TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Avslutning av tilsynet Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse. Tilsynet har blant annet som formål å sikre at skolen har kompetanse til å ivareta rettssikkerheten til elever med særskilte behov, og at disse rettighetene blir behandlet i tråd med aktuelle regler i opplæringsloven og forvaltningsloven. Gjennomføring Tilsyn med Nord-Aurdal ungdomsskole i Nord-Aurdal kommune ble åpnet gjennom brev 15. juni Det er ikke gjennomført intervju i dette tilsynet. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på egenvurderinger i RefLex og skriftlig dokumentasjon. Varselbrevet beskrev en mulig utvidelse av tilsynet til å omfatte skoleeiers forsvarlige system. Egenvurdering fra skoleeier er oversendt Fylkesmannen i RefLex. Fylkesmannen vurderte å ikke utvide tilsynet til å omfatte skoleeier. Kapittel 6 i tilsynsrapporten omtaler dette. Avdekkede lovbrudd Det er ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. Status på rapport Dette er en endelig rapport. Tilsynet avsluttes med denne rapporten. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 15. juni 2016 tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging i Nord-Aurdal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Nord-Aurdal ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Denne rapporten er endelig, og det er ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. Rapporten innebærer således en avslutning av tilsynet. 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet vil være: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen 1 4

5 ivaretar elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen I tilsynet vurderer vi om Nord-Aurdal ungdomsskole på denne måten sikrer elevenes rettigheter ved enkeltvedtak. Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nord-Aurdal kommune ble åpnet gjennom brev 15. juni Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og egenvurdering fra rektor. 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg 5

6 Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, hvilke typer avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og Fylkesmannens undersøkelser Egenvurderingsskjema er fylt ut av rektor og beskriver skolens forvaltningskompetanse knyttet til saksbehandlingsregler for enkeltvedtak innenfor områdene spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Som dokumentasjon er det lagt ved to veiledere. PPT i Valdres sin veileder gjelder for alle Valdreskommunene og inneholder forhold knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole. Det er også lagt ved mal for henvisning til PPT. Nord-Aurdal kommune har utarbeidet egen veileder om særskilt språkopplæring i grunnskolen. Denne veilederen inneholder informasjon om særskilt språkopplæring, samt maler til bruk i de ulike fasene i arbeidet. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Forhåndsvarsel: 6

7 Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Rektor uttaler i egenvurderingsskjema at foreldre og elever blir varslet om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Det opplyses om at det er samarbeid mellom hjem og skole ved utarbeidelse av henvisningsskjema til PPT. Foresatte skriver under henvisningen, og er eleven over 15 år, skriver denne også under på henvisningsskjemaet. Mal for henvisningsskjema viser dette. Etter en utredning hos PPT, gjennomføres det informasjonsmøte med PPT, skole og foreldre/elev. PPT går gjennom resultater fra kartlegging og hvilke anbefalinger de vil gi med hensyn til fag og omfang. I samme møte informerer skolen om videre saksgang og hvilke konsekvenser eventuelt spesialundervisning kan få faglig og for videre skolegang for eleven. Når det gjelder særskilt språkopplæring, viser rektor til ny rutine. Innskrivingssamtale med foreldre og elev skal gi informasjon om hva særskilt språkopplæring er og eventuelt godkjenne/avskrive kartlegging og beskrive eventuelt behov for særskilt språkopplæring. I denne samtalen vil det framkomme om foresatte ønsker kartlegging av sitt barn og hvilke rettigheter som kan utløses hvis kartleggingen viser behov for særskilt språkopplæring. Forhåndsvarsel skal som hovedregel være skriftlig, men forvaltningsloven åpner for at forhåndsvarslet i noen tilfeller kan gis muntlig eller unnlates, jf. fvl. 16 andre og tredje ledd. Dette kan gjøres dersom foreldrene er gjort kjent med innholdet i vedtaket og har forstått hvilke konsekvenser vedtaket får for elevens opplæring f.eks. at elevens opplæring vil avvike fra det ordinære opplæringstilbudet. Formålet med dette er å sikre at saken er så godt opplyst som råd er før skolen fatter et vedtak, og ivareta elevene og foreldrenes rettsikkerhet og mulighet til å uttale seg om forhold som gjelder dem. I enkeltvedtakene, som er lagt ved som dokumentasjon, finner ikke Fylkesmannen henvisning til informasjonsmøter, som kan defineres som forhåndsvarsel. Fylkesmannen mener likevel at det er sannsynliggjort at rutinen med informasjonsmøter følges. Fylkesmannen begrunner det med at sakkyndig vurdering viser til at PPT sammen med Nord-Aurdal ungdomsskole og foresatte eller foresatte og elev har i informasjonsmøter vurdert opplæringsbehovet for eleven, hva sakkyndig vurdering tilrår og hva skolen kommer til å gi av opplæring. Nord-Aurdal ungdomsskole åpner sine enkeltvedtak med en setning som viser til forvaltningsloven 17 om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Da må vedtakene inneholde vesentlige opplysninger som opplyser saken. I vedtak om særskilt språkopplæring er dette tydeliggjort. Enkeltvedtaket åpner med å henvise til innskrivingssamtalen med dato og samtykke fra foresatte. Enkeltvedtak Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. I egenvurderingsskjema svarer rektor at enkeltvedtakene inneholder begrunnelse for hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket og om hvilke 7

8 hensyn som er vektlagt. Skolen viser til at opplysningene som er lagt til grunn i enkeltvedtakene om spesialundervisning i all hovedsak bygger på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtakene viser til hjemmel i opplæringsloven 5-1, som er det rettslige grunnlaget for vedtaket, men opplyser ikke hjemmelens innhold. Det er et krav i forvaltningsloven 25 at begrunnelsen for vedtaket skal vise til de regler vedtaket bygger på. Plikten til å begrunne bidrar til å sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig og at elevene og foreldrene får god informasjon. For enkeltvedtak om spesialundervisning betyr det at skolen kan vise til opplæringsloven 5-1, fordi det i informasjonsmøte med PPT, foreldre og elev og skole, er gjort klart hva enkeltvedtaket vil omfatte. I enkeltvedtak om særskilt språkopplæring henvises det til det rettslige grunnlaget. Her gjengis innholdet i lovhjemmelen og en beskrivelse av innholdet i denne. Enkeltvedtaket må altså gi en begrunnelse som er basert på den enkelte eleven og elevens behov. I denne sammenheng kan det i enkeltvedtak om spesialundervisning være tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen. Det er i vedtakene vist til datoer for den sakkyndige vurderingen og at vedtaket er i tråd med den sakkyndige vurderingen, som dokumenterer elevens opplærings- og utviklingsbehov. Fylkesmannen merker seg at skolen viser til dato for den sakkyndige vurderingen slik at det ikke er noen tvil om hvilken vurdering som er lagt til grunn for vedtaket. Enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring henviser til kartlegging av norskferdigheter og til samtykke fra foresatte om iverksetting av særskilt språkopplæring. De viser også til en vurdering av resultatene fra kartleggingen og hva som skal vektlegges i den særskilte språkopplæringen. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Fylkesmannen har fått tilsendt fire enkeltvedtak om spesialundervisning og to enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Alle vedtakene inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Vedtakene inneholder også informasjon om retten til å se sakens dokumenter. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Nord-Aurdal kommune og Nord-Aurdal ungdomsskole oppfyller kravene i forvaltningsloven som regulerer forhåndsvarsel og enkeltvedtak, jf Forvaltningsloven 16, 24, 25 og Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. 8

9 Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefalte spesialundervisning og når de ikke anbefalte dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 9

10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser I følge rektors egenvurdering og tilsendt dokumentasjon har skolen de to siste årene hatt elever som har fått sakkyndig vurdering med behov for spesialundervisning, og det er fattet enkeltvedtak om igangsetting av spesialundervisning. Rektor har lagt ved fire eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndig vurdering, IOP og årsrapport. PPT i Valdres sin veileder er lagt ved som dokumentasjon. Den inneholder forhold knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole. Mal for henvisning til PPT er også lagt ved som dokumentasjon. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen har rutine for å innhente samtykke fra foresatte og elev over 15 år før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Veilederen beskriver dette eksplisitt og mal for henvisning viser at dersom eleven er over 15 år skal han/hun skrive under på henvisningen. Det er Fylkesmannens vurdering at foreldre og elever over 15 år gir samtykke før utredning av behov for spesialundervisning. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Rektor beskriver i egenvurderingsskjemaet en innarbeidet framgangsmåte der PPT gjennomgår sakkyndig vurdering med foresatte og/eller elev. Fylkesmannen viser til kapittel 3.3 i denne tilsynsrapporten, der dette blir utredet og vurdert. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Rektor skriver i egenvurderingen at enkeltvedtak fattes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen. Tilsendt dokumentasjon viser dette og det er Fylkesmannens vurderinger at skolen fatter enkeltvedtak på bakgrunn av sakkyndig vurdering. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen i begrunnelsen for vedtaket skrive hvorfor det menes at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Skolen må altså begrunne i enkeltvedtaket hvorfor den sakkyndige vurderingen ikke følges, slik at eleven og foreldrene kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for avviket. Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen, må det gå klart fram hva avviket består i, og det må være tydelig hva hele opplæringstilbudet innebærer for eleven. Et av de fire enkeltvedtakene om spesialundervisning som er fremlagt for tilsynet, inneholder avvik fra sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering tilrår 211 årstimer spesialundervisning. Det er fattet enkeltvedtak for skoleåret 2015/2016, der omfanget av spesialundervisningen er 211 årstimer. Enkeltvedtak datert for skoleåret 2016/2017 har et omfang på 190 årstimer. Det foreligger ingen informasjon om ny sakkyndig vurdering i denne saken. Dette er avvik fra sakkyndig vurdering, uten 10

11 at det er begrunnet. Det framgår ikke av vedtaket av at det er avvik fra den sakkyndige vurderingen. Senere har kommunen sendt inn følgende informasjon: I enkeltvedtak skolen sendte inn ved tilsynet, var det et avvik i timetall fra sakkyndig vurdering og tidligere enkeltvedtak. Ved gjennomgang viser det seg at det her er gjort en saksbehandlingsfeil, da ½ time per uke til førforståelse/ gjennomgang er uteglemt fra enkeltvedtak for inneværende skoleår. Vedtaket er omgjort med begrunnelse i Forvaltningsloven 35-a. Vedtaket legges ved/sendes per post. Nord-Aurdal kommune opplyser at avviket fra sakkyndig vurdering skyldes føringsfeil og at det er rettet opp i nytt vedtak. Slik redegjørelsen fremstår, vurderer Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at det rettslige kravet til begrunnelse for et eventuelt avvik fra sakkyndig vurdering er oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Enkeltvedtakene som er forelagt tilsynet inneholder omfang av opplæringen i form av årstimer. Årstimene er regnet om til uketimer og benevnes med «ca». Hvis det skal angis et fast ukentlig timetall, bør dette komme mer presist fram. Enkeltvedtakene som er lagt fram i tilsynet beskriver organisering av opplæringen. Fylkesmannen mener formuleringer som blir brukt er vage og presiseringene uklare. Formuleringer som «Spesialundervisningen vil variere med 1:1, liten gruppe og styrking i klassen med assistent/lærer» oppfyller ikke kravet til tydelighet i organiseringen av spesialundervisningen. Det må gå klart fram av enkeltvedtaket hva som er spesialundervisning og hva som er støtte med assistent i opplæringen. Fylkesmannen bemerker at skolen bruker begrepet «liten gruppe». Dette begrepet kan være noe uklart, og for å gjøre vedtakene tydeligere bør kommunen bruke antall elever istedenfor begrepet «liten gruppe». Undervisningspersonalets kompetanse fremgår av skolens vedtak. Fylkesmannen bemerker at i ett av vedtakene framkommer det at spesialundervisningen skal gjennomføres av «pedagog/assistent». I beskrivelsen av omfang av spesialundervisning må det spesifiseres hvor mye tid som brukes med lærer og hvor mye tid som brukes med assistent, eller eventuelt en lærer med særskilt kompetanse. Fylkesmannen vil understreke at assistenter ikke kan ha ansvaret for spesialundervisningen. Nord-Aurdal kommune har seinere sendt oss følgende informasjon: I sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak har en operert med begrepet «liten» gruppe. Dette har det blitt satt en standard på for skolens del, og defineres som en gruppe med maksimalt 12 elever. I samme vedtak som i pkt. a) er gruppestørrelse endret fra «liten» gruppe til antall elever som er på de aktuelle gruppene i de ulike fagene. Det kommenteres også at assistenter ikke kan ha ansvar for spesialundervisning. Vi ser at dette er upresist formulert i malen og retter den opp slik at det presiseres hvilke oppgaver som pedagog har ansvar for og hvilke oppgaver assistent kan utføre, etter opplegg fra pedagog. Oppgaver assistent her kan gjennomføre, er mengdetrening/repetisjonsoppgaver når pedagog 11

12 har stått for nyinnlæring og opplegg for assistenten sine økter. Dette er spesifisert i nytt vedtak. Upresise timeangivelser rettes opp. Tiltak som er gjort for å kvalitetssikre framtidig arbeid med forvaltningskompetansen: Mal for enkeltvedtak korrigeres: Presisering av begrunnelse for evt. avvik mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Påminnelse om å beskrive egne mål for innlæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Organisering: Gruppestørrelse og ansvarsfordeling mellom pedagog og assistent spesifiseres. Omfang/kompetanse: Spesifisering av antall timer med pedagog og assistent. Enkeltvedtaket omtaler hvordan forhåndsvarsel er gitt. Nord-Aurdal kommune beskriver en presisering av rutine for bedre kontroll med opplysninger om omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen. Slik rutinen fremstår, vurderer Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at de rettslige innholdskravene til enkeltvedtak er oppfylt. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Nord-Aurdal ungdomsskole oppfyller kravene i forvaltningsloven når det gjelder å innhente samtykke fra foreldre og elever over 15 år før det igangsettes utredning av behov for spesialundervisning å gi elev og foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak om spesialundervisning blir fattet å fatte enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført å vise omfanget av spesialundervisningen i årstimer og uketimer å vise til kompetansen for den som skal gjennomføre spesialundervisningen begrunnelse for enkeltvedtak ved avvik fra den sakkyndige vurderingen beskrivelse av organiseringen av spesialundervisningen 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 5.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å 12

13 kartlegge norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, [midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge] eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har vurdert to enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Disse enkeltvedtakene, sammen med veileder for særskilt språkopplæring i Nord-Aurdal kommune, er dokumentasjon som følger tilsynet. I tillegg kommer rektor sin egenvurdering på tema. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Rektor bekrefter i egenvurderingen at elever med rett til særskilt språkopplæring har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Veileder for særskilt språkopplæring beskriver hvilke kriterier og vilkår som ligger til grunn for retten til særskilt språkopplæring. Det er Fylkesmannens vurdering at elever med rett til særskilt språkopplæring har enkeltvedtak. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring inneholder omfanget av opplæringen og viser at det er læreplan i grunnleggende norsk som benyttes. Organiseringen av 13

14 opplæringen går fram av enkeltvedtakene. Det er Fylkesmannens vurdering at enkeltvedtakene viser omfanget av opplæringen og hvilke læreplaner som skal følges. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Rektor skriver i egenvurderingen at det ved Nord-Aurdal ungdomsskole ikke har vært aktuelt å avslutte særskilt språkopplæring for elevene som har enkeltvedtak etter ny veileder i særskilt språkopplæring av januar Før dette har det ikke vært fattet vedtak om opphør. Mal for enkeltvedtak for avslutning av særskilt språkopplæring er vedlagt som dokumentasjon i tilsynet. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Nord-Aurdal ungdomsskole oppfyller krav i forvaltningsloven når det gjelder at elever som har rett til særskilt språkopplæring har et enkeltvedtak at enkeltvedtaket viser hvilken læreplan eleven skal følge at enkeltvedtaket viser omfang av opplæringa og organiseringen av denne Dokumentasjonen viser at Nord-Aurdal kommune har rutine med å fatte vedtak om avslutning av særskilt språkopplæring. I egenvurdering sier rektor at det ikke har vært aktuelt å fatte slike vedtak etter ny rutine. Derfor ligger det ikke ved eksempler for det. På bakgrunn av egenvurdering og dokumentasjon konkluderer Fylkesmannen at Nord- Aurdal ungdomsskole oppfyller krav i forvaltningsloven på dette punkt. 6. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 6.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd. Dette gikk frem av vårt varselbrev. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn skoleeiers og skolens egenvurdering, intervju på skolen og dokumenter og funn i tilsynet. Samlet sett vurderer vi at informasjon fra disse kildene ikke tilsier en utvidelse av tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system innenfor det temaet tilsynet omfatter. Vi understreker at denne informasjonen ikke er et godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeiers system oppfyller alle kravene i regelverket. Vi kan derfor på et senere tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeier har et forsvarlig system innenfor temaet i dette tilsynet eller på andre områder. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysninger fra andre kilder eller gjennom andre tilsyn. 7. Avslutning av tilsynet Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd ved tilsynet. Tilsynet blir med dette avsluttet. 14

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurdering fra rektor Veileder for særskilt språkopplæring Veileder PPT Mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Mal for henvisning til PPT Tilbakemelding og redegjørelse fra Nord-Aurdal kommune