Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Transkript

1 Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Vadsø kommune Vadsø barneskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Skoleeiers frist for å rette...33 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for tilsynet i Vadsø kommune, Vadsø barneskole, er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen som gis på Vadsø barneskole. Vadsø barneskole er en stor skole med mange ansatte og mange elever, det er derfor viktig at skolen har gode systemer for å fange opp elevens utbytte av opplæringa. Tilsynet på Vadsø barneskole viser at skolen arbeider systematisk rundt tema og at skolen har mange skriftlige rutiner og planer, men praksis viser imidlertid at ikke alle rutiner og planer er like godt innarbeidet. Temaet skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa er delt i fire deler. Følgende er undersøkt: 1. Skolens arbeid med opplæringen i fag - Lokalt arbeid med LK06 - Individuelle opplæringsplaner 2. Individuell underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsyn med Vadsø kommune ble åpnet gjennom brev av Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderinger og opplysninger fra intervju og spørreundersøkelse blant elever. Intervju ble gjennomført Det er avdekket 5 lovbrudd med 13 korreksjonspunkter (jf. kap 7) 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet den tilsyn med Vadsø barneskole i Vadsø kommune. Tema var skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 23. juni Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Vadsø kommune Vadsø barneskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag 4

5 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av Opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Vadsø kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder egenvurderingsskjemaer, og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere 5

6 skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal det da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. 6

7 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget I egenvurderingene som Fylkesmannen har mottatt, kommer det frem at skolen har skjema hvor de ansatte registrerer arbeidet med kompetansemålene, og at rektor har tilgang til lærernes arbeid gjennom planlagte samtaler og deltakelse på trinnmøter. Det kommer også frem i egenvurderingen at det for enkelte fag ikke er innarbeidet rapportering til rektor, og at noen av informantene ikke kjenner til om rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i faget. Fylkesmannen har mottatt lokale læreplaner heretter kalt periodeplaner, fra Vadsø barneskole. Fylkesmannen har også mottatt årsplaner i fagene musikk og engelsk, og i samfunnsfag for alle trinnene. I tillegg har Fylkesmannen mottatt eksempler på arbeidsplaner, forberedelses- og oppsummeringsdokumenter til Utviklingssamtaler mellom lærer, elev og foresatte, og vurderingskriterier som dokumentasjon på dette kontrollområdet. Skolens periodeplaner (for hvert trinn) inneholder kompetansemål, lokale læringsmål, grad av måloppnåelse og vurderingsmetode. Skolens årsplaner inneholder kompetansemål og lokale læringsmål samt beskrivelse av måloppnåelse. Utformingen av planene er lik for de enkelte fagene. I tilsynet kommer det frem at arbeidet med periodeplanene startet før de tre skolene i kommunen ble slått sammen til Vadsø barneskole. Da ble kompetansemålene for de ulike fagene fordelt over trinn, og læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse ble utarbeidet. 7

8 Vadsø barneskole benytter felles periodeplaner som er laget ut fra temaer og der kompetansemålene er styrende. Periodeplanene bygger på årsplanene. Det kommer frem i tilsynet at det er periodeplanene som i størst grad benyttes. Tilsynet viser at de fleste periodeplanene evalueres underveis, ved at det skrives inn merknader med rødt på periodeplanen som ligger på nettet. På denne måten evalueres målene i periodeplanen kontinuerlig, og rektor har anledning til å sikre at eventuelt nye/endrede kompetansemål blir tatt inn i de lokale læreplanene. Det kommer frem intervju at lærerne ikke får tilbakemelding på periodeplanene, men ledelsen deltar på trinnmøter, hver tirsdag, der man snakker om «gjort- lært- lurt». Rektor sikrer på denne måten arbeidsplanperioden. Informantene er usikre på om rektor ellers gir føringer på årsplaner og læringsmål, og det kommer frem i tilsynet at de har etterspurt tid til å evaluere periodeplanene. I intervju med rektor fremkommer det at skoleledelsen har hatt oppe temaet og gitt muntlige føringer for at opplæringen skal være knyttet til kompetansemålene i fagene. Dette kommer også frem i Dokumentet Felles pedagogisk plattform, som ifølge rektor skal være kjent og i bruk av lærerne, og evalueres på trinnene. Vurdering: Rektor må ha et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag ved for eksempel gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen, oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l. Systemet må sikre at lærerne i sin undervisning dekker kompetansemålene i læreplanen. Dette betyr at rektor må sikre at lærerne på skolen har en grunnleggende forståelse av læreplanen og læreplanarbeidet. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Fylkesmannen har mottatt årsplaner og periodeplaner for mellomtrinnet og småskoletrinnet. Etter en gjennomgang av de lokale læreplanene ser Fylkesmannen blant annet at skolens planer viser sammenhengen mellom kompetansemål og læringsmål. Vadsø barneskoles årsplaner er utarbeidet på hvert trinn i hvert fag, med lik mal. Fylkesmannen vurderer at lærerne på Vadsø barneskole har en grunnleggende forståelse av læreplanarbeidet. Alle som ble intervjuet uttrykker at det er kompetansemålene i læreplanen som skal være styrende for opplæringen som gis. Til tross for dette fremkommer det i tilsynet at læreboka fremdeles kan være styrende for opplæringen i noen fag. Fylkesmannen registrerer at skolen jobber med å få til en opplæring som er mye mindre lærebokstyrt. Fylkesmannen finner at det er gitt føringer for arbeidet med periodeplanen, og at lærerne kjenner til systemet der de aktivt skal gå inn i periodeplanen og markere endringer med rødt. Fylkesmannen registrerer at informantene etterlyser mer tid til evaluering av periodeplanen, noe som kan indikere at behovet for å arbeide mer med planen er tilstede. Fylkesmannen finner at skolen har et system der rektor følger opp at innholdet i opplæringen i alle fag dekker kompetansemålene i LK06, og Fylkesmannen finner at rektor aktivt søker å sikre dette gjennom ledelsens deltakelse på trinnmøtene. På 8

9 bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer godt nok at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. I egenvurderingen gjennomført på Vadsø barneskole kommer det frem at noen lærere ikke opplever at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Det kommer her frem at rektor har tillit til at lærerne gjør det. Det er gitt føringer fra rektor, men det mangler oppfølging av dette arbeidet. Innsendt dokumentasjon viser at målene for opplæringen fremkommer i skolens årsplaner og periodeplaner. Skolen benytter lik mal for arbeidsplaner, og på disse finnes målene for basisfagene og sosiale mål. Dokumentasjon viser at skolen har en rutine, Felles pedagogisk plattform, der det kommer frem at det må settes læringsmål for timen, og at disse skal gjøres kjent. Tilsynet viser at de ansatte kjenner til dokumentet. Enkelte lærere benytter også et eget skjema for kompetansemål, der elevenes måloppnåelse registreres og elevene vurderes ut etter dette. Fylkesmannen finner i mottatte periodeplaner eksempler på vurderingskriterier. Her er måloppnåelsen inndelt etter «på vei mot høy måloppnåelse» og «høy måloppnåelse». Det fremkommer i intervjuene at det er gitt føringer fra ledelsen om at det er målene som er styrende for undervisningen. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen og det skal gis underveisvurdering. Alle lærerne er kjent med at det ved oppstart av en skoletime, eller ved nytt tema, skal snakkes om mål for opplæringen. Praksisen for hvordan målene blir gjort kjent kan variere fra lærer til lærer. Det kommer frem i intervju at det ikke er kjent blant de ansatte hvordan rektor sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å vite hva som blir vektlagt i vurderingen, men at vurdering har vært oppe som tema forrige skoleår, og det har vært mye fokus på underveisvurdering og sluttvurdering. Informantene bekrefter i intervju at de er kjente med at vurderingskriterier skal gis elevene før de blir vurdert (blir gjennomført muntlig underveis), men at dette ikke dokumenteres ovenfor rektor. Lærerne mener de mangler oppfølging på dette området. I intervju med rektor kommer det frem at hun sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til målene for opplæringa gjennom samtaler med hver lærer, gjennom arbeidsplanene og felles pedagogisk praksis. Når det gjelder å sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse, viser rektor til periodeplanen der det finnes kjennetegn på måloppnåelse. 9

10 Vurdering: Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurdering. Fylkesmannen har inntrykk av at rektor ved Vadsø barneskole har gitt lærerne på skolen kunnskap om at målene skal gjøres kjent for elevene. Tilsynet viser at skolen har et system for dette som undervisningspersonalet kjenner til. Fylkesmannen ser dette gjennom skolens rutiner for å gjøre målene for opplæringen kjent. Fylkesmannen vurderer at rektor sikrer at undervisningspersonalet gjør målene kjent for elevene. Det er rektor som skal sikre at undervisningspersonalet har en bevisst tilnærming til å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene, og rektor skal følge dette opp blant personalet. Fylkesmannen finner at rektor har et system for å sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til grunnlaget for vurdering, ved at det har vært fokus på vurdering på Vadsø barneskole. Dette fremkommer også av innsendt dokumentasjon. Tilsynet viser at det er sprik mellom lærernes praksis, og dette kan indikere at rektors system for å følge opp om elevene gjøres kjent med vurderingskriteriene, ikke er tilfredsstillende. Fylkesmannen vurderer derfor at rektor ikke har sikret godt nok at undervisningspersonalet formidler dette til elevene Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. I egenvurderingen fra undervisningspersonalet kommer det frem at det gjennom periodeplaner og arbeidsplaner fremkommer kjennetegn på måloppnåelse og at rektor har tilgang til disse. Innsendt dokumentasjon viser at hvert trinn på Vadsø barneskole har egen årsplan i de ulike fagene. Planene er utarbeidet av lærerne i fellesskap før de tre skolene ble slått sammen til en. Vadsø barneskoles periodeplaner (som bygger på årsplanene) inneholder nedbrutte kompetansemål for hvert trinn. I intervju kommer det frem at Vadsø barneskole ikke har rutiner, som er kjent blant lærerne, for å informere rektor om opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnene i opplæringsløpet. Informantene forteller at periodeplanen er tilgjengelig for rektor på skolens nett, men at de ikke har fått tilbakemeldinger fra rektor når det gjelder de kompetansemål de ikke har nådd å jobbe med. Det kommer frem i tilsynet at rektor ikke har gitt beskjed til lærerne om at de må se etter avvik i nevnte planer, eller bedt dem rapportere til henne om dette, slik at de sikrer at elevene får opplæring i alle kompetansemålene det inneværende året. Informantene er ellers usikre på hvordan rektor sikrer progresjon i fagene mellom trinnene. Det kommer frem blant informantene at lærebøkene og målene skissert i dem, i noen tilfeller kan være styrende for opplæringen som gis, men at praksisen på skolen er i ferd med å endre seg. I intervju med rektor kommer det frem at alle kompetansemålene dekkes på hovedtrinnene og at rektor har gitt føringer om at gjennomgåtte mål merkes av i planen 10

11 (hvis de ikke har nådd målene). Rektor setter av tid til dette arbeidet. Dataprogrammet Vokal benyttes også for å sikre progresjon. Rektor vil etterspørre dersom lærerne ikke evaluerer/ gjør merknader i periodeplanene og at ledelsen har et system for å følge opp dette. IOP (individuell opplæringsplan) blir levert til rektor for gjennomgang etter at lærerne har ferdigstilt dem, for å sikre at opplæringen dekke gjeldende opplæringsmål. Vurdering: Skolen må ha et system som sikrer at alle kompetansemål blir dekket i løpet av hovedtrinnet, og på den måten sørger for at det er progresjon i opplæringen. Fylkesmannen finner at Vadsø barneskole har et system for å melde inn dersom undervisningspersonalet ikke skulle klare å dekke alle kompetansemålene på et trinn, ved at det skal anføres merknader om hva undervisningspersonalet ikke har nådd å gjennomgå. Dette i periodeplanen som ligger på nett. Fylkesmannen finner at rektor har et system som er kjent blant undervisningspersonalet på skolen, for å sikre at kompetansemålene blir dekket på hovedtrinnet. Gjennom intervju og innsendt dokumentasjon (møteplan for de ansatte), finner Fylkesmannen at skolen evaluerer opplæringen og de aktuelle planene. Fylkesmannen vurderer derfor at rektor på Vadsø barneskole sikrer godt nok at opplæringen de gir elevene, dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet. Når det gjelder å få dekket alle individuelle opplæringsmål i IOP, anser Fylkesmannen at skolen har et system for å sikre dette. Dette ved at rektor kan følge med på målene ved gjennomlesning av IOP. Fylkesmannen vurdere derfor at rektor sikrer at de individuelle opplæringsmålene i IOP blir dekket i tilstrekkelig grad Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP I tilsendt dokumentasjon Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolen i Vadsø, kommer det frem at skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP), når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP skal baseres på sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning. Det er kontaktlærer som skal sikre at IOP utarbeides, i sammenheng med klassens planer. Her kommer det også frem at planen skal utarbeides i samarbeid med foresatte. Det kommer frem i tilsynet at informantene er kjent med denne rutinen, men at IOP ikke utarbeides av alle innen oppgitt tidsfrist. Vurdering: Det er rektor som har ansvaret for å legge til rette for et godt planarbeid og sikre at IOPene som utarbeides, er innenfor lovens krav og i samsvar med enkeltvedtaket. Inneværende skoleår er det 11 av 452 elever på Vadsø barneskole som har enkeltvedtak etter 5-1 i opplæringsloven. Fylkesmannen har mottatt eksempler på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP for tre elever ved skolen. 11

12 Det bekreftes i intervju at alle disse elevene har IOP. Det fremgår også av skolens skriftlige rutine at det må utarbeides IOP for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer at skolen har rutiner for å utarbeide IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. I følge Vadsø barneskoles rutine Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolen i Vadsø som omhandler spesialundervisning, fremgår det at skolen skal fatte enkeltvedtak hvis skolen er enig i PPT s vurderinger anbefalinger. Hvis skolen ikke er enig, «skal skolen gjøre en skriftlig redegjørelse av hvorfor de er uenig og tildele annen type spesialundervisning eller tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet». Når enkeltvedtaket er fattet, skal det utarbeides IOP. Fristen for å utarbeide IOP er en måned etter at enkeltvedtaket er fattet. I egenvurderingen fra rektor komme det frem at det er spes. ped. teamet som skal gå igjennom alle IOP er og veilede lærerne i arbeidet. Lærerne kommenterer i intervju at sakkyndig vurdering er mangelfull, for generell i henhold til kompetansemålene og tiltak. Avvikene fra kompetansemålene blir lærernes ansvar. I innsendte enkeltvedtak, som skolen kaller for Angående opplæringsbehov for fatter skolen vedtak ut fra anbefalingen fra PPT, der det kommer frem antall årstimer til spesialundervisning. Vurdering: IOP utarbeides på bakgrunn av det som fremkommer av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsene i IOP-en av omfang, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organisering og kompetanse hos undervisningspersonalet skal samsvare med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. I innsendt dokumentasjon, i Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolen i Vadsø kommer det ikke frem at opplæringen til elever med spesialundervisning skal være i samsvar med LK06. Fylkesmannen finner i tilsynet at undervisningspersonalet på Vadsø barneskole vet at IOP skal bygge på enkeltvedtaket. Vi ser likevel at to av IOP-ene vi har fått tilsendt, ikke er helt i samsvar med enkeltvedtakene, dette fordi den sakkyndige vurderingen ikke sier nok om avvik fra læreplanen, organisering og kompetanse hos undervisningspersonalet. Fylkesmannen finner at det i enkeltvedtaket fremkommer andre momenter enn det som er nevnt i sakkyndig vurdering. 12

13 Av innsendte enkeltvedtak fremgår det at vedtaket angir antall årstimer til spesialundervisning + anbefalingen fra PPT vedrørende innhold i opplæringen. Det fremkommer ikke i enkeltvedtaket noe om innholdet i opplæringa, organisering eller kompetanse til den som skal ha spesialundervisningen. Det vises da til den sakkyndige vurderingen. Så lenge den sakkyndige vurderingen er mangelfull, fører dette til at enkeltvedtaket ikke blir i samsvar med IOP. Ettersom informantene finner sakkyndig vurdering mangelfull, og på bakgrunn av dette legger til egne mål for opplæringen, vurderer Fylkesmannen derfor at Vadsø barneskole ikke sikrer godt nok at det er samsvar mellom alle IOP-er og enkeltvedtak. Fylkesmannen minner om at det er rektor som skal sikre at sakkyndig vurdering inneholder minimumsvilkårene i 5-3. Fylkesmannen ønsker å kommentere rutinen i dokumentet Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolen i Vadsø der vi finner at hvis skolen ikke er enig i sakkyndiges vurderinger «( ) skal skolen gjøre en skriftlig redegjørelse av hvorfor de er uenig og tildele annen type spesialundervisning eller tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet». Det blir viktig for Vadsø barneskole å begrunne sine vedtak godt, når skolen avviker fra sakkyndig vurdering. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at skolen ikke behøver å fatte enkeltvedtak om tilpasset opplæring IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner Av de innsendte IOP-ene ser Fylkesmannen at alle er skrevet etter samme mal. IOP inneholder opplysninger om de fag eleven skal ha spesialundervisning i, organisering av undervisningen og omfanget, herunder timetall. Fylkesmannen finner at det her skal fremkomme hovedmål og aktivitetsmål for opplæringa. Kompetansemålene er nedbrutt med tiltak/metoder/materiell. For hvert av fagene fremkommer organisering, ansvar for planleggingen/gjennomføringen, og evalueringsform/datoer/ansvar. De innsendte IOP-ene skisserer ikke mål i alle de fagene eleven får spesialundervisning i, der opplæringen inneholder avvik fra læreplanen i fag. Vurdering: De individuelle opplæringsplanene (IOP) skal ta utgangspunkt i LK06, men når PPtjenesten anbefaler i tilrådningen at eleven skal ha avvik fra målene- da skal det gjøres avvik. Det er til enhver tid målene i IOP som skal sikre at elever med spesialundervisning får den opplæring de har krav på. Det er derfor viktig at målene i IOP er konkrete og forståelige for eleven og foreldrene, slik at det ikke er tvil om hvilken kompetanse eleven skal kunne oppnå. På bakgrunn av målene i IOP skal også elevens måloppnåelse vurderes. Det er derfor viktig at målene er målbare. Fylkesmannen finner at enkelte mål i IOP i liten grad er målbare, og fremstår mer som aktivitetsbeskrivelser. Til tross for det vurderer Fylkesmannen at majoriteten av målene som finnes i de innsendte IOP-ene er konkrete, målbare og forståelige. De angir hvilken kompetanse eleven skal oppnå. En innsendt sakkyndig vurdering angir at eleven har vedtak om 397 timer spesialundervisning i øvrige fag. Den tilhørende IOP beskriver ikke mål for denne 13

14 spesialundervisningen. Fylkesmannen minner om at vedtaket skal være så klart og tydelig at ingen er i tvil om hvilke fag, hvor mange timer og hvilen organisering eleven skal ha. Fylkesmannen vurderer derfor at Vadsø barneskoles praksis ikke ligger innenfor lovkravet Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. I dokumentet Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolen i Vadsø, fremkommer det at skolen er ansvarlig for at det utarbeides IOP og at kontaktlærer skal sikre at IOP utarbeides i sammenheng med klassens planer. I intervju fremkommer det at elever med IOP har egne arbeidsplaner, og at elevene blir vurdert ut fra sine mål og får fremovermeldinger ut fra disse. Spesialundervisningspersonalet har fokus på «lære- og kunne», men dette kan variere fra elev til elev. I følge informantene blir elever med IOP også presentert for sine mål- for hver time og uke. I tilsynet kommer det frem at den sakkyndig vurdering som skolen mottar fra PPT, ikke er tydelig/god nok til at det blir et godt redskap for å skrive IOP. I disse sakkyndige vurderingene kommer det ikke klart frem hvilke kompetansemål eleven skal arbeide etter. Lærerne skriver derfor inn egne tolkninger av kompetansemålene, for å lage mer utfyllende IOP med tydeligere mål. I intervju med rektor kommer det frem at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med klassens planer, og at denne er kjent og i bruk. Skoleledelsen leser IOP sammen med spes. ped teamet, og sjekker om det er samsvar mellom sakkyndig vurdering, vedtak og IOP. Vurdering: Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av den skriftlige dokumentasjonen arbeidsplan for elev med spesialundervisning at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det er samsvar mellom IOP og klassens plan. Så lenge det fremkommer i arbeidsplanen til eleven at denne jobber med samme mål som klassen, men med differensiering, viser dette at elever med IOP får det samme opplæringstilbudet som medelevene- med tilpasninger. 14

15 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor på Vadsø barneskole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget. Rektor på Vadsø barneskole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, men rektor sikrer ikke at elevene blir kjent med hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Rektor på Vadsø barneskole sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Rektor på Vadsø barneskole sikrer at opplæringen samlet dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP. Vadsø barneskole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer ikke alltid med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. IOP omfatter ikke egne mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. Vadsø barneskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til 15

16 hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeider en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 16

17 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOPen som opplæringen er knyttet til. Tilsendt dokumentasjon Arbeidsplaner, viser at målene for basisfagene + sosiale mål skrives på elevens arbeidsplaner. I tilsendt dokumentasjon Felles pedagogisk praksis på Vadsø barneskole kommer det frem at målene skal synliggjøres for eleven gjennom å bli fortalt og forklart for elevene. Læringsmålene skal brukes aktivt i undervisningen og stå på arbeidsplanen som sendes hjem. I tilsynet kommer det frem blant elevene at lærere går igjennom hva som skal skje i undervisningen. Lærerne skriver målene på tavla, eller har lapper som henger i vinduet. Det kommer frem at lærerne av og til forklarer hva målene betyr og at elevene spør hvis de er usikker. I intervju med lærerne på Vadsø barneskole kommer det frem at de gjør målene for opplæringen kjent for elevene, ved at de skrives på tavla ved oppstart av timen, eller ved nytt tema. Målenes forklares og brytes ned slik at elevene skal forstå dem. Vurdering: Lærer som gjennomfører opplæringen skal kommunisere på en forståelig måte til elevene hva formålet med opplæringen er og hva de skal lære, uansett trinn og fag. Dette gjelder også for elever med individuelle mål i IOP, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. På Vadsø barneskole kjenner lærerne til at målene for opplæringen skal gjøres kjent for elevene. Praksisen blant lærerne er ulik, men det fremkommer i tilsynet at lærere gjør målene kjent for elevene. Det gjelder også elever med IOP som har egne arbeidsplaner med tilpassede mål. Fylkesmannen vurderer at skolens praksis på området er innenfor lovkravet Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon med eksempler på vurderingskriterier. Disse finnes på periodeplanene til Vadsø barneskole. Vurderingskriteriene er inndelt i på tur mot høy måloppnåelse og høy måloppnåelse. Disse vurderingskriteriene beskriver hva eleven må mestre for å nå de ulike måloppnåelsene. I spørreundersøkelsen blant elevene kommer det frem at elevene får veiledning og vurdering etter arbeidsplanperiode slutt, samt underveis i opplæringen. I egenvurderingen som er gjennomført blant lærerne kommer det frem at de kan bli flinkere til å gjenta hva som vektlegges i vurderingen i det enkelt fag. Tilsynet viser at elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i de enkelte fag, men at dette er bare av noen lærere. Det fremkommer i tilsynet at det på Vadsø barneskole ikke er noen systematikk i kollegiet for hvordan lærerne skal sikre at elevene får veiledning i hva det legges vekt på 17

18 i vurderingen, i det enkelte fag. Vurderingskriteriene blir helst gjort kjent muntlig, det er fagavhengig, og skjer oftest i praktiske fag. Informantene mener det er ulik praksis på Vadsø barneskole -det er opp til hver enkelt lærer om det blir gjort. Vurdering: Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Læreren har ansvar for å gjøre dette kjent for eleven. I lovkravet om å veilede elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i faget, ligger det et krav til lærerne at de skal ha en aktiv holdning til dette. Lærerne skal forklare elevene hva det legges vekt på i vurderingen av dem, slik at de forstår det. Elevene skal også ha kjennskap til hva som må til for at de skal øke sin egen kompetanse. Fylkesmannen vurderer at mange lærere på Vadsø barneskole gjør vurderingskriterier kjent for elevene og aktivt veileder dem om disse, men at skolen ikke har et felles system, slik at dette blir læreravhengig. Så lenge ikke alle lærere praktiserer å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene gjennom en aktiv handling, er det ikke en helhetlig praksis på skolen. Elevene har rett til å vite hvordan de blir vurdert. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget. I egenvurdering kommer det frem at lærerne kjenner til at de skal gi tilbakemeldinger om hva eleven mestrer og at de skal gi fremovermelding. I spørreundersøkelse blant elevene kommer det frem at de mener at ikke alle lærere forteller dem hva de mestrer i de ulike fagene, når de blir vurdert. Det vanligste er at de får muntlige tilbakemeldinger, men dette skjer ikke i alle fag. Av og til får de skriftlige tilbakemeldinger. Det kommer frem blant elevene at det er ulik praksis blant lærerne på skolen for å gi tilbakemeldinger i de ulike fagene. Det kommer også frem at de får mange tilbakemeldinger på innsats. I intervju med lærerne fremkommer det at vurdering av eleven ofte skjer gjennom muntlige tilbakemeldinger underveis i timen, på hva de klarer og veiledning for videre arbeid. Elevene får også tilbakemelding på innsats. Det blir også gitt skriftlig tilbakemelding, men helst i basisfagene. Her samles bøkene inn og det gis en vurdering av hva som er bra og hva de må forbedre til neste gang. Noen lærere har et system med fargekoder som benyttes i vurderingen av elevene. Informantene er usikre på om alle lærerne gjør dette, og mener at det ikke er felles praksis på skolen for det. Tilsynet viser at noen lærere synes det er vanskelig å gi vurdering til elevene. Det kommer frem i tilsynet at skolen er i en prosess for å få en felles kultur for vurdering og fremovermeldinger til elevene. 18

19 Vurdering: Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurderingen er todelt og skal gi informasjon om elevenes kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den kan være både skriftlig og muntlig. Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon på underveisvurdering i tre fag. I disse eksemplene kommer det frem at elevene blir vurdert i hva elevene kan, på innsats og aktivitet i fagene. Fylkesmannen vurderer ut fra tilsynet at praksis på skolen viser at ikke alle lærerne gir vurdering i hva eleven mestrer. Fylkesmannen finner at elevene på Vadsø barneskole blir vurdert etter innsats i noen fag, mer enn måloppnåelse sett opp mot kompetansemålene i fag. Innsats skal kun telle som del av vurderingen i kroppsøving, ikke i noen andre fag. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet Elevene skal få veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I de skriftlige eksemplene på Utviklingssamtaler som Fylkesmannen har fått tilsendt kommer det frem mål for videre arbeid for fagene norsk, matematikk og engelsk, i tillegg til det sosiale. Elevene svarer i spørreundersøkelsen at de av og til får fremovermeldinger, men at det kan variere fra lærer til lærer og fra fag til fag. Her blir enkeltfag nevnt spesielt. I intervju med undervisningspersonalet kommer det frem at elevene på Vadsø barneskole får fremovermelding om hva elevene skal gjøre for å øke sin kompetanse, dette på arbeidsplanen etter endt arbeidsplanperiode, og at de gir konkrete fremovermeldinger til elevene muntlig i timene. Det kommer frem av tilsynet skolen arbeid ut fra prinsippene i vurdering for læring. Vurdering: Dersom eleven skal kunne bruke underveisvurderingen for å fremme læring, må alle lærere på skolen, når de vurderer elevene, også si noe om hva eleven må gjøre for å bli bedre (fremovermelding), jf. forskrift til opplæringsloven Fremovermeldinger er svært viktig som del av underveisvurderingen for å fremme læring. Fylkesmannen vurderer at på Vadsø barneskole gir en del av lærerne fremovermeldinger til elevene, men dette gjelder ikke alle lærere og ikke i alle fag. For at samtlige elever på skolen skal ha muligheten til å forbedre seg, må alle lærere bli bevisste på å gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet. 19

20 4.2.5 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. I egenevalueringen kommer det frem at skolen benytter ulike teknikker som læringspartner, to stjerner og et ønske, elevsamtaler, samtaler mellom lærer og elev, og ved vurdering av arbeidsplanen, for å involvere elevene i eget læringsarbeid. Litt under halvparten av elevene som svarer på spørreundersøkelsen, sier at de ikke får være med på å vurdere sitt eget arbeidet, men elevene kan få være med på å påvirke når de retter oppgavene sine selv. Noen har også vært med på å vurdere hverandre ut fra kriterier, men dette gjelder ikke alle elvene. Det kommer ikke fram av annen tilsendt dokumentasjon at denne formen for vurdering benyttes utstrakt på skolen. Tilsynet viser at egenvurdering av eleven kan gjennomføres muntlig ved at eleven får være med på å vurdere seg selv, og hvordan de har utført en oppgave. Det kommer frem i intervju at eleven har vurdert sitt læringsarbeid skriftlig. I intervju med lærere kommer det frem at de ikke har elevene systematisk med på å vurdere seg selv, og at det ofte er lærere, og ikke elevene, som står for vurderingen. Lærerne mener at Vadsø barneskole kan bli flinkere til å gi elevene mulighet for å vurdere sitt læringsarbeid. Vurdering: Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Egenvurderingen er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenking. Fylkesmannen vurderer at det på dette området fremkommer at skolens praksis på vurdering er ulik. Noen lærere på skolen involverer elevene i vurderingsarbeidet, men dette skjer ikke i alle fag og ikke blant alle lærere. Fylkesmannen vurderer at undervisningspersonalet ikke er nok bevisste på at elevenes deltakelse i vurderingsarbeidet kan bidra til bedre læring. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at ikke alle læreres praksis er innenfor lovkravet Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. I innsendt dokumentasjon- Felles pedagogisk praksis kommer det frem hva innholdet i halvårsvurdering skal være. Fylkesmannen har mottatt eksempler på halvårsvurdering som er gitt elevene på Vadsø barneskole, heretter kalt utviklingssamtale. Dette notatet benyttes både for høstsemesteret og vårsemesteret, ved at det gis en vurdering av lesing, skriving, engelsk og det sosiale. Denne malen er utarbeidet i felleskap på skolen. Litt over halvparten av elevene svarer i spørreundersøkelsen at ikke alle lærere gir informasjon om hvordan de utvikler seg i fagene, mens majoriteten av eleven mener de får tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. Det samme gjelder hva de må gjøre for å bli bedre. 20

21 I lærenes egenvurdering komme det frem at halvparten av lærerne mener at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåter som sikrer at lærerne i halvårsvurdering gir informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Det fremkommer av intervju med lærerne at de tar opp faglig ståsted og utvikling over siste periode, hvordan elevene ligger an i forhold til det som er forventet, fremovermelding, i tillegg til det sosiale i utviklingssamtalen. Lærerne på Vadsø barneskole kjenner til at halvårsvurderingen skal fortelle elevene om hvilken kompetanse de har i fagene og gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Dette kjenner de til fordi de har hatt gjennomgang av vurderingsforskriften. Vurdering: En innarbeidet fremgangsmåte vil si at alle lærere kjenner til og faktisk gir halvårsvurderinger som sier noe om elevenes kompetanse og gir fremovermeldinger om hvordan de skal øke sin kompetanse i alle fag. Malen til lærerens forberedelse til Utviklingssamtale, inneholder ferdighetene lesing, skriving og fagene matematikk og engelsk, i tillegg til sosialt. Oppsummeringsarket som benyttes i forbindelse med halvårsvurderingen inneholder mål for videre arbeid i lesing, regning og annet. Det sendes kopi av Oppsummering av utviklingssamtale- arket til foreldrene etter samtalen. Fylkesmannen finner ikke at alle fagene er representert, verken på lærers forberedelses ark eller på Oppsummering av utviklingssamtale arket. Fylkesmannen ser også at en del av tilbakemeldingene på lærers forberedelse ark inneholder vurdering av innsats og aktivitet. Dette støttes gjennom samtale med elevene. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Vadsø barneskolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for å gi elevene halvårsvurderinger som gir informasjon om elevenes nåværende kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I tilsendt dokumentasjon, Årsrapport for spesialundervisning, kommer det at det frem at det skal rapporteres på vurdering av aktivitetsmål og endringer/videre arbeid, for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innsendt dokumentasjon viser at Vadsø barneskole skriver årsrapport for elever med spesialundervisning. Fylkesmannen finner i dokumentasjon årshjul Vadsø barneskole, at fristen for å skrive årsrapport er 15. mai. Det fremkommer videre av Rutiner knyttet til spesialundervisning i grunnskolene i Vadsø at det er skolen som er ansvarlig for at årsrapport skrives og det blir sendt til foresatte og PPT innen 01. mai. Det fremkommer av intervju at lærerne kjenner til hva en årsrapport skal inneholde og at spes. ped. teamet og skoleledelsen er med i denne prosessen og gir tilbakemeldinger. I tilsynet kommer det frem at årsrapportene leses av rektor. 21