Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nittedal kommune Holumskogen skole 11. oktober 2016

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Nittedal kommune Holumskogen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Holumskogen skole Lesehjelp til tilsynsrapporten Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Enkeltvedtak om spesialundervisning Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette... 24

3 3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) skolebasert vurdering Tema for tilsynet på Holumskogen skole er forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Hovedpunkter er: generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak enkeltvedtak om spesialundervisning enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Gjennomføring Fylkesmannen åpnet 1. april 2016 tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging ved Holumskogen skole i Nittedal kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder rektors egenvurdering og kopier av tilfeldig utvalgte elevers saksdokumenter. Se punkt kapittel 2.3. Forhåndsvarsel og foreløpig rapport ble sendt Nittedal kommune og Holumskogen skole i brev av 29. august Kommunen har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig rapport i brev av 4. oktober Avdekkede lovbrudd Fylkesmannen har i dette tilsynet vurdert totalt 13 rettslige krav, og vi har i kapitlene 3, 4 og 5 konstatert lovbrudd. I kapittel 6 står de påleggene som kan bli aktuelle å vedta. Status på rapporten og veien videre I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. desember Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og tar bare utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke noen uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet.

4 4 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) skolebasert vurdering Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er Nittedal kommune som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Nittedal kommune er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. desember Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 1

5 5 2. Om tilsynet med Nittedal kommune Holumskogen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet er: generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak enkeltvedtak om spesialundervisning enkeltvedtak om punktskriftopplæring enkeltvedtak om særskilt språkopplæring enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen: sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foresatte i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen I tilsynet vurderer vi om Holumskogen skole på denne måten sikrer elevenes rettigheter ved enkeltvedtak. Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i dette tilsynet; totalt 13 rettslige krav blir vurdert. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet.

6 6 Nittedal kommune opplyser i brev av 11. april 2016 til Fylkesmannen at Holumskogen skole ikke har noen elever med enkeltvedtak om punktskriftopplæring eller tegnspråkopplæring. Disse to vedtakstypene ble dermed ikke en del av dette tilsynet, og vil dermed ikke bli omtalt i denne rapporten. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Fylkesmannen åpnet 1. april 2016 tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging ved Holumskogen skole i Nittedal kommune. Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder rektors egenvurdering og kopier av tilfeldig utvalgte elevers saksdokumenter. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utfylt egenvurderingsskjema (EVS) fra skolens ledelse med følgende vedlegg: - anonymiserte lister over elever med vedtak om spesialundervisning og/eller vedtak om særskilt språkopplæring - Nittedal kommunes prosedyre: «Elev som henvises til PPT for utredning om spesialundervisning for første gang» - mal for vedtak om spesialundervisning - henvisningsskjema til PP-tjenesten - maler for vedtak om særskilt språkopplæring; både for når eleven får og ikke får tilbud om slik opplæring Dokumentasjon vedrørende elever med vedtak om spesialundervisning: - fire vedtak om spesialundervisning - sakkyndige vurderinger som har relevans for vedtakene Dokumentasjon vedrørende elever med vedtak om særskilt språkopplæring: - tre vedtak om særskilt språkopplæring for elever i vanlig klasse - tre vedtak om særskilt språkopplæring for elever i kommunens innføringsgruppe Nittedal kommunes har gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport i brev av 4. oktober Kommunen utdyper noe om rutiner og praksis vedrørende tilbud om særskilt språkopplæring, herunder særskilt norskopplæring. Fylkesmannen oppfatter Nittedal kommune slik at den er enig i våre vurderinger i foreløpig tilsynsrapport. Vi har derfor i endelig tilsynsrapport ikke endret noen av konklusjonene fra foreløpig rapport. Konklusjonene fremkommer samlet i kapittel 6.

7 7 2.4 Holumskogen skole Holumskogen skole er én av syv barneskoler i Nittedal kommune. Skolen hadde skoleåret 2015/2016 ca. 240 elever fra 1. til 7. trinn. Nittedal kommune har organisert tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever som ikke kan norsk. Elever på trinn går i kommunens innføringsgruppe på Holumskogen skole. 2.5 Lesehjelp til tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet: Kapittel 3: generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Kapittel 4: enkeltvedtak om spesialundervisning Kapittel 5: enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Kapitlene 3-5 er delt inn på følgende måte: Rettslig krav Dersom Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, fremkommer dette som korreksjonspunkt. I rapportens kapittel 6 «Frist for retting av lovbrudd» er det en oppsummering av alle korreksjonspunkt.

8 8 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 1: Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varselet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg Spesialundervisning Holumskogen skole viser i egenvurderingsskjemaet (EVS) til Nittedal kommunes «Prosedyrer Elever som henvises til PPT for utredning om spesialundervisning for første gang». Rektor skriver at skolen ikke har fulgt punkt 6 i denne prosedyren ved at eksplisitt skriftlig samtykke ikke er innhentet. Punkt 6 viser til kravet i opplæringsloven 5-4 om at foreldre skal samtykke før spesialundervisning settes i gang. Rektor opplyser videre at elever får enkeltvedtak etter en prosess mellom foreldre, skole, ressursteam og PP-tjenesten. Skolen benytter både skriftlige vurderinger, utviklingssamtale med foreldre, anonym drøfting i skolens ressursteam, utprøving av tiltak, nytt møte i ressursteam, samtale med foreldre, samt henvisning til PP-tjenesten. PPT har også rutiner for involvering av foreldre, herunder testdatoer og møte med foreldre når sakkyndig uttalelse gjennomgås. Fylkesmannen har bedt om og fått tilsendt fire vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndige vurderinger. I tre av de fire sakene fremgår det av vedtaket at henvisning til PP-tjenesten er gjort i samarbeid mellom foresatte og Holumskogen skole. I alle fire sakene fremgår det av sakkyndig vurdering at det har vært møter med foresatte. Ved at foresatte samtykker til henvisning til PP-tjenesten, og at skolen har fortløpende dialog med foresatte, er det Fylkesmannens vurdering at foresatte gis anledning til å uttale seg før skolen skal fatte vedtak om spesialundervisning. PP-tjenestens møte med foresatte når sakkyndig vurdering er utarbeidet, er ikke nedfelt i kommunens rutiner, men Fylkesmannen anser likevel at det gjennom rektors EVS-svar er sannsynliggjort at slike møter er fast praksis.

9 9 Etter Fylkesmannens vurdering er det på denne bakgrunn ikke nødvendig med et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Vi vurderer at elev/foresatte på annen måte gis anledning til å uttale seg i saken før rektor skal fatte vedtak om spesialundervisning. Særskilt språkopplæring Når det gjelder spørsmålene i EVS som gjelder generelle saksbehandlingsregler, er rektors svar knyttet til skolens arbeid med spesialundervisning. Så vidt Fylkesmannen kan se er ingen av svarene begrunnet eller dokumentert ut fra skolens arbeid med særskilt språkopplæring. Fylkesmannen har heller ikke mottatt opplysninger om kommunen og/eller skolen har rutiner for behandling av saker om særskilt språkopplæring. Fylkesmannens vurdering av saksbehandlingsreglene for vedtak om særskilt språkopplæring er på denne bakgrunn vurdert ut fra de mottatte malene for vedtak om særskilt språkopplæring og de seks vedtakene vi har bedt om og mottatt. I kommunens mal for vedtak om særskilt språkopplæring fremkommer det at skolen skal vise til «forhåndsvarsel gitt i skolens informasjonsbrev til alle foresatte». Fylkesmannen vil bemerke at generell informasjon om særskilt språkopplæring ikke vil være tilstrekkelig forhåndsvarsel for vedtak til enkeltelever. Varselet må knyttes til den konkrete eleven og hans/hennes behov for særskilt språkopplæring. Fylkesmannen har bedt om og fått tilsendt seks vedtak om særskilt språkopplæring. Ingen av vedtakene inneholder henvisning til et slikt forhåndsvarsel. Vedtakene inneholder heller ingen opplysninger som tilsier at elev/foresatte er kjent med saken og har fått mulighet til å uttale seg om innholdet i vedtaket på annen måte. I vedtakene om særskilt språkopplæring i kommunens innføringsgruppe fremkommer det ikke opplysninger om eleven eller foresatte har samtykket til slik opplæring, og på denne måten er gjort kjent med saken. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at Holumskogen skole ikke varsler elever eller foreldre før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring. Det rettslige kravet er oppfylt når det gjelder vedtak om spesialundervisning. Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder vedtak om særskilt språkopplæring. Rettslig krav 2 Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede enkeltvedtaket Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varselet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, og hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om. Det må også vise til de aktuelle bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter.

10 10 Fylkesmannen vurderer under rettslig krav 1 det slik at elev/foresatte på annen måte gis anledning til å uttale seg i saken før rektor skal fatte vedtak om spesialundervisning. Vi konkluderer derfor med at det ikke er nødvendig med et forhåndsvarsel i disse sakene, og det er derfor ikke grunnlag for å vurdere om det rettslige kravet til innholdet i et slikt varsel er oppfylt eller ikke. Når det gjelder særskilt språkopplæring, konkluderer Fylkesmannen under rettslig krav 1 med at Holumskogen skole ikke varsler elever eller foreldre før det fattes vedtak. Som følge av dette er heller ikke det rettslige kravet til innholdet i forhåndsvarselet oppfylt. Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder forhåndsvarsel om særskilt språkopplæring. Rettslig krav 3 Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Når det gjelder vedtak om spesialundervisning, kan det være tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen. Dette forutsetter at den sakkyndige vurderingen oppfyller lovkravene i opplæringsloven 5-3 første og andre ledd. Spesialundervisning Rektor viser i EVS til at Nittedal kommunes mal for vedtak om spesialundervisning ivaretar det rettslige kravet. Fylkesmannen har bedt om og fått tilsendt fire vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndige vurderinger. I alle fire vedtakene vises det til opplæringsloven 5-1 som hjemmel for vedtaket og til sakkyndig vurdering. De fire vedtakene har alle ulik struktur, og kun ett av vedtakene følger oppsettet i kommunens mal. Fylkesmannen vurderer det slik at når vedtaket viser til sakkyndig vurdering, er denne gjort til begrunnelse for vedtaket. De sakkyndige vurderingene inneholder de faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Det er derfor vår vurdering at vedtaket oppfyller det rettslige kravet.

11 11 Særskilt språkopplæring I alle de seks vedtakene om særskilt språkopplæring er det vist til opplæringsloven 2-8 som hjemmel for vedtaket, og deler av bestemmelsen er sitert. Fylkesmannen vil imidlertid bemerke at når bestemmelsen først siteres, bør vedtakene for elever i innføringsgruppa også ha med hjemmelen for organisering i egne grupper for nyankomne elever. Hjemmelen for slik organisering står i 2-8 femte ledd. I de tre vedtakene om særskilt språkopplæring for elever i ordinær klasse fremkommer det at vedtaket er basert på kartlegging av elevens norskkunnskaper, samt resultatet. Disse vedtakene viser dermed til de faktiske forhold som er lagt til grunn. Når det gjelder de tre vedtakene om særskilt språkopplæring for elever i innføringsgruppa, fremkommer det at eleven er nyinnflyttet til Norge og ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge vanlig norskopplæring. Det fremkommer imidlertid ikke om vedtaket er basert på en kartlegging. Det fremkommer heller ikke om skolen har foretatt en vurdering av om det er det beste for eleven å få opplæring i en slik gruppe. Som omtalt under rettslig krav 12 er det en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven, og denne vurderingen må fremkomme i vedtaket. Fylkesmannen konkluderer på denne bakgrunn med at Holumskogen skoles vedtak om særskilt språkopplæring i ordinær klasse er tilstrekkelig begrunnet. Når det gjelder vedtakene om særskilt språkopplæring i innføringsgruppa, er det Fylkesmannens vurdering at disse ikke oppfyller forvaltningslovens krav til begrunnelse. Dette er fordi det i vedtakene ikke fremkommer i tilstrekkelig grad de faktiske forhold (kartlegging), og heller ikke hvilke hensyn som er vektlagt (elevens beste å få opplæring i egne grupper). Det rettslige kravet er oppfylt når det gjelder vedtak om spesialundervisning. Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder særskilt språkopplæring. Rettslig krav 4 Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage Det er et krav at enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven 27 til 32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Ifølge rektors EVS ivaretar Nittedal kommunes mal for vedtak om spesialundervisning det rettslige kravet. Alle de fire vedtakene om spesialundervisning inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Både kommunens maler og de seks vedtakene om særskilt språkopplæring inneholder informasjon om at vedtaket kan klages på, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage.

12 12 Fylkesmannen vil imidlertid påpeke at opplysningene i samtlige vedtak om fristen for å klage ikke er i samsvar med bestemmelsene i forvaltningsloven 29. Det er ikke opp til skolen å fastsette et tidspunkt for når vedtaket «antas mottatt». Klagefristen må beregnes ut ifra de faktiske forhold i den enkelte saken. Det rettslige kravet er oppfylt både når det gjelder vedtak om spesialundervisning og vedtak om særskilt språkopplæring. Rettslig krav 5 Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og 19. Rektor viser i EVS til at Nittedal kommunes mal for vedtak om spesialundervisning ivaretar det rettslige kravet. Alle de fire vedtakene om spesialundervisning inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Ingen av de seks vedtakene om særskilt språkopplæring inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Det gjør for øvrig heller ikke kommunens maler for vedtak. Det rettslige kravet er oppfylt når det gjelder vedtak om spesialundervisning. Det rettslige kravet er ikke oppfylt når det gjelder vedtak om særskilt språkopplæring.

13 13 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Rettslig krav 6 Foreldre/elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres, forutsatt at elevene er samtykkekompetente. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Holumskogen skole viser i EVS til «Henvisningsskjema» fra PP-tjenesten i Nittedal kommune. Det fremkommer på side 2 i skjemaet at foresatte skal undertegne på henvisningen. Punkt 3 i kommunens prosedyrer fastslår dessuten at «Foresatte involveres og samtykker til henvisning til PPT». I tre av de fire sakene Fylkesmannen har mottatt, fremgår det av vedtaket at henvisning til PP-tjenesten er gjort i samarbeid mellom foresatte og Holumskogen skole. Ut ifra kommunens prosedyrer, henvisningsskjemaet og rektors svar i EVS finner vi det sannsynliggjort at foreldre også har samtykket i den fjerde saken, selv om dette ikke står eksplisitt i elevens dokumenter. Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 7 Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Rektor viser i EVS til Nittedal kommunes «Prosedyrer Elever som henvises til PPT for utredning om spesialundervisning for første gang». Rektor opplyser at sakkyndig vurdering gjennomgås «i tilbakemeldingsmøte mellom foreldre, PPT og skole» når den er ferdig utarbeidet, og at foresatte da gis mulighet til å uttale seg. Rektor viser dessuten til EVS-svar

14 14 under rettslig krav 1, hvor hun skriver at skolen ikke har fulgt punkt 6 i prosedyren ved at eksplisitt skriftlig samtykke ikke er innhentet. Punkt 6 viser til kravet i opplæringsloven 5-4 om at foresatte skal samtykke før spesialundervisning settes i gang. Fylkesmannen har bedt Nittedal kommune om dokumentasjon som viser at foresatte har fått uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes, men har ikke mottatt slik dokumentasjon. Vi har imidlertid under rettslig krav 1 vurdert at det er sannsynliggjort en fast praksis at PP-tjenesten avholder møte med foresatte når sakkyndig vurdering er utarbeidet. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at det er sannsynliggjort at skolen sikrer at foreldre/eleven får mulighet til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak blir fattet. Det rettslige kravet er oppfylt. Fylkesmannens øvrige merknader Når det gjelder samtykke før spesialundervisning settes i gang, altså før vedtaket fattes, vil Fylkesmannen understreke at et slikt krav følger direkte av lovteksten i opplæringsloven 5-4 andre ledd første punktum. De rettslige kravene i dette tilsynet er imidlertid uttømmende, og Fylkesmannen gir derfor ikke pålegg om retting av dette regelverksbruddet i denne tilsynsrapporten. Fylkesmannen vil følge opp dette i eget brev til Nittedal kommune. Rettslig krav 8 Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefaler spesialundervisning og når de ikke anbefaler dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. I skolens EVS viser rektor til punkt 7 i Nittedal kommunes «Prosedyrer Elever som henvises til PPT for utredning om spesialundervisning for første gang». Hun skriver at skolen følger prosedyrene og fatter enkeltvedtak etter mottak av sakkyndig vurdering. I de fire sakene Fylkesmannen har mottatt, er det fattet vedtak etter sakkyndig vurdering. På bakgrunn av innsendte sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak vurderer Fylkesmannen at Holumskogen skole fatter vedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning. Det rettslige kravet er oppfylt.

15 15 Rettslig krav 9 Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, samt kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Et enkeltvedtak skal være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. Ifølge rektors EVS ivaretar kommunens mal for enkeltvedtak både innhold, omfang og organisering, men ikke kompetanse. De fire vedtakene om spesialundervisning Fylkesmannen har mottatt fra Holumskogen skole, omtales heretter som nummer 1, 2, 3 og 4. Alle vedtakene viser innledningsvis til datert sakkyndig vurdering, og Fylkesmannen har kontrollert både vurderingen og selve vedtaket. Vedtaket til elev 1 beskriver omfang og til dels kompetanse, men ikke innhold og organisering. Sakkyndig vurdering beskriver i tillegg innhold og organisering. Etter Fylkesmannens vurdering er både innhold, organisering og kompetanse beskrevet tilfredsstillende. Når det gjelder omfang, er antall timer med spesialundervisning fastslått. For antall timer med assistent fastslår vedtaket til elev 1 at «trinnet vil ha assistent», men ikke hvilken assistentressurs eleven er tildelt. Dette er imidlertid presist beskrevet i sakkyndig vurdering, som anbefaler en assistentressurs på 5-6 uketimer ( årstimer), «tilgjengelig i klasserommet hele tiden». Etter Fylkesmannens vurdering er det derfor uklart hvor mange timer med assistent eleven faktisk er tildelt. Vedtaket til elev 2 beskriver innhold og omfang, men ikke organisering og kompetanse. Sakkyndig vurdering beskriver i tillegg organisering og kompetanse. Etter Fylkesmannens vurdering er både innhold, omfang, organisering og kompetanse beskrevet tilfredsstillende. Vedtaket til elev 3 beskriver kun omfang. Sakkyndig vurdering beskriver i tillegg innhold, organisering og kompetanse. Etter Fylkesmannens vurdering er både innhold, omfang og kompetanse beskrevet tilfredsstillende. Når det gjelder organisering, benytter PP-tjenesten følgende bekrivelse: «For å lykkes med måloppnåelse vil en kombinasjon av flere former for organisering kunne være hensiktsmessig. Dette vil for eksempel kunne være intensive kurs, liten gruppe, en til en, eller tilrettelagt i klassen.» Fylkesmannen anser at dette er en generell standard beskrivelse som gir en for stor grad av fleksibilitet og tilsvarende for liten grad av individualisering. Vi vurderer det slik at det er av vesentlig betydning for eleven om spesialundervisningen gis som enetimer eller for eksempel tilrettelagt i full klasse.

16 16 Vedtaket til elev 4 beskriver både innhold, omfang, organisering og kompetanse. Disse fire elementene er også beskrevet i sakkyndig vurdering. Etter Fylkesmannens vurdering er omfang og kompetanse beskrevet tilfredsstillende. Når det gjelder organisering, benytter PP-tjenesten samme generelle beskrivelse som for elev 3. For innholdet fastslår både sakkyndig vurdering og vedtak at elev 4 har behov for «radikalt avvikende mål i fagene matematikk, engelsk og norsk». Det står imidlertid ikke noe konkret om hva avvikene skal bestå i. Dette innebærer etter Fylkesmannens vurdering at vedtaket ikke er presist nok. Fylkesmannen vil i tillegg bemerke at vedtaket til elev 4 har formuleringer som «anbefalt» både under punktene omfang og organisering. Vi vil understreke at vedtaket skal fastslå hvilken spesialundervisning eleven skal få, ikke hva PP-tjenesten anbefaler. Rektor viser i vedtaket dessuten til individuell opplæringsplan som er datert før vedtaket. Fylkesmannen minner om at IOP skal utarbeides på grunnlag av vedtaket, og ikke omvendt. Oppsummering Fylkesmannens vil oppsummere de fire vedtakene på følgende måte: Vedtak for elev 1, 2 og 3 beskriver innhold tilfredsstillende. Vedtak for elev 2, 3 og 4 beskriver omfang tilfredsstillende. Vedtak for elev 1 og 2 beskriver organisering tilfredsstillende. Alle fire vedtakene beskriver kompetanse tilfredsstillende. Dette innebærer at kun ett av de fire mottatte vedtakene oppfyller de fire kravene til beskrivelse av spesialundervisningens innhold, omfang, organisering og kompetanse. Heller ikke oppsettet i kommunens mal for vedtak oppfyller alle kravene. Fylkesmannen viser til det rettslige kravet om at et enkeltvedtak skal være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 10 Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Rektor skriver i EVS: «Skolen har fram til dags dato alltid fattet enkeltvedtak som er i tråd med PPTs anbefalinger. Skolen har derfor ikke hatt behov for å begrunne avvik fra sakkyndig vurdering.»

17 17 For elev 1 viser Fylkesmannen til vurderinger under rettslig krav 9 om forskjellen mellom sakkyndig vurdering og vedtak når det gjelder antall timer med assistent. I selve vedtaket fastslås det ikke hvor mange timer med assistent eleven faktisk er tildelt, kun at «trinnet vil ha assistent». Etter Fylkesmannens vurdering innebærer dette et avvik fra sakkyndig vurdering som anbefaler et konkret timetall, samt at assistenten skal være «tilgjengelig i klasserommet hele tiden». Dette avviket skulle ha vært begrunnet. Vi anser at det er av vesentlig betydning for eleven om assistenten kun er tilgjengelig på trinnet (hvor det kan være flere klasser), eller i elevens klasserom hele tiden. Av de fire tilfeldig utvalgte vedtakene om spesialundervisning inneholder ett av dem et vesentlig avvik fra sakkyndig vurdering som rektor ikke har begrunnet. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at det ikke er sannsynliggjort at rektor sikrer at alle vedtak om spesialundervisning som har avvik fra sakkyndig vurdering, er begrunnet. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

18 18 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Rettslig krav 11 Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Rektor opplyser i EVS at det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring, og hun viser til kommunens mal for vedtak. Fylkesmannen har bedt om og fått tilsendt seks vedtak om særskilt språkopplæring; tre for elever i ordinær klasse og tre for elever i innføringsgruppa. I to av vedtakene for elever med opplæring i ordinær klasse er det vist til gjennomført kartlegging av elevens norskkunnskaper. Det tredje vedtaket handler om økning av antall timer særskilt norskopplæring. Her vises det ikke til kartlegging, men i stedet til et tidligere vedtak. Fylkesmannen ba Nittedal kommune om nyeste vedtak for elever som har særskilt språkopplæring. To av elevene har vedtak fra skoleåret 2012/2013. For disse elevene har Fylkesmannen også mottatt «Vurdering av SNO (særskilt norskopplæring) ». Vurderingene viser blant annet til vedtak for skoleåret 2014/2015, og det antall timer eleven har hatt det skoleåret. Vurderingene beskriver gjennomførte kartlegginger av elevens norskferdigheter, og gir også en «anbefaling/konklusjon for skoleåret 2015/2016». For begge elevene er det anbefalt fortsatt særskilt språkopplæring, men ikke noe om omfang. For den ene eleven fremgår det av SNO-vurderingen at eleven har halvparten av timetallet i skoleåret 2014/2015, sammenlignet med 2012/2013, da vedtaket ble fattet. For den andre eleven er timetallet det samme for de to skoleårene. Fylkesmannen har ikke mottatt et nyere vedtak for den eleven som har fått redusert omfang av særskilt språkopplæring. Når kartlegging underveis i opplæringen viser at elevens behov endres, skal nytt vedtak fattes. Dette for å ivareta elevens rettssikkerhet. Fylkesmannen har for øvrig heller ikke mottatt det vedtaket for skoleåret 2014/2015 som omtales i SNO-vurderingen for noen av de to elevene.

19 19 I alle de tre vedtakene for elever som går i kommunens innføringsgruppe er det oppgitt hvilket trinn eleven går på skoleåret 2015/2016. Vedtakene er fattet 15. februar Vedtakene opplyser også tidspunktet for når elevene begynte på skolen; to av elevene startet i august 2015, og den tredje i januar Fylkesmannen vurderer det slik at disse to vedtakene er fattet altfor sent; hele seks måneder etter at elevene startet på skolen. Selv om elevene faktisk får slik opplæring, er det vår vurdering at rettssikkerheten deres ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Til tross for at det foreligger vedtak om særskilt språkopplæring både for elever i ordinære klasser og i kommunens innføringsgruppe, viser Fylkesmannens vurderinger ovenfor at det rettslige kravet ikke er oppfylt. Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 12 Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringsloven 2-8. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket. I EVS har rektor svart bekreftende på spørsmålet om skolens enkeltvedtak inneholder opplysninger om omfanget og organiseringen av opplæringen. Når det gjelder opplysninger om hvilken læreplan eleven skal følge, oppgir hun at elever i innføringsgruppa følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, mens øvrige elever får opplæring etter ordinær læreplan. I Nittedal kommunes mal for vedtak om særskilt språkopplæring er verken omfang, læreplaner eller organisering omtalt. I de tre vedtakene for elever med særskilt språkopplæring i ordinær klasse er opplæringens omfang oppgitt i antall timer pr. uke. Det fremkommer ikke opplysninger om organiseringen av opplæringen eller hvilken læreplan elevene skal følge. I alle disse vedtakene fremkommer det hvilket trinn eleven går på i det aktuelle skoleåret. Det fremkommer dessuten at tilbudet om særskilt språkopplæring «vil gjelde til ny kartlegging er foretatt og et nytt vedtak blir fattet».

20 20 I de tre vedtakene for elever som får særskilt språkopplæring i innføringsgruppa, er antall timer ikke oppgitt, og det fremkommer ikke hvilken læreplan elevene skal følge. Når det gjelder organiseringen av opplæringen, er den beskrevet slik: «Eleven vil være ca. halvparten av skoletida i Innføringsgruppa og resten av tida vil eleven være tilknyttet en klasse for å være sammen med klassen i praktisk-estetiske fag og oppleve hvordan elevene i en vanlig norsk klasse har det». Det fremkommer i tillegg at: «Eleven vil ha plass ved Holumskogen skole, Innføringsgruppa så lenge eleven har behov for å få sitt opplæringstilbud i Innføringsgruppa». Kravet om at vedtak skal angi den særskilte opplæringens omfang, innebærer at både antall timer og varigheten av opplæringen må fremkomme. Begrunnelsen for dette kravet er at særskilt språkopplæring skal være en overgangsordning til eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring. På bakgrunn av vedtakenes formuleringer legger Fylkesmannen til grunn at ingen av de seks vedtakene er begrenset til kun ett skoleår, og at de dermed er tidsubegrensede vedtak. Fylkesmannen viser i den forbindelse også til rektors svar i EVS på spørsmålet om vedtak om opphør av særskilt språkopplæring under rettslig krav 13. Her har hun opplyst at skolens praksis er at resultater på tester avgjør om eleven «fortsetter med vedtak ( ) eller om vedtaket skal avsluttes.» Når det gjelder varigheten av vedtakene om opplæring i ordinær klasse, er det etter Fylkesmannens vurdering tilstrekkelig å opplyse at vedtaket gjelder til ny kartlegging er foretatt og nytt vedtak fattes. For vedtak om opplæring i egen gruppe kan det ikke fattes vedtak for mer enn ett år om gangen, og opplæring i slik gruppe kan vare i inntil to år. Etter Fylkesmannens vurdering er vedtakene til elevene i innføringsgruppa ikke tydelige nok på at opplæring i egen gruppe er en tidsbegrenset ordning. Det er derfor ikke tilstrekkelig å angi varigheten av vedtaket til «så lenge eleven har behov». Det må fremkomme av vedtaket at varigheten er begrenset til ett år. Dersom deler av opplæringen for elever i innføringstilbud skal skje i ordinær klasser, må også dette fremkomme i vedtaket. Beskrivelsen av organiseringen av opplæringen i vedtakene om innføringsgruppa er etter Fylkesmannens vurderingen tilstrekkelig. Som omtalt under rettslig krav 3 inneholder vedtakene for elever i innføringsgruppa ikke opplysninger om at skolen har vurdert at opplæringen i egne grupper er det beste for eleven. Fylkesmannen konkluderte med at vedtaket dermed ikke var godt nok begrunnet. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at ingen av de mottatte vedtakene tilfredsstiller alle kravene til vedtakets innhold. Vedtakene for elever i ordinære klasser mangler opplysninger om organisering av opplæringen og hvilken læreplan eleven skal benytte. Når det gjelder vedtakene for elever i innføringsgruppa, mangler de opplysninger om omfang (varighet) og læreplan. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

21 21 Rettslig krav 13 Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Rektor skriver i EVS at skolen fatter vedtak om opphør av særskilt språkopplæring, og viser til kommunens mal for vedtak om «ikke tilbud om særskilt språkopplæring». Når det gjelder skolens praksis, opplyser rektor følgende: «Lærere som gjennomfører særskilt språkopplæring må avlevere rapport fortløpende og/eller ved skoleårets slutt. Resultater iht opplæringen for eleven og trinnets resultater på tester avgjør om eleven fortsetter med vedtak om særskilt språkopplæring eller om vedtaket skal avsluttes. Elever som fremdeles ligger på eller under kritisk grense fortsetter med vedtaket også for neste skoleår. Elever som ligger over kritisk grense får opphør av vedtak.» I de tre vedtakene om særskilt språkopplæring i innføringsgruppa fremkommer det at: «når kartlegging viser at eleven kan ha utbytte av overføring til nærmiljøskolen vil eleven blir utskrevet fra Innføringsgruppa.» Fylkesmannen har bedt om eksempler på vedtak om opphør av særskilt språkopplæring, men har ikke mottatt dette. Kravet om at det skal fattes vedtak om opphør gjelder i de tilfeller eleven overføres til ordinær opplæring før vedtaksperioden er utløpt. I og med at samtlige av skolens vedtak om særskilt språkopplæring er tidsubegrensede, må skolen fatte vedtak om opphør for de elevene som får tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Fylkesmannen anser at skolens praksis med å kartlegge elevenes språkferdigheter underveis i opplæringen er dokumentert gjennom de mottatte eksemplene på vurdering av særskilt språkopplæring for to av elevene i ordinær klasse. Til tross for rektors svar om at det fattes vedtak om opphør, og kommunes mal, er det etter Fylkesmannens vurdering grunn til å spørre om elevene faktisk får vedtak om opphør når det ikke foreligger eksempler på slike vedtak. Fylkesmannen har under rettslig krav 11 konkludert med at skolen ikke fatter vedtak ved endring av elevenes behov for særskilt språkopplæring, og at vedtak for elever i innføringsgruppen fattes for sent. Dette forsterker etter Fylkesmannens oppfatning at skolens praksis når det gjelder avgjørelser om særskilt språkopplæring ikke er tilfredsstillende. Etter Fylkesmannens mening er det på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at skolen har en praksis som sikrer at det blir fattet enkeltvedtak om opphør så snart eleven får tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Det rettslige kravet er ikke oppfylt.

22 22 6. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i dette tilsynet vurdert totalt 13 rettslige krav, og vi har i kapitlene 3, 4 og 5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Nittedal kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 15. desember Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at ulovlige forhold er rettet, og en redegjørelse for hvordan lovbrudd er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne tilsynsrapporten: Kapittel 3: Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Nittedal kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Holumskogen skole oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsling av vedtak om særskilt språkopplæring, jf. forvaltningsloven 16. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at: - elever og foreldre varsles før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring (avvik fra ordinært opplæringstilbud) - forhåndsvarsel om særskilt språkopplæring redegjør for hva saken gjelder 2. Nittedal kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Holumskogen skole oppfyller forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 24, 25 og 27 og opplæringsloven 2-8. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at: - enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i innføringsgruppa inneholder en begrunnelse som viser til de faktiske forhold (kartlegging) og hvilke hensyn som er vektlagt (elevens beste å få opplæring i egne grupper) - enkeltvedtak om særskilt språkopplæring inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter Kapittel 4: Enkeltvedtak om spesialundervisning 3. Nittedal kommune må sørge for at Holumskogen skole i vedtak om spesialundervisning oppfyller forvaltningsloven 24 og 25 og opplæringsloven 5-3 fjerde ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at: - enkeltvedtak, i tillegg til kompetanse, inneholder opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisning skal ha - enkeltvedtak inneholder begrunnelse for eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering

23 23 Kapittel 5: Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 4. Nittedal kommune må sørge for at Holumskogen skole i vedtak om og opphør av særskilt språkopplæring oppfyller forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven 2-8. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at: - det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring - enkeltvedtak inneholder opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organisering av opplæringen - det fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen

24 24 7. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 6 er Nittedal kommune gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for retting er 15. desember Nittedal kommune har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 11. oktober 2016 Jan Petter Nielsen Mette Hallan