vært kontaktlærer og dermed hatt mange fag i den andre klassen. Fylkesmannen er enig i at dette er en mulig forklaring. Vi anser at en kontaktlærer blir bedre kjent med elevene og i større grad har tid og anledning til å veilede og gi tilbakemeldinger. Lærerne har i EVS svart at de gjennomgår ukeplanen med mål og kriterier, og at de veileder elevene muntlig om dette. Rektor har i tillegg svart at lærerne gir elevene muntlige tilbakemeldinger, noe hun også bekreftet i intervju. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Det rettslige kravet er oppfylt. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? Også på disse to spørsmålene svarer et flertall av elevene JA, men antall NEI-svar er noe høyere enn i de foregående spørsmålene. Det er også på disse spørsmålene forskjell klassene imellom. Fylkesmannen legger derfor til grunn de forklaringene om forskjellene som ble gitt i intervju, se forrige spørsmål. I EVS gir både rektor og lærerne ulike eksempler på både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger til elevene, herunder elevsamtaler, utviklingssamtaler, halvårsvurderinger og underveis i timene. På direkte spørsmål om den noe høyere andelen NEI-svar, svarte lærerne i intervju at elevene kanskje ikke opplever at lærers tilbake- og fremovermeldinger er noe annet enn hjelp der og da.

18 På bakgrunn av tendensen fra elevsvarene og de øvrige observasjoner anser Fylkesmannen etter en sannsynlighetsvurdering at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. De rettslige kravene er oppfylt. 18 Sørger lærerne for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid? EVS-ene både rektor og lærerne svarte på, inneholdt en feil i dette spørsmålet. Ordene vurderingen av hadde falt ut, og dermed ble hele innholdet i spørsmålet også endret. Dette opplyste Fylkesmannen om da vi var på Gjerdrum barneskole. I elevenes spørreskjema var det imidlertid to spørsmål som omhandlet egenvurdering, og om lag halvparten av elevene svarte NEI på disse spørsmålene. Vi spurte derfor spesielt om dette i intervjuene, og rektor svarte at egenvurdering på elevenes ukeplaner er nytt i forbindelse med VFL. Både rektor og lærerne sa at skolen også praktiserer muntlig egenvurdering. Selv om skolen har praksis med muntlig egenvurdering, vurderer Fylkesmannen ut i fra elevsvarene at lærerne i tilstrekkelig grad ikke sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Gjerdrum kommune har gitt følgende tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport: Pålegget baserer seg i på elevenes svar på spørreskjema. Vi synes at dette er et spinkelt grunnlag. Vi mener at skolen har en praksis som fullt ut ivaretar kravet til medvirkning i vurderingsarbeidet. Dette har vært fokusert gjennom Vurdering for læring-prosjektet og vi mener dette er innarbeidet praksis på skolen. At dette er praksis, er dokumentert gjennom elevens arbeidsplaner som er tilsendt Fylkesmannen. I arbeidsplanene er det en egen kolonne for elevenes egenvurdering. Denne kolonnen kalles vurdering. Dette er vurdering som elevene gjør etter endt periode, alene og i samarbeid med foresatte og lærer. Se vedlegg merket med gult. Fylkesmannen har foretatt en fornyet vurdering ut ifra ovennevnte tilbakemelding og mottatt dokumentasjon. Vi ser at skolens deltakelse i VFL-prosjektet har medført økt fokus på elevenes egenvurdering. Skolen har innarbeidet en ny praksis som blant annet viser seg i kolonnen(e) for vurdering på elevenes ukeplaner. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Det rettslige kravet er oppfylt, og korreksjonspunktet bortfaller. Har skolen implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Rektor svarer i EVS at skolen gir skriftlige halvårsvurderinger og skriftlige årsvurderinger for elever med spesialundervisning. Hun skriver også at elevene får jevnlige tilbakemeldinger i timene og i utviklingssamtalene.

19 19 Lærerne har også i EVS svart at de gir skriftlige halvårsvurderinger til alle elever og årsvurdering for elever med spesialundervisning. Gjerdrum barneskole benytter mal for skriftlig halvårsvurdering i fagene norsk, matematikk og engelsk, samt sosial kompetanse og orden og oppførsel. Malen/skjemaet inneholder kolonner for vurdering av mål, fremovermelding og behov for spesielle tilpasninger/tiltak. Rektor opplyste i intervju at utfylt skjema brukes som grunnlag for utviklingssamtalene. I øvrige fag får elevene tilbakemeldinger muntlig. Flertallet av elevene svarte dessuten JA på spørsmålene om de i utviklingssamtalen får informasjon om hva de får til, og om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. I skolens PULS-plan for høsten 2014 står det tidspunkt for gjennomføring av konferansetimer (utviklingssamtaler) og halvårsvurderinger. Skolens personalkalender inneholder et eget avsnitt om utviklingssamtaler, hvor det fremgår at de skal avholdes høst og vår. Det står også at samtalene alltid skal ha faglig ståsted som tema, samt at det skal skrives under på hva eleven skal arbeide videre med. Dette fremkommer også av de to VFL-veiledningsheftene som skolen benytter. I skolens fiskebensskjema for kontaktlærer fremkommer det at konferansetimer skal avholdes med foresatte minimum to ganger i året, og at det i disse samtalene skal informeres om elevens faglige og sosiale utvikling og mål. Lærerne bekreftet i intervju at malen for halvårsvurdering må brukes, og at avdelingsleder etterspør gjennomføring av halvårsvurdering dersom denne ikke er gjennomført innen fristen. Når det gjelder årsrapport ved spesialundervisning, benytter skolen også en mal. Ett av feltene som skal fylles ut, er vurdering opp imot kompetansemål og delmål i IOP. Der skal det beskrives hva eleven mestrer ut ifra oppsatte mål. Lærerne opplyste i intervju at avdelingsleder sender e-post med frist for årsrapportering hvert år. De sa også at rapportmalen brukes, og at den undertegnes, samt at avdelingsleder følger opp dette. Rektor opplyste i intervju at fristen er 15. juni, og at malen brukes. I skolens fiskebensskjema for avdelingsleder fremkommer ansvar for at IOP og andre rapporter skal utarbeides. På bakgrunn av ovennevnte vurderer Fylkesmannen at Gjerdrum barneskole har implementert rutine for halvårsvurdering, hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. De rettslige kravene er oppfylt. Skolen har også implementert rutine for årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. Det rettslige kravet er oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole har oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Det gis derfor ingen pålegg.

20 20 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

21 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Har skolen implementert rutine for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor? Rektor viser i EVS til Kartlegging av elevenes læringsutbytte som er en del av personalkalenderen. Lærerne skal rapportere resultatet av de ulike kartleggingene til sine avdelingsledere. Elever under kritisk grense vurderes utredet av skolens ressursgruppe. Ingen elever henvises til PP-tjenesten før ressursgruppen har utredet eleven og iverksatt tiltak som eventuelt ikke har gitt ønsket effekt. Lærerne svarer det samme i EVS; både om kartlegging, oppfølging og å melde behov til ressursgruppen som utreder eleven nærmere. Skolens kartleggingsrutine inneholder kolonner for ulike type tester, klassetrinn og tidspunkt. Oppfølgingsrutinene fremstår etter Fylkesmannens vurdering som grundige, og de inneholder både gjennomgang av resultater, rapportering til avdelingsleder, trinnvis analyse, samt tiltak for videre arbeid. Rutinene fastslår dessuten at elever under kritisk grense skal meldes til skolens ressursgruppe. Fylkesmannen har mottatt ressursgruppens mandat, skjema for henvisning til ressursgruppe, observasjonsskjema, rapport etter ressursgruppens utredning, samt oppfølgingsskjema. Rektor er en del av ressursgruppen. Vi vurderer at disse dokumentene og ovennevnte kartleggingsrutine samlet utgjør skolens rutiner for systematisk vurdering av elevenes læringsutbytte, behov for spesialundervisning, samt lærers plikt til å melde behov for spesialundervisning. Lærerne bekreftet i intervju skolens praksis både når det gjelder kartlegging, oppfølging og bruk av ressursgruppen. De bekreftet også at lærerne melder ifra til ressursgruppen om elever de er bekymret for. Ved at rektor er med i ressursgruppen, tilfredsstiller dette etter Fylkesmannens vurdering kravet om at lærer skal melde behov for spesialundervisning til rektor. Fylkesmannen vurderer etter dette at Gjerdrum barneskole har implementerte rutiner for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi vurderer også at skolen har implementerte rutiner for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor. De rettslige kravene er oppfylt. Har skolen implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a) Arbeidsmåter? b) Vurderingspraksis? c) Læringsmiljøet? Fylkesmannen viser til skolens rutiner for kartlegging og ressursgruppen som er omtalt i forrige spørsmål. Vi har konkludert med at rutinene sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi kan imidlertid ikke se at noen av rutinene eksplisitt fastslår at det skal vurderes arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at skolen ikke har implementert rutine som sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

22 22 Gjerdrum kommune har gitt følgende tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport: Vi mener at dette allerede er ivaretatt. Det er vedtatt egen rutine for arbeidet med spesialundervisning. I denne står det at: Skolen må vurdere både individfaktorer og systemfaktorer før det foretas en eventuell henvisning til PPT. ( ) Gjerdrum kommune mener at de nye retningslinjene fullt ut ivaretar kravet til å vurdere alle forhold rundt eleven. I tillegg så bruker skolens ressursgruppe tilbakemeldingsskjema hvor både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø er tatt med (vedlegg 13). Fylkesmannen har mottatt Gjerdrum barneskoles reviderte rutiner for arbeidet i ressursgruppen, og vi ser at alle dokumentene nå eksplisitt fastslår at det skal vurderes arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Dette innebærer at skolen nå har skriftliggjort den rutinen slik det rettslige kravet forutsetter. Siden de reviderte dokumentene er i samsvar med skolens allerede etablerte praksis, vurderer Fylkesmannen at rutinen også er implementert. Det rettslige kravet er oppfylt, og korreksjonspunktet bortfaller. Gjennomfører skolen tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rektor skriver i EVS at elever meldes til ressursgruppen, og at de anbefaler tiltak. Lærerne svarer det samme i EVS. I intervju ga lærerne eksempler på ulike tiltak som iverksettes i slike tilfeller, herunder lese høyfrekvente ord, gå ned ett nivå, samt redusere leksemengden i andre fag. Rektor opplyste at elevene også kan følge et åtte ukers intensivt lesekurs, hvor de foresatte involveres. Etter kurset blir eleven fulgt opp av ressursgruppen én time pr. uke. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det rettslige kravet er oppfylt. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole har oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Det gis derfor ingen pålegg.

23 23 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.