ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Porsgrunn kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune - Brattås skole 13. januar

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Porsgrunn kommune Brattås skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Retting Videre saksgang

3 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har tidligere gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. I denne tilsynsrapporten gis Porsgrunn kommune rimelig frist til å rette lovbruddet. Fristen er satt til 1. april Om tilsynet med Porsgrunn kommune Brattås skole: 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 3

4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Porsgrunn kommune ble åpnet gjennom brev av 16. juni Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon innsendt fra kommunen og skolen, svar på egenvurderingsskjemaer, opplysninger fremkommet i intervju og den siste elevundersøkelsen. I sluttmøte med Porsgrunn kommune 23. november 2015 gjennomgikk Fylkesmannen innholdet i foreløpig rapport. Her møtte kommunens administrasjon og ledelsen ved Brattås og Kjølnes. Porsgrunn kommune har rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 1. Fylkesmannen har mottatt en mail fra Brattås skole, der de gjør rede for endringer i forbindelse med et av påleggspunktene. Vi kommer tilbake til dette senere i rapporten. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 4

5 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 5

6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser: Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget: Det er satt av tid til arbeid med læreplaner (årsplaner og fagplaner) i forkant av undervisningsåret, og dette kommer frem av årshjulet. Planene lages av faglærerne på det enkelte trinnet. Planene blir deretter sendt til plangruppa, som består av rektor, assisterende rektor og tre lærere. De tre lærerne har søkt om å få plass i gruppen. Plangruppa gjennomgår i felleskap de innsendte planene, og korrigerer planene dersom det ikke er samsvar mellom innholdet i årsplanene og kompetansemålene. Deretter blir planene sendt tilbake til lærerne på trinnet. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse: Skolen har en felles mal for ukeplan, der målene i de ulike fagene skal settes inn. Ledelsen bruker møter til å gi beskjed om at skoledager skal startes med gjennomgang av dagens innhold, og alle timer skal starte med presentasjon av målene. I intervjuer med lærerne kom det også frem at dette var en innarbeidet forståelse hos dem. Rektor bruker skolevandring for å sikre denne praksisen i klasserommet. Skolevandringen foregår over to til tre uker, og består av om lag ti korte besøk i klasserommet. I etterkant av skolevandringen har rektor oppfølgingssamtale med læreren. Innholdet i skolevandringen fremgår blant annet av «TIDE skjema for observasjon i klasserommet», som også inneholder spørsmål til elevene om læringsmål. Skolen har deltatt i Vurdering for læring, med alle lærerne. Dette arbeidet blir fulgt opp i lærergrupper, som er sammensatt på tvers av trinnene. Lederne av lærergruppene, er medlemmer av plangruppa som er omtalt tidligere i rapporten. Rektor opplyser at ledelsen har planer om skriftliggjøre denne praksisen, i en «Slik gjør vi det- rutine». Sikrer rektor at opplæringens samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget: Hensikten er å sjekke ut hvordan progresjonen sikres når kompetansemålene strekker seg over flere årstrinn. Både lærerne og skolens ledelse oppgir på egenvurderingsskjemaene at progresjonen skal sikres i plangruppa. Det er faglærerne på det enkelte trinnet som lager læreplaner - før disse sendes til plangruppa for kontroll og eventuell rettledning. Rektor sier i intervju at plangruppa i all hovedsak kontrollerer at det er samsvar mellom kompetansemål og læreplaner, og i liten grad sikrer at det er progresjon mellom trinnene. Fra kommunens side er det laget «trapper» både i lesing, regning og ikt som brukes i arbeidet med progresjon. Det er også jevnlig satt av tid på trinnene til samarbeid. I etterkant av tilsynet opplyser Brattås skole at de har laget en ny rutine, og denne er også oversendt Fylkesmannen. Rutinen er laget som et årshjul, og her står det at arbeidet med årsplaner foregår i teamene på teamtid og planleggingsdager, og at det dermed vil være anledning til å samarbeide på tvers av trinnene. Plangruppa vil fungere som referansegruppe for dette arbeidet. Gruppen er sammensatt av lærere fra flere trinn, og rektor vil også møte her. Det står at alle planene skal inn til plangruppa høsten 2015, slik at progresjon i kompetansemålene sikres. I det innsendte årshjulet står det at alle team gjennomgår og reviderer sine planer i mai-juni, og at plangruppa deretter får planene og sjekker at progresjonen blir ivaretatt. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP: Brattås skole har et årshjul med oversikt over blant annet frister for å levere IOP. Halvårsrapport for IOP skal 6

7 leveres i november. Opplæringen skal vurderes og eventuelt endres til jul. Fristen for Årsrapport og ny IOP er i mai. IOP sendes hjem til foreldrene for godkjenning. Rektor har en skriftlig plan for oppfølging av IOP og Årsrapport der hun møter kontaktlærerne på trinnene etter tur. På møteplanen er det registrert når de ulike IOP-ene er levert inn. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06: Porsgrunn kommune har en felles mal for enkeltvedtak om spesialundervisning. I vedtakene Fylkesmannen har lest er det tildelt et bestemt antall årstimer. Det er også eksempel på vedtak om bistand fra logoped der det innvilges inntil et visst timetall. Vedtakene angir ikke klart og tydelig hva slags opplæringstilbud eleven skal ha utenom de tildelte timene. Innhold, organisering og kompetanse er ikke med i vedtakene. I begrunnelsen for vedtakene vises det til det rettslige grunnlaget. Først 1-2 femte ledd om tilpasset opplæring (oppdateringsfeil siden dette nå står i 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats). Deretter vises det til 5-1 om spesialundervisning. IOP-ene viser ulik grad av presisjonsnivå når det gjelder krav til innhold. I elevsak 1, 2 og 4 er mål fra LK06 ikke med. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer: I eksempelsak 3 skal eleven ha avvik fra LK06 i matematikk. I IOP for denne eleven er egne mål tatt med. Lærerne på trinnene legger timeplanen i fellesskap, og parallellegger timer til spesialundervisning slik at disse timene ikke skal falle bort. 3.3 Fylkesmannens vurderinger: Fylkesmannens vurdering er at rektor i sin organisering med plangruppa har et godt overordnet system, som er med på å sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Vi ser at rektor også har et system for å ivareta kravet om at elevene skal vite hva som er målene, og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen. Systemet inneholder muntlige og gjentatte beskjeder, satsinger, maler, og skolevandring som en mulighet for å kontrollere praksis. Det er ikke et krav om at dette systemet skal være skriftlig. Fylkesmannen vil likevel understreke at det kan være nyttig å nedfelle praksis i en skriftlig rutine for å sikre enhetlighet og tydelighet. De kommunale trappene vil være til hjelp i arbeidet med progresjon, men er ikke tilstrekkelige for å sikre et system i alle fag. Progresjonen mellom trinnene må ivaretas tidlig i planarbeidet. I den nye rutinen for sikring av progresjon virker plangruppa å være det sentrale tiltaket, primært som en kontrollinstans som kommer inn i ettertid av at planene er laget. Det er en forbedring at mandatet til plangruppa er klargjort i en rutine, men arbeidet med progresjon må foregå som en integrert del av læreplanarbeidet. Det som ikke fremgår av den innsendte rutinen er hvordan skolen skal legge opp arbeidet mellom trinnene under utarbeidelsen av planene, før planene oversendes plangruppa. Fylkesmannens vurdering er dermed fortsatt at det som er beskrevet ikke i tilstrekkelig grad oppfyller kravet om at rektor skal ha et system som sikrer progresjon mellom trinnene. Brattås skole har et godt innarbeidet skriftlig system for utarbeiding av IOP. Rektor er tett på og sørger for at jobben blir gjort til rett tid. 7

8 Systemet og rutinene er bra. Praksis derimot viser at innholdet i de ulike elementene som skal bidra til et forsvarlig opplæringstilbud, ikke alltid tilfredsstiller lovens krav. De sakkyndige vurderingene framstår som uklare når en skal forstå sammenhengen mellom realistiske opplæringsmål og eventuelle avvik fra LK06. Eksempler viser at elevene skal følge kompetansemålene, mens tilretteleggingen handler om å arbeide med de grunnleggende ferdighetene forstått nesten som begynneropplæring. Enkeltvedtakene sier svært lite og da i en generell form om innholdet i opplæringen. Organisering er sjelden nevnt, og det er ikke spesifisert hvilken kompetanse som skal benyttes i spesialundervisningen. Det er vist til rettsgrunnlaget, men er ikke gitt noen begrunnelse for vedtaket. Sakkyndig vurdering er beskrevet som en del av grunnlaget for vedtaket, men det kommer ikke fram om denne skal gjelde som del av vedtaket. Hvis den er ment å skulle det, gjelder den i sin helhet, og alle tilrådingene i den sakkyndige vurderingen vil være styrende for utarbeidingen av IOP. Den individuelle opplæringsplanen har en kolonne der kompetansemål skal fylles inn. Fylkesmannen kan ikke se at dette blir gjort systematisk. Mye plass i IOP-en går til beskrivelse av sosiale, atferds- og ordensmessige forhold. Det sier også PPT noe om i tilrådingen, men Fylkesmannen ser at dette blandes inn i den delen av IOP som skal handle om fag. Dette gjenspeiles i Årsrapporten. Der er det stort fokus på arbeidsmåter, konsentrasjon og uro heller enn faglig utvikling. IOP kan, i de sakene vi har sett, være utfylt på beste måte ut fra premissene i den sakkyndige vurderingen. Sakkyndig vurdering kan være en del av enkeltvedtaket, men da må den være så klar og tydelig at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, og det må komme tydelig fram at den sakkyndige vurderingen er en del av enkeltvedtaket. Rektor har ansvaret for at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak fattes, jf. forvaltningsloven 17 første ledd. Det kan virke som om arbeidet med IOP-en er enklere å få til der eleven skal ha avvik fra læreplanmålene. I elevsak 3 er det laget tydelige egne mål for opplæringen. Lærerne bekrefter i intervju at de gjør dette. Fylkesmannen mener det er sannsynliggjort at denne praksisen følges for de elevene som har avvik fra LK06. Læreplanarbeidet er sentralt også for elever med ulike utfordringer og hindringer for læring. Elever med spesialundervisning skal ha progresjon i sin opplæring slik de andre elevene har. Målene i IOP skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de enkelte fagene. Fylkesmannen vurderer det slik: Når den sakkyndige vurderingen er uklar og enkeltvedtaket ikke er presist nok, bidrar det til at IOP-ene ikke tilfredsstiller kravene som opplæringsloven har satt. 3.4 Fylkesmannens konklusjon: o Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. o Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse o Rektor sikrer ikke i tilstrekkelig grad at det innenfor kompetansemålene er progresjon mellom de ulike trinnene. (se påleggspunkt 1) o Brattås skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. 8

9 o Innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. (se påleggspunkt 2) o IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon 9

10 om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser: Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til: Lærerne oppgir at de veileder elevene om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til gjennom oppstart på time både muntlig og skriftlig på tavla. I tillegg står målene på ukeplanen. Målene blir brutt ned til delmål; timemål og periodemål. Lærerne sikrer dette også ved å følge opp elevene individuelt i timene og gjennom elevsamtaler og utviklingssamtaler to ganger i året. Rektor følger dette opp i skolevandringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget: Lærerne oppgir at de veileder elevene i det daglige arbeidet både skriftlig og muntlig. Gjennom deltakelse i prosjektet Vurdering for læring gjør de seg bruk av ulike prinsipper for vurderingsarbeid. Lærerne modellerer, bruker læringsstrategier, eksempeltekster og har samtaler om ukas mål og forventninger. Det finnes eksempel på en praksis der lærer deler opp tavla i to deler med ulik vanskegrad og der elevene kan velge mellom ulike nivåer. Enkelte lærere praktiserer også nivådelte lekser. Rektor benytter skolevandring som et verktøy for å etterspørre praksis hos den enkelte lærer. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse: Lærerne sier i intervjuene at de gir elevene jevnlig tilbakemelding på hva de mestrer både muntlig i timene, elevsamtaler og skriftlig i forbindelse med 10

11 elevarbeid, lekser, tester og kartlegginger. I skjema for utviklingssamtaler har de: «Dette får jeg til» og «Dette må jeg jobbe videre med». Noen lærere praktiserer «To stjerner og et ønske» der eleven får tilbakemelding på to «ting» som han mestrer og en som det skal jobbes videre med. Skolen har etter mal fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet en «Håndbok for arbeid med nasjonale prøver i lesing og regning» som beskriver en prosedyre for forarbeid, gjennomføring og etterarbeid for gjennomføring av best mulig læringsarbeid. Rektor benytter også skolevandring som et verktøy for å samtale med elevene og etterspørre hvordan lærerne praktiserer tilbakemeldinger og framovermeldinger i læringsarbeidet. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid: Elevene involveres i noen grad og på litt ulike måter. Det benyttes f.eks. post-it lapper der elevene skal vurdere eget nivå. I elevsamtaler skal de svare på: «Hva er du god til» og «Hva må du jobbe videre med». Noen lærere inviterer til kritisk tenkning og refleksjon over eget arbeid gjennom å beskrive hva de tenkte og hvorfor de kom frem til et gitt svar. «Hvordan tenkte du da?» Lærerne benytter også ulike læringsstrategier slik som tankekart og VØLskjema (vet-ønsker-lært). Elevene kan også forklare for hverandre ulike måter å løse gitte oppgaver på. Rektor benytter skolevandring som et verktøy for å samtale med elevene og etterspørre praksis hos den enkelte lærer. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin: I skolens årshjul er det angitt når halvårsvurderingen skal gis. Skolen har en felles mal for innholdet i utviklingssamtalene som danner grunnlaget for halvårsvurderingen. I den faglige delen av skjemaet skal det fylles inn: «Hva er du god til?» og «Hva må du jobbe mer med?» I intervjuene beskrev lærerne og ledelsen hva som kunne ligge til grunn for innholdet i vurderingen. Til å beskrive hva elevene er gode til blir det fremlagt elevarbeid, kartlegginger og tester. I fremovermeldingen blir det beskrevet hvordan elevens kompetanse kan økes. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en: I årsrapportene som Fylkesmannen har mottatt er det stort fokus på arbeidsmåter, konsentrasjon og uro heller enn faglig utvikling. De faglige målene er ikke alltid vurdert. 4.3 Fylkesmannens vurderinger: Fylkesmannen kan se at arbeidet med Vurdering for læring har satt spor i personalet. Det er en stor grad av bevissthet rundt hva som kreves av underveisvurdering. Lærerne kommer med mange eksempler på hvordan de synliggjør elevens kompetanse og hvordan de veileder dem videre. Rektor er svært tett på personalet i sitt arbeid med skolevandring som et verktøy. Der observerer hun, snakker med elevene og har i etterkant en oppfølgingssamtale med hver lærer. Skolen har satt i gang et arbeid for å sikre lik praksis uavhengig av lærer. Lik mal for utviklingssamtaler, ukeplaner og synlige mål ligger som deler av denne praksisen. Lærerne beskriver arbeidet med modellering som en del av veiledningen av hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Rektor etterspør lærernes praksis i oppfølgingssamtalen. Personalet har gjennom sin metodefrihet en ulik praksis fra lærer til lærer og fra fag til fag, men sikrer likevel kommunikasjonen gjennom trinnsamarbeidet på tvers av trinn og fag. De har ikke et felles vurderingsspråk som angir grad av måloppnåelse, men benytter elevarbeid, kartlegginger og tester for å synliggjøre elevenes kompetanse. «To stjerner 11

12 og et ønske» er et eksempel på framovermelding. Brattås skole har ulike måter å sjekke ut elevenes læringsutbytte på. Obligatoriske tester er nedfelt i en tidsplan for alle klassetrinn. Denne skriftlige oversikten angir i hvilken uke testene skal gjennomføres. Den viser også til hvilke prøver som kan benyttes i tillegg til de obligatoriske prøvene og kartleggingene. Under intervjuer kommer det frem at lærerne ikke har en felles praksis på hvordan de formidler hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse og måloppnåelse. Brattås skole viser i elevundersøkelsen at de skårer lavest på «faglig utfordring». «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medvirkning». Det kan se ut som om graden av elevmedvirkning i eget arbeid varierer fra lærer til lærer. I intervjuene beskriver lærerne arbeidet med læringsstrategier som en del av elevdeltakelsen inn i vurderingsarbeidet. Rektor etterspør elevmedvirkning som en del av skolevandring og i samtalen etterpå. Skolen har en felles mal for utviklingssamtaler og er angitt i årshjulet når den skal gis. I malen er det også beskrevet hva den skal inneholde. Brattås skole har jobbet med vurdering for læring, men bør arbeide for en felles forståelse av hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse, felles vurderingsspråk i personalet og elevens involvering av eget læringsarbeid. Kravet i 5-5 til årsrapport for spesialundervisning er at det skal utarbeides en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Utviklingen skal vurderes ut fra målene i IOP. Det betyr at selve målformuleringene er sentrale. Selv om eleven skal arbeide mot mål tilsvarende de klassen har, er det viktig at målene er tydelig presisert i IOP. Framgangsmåten for å få til en god beskrivelse av elevens utvikling kan nettopp være å jobbe fram tydelige mål og målbare tiltak i IOP-en. I årsrapportene vi har lest kommer ikke det faglige aspektet tydelig frem når det gjelder elever som skal følge kompetansemålene til klassen. Dette kan være grunnen til at Fylkesmannen ikke ser en gjennomgående vurdering av den faglige utviklingen til eleven i disse årsrapportene. o 4.4 Fylkesmannens konklusjon: o Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. o Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. o Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. o Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. o Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene og gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. o Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra de faglige målene i IOP-en. (se påleggspunkt 3) 12

13 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 13

14 5.2 Fylkesmannens undersøkelser: Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen: Brattås skole har ulike måter å sjekke ut alle elevenes læringsutbytte på. Obligatoriske tester er nedfelt i en tidsplan for alle klassetrinn. Denne skriftlige oversikten angir i hvilken uke testene skal gjennomføres. Den viser også til hvilke prøver som kan benyttes ved siden av de statlige. Lærerne på trinnet har ansvaret for å bidra til mangfold i prøvene. Elever der en mistenker svakt læringsutbytte blir henvist videre til skolens KO-team, mens det sørges for at evnerike elever får utfordringer via spesielle oppgaver som drøftes på trinngjennomgangen. Halvårsvurdering i fag, utviklingssamtaler og daglig/ukentlig oppfølging er også en del av fremgangsmåten som skal bidra til tett oppfølging av faglig utvikling. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring: Lærerne oppfatter at det er høy bevissthet i personalet om tilpasset opplæring. Vurderingspraksis, arbeidsmåter og læringsmiljø er temaer som tas opp. De har de trent på selvvurdering i et prosjekt der lærerne filmet hverandre i undervisningssituasjonen og ga sine vurderinger i etterkant. De har erfart mye læring og fått høyere bevissthet om egen praksis etter dette. I tillegg kan de be rektor se etter spesielle forhold under skolevandringen. Rektor følger opp med samtaler i etterkant. Når lærerne mener at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, legger de saken fram for KO-team. Her må de fortelle hva som er gjort i den enkelte sak. Lærerne mener det er «lang vei» fra bekymring til oppmelding til PPT. De mener dette er en god praksis. Tiltak som settes inn kan blant annet være skolevandring med egnet tema for observasjon og med etterfølgende oppfølgingssamtale, samarbeid på trinnet, annerledes deling av klassetrinnet og lesekurs. I tillegg har PP-tjenesten fast tilstedeværelse på skolen hver torsdag fra kl , og kan konsulteres etter behov. I denne førtilmeldingsfasen deltar PPT i trinnsamtaler, på samarbeidsmøter og i utvidet KO-team. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor: Lærer melder behov for spesialundervisning til KO-team der rektor er fast leder. 5.3 Fylkesmannens vurderinger: Fylkesmannen vurderer at Brattås skole har en kjent og gjennomarbeidet praksis som skal sikre at alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er laget en skriftlig rutine for ulike tester. Rutinen med KO-team virker godt innarbeidet, og PPtjenestens rolle er tydelig, jf. avtale om tilstedeværelse. Lærerne jobber med selvutvikling, og det er lagt til rette for å gjøre forbedringer i arbeidet med den tilpassa opplæringen. Når det gjelder elever med IOP, er det lagt opp til fortsatt bruk av halvårsvurdering til jul. Rektor og lærere mener at dette er nødvendig for å kunne endre opplæringstilbudet hvis målene i tiltakene er nådd, eller det må settes inn andre tiltak. 14

15 5.4 Fylkesmannens konklusjon: o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som skal sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som skal sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. o Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid for å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser: Fylkesmannen har mottatt Porsgrunn kommune sin rutinebeskrivelse for nyankomne flerspråklige elever, plan for obligatorisk kartlegging, mal for velkomstsamtale og mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Her sikres det at elevens språkferdigheter blir kartlagt ved ankomst. Det er også definert i rutinen hvem som regnes som nyankomne, 15

16 der det kommer frem at elever som har bodd i Norge en stund også kan ha behov for særskilt språkopplæring. I mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skilles det mellom særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Både rutinen og innsendte vedtak viser at de ulike behovene for språkopplæring blir vurdert. Det ligger også i rutinen at elever kartlegges underveis. Det er sendt med eksempel på at språkopplæringen avsluttes, og at dette gjøres i enkeltvedtaks form. Ledelsen opplyser at de får hjelp fra to-språklig avdeling i kommunen i kartleggingen av hva eleven har behov for. 6.3 Fylkesmannens vurderinger: Porsgrunn kommune har rutiner på at elevens språkferdigheter blir kartlagt ved ankomst, at det vurderes behov både for norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Rutinene sier også at elever skal kartlegges underveis. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og samtaler finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at Brattås skole følger disse rutinene. 6.4 Fylkesmannens konklusjon: o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. o Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 7. Retting 1. Porsgrunn kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Brattås skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1. Porsgrunn kommune må i denne forbindelse se til at: a. rektor har et system som sikrer progresjon når kompetansemålene går over flere trinn. 2. Porsgrunn kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Brattås skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Porsgrunn kommune må i denne forbindelse se til at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. Det betyr at: a. saken må være tilstrekkelig opplyst i den sakkyndige vurderingen før det fattes enkeltvedtak b. enkeltvedtaket må presisere innhold, omfang, organisering og kompetanse 16

17 c. IOP må vise til hovedområde i faget fra LK06 (ev. egne mål ved avvik), læringsmål, innhold i opplæringen (hva det skal arbeides med), arbeidsmåter (hvordan nå målene) og organisering (hvem gjør hva når) 3. Porsgrunn kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Brattås skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Kommunen må i denne forbindelse se til at: a. skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten også inneholder en faglig vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en Frist: Fylkesmannen ber om en redegjørelse og eventuelle vedlegg som viser hvordan de forskjellige avvikene er løst. Vi ber om at redegjørelsen henviser til nummereringen av punktene. Dette skal sendes Fylkesmannen innen 1. april Dersom det skulle bli vanskelig å få gjort deler av arbeidet innen fristen, ta kontakt med saksbehandler Helga Lilleland for avtale om eventuell utsettelse. 8. Videre saksgang: I møter med Porsgrunn kommune er det ikke gitt uttrykk for uenighet om Fylkesmannens funn og vurderinger. Det er nå gitt frister om retting. Dersom lovbrudd ikke rettes innen fristen i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Dersom noe er uklart, er det bare å ta kontakt. Skien, 13. januar 2016 Berit Aarnes Berit Moen 17