TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Modalen kommune Mo skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Modalen kommune Mo skole 1

2 Innhald 1. Innleiing Om tilsynet med Modalen kommune Mo skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brot på regelverket...11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn 23. januar 2016 med tema forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging i Modalen kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Mo skule. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt brot på regelverket. Den førebelse tilsynsrapporten ga eit førehandsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å påleggje kommunen retting av brot på regelverket, jf. forvaltningslova 16. I denne endelege tilsynsrapporten får Modalen kommune frist til 15. september 2017 med å rette brot på regelverket før vi eventuelt vedtek pålegg om retting. 2. Om tilsynet med Modalen kommune Mo skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skuleeigar, jf. opplæringslova 14 1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i tilsynet er: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 1 3

4 Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at skolen tek vare på elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skolen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa I tilsynet vurderer vi om Mo skule på denne måten sikrar elevane sine rettar når skolen gjer enkeltvedtak. Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Modalen kommune vart opna gjennom brev 23. januar Kommunen la fram dokumentasjon for tilsynet 10. mars 2017, jf. kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. 3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skolen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skolen skal gje førehandsvarslet skriftleg. Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skolen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka - fått kjennskap på annan måte til at skolen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg 4

5 Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skolen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket godkjenner ein søknad, og skolen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova Skolen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skolen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skolen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannen har fått tilsendt eit døme på utfylt skjema for oppmelding til PPT, og fire døme på enkeltvedtak om spesialundervisning med sakkunnig vurdering og IOP. Det er òg lagt fram to vedtak om særskilt språkopplæring. Rektor har i tillegg svart på spørsmåla i RefLex som gjeld alle dei tre hovudområda som er gjenstand for tilsynet med skulen. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. 5

6 Førehandsvarsel spesialundervisning I eigenvurderinga svarer rektor at skulen varslar elev og foreldre før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Det går fram av dei framlagte vedtaka om spesialundervisning at det søkt om spesialundervisning, og det er lagt fram døme på utfylt og underskriven Søknad om spesialundervisning etter opplæringslova 5 1. I søknaden er det fylt inn konkret informasjon om eleven sine vanskar, målsetningar og oversyn over planlagde tiltak. Fylkesmannen finn det dokumentert at foreldra «ved søknad [ ] har uttalt seg i saken», og elles «på annen måte fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg», forvaltningslova 16 fyrste avsnitt og tredje avsnitt bokstav c. Skulen har med dette oppfylt kravet om førehandsvarsel i forvaltningslova 16. Førehandsvarsel særskilt språkopplæring Dei framlagte enkeltvedtaka om særskilt språkopplæring viser til førehandsvarsel og samtykke, men det er ikkje lagt fram døme på slike. Grunngjeving av enkeltvedtak Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. I eigenvurderinga svarer rektor «ja» på spørsmålet om enkeltvedtaka inneheld grunngjeving ved å vise til heimelen vedtaket bygger på. Grunngjeving av enkeltvedtak spesialundervisning Vedtaka om spesialundervisning viser til 5 1 i opplæringslova, og greier ut for nokre av føresegnene i opplæringslova kapittel 5. Punktet grunngjevinga i vedtaka er knapp. Under punktet bakgrunn for saka viser vedtaket derimot til sakkunnig vurdering, som inneheld utfyllande grunngjeving. Grunngjeving av enkeltvedtak særskilt språkopplæring Vedtaka om særskild språkopplæring viser til opplæringslova 2 8. I vedtaket utdjupar skulen noko av innhaldet i lovføresegnene. Dette er ein føremon i slike saker, der partane gjerne har liten kjennskap til både det norske språket og rettssystemet. Forvaltningslova seier at vedtaket skal gje att innhaldet av reglane eller problemstillinga vedtaket byggjer på, der dette er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket ( 25 første avsnitt, andre setning). Når det gjeld grunngjevinga elles viser vedtaket til kartlegging, og gjer greie for kva slags kartleggingsverktøy som vert nytta. I begge vedtaka vert det vist til at eleven ny i Noreg, og har ingen forkunnskap om det norske språket. Kartlegging vert difor utsett til ein vurderer at ein har tilstrekkeleg bakgrunn får å gjera ei vurdering. Etter Fylkesmannen sin vurdering oppfyller vedtaka kravet til grunngjeving i forvaltningslova 25. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. 6

7 Alle dei innsendte vedtaka inneheld informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Alle dei innsendte vedtaka opplyser om retten til å sjå saksdokumenta. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Førehandsvarsel Det er ikkje dokumentert at foreldre og elevar får førehandsvarsel som stetter krava i forvaltningslova 16 før det blir gjort enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vedtaka om spesialundervisning oppfyller desse krava. Skulen oppfyller kravet til grunngjeving av enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Skulen gjer vedtak som inneheld informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage i samsvar med lovkrava. Skulen gjer vedtak som inneheld opplysning om retten til å sjå saksdokumenta i samsvar med lovkrava. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5 4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god 7

8 måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5 3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Rektor opplyser i RefLex at skolen har hatt møte med foreldra før elevane blir meldt til PPT. Det er lagt ved dokumentasjonen døme på skriftleg oppmelding til PPT som foreldra skriv under. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Det går fram av eigenvurderinga i Reflex at heimen får kopi av sakkunnig vurdering samstundes som skulen. Det blir opplyst at skulen ikkje har rutinar for å ha møte eller samtale med foreldra før det blir fatta vedtak. Fylkesmannen vurderer skulen sin praksis til ikkje å oppfylle krava i opplæringslova 5 4, der det heiter at foreldra har rett til å uttale seg om sakkunnig vurdering før det blir gjort vedtak. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. 8

9 Det er dokumentert at elevane får enkeltvedtak når det er gjennomført sakkunnig vurdering som tilrår spesialundervisning. Skulen har ikkje døme på enkeltvedtak når sakkunnig ikkje tilrår spesialundervisning. Avvik frå sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Skulen har ikkje døme på enkeltvedtak som avvik frå sakkunnig vurdering. Rektor opplyser i RefLex at alle elevane har hittil fått vedtak som er i samsvar med det sakkunnig tilrår. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Det er dokumentert at vedtaka inneheld opplysningar om omfanget av tilbodet gitt i årstimar. Vedtaka syner ikkje nærare kva fag eller tema timane til spesialundervisning er fordelt på. Det er døme på at vedtaka gjer greie for korleis spesialundervisninga skal organiserast og kva kompetanse som skal nyttast og omfanget av timar til dei ulike organisatoriske løysingane. I eigenvurderinga RefLex vises det til at organiseringa er skissert i den sakkunnige uttalen, og at vedtaket viser ofte til denne. Fylkesmannen finn at vedtaka er mangelfulle når det gjeld å skildre innhaldet i spesialundervisninga. Dette er ikkje i samsvar med krava til eit tydeleg og klårt vedtak. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Mo skule sikrar at foreldra gir samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Mo skule har ikkje rutinar for at foreldra kan uttale seg om innhaldet i sakkunnig vurdering, ut over at foreldra får tilsendt den sakkunnige vurderinga. Mo skule gjer enkeltvedtak for elevar som har sakkunnig vurdering. Enkeltvedtaka om spesialundervisning oppgir ikkje kva fag timane til spesialundervisning er fordelt på, og innhaldet i spesialundervisninga er ikkje presisert. 5. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 5.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringslova 2 8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må syte for å kartleggje norskferdigheiter før skolen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om særskild 9

10 språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje og organiseringa av opplæringa. Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2 8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring. Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf. opplæringslova 2 8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skolen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skolen òg gjere avvik frå læreplanverket. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Skolen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova 2 8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skolen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Fylkesmannen har motteke to vedtak der eleven får særskild språkopplæring. I eigenvurderingsskjemaet RefLex har rektor og svara ja på spørsmål om dette gjerast. Det er ikkje sendt inn døme på enkeltvedtak der eleven ikkje får særskild språkopplæring, men Fylkesmannen legg til grunn at rektor gjer slike vedtak dersom det er aktuelt. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje og organiseringa av opplæringa. Rektor har svart ja på spørsmålet om vedtaka inneheld opplysningar om talet på timar som er innvilga. Dei innsendte døma viser at dette stemmer. Fylkesmannen finn i dei innsendte vedtaka at det ikkje er opplysningar om kva for ein læreplan eleven skal følgje. I eigenvurderinga har rektor òg svart nei på dette spørsmålet. Dette er ikkje i tråd med lovkrava. I RefLex har rektor svart ja på spørsmålet om enkeltvedtaka inneheld opplysningar om organiseringa av opplæringa. Vedtaka inneheld opplysningar om at eleven ikkje skal takast ut av den ordinære klassa når dei har norskopplæring, men det er ikkje spesifisert korleis opplæringa skal organiserast for den individuelle eleven. 10

11 Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Rektor svarar ja på spørsmålet om det blir fatta enkeltvedtak når den særskilde språkopplæringa skal opphøyre, men opplyser om at dei ikkje har nokon praksis å vise til. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Mo skule gjer vedtak om særskild språkopplæring når lova krev det. Vedtaka inneheld opplysningar om omfang av opplæringa. Dei inneheld derimot ikkje opplysningar om kva for læreplan eleven skal følgje, eller organiseringa av opplæringa, som opplæringslova krev. Skulen gjer enkeltvedtak om opphøyr av særskild språkopplæring når eleven startar i den ordinære opplæringa. Dette er i samsvar med lova. 6. Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har konstatert brot på regelverket. Frist for retting er 15. september Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen som er gitt, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 1. Modalen kommune må syte for at saksbehandlinga ved Mo skule oppfyller krava i forvaltningslova til førehandsvarsel, jf. forvaltningslova 16. Modalen kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skolen varslar elevar og foreldre før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. b. Førehandsvarslet gjer greie for kva saka gjeld. c. Førehandsvarslet inneheld opplysningar om - kva føresegner i lova vedtaket byggjer på - kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket Enkeltvedtak om spesialundervisning 2. Modalen kommune må syte for at Mo skole ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringslova 5 3 og 5 4, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Modalen kommune må i samband med dette sjå til at: 11

12 a. Skolen gjev eleven/foreldra moglegheit til å uttale seg om innhaldet i den sakkunnige vurderinga før enkeltvedtaket blir gjort. b. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om - fag/område og om eventuelle avvik frå LK06 i spesialundervisninga Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 3. Modalen kommune må syte for at Mo skole ved behov for og stans av behov for særskild språkopplæring oppfyller forvaltningslova 2 og kapittel IV og V og opplæringslova 2 8. Modalen kommune må i samband med dette sjå til at: a. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om - kva for ein læreplan eleven skal følgje - organisering av den særskilte språkopplæringa, medrekna om opplæringa skal gå føre seg på ein annan skole Hanne Melander Johan Sverre Rivertz Line Sperre tilsynsleiar seniorrådgjevar rådgjevar 12

13 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Utgreiing frå rektor/skulefagleg ansvarleg Eigenvurdering i Reflex Framlagte dokument: 1. Skjema for oppmelding til PP-tenesta 2. Pedagogisk rapport som føl oppmeldinga til PPT 3. Skjema for søknad om ressursar til spesialundervisning 4. Rutinar for arbeid med tilpassa opplæring og spesialundervisning 5. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring elev l 6. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring elev 2 7. Sakkunning uttale elev 1 8. Vedtak om ressursar til spesialundervisning elev 1 9. IOP elev Sakkunning uttale elev Vedtak om ressursar til spesialundervisning elev IOP elev Sakkunning uttale elev Vedtak om ressursar til spesialundervisning elev IOP elev Sakkunning uttale elev Vedtak om ressursar til spesialundervisning elev IOP elev 4 13