TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene

Transkript

1 Styret for de samiske videregående skolene Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino 21. november

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Frist for retting av brudd på regelverket Skoleeiers frist for å rette...23 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino har vært skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Dette omfatter skolens lokale arbeid med Kunnskapsløftet, LK-06, spesialundervisning, vurdering og særskilt språkopplæring. Tilsynet ble åpnet i brev datert , og det ble gjennomført stedlig tilsyn Intervjuer og samtaler med elever, lærere og skolenes ledelse ved rektor og assisterende rektor, samt egenvurdering i RefLex og annen skriftlig dokumentasjon ligger til grunn for vurderingene og konklusjonene i denne rapporten. Hovedfunnet i tilsynet er at Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, gjennom felles prosesser har utviklet felles praksis på områdene som omfattes av tilsynet. Skolens arbeid med tilpasset opplæring fremstår eksemplarisk, og skolen har også en tydelig innarbeidet praksis for å inkludere alle elever, også elever som har spesialundervisning. Tilsynet har avdekket 1 lovbrudd og 1 korreksjonspunkt. Dette er knyttet til bestemmelsene i 3-12 om særskilt norskopplæring. Det er fastsatt frist for retting av dette til Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Undersøkelsene har vært på skolenivå. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. De samisk videregående skolene eies av staten, og denne rapporten er stilet til styret for de samiske videregående skolene. I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med å ha avdekket to lovbrudd med i alt fire korreksjonspunkter. Skolen har i sitt tilsvar til foreløpig rapport og tilhørende dokumentasjon, sannsynliggjort at ett lovbrudd og tre korreksjonspunkter er lukket. Fylkesmannen konkluderer dermed med å ha avdekket 1 lovbrudd med 1 korreksjonspunkt i tilsynet. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt

5 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino ble åpnet gjennom brev Skolen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Videre har Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino på vegne av styret for de samiske videregående skolene, uttalt seg om foreløpig rapport, og Fylkesmannen har også tatt disse kommentarene med i vurderingene i endelig tilsynsrapport. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 6

7 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget, og (b.) rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse Opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Videre skal underveisvurdering brukes som et redskap i læreprosessen. I dette ligger det at elevene skal vite hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, herunder legge føringer for og følge opp skolens lokale arbeid med Kunnskapsløftet. I egenvurderingen i RefLex svarer skolen positivt og viser til gjeldende lokale læreplaner i fag der mål, arbeidsmåter og vurderingskriterier fremgår. I intervju kommer det frem at lokale læreplaner ble utarbeidet for noen år siden med utgangspunkt i et felles arbeid der man først jobbet med hva en samisk skole er. Deretter ble det utarbeidet lokale læreplaner ut fra en felles mal. Planene ble 7

8 gjennomgått av skoleledelsen, og noen planer ble sendt tilbake til lærerne for forbedringer. Særlig var det arbeidet med vurderingskriterier som opplevdes krevende. Basert på de lokale læreplanene utarbeider lærerne halvårsplaner for sine fag. Vurderingskriterier og mål inngår her. Disse leveres og gjennomgås av ledelsen. Halvårsplaner som har mangler, sendes tilbake. Oppgaven med dette er delegert undervisningsinspektøren. Dette fremkommer i intervju og bekreftes i dokumentet Stillingsbeskrivelser, hvor en av undervisningsinspektørens oppgaver er å kvalitetssikre halvårsplaner. Skolen jobber etter en felles rammeplan som tidfester all aktivitet ved skolen. Her fremkommer tidspunkt for innlevering av halvårsplaner til inspektør (1. september). I intervju fremkommer det at ledelsen informerer de ansatte når de sentrale læreplanene endres og revideres. Av rammeplanen og av dokumentet Kommunikasjon og medvirkning fremgår det at lærerne jevnlig deltar i klasselærermøter, avdelingsmøter og informasjonsmøter. I intervju med lærerne kommer det også frem at rektor ved skolestart gir informasjon og viser til rutinebeskrivelser, inkludert for lokale læreplaner. Videre fremkommer det i intervju at skolen inneværende skoleår er i gang med kompetanseheving for lærerne gjennom nettbasert videreutdanning, MOOC, om vurdering. Dette ble bestemt etter at man vurderte at elevundersøkelsen viste at skolen ikke var god nok på underveisvurdering og vurdering for læring. Ståstedsundersøkelsen viste videre at vurdering var noe lærerne var usikre på. Derfor ble det bestemt at skolen kollektivt skulle satse på dette. Tid for arbeidet er fastsatt i rammeplanen. Den skriftlige dokumentasjonen inneholder etiske retningslinjer for alle som jobber i de samiske videregående skolene. Videre har Fylkesmannen mottatt eksempler på lokale læreplaner, halvårsplaner og rammeplan som bekrefter opplysningene fremkommet i intervju. I dokumentet Skolestart felles rammer og aktiviteter går det frem at reglement og læreplaner skal gås gjennom systematisk, slik at alle elever får hjelp til å tolke læreplanene og at de forstår innholdet. Fylkesmannen finner at det gjennom planverk og rutinebeskrivelser, informasjon gitt på informasjonsmøter og arbeid i team og klasselærerråd er gitt føringer for hvordan det lokale læreplanarbeidet skal foregå og hva det skal inneholde. Videre finner vi at skolen har rutiner for oppfølging av dette arbeidet, slik at lærerne får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet sitt. Fylkesmannen finner at rektor sikrer at undervisningspersonalet knyttet opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Lovkravet er oppfylt. Fylkesmannen finner også at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. Også dette lovkravet vurderes oppfylt. 8

9 c. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget For fag der kompetansemålene satt for flere års opplæring, må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. I videregående opplæring vil dette gjelde fellesfagene. I egenvurderingen svarer skolen positivt på at dette blir sikret. Av intervju fremgår det at lærernes halvårsplaner for fagene, evalueres hvert halvår. Da ser man på hvor langt man er kommet og hvilke mål man eventuelt ikke har rukket å jobbe med enda. Ny halvårsplan legges inn på intranett og kontrolleres av inspektøren. Dette bekreftes i dokumentet Stillingsbeskrivelser, hvor inspektørens oppgaver beskrives. Også assisterende rektor har oppgaver for å kvalitetssikre lokale læreplaner sammen med avdelingslederne, ifølge det samme dokumentet. Fylkesmannen vurderer at skolens skriftlige system er egnet til å sikre at alle kompetansemål dekkes gjennom opplæringen, og at dette systemet bekreftes som praksis i intervju med både lærere og ledelse. Fylkesmannen finner at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget. Lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP Når en elev har en IOP med individuelle opplæringsmål som avviker fra den ordinære læreplanen, må eleven sikres opplæring etter de individuelle opplæringsmålene. I egenvurderingen i RefLex svarer skolen positivt på dette spørsmålet og påpeker at elever med spesialundervisning skal ha de samme mulighetene til å nå målene som er satt for dem som andre elever har, jf. likeverdighetsprinsippet. I den skriftlige dokumentasjonen inngår en rutinebeskrivelse for spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak. Her går det frem som ett av flere punkter, at IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det elevene har rett til etter enkeltvedtak. I dokumentet Rutiner Individuell opplæringsplan (IOP) jfr. Lov om opplæring 5-5 står det at faglærer (den som har spesialundervisning) skal utarbeide skriftlig rapport over den opplæringa eleven har fått. Dette skal gjøres halvårsvis. Av skolens rammeplan for november går det frem at frist for del-årsmeldinger fra avdelinger og områder er Videre går det frem av intervju med ledelsen at rektor har lagt tydelige føringer for arbeidet med spesialundervisning, og det er rektor selv som fatter enkeltvedtakene. Rutiner er utarbeidet og revidert i samarbeid med PP-rådgiver, og skolen har jobbet systematisk med inkludering og mestring. Intervju med spesialundervisningslærer bekrefter at IOP-en brukes aktivt i opplæringa. 9

10 Fylkesmannen vurderer at skolens system er egnet til å sikre at også elever med individuelle opplæringsmål, får opplæring i samsvar med disse. Praksis og rutinebeskrivelser synes å stemme godt overens. Lovkravet er oppfylt. d. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP I egenvurderingen svarer skolen positivt på dette spørsmålet og legger ved dokumentasjon i form av to eksempler på elever med enkeltvedtak og IOP, med tilhørende sakkyndig vurdering. I rammeplanen for september fremgår det at frist for levering av IOP er I dokumentet Rutiner Individuell opplæringsplan (IOP) ( ) fremgår lovkravet etter opplæringsloven 5-5 at IOP skal utarbeides for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, og deretter en nærmere beskrivelse av hvordan IOP-en skal utarbeides. Skolen har også en felles mal for utarbeidelse av IOP. I dokumentet Rutiner for spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino står det: «Alle som får spesialundervisning skal ha IOP ( ). Utarbeiding av IOP er skolens ansvar. Skolens ledelse er oppdragsgiver.» Begge de to IOP-ene er tidfestet og begge gjelder for skoleåret Ved tidspunktet for innsendelse av dokumentasjon, var ikke årets IOP-er ferdigstilt, men Fylkesmannen anser det som dokumentert at alle elever som har vedtak om spesialundervisning også har en IOP. Lovkravet er oppfylt. e. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06, og (f.) IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplanen IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres. I dokumentet Rutiner for spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak ( ) står det: «IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtak.» I dokumentet Rutiner Individuell opplæringsplan (IOP) ( ) står det «Dersom eleven ikke skal følge klassens plan/fag i det hele tatt (avvik fra læreplanen i fag), skal dette komme frem av IOP-en.» I begge de to IOP-ene som legges frem som dokumentasjon i tilsynet, samsvarer antallet spesialundervisningstimer og organisering av opplæringa med vedtakene som er gjort. I begge tilfeller går det klart frem i hvilke fag det er gjort avvik fra den ordinære læreplanen. For fag der opplæringa avviker, er det angitt egne opplæringsmål. Disse fremstår i tillegg som både konkrete og målbare, og dermed som gode arbeidsverktøy for både elev og lærere. 10

11 Fylkesmannen vurdere det som godt dokumentert at skolen har et system rundt spesialundervisningen som sikrer elevens rettigheter. Lovkravet anses oppfylt. g. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer I egenvurderingen svarer skolen positivt på dette spørsmålet og viser til rutiner for spesialundervisning, IOP-rutiner og innsendte eksempler av IOP-er. I dokumentet Rutiner Individuell opplæringsplan (IOP) ( ), står det: «Faglærer (som har spesialundervisning med eleven) skal i samarbeid med klassens faglærer utarbeide IOP. IOP-en skal samordnes med planene til den ordinære opplæringen.» Av intervju med lærerne fremgår det at elever med spesialundervisningsvedtak i stor grad inkluderes i klassens aktiviteter. Undervisningen organiseres slik at hovedmålet er at eleven skal være i klassen så langt det er mulig. Ledelsen bekrefter i intervju at dette er skolens holdning, og at det er dette man jobber ut fra. Inkludering anses som det beste for alle elevene, men at dette også må vurderes mot elevens behov. Fylkesmannen finner at skolens fremgangsmåte for å sikre at IOP-ene er samordnet med klassens planer, er innarbeidet og satt i system ved skolen. Lovkravet er oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knyttet opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse c. Rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. d. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning har en IOP for hvert skoleår. e. Innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen også når det er gjort avvik fra LK06. f. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. g. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til 11

12 hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. 12

13 Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innholdet i halvårsvurderingen er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktig tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til Elevene skal vite hva de skal lære; hva som er målet for opplæringa, og dette innebærer at eleven skal forstå hva målene innebærer. I egenvurderingen svarer skolen positivt på dette spørsmålet. Det samme gjelder respondentene i Fylkesmannens spørreundersøkelse. I Elevundersøkelsen for 2016/17 oppnår skolen en score på 3,5, mens tilsvarende for 2015/16 er 4,2 på spørsmål om lærerne forklarer mål slik at elevene forstår det. Dokumentet Skolestart felles rammer og aktiviteter høsten 2017 angir et av delmålene for arbeidet å være at elevene skal forstå læringsmålene sine i fag, og en av aktivitetene for å oppnå dette er å «gjennomgå læreplaner systematisk, slik at elevene får hjelp til å tolke læreplanen (generelt og fagspesifikt) og at de forstår innholdet.» Også rutinebeskrivelsen for hvordan spesialundervisning skal foregå, omtaler arbeidet med å gjøre mål kjent og forståelig. I de lokale læreplanene for fag fremgår kompetansemålene i faget, samt læringsmål kalt «lokal konkretisering av målene». I halvårsplaner for fag er kompetansemålene og noen steder lokale læringsmål, knyttet til aktiviteter og lærestoff. I intervju kommer det frem at læreren har litt ulik praksis for hvordan de gjør målene kjent. Det er vanlig å dele ut læreplanen på begynnelsen av året, noen snakker også om målene i begynnelsen av timen, noen når et nytt tema introduseres. Fylkesmannen vurderer den samlede dokumentasjonen slik, at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til. Det samme gjelder for elever med IOP, som også har individuelle mål. Lovkravet vurderes oppfylt. 13

14 b. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget Også på dette punktet svarer skolen positivt i egenvurderingen og viser til vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse brukt i ulike fag. Dokumentasjonen inneholder flere eksempler på vurderingskriterier utarbeidet ut fra kompetansemålene i faget, og kjennetegn på måloppnåelse knyttet til karakterer. Elevene svarer at de i stor grad får slik veiledning både i Fylkesmannens spørreundersøkelse og i Elevundersøkelsen. I intervju fremkommer det at det er vanlig å dele ut vurderingskriterier i forbindelse med større arbeider og før halvårsvurdering skal skje. Noen lærere snakker om vurderingskriterier underveis også, men det er læreravhengig hvordan arbeidet med vurderingskriterier skjer. Fylkesmannens vurdering er at skolen har et system som bidrar til at eleven får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget, og at man har noen felles rutiner for hvordan dette skal skje (for eksempel utdeling av kriterier på gitte tidspunkt i året), og at lærerne ut over dette hovedsakelig bestemmer fremgangsmåten selv. Positive svar fra elevene i undersøkelser og intervju, gjør at Fylkesmannen vurderer at skolens praksis er innenfor regelverket. Lovkravet er oppfylt. c. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer og (d.) veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse I egenvurderingen svarer skolen positivt på dette og viser til vurderingskriterier gitt i ulike fag. I intervju kommer det frem at lærerne muntlig gir tilbakemeldinger til klassen samlet, men også individuelt. Elevene uttrykker, gjennom Elevundersøkelsen, vår spørreundersøkelse og intervju, at lærerne gir tilbakemeldinger, om enn i litt ulik grad. Noen gir tilbakemelding ofte, andre mest i forbindelse med fagsamtalen. Det er også forskjell på fagene. Den skriftlige dokumentasjonen inneholder flere eksempler på tilbakemeldinger til elever etter prøver/innleveringer i fagene som inngår i tilsynet, der eleven får tilbakemeldinger på det som er gjort og hva eleven har lyktes med sett opp mot oppgaven som er gitt. Noen av dem inneholder også konkrete råd for videre arbeid. I intervju forteller lærerne om ulike måter å gi tilbakemelding på, avhengig av fag. I mer praktiske fag som kroppsøving og duodji, gis tilbakemeldinger og veiledning umiddelbart og underveis i timen, mens i andre fag får elevene av og til skriftlig tilbakemelding, av og til muntlig, avhengig av hvilken oppgave som er gitt og hvilke mål elevene jobber mot. Skolen deltar fra og med skoleåret 2017/18 på nettbasert videreutdanning i vurdering for læring (MOOC). I intervju sier ledelsen at valget av satsingsområdet ble gjort da elevundersøkelsen viste at skolen ikke var gode nok på dette området. Læreren ga også uttrykk for at de kunne være usikre på dette, og skolen besluttet å starte kompetanseheving innenfor vurdering for læring. Fylkesmannen vurderer dokumentasjonen slik, at det nok til dels er læreravhengig på hvilken måte elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fag, men finner det dokumentert at elevene får tilbakemeldinger. Det ser også ut til å variere mellom fag og 14

15 lærere hvor ofte og i hvilken form veiledning og råd for videre arbeid blir gitt. Fylkesmannen vurderer videre at skolens arbeid med MOOC-en som alle lærerne deltar i, sannsynligvis vil bidra til å bevisstgjøre lærerne enda mer på hvorfor og hvordan vurdering for læring skal praktiseres. Skolen er i gang med arbeidet, basert på egen risikovurdering. Fylkesmannen finner på bakgrunn av den samlede dokumentasjonen, lovkravet oppfylt, til tross for at praksis på tilsynstidspunktet er læreravhengig og ikke satt i det samme systemet som for andre områder av skolens praksis som undersøkes i dette tilsynet. e. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid Lærerne skal sørge for at elevene blir involvert i eget læringsarbeid, herunder egenvurdering, og dette skal være en del av arbeidet som gjøres med underveisvurdering. I egenvurderingen svarer skolen positivt på dette spørsmålet og viser til rutiner for fagsamtale, oppgaver der elevene skal skrive logg og gjøre egenvurdering. Den skriftlige dokumentasjonen viser eksempler på utfylte skjemaer brukt i fagsamtalen, der eleven skal gjøre en vurdering av eget arbeid. I intervju kommer det frem at dette skjemaet ikke alltid brukes i fagsamtalen. I kommentar til foreløpig rapport, skriver skolen at man mener å innfri «( ) kravet i 3-12 ved at elevene i fagsamtaler og ved innleveringer deltar i egenvurdering og at det her klargjøres om egen kompetanse og faglig utvikling.» I intervju forteller lærerne om ulike måter de involverer elevene på; egenvurdering og hverandre-vurdering under lærerveiledning, loggskriving og egenvurderingsskjemaer. Elevene uttrykker at dette er læreravhengig. Skolen kommenterer i sin tilbakemelding på foreløpig rapport at skolen har rutiner på dette, men at lærerne organiserer det forskjellig. Videre har dette vært drøftet med lærerne i skolens Pedforum , hvor man konkluderte med at alle lærere skal ha fagsamtaler som omfatter egenvurdering og dokumentere dette. Skolen skal også utarbeide en rutine slik at lovverk om egenvurdering blir en del av skolens opplegg rundt aktiv skolestart, men siden det er lenge til neste skolestart, vil man allerede nå gjennomføre informasjon om lovverket i samtlige klasser i løpet av denne terminen, slik at også elevene blir bedre kjent med hensikten med egenvurdering som bidrag til bedre måloppnåelse. Skolens arbeid med MOOC-Vurdering for læring, er i gang, og her vil man arbeide grundig med egenvurdering som ledd i å bli bedre på vurdering for læring, går det frem av skolens kommentar til foreløpig rapport. Fylkesmannen vurderer skolens nye rutiner, samt skolens pågående arbeid MOOC og det øvrige arbeidet som gjøres på de etablerte møteplassene, til å være egnet til å rette regelbruddet som ble vurdert avdekket i tilsynet. Fylkesmannen vurderer lovkravet for oppfylt på tidspunktet for endelig rapport. 15

16 f. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet, og (g.) skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin Tidspunktet for halvårsvurdering både med og uten karakter er fastsatt i 3-13 i forskrift til opplæringsloven. Halvårsvurderingen skal skje midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet, og halvårsvurderingen med og uten karakter skal da gjenspeile den samme kompetansen. Av skolens rammeplan for oktober går det fram at alle elever skal ha hatt minst en elev- /fagsamtale innen Fagstatus og fagsamtaler er planlagt diskutert , ifølge skolens rammeplan for desember Det fremgår ikke av rammeplanen for desember eller januar at det gjennomføres halvårsvurdering uten karakter i denne perioden. Terminkarakterer deles ut, ifølge rammeplanen, I intervju går det frem at fagsamtalene starter i oktober og gjennomføres i perioden frem mot terminslutt. Alle faglærerne skal gjennomføre slike samtaler. I mal for fagsamtale står det at eleven skal vurderes ut fra kompetansemål og gis tilbakemelding om måloppnåelse, samt få veiledning om hvordan eleven skal jobbe for å komme videre. I sin kommentar til foreløpig rapport, sier skolen at det gjennomføres flere fagsamtaler. Den første innen 13.10, den andre fagsamtalen i forbindelse med at terminkarakteren blir gitt. Videre redegjør skolen for at saken er drøftet i skolens ped.forum Her har man blitt enig om å lage et vedlegg til karakterutskriften som deles ut ved terminslutt. I dette vedlegget skal det skrives mer utfyllende enn man har gjort til nå når man har brukt kommentarfeltet med et begrenset antall tilgjengelige tegn. I det nye vedlegget skal det også fremkomme hvordan eleven kan forbedre sin kompetanse, skriver skolen i sin kommentar til foreløpig rapport. På tidspunktet for tilsynet vurderte Fylkesmannen at Samisk videregående skole og reindriftsskole hadde et system som tilsvarer kravene for halvårsvurdering uten karakter gjennom fagsamtalene, men at tidspunktet for disse ikke var korrekt sett opp mot kravet om halvårsvurdering i forskriften (midt i opplæringsperioden). Videre at skolen hadde et system for å gjennomføre halvårsvurdering på riktig tidspunkt når det gjelder fastsetting av karakterer, men at innholdet i kommentarene som ble gitt i forbindelse med karakteroppgjøret ikke oppfylte kravene til halvårsvurdering (informasjon om kompetanse i fag og veiledning i hvordan elevene kan øke kompetansen sin). Systemet skolen redegjør for i sin kommentar til foreløpig rapport, samt at skolen allerede har diskutert i personalet hvordan dette skal gjennomføres, gjør at Fylkesmannen vurderer lovkravet oppfylt på dette punktet. h. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en Skolen svarer positivt på dette i RefLex og viser til rutiner for spesialundervisning, IOP og eksempler på årsrapportering for to elever. I dokumentet Rutiner Individuell opplæringsplan (IOP) ( ), står det: «Faglærer (læreren som har spesialundervisning) utarbeider skriftlig rapport over den opplæringen 16

17 eleven har fått, og vurdering av elevens utvikling.» Skolen har videre valgt å beholde halvårsrapportering selv om lovkravet om dette er endret. Dokumentasjonen inneholder halvårlig rapportering for to elever. I alle disse dokumentene omtales elevenes faglige utvikling opp mot mål i IOP-en. I tillegg omtales elevens mestring og sosiale utvikling, samt vurderinger av hvordan skolen bør organisere opplæringa videre. Årsrapporteringen har i begge tilfellene som inngår i tilsynet, skjedd i juni. Fylkesmannen vurderer at særlig årsrapporten (utarbeidet etter 2. termin) inneholder tydelige vurderinger av elevens faglige utvikling med utgangspunkt i de individuelle målene som fremkommer av IOP-en. Lovkravet er oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til. b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. d. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. e. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. f. Elevene får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag - på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet g. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen - gir informasjon om elevens kompetanse i fagene - gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin h. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 17

18 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen En viktig del av underveisvurderingen, er lærerens systematiske arbeid for å følge med på elevenes progresjon. Skolen svarer positivt på dette i egenvurderingen og viser blant annet til skriftlige rutiner for IOP og tilpasset opplæring. Rutiner for læringsutbytte jfr. opplæringsloven 1-3, 5-4, omtaler dette arbeidet. Her slås det fast at eleven har rett til tilpasninger ut fra evner og forutsetninger, og at tilpasninger skal prøves før spesialundervisning vurderes. Denne rutinebeskrivelsen inngår i lærermappa som deles ut til alle ansatte ved skolestart. Dokumentasjonen inneholder også eksempler på tiltak som kan tas i bruk i undervisningen, knyttet til lesing og skriving og matematikk. 18

19 I intervju sier lærerne at de følger med på elevenes utvikling gjennom prøver, fremføringer, kartlegginger, observasjon og gjennom elevlogger og samtaler med elevene. Videre har skolen jevnlig klasselærerråd, der blant annet spørsmål om elevenes utvikling diskuteres. I klasselærerrådet møter alle lærerne som har klassen. Ledelse og PP-rådgiver deltar i disse møtene jevnlig. Fylkesmannen vurderer dokumentasjonen slik at det synes som om skolen gjennom lengre tid har hatt fokus på tilpasset opplæring og inkludering. Lærerne forteller om ulike måter å følge med på, men alle følger med. Klasselærerrådet omtales som forumet der lærerne diskuterer slike spørsmål seg imellom. Fylkesmannen finner at man har en innarbeidet fremgangsmåte ved skolen som sikrer at lærerne vurderer elevenes utvikling, selv om man benytter seg av ulike metoder. Lovkravet vurderes oppfylt. b. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og (c.) basert på vurderingen som er gjort, gjennomfører tiltak innenfor tilpasset opplæring. Rutinebeskrivelsen Rutiner for læringsutbytte jfr. opplæringsloven 1-3, 5-4, sier at lærerne skal utforme undervisningsopplegg tilpasset elevens forutsetninger innenfor læreplanmålene, og at skolen skal vurdere endringer i «( ) vurderingspraksis og arbeidsmåter gjennom å gi andre arbeidsoppgaver, bruke annet lærestoff og andre hjelpemidler.» Videre går det frem at skolen skal vurdere å foreta «( ) endringer i læringsmiljøet ( ) for eksempel å variere organisering og intensiteten i opplæringen.» I intervju med lærerne går det frem at disse spørsmålene diskuteres i klasselærerråd, og at PP-rådgiver deltar på de første klasselærerrådsmøtene og informerer om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Lærerne diskuterer ulike arbeidsmåter og eventuell tilrettelegging her. Elevene forteller om lærere som forklarer på ulike måter og som gjerne tar ting felles slik at flere kan få det med seg. Skolens ledelse sier også at de som regel holder av en pott lærertimer som brukes gjennom året for å intensivere, styrke eller endre opplæringa i grupper når behovet melder seg. I intervju viser både lærere og ledelse til eksempler der læringsmiljøet i en gruppe ikke var optimalt, hvor det ble satt inn ekstra ressurser slik at gruppa kunne deles. Fylkesmannen vurderer ut fra den samlede dokumentasjonen, at skolen har et system rundt tilpasset opplæring hvor lærerne kan diskutere både hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og der ledelse og PP-rådgiver bidrar slik at det settes inn tiltak når det er behov for det. Lovkravet er oppfylt. 19

20 d. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor I egenvurderingen i RefLex svarer skolen positivt og viser til rutiner for spesialundervisning, pedagogisk rapport og henvisningsskjema som brukes etter at eleven er vurdert til å kunne ha krav på spesialundervisning. Rutiner for spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino angir rutiner for hva som skal gjøres i tilfeller hvor A. det før skolestart er avdekket at eleven har behov for spesialundervisning, B. behovet melder seg etter skolestart og C. elever får faglige eller andre problemer i løpet av skolegangen. Her angis det hvordan skolen går frem i hvert av tilfellene. I rutinen står det blant annet at kontaktlærer/faglærer «melder ifra». Det går ikke eksplisitt frem av rutinen at det er rektor som skal varsles, men i intervju forteller lærerne at prosedyrer for å avdekke om elever har behov for spesialundervisning, tas opp i klasselærerråd og at kontaktlærer melder til rektor. Prosedyrene er også del av lærerpermen som deles ut ved skolestart. Fylkesmannen finner at skolen også på dette området har en innarbeidet fremgangsmåte som lærerne bruker. Skolen har, slik det fremstår for Fylkesmannen i tilsynet, systematisert arbeidet rundt tilpasset opplæring og overgangen til spesialundervisning på en slik måte at skolen har en felles praksis som alle kjenner til. Lovkravet er oppfylt. 5.3 Fylkesmannens konklusjon a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. d. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 20

21 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger a. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk når de ikke har norsk eller samisk som morsmål I egenvurderingen svarer skolen positivt også på dette punktet, og Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon i etterkant av det stedlige tilsynet som inneholder rutinebeskrivelse, eksempler på kartlegging fro to elever og vedtak om særskilt språkopplæring for en elev. I dokumentet Skolens rutine for minoritetsspråklige elever refereres det innledningsvis til at lovbestemmelsen etter 3-12 i opplæringsloven, som slår fast elever med annet morsmål enn norsk og samisk sin rett til særskilt opplæring i norsk. Videre beskrives prosessen fra eleven tas inn på skolen til behovet for særskilt språkopplæring er avklart. Her går det blant annet frem at elevens norskferdigheter skal kartlegges og at «Resultatet gir grunnlag for vurdering av opplæringsbehovet, og for enkeltvedtak.» Videre gis det eksempler på foreslåtte kartleggingsverktøy. I vedtaket som inngår i dokumentasjonen, vises det til at kartlegging har avdekket at eleven det gjøres vedtak for, har behov for særskilt norskopplæring. I intervju med ledelsen går det frem at skolen tidligere drev særskilt språkopplæring også for elever utenfor den videregående skolen, og at man da fikk på plass kartleggingsrutinen. Fylkesmannen vurderer at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk når de ikke har norsk eller samisk som morsmål. Lovkravet er oppfylt. 21