TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

Transkript

1 Hammerfest kommune ved rådmann Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Hammerfest kommune - Fuglenes skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Hammerfest kommune Fuglenes skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Kommunens frist for å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Formål Tema for tilsynet har vært skolens forvaltningskompetanse. Tilsynet vurderer skolens rutiner rundt generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak, enkeltvedtak om spesialundervisning og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen og da spesielt elever med behov for tilrettelegging ut over ordinært opplæringstilbud. Gjennomføring Tilsynet med Fuglenes skole ble åpnet gjennom brev datert Fylkesmannens vurdering og konklusjon er basert på den skriftlige dokumentasjonen vi har mottatt fra Hammerfest kommune og samtaler og korrespondanse med kommunen. Vi har også mottatt kommunens uttalelse til foreløpig rapport og ny dokumentasjon innen oppsatt frist. Dette er også tatt med i Fylkesmannens vurderinger i denne endelige rapporten. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke en uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet. Avdekkede brudd på regelverket Det er avdekket 3 lovbrudd, med i alt 8 korreksjonspunkter i tilsynet. De øvrige regelverksbruddene omtalt i foreløpig rapport, har Hammerfest kommune dokumentert rettet før denne endelige rapporten skrives. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig tilsynsrapport. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1.mars Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging i Hammerfest kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Fuglenes skole. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket brudd på regelverket. Denne foreløpige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av brudd på regelverket, jf. forvaltningsloven 16. I den endelige tilsynsrapporten får Hammerfest kommune rimelig frist til å rette brudd på regelverket før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket i tilsynet. Fristen er 1. mars Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen denne fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Hammerfest kommune Fuglenes skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet er: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 4

5 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen: ivaretar elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen I tilsynet vurderer vi om Fuglenes skole på denne måten sikrer elevenes rettigheter ved enkeltvedtak. Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Hammerfest kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, korrespondanse med administrativ skoleeier og opplysninger fra samtale med rektor ved Fuglenes skole, se vedlegg. 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har: 5

6 - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslede vedtaket vil innebære for eleven, hvilke typer avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Kravet gjelder ikke dersom søkeren har fått innvilget alt det ble søkt om. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. 6

7 Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. Forhåndsvarsel er dermed ikke nødvendig i tilfeller der det er levert en søknad eller det på annen måte har vært kontakt mellom skole og hjem der foreldre og elev har fått nødvendig informasjon om avvikene fra ordinær opplæring skolen planlegger å gjøre vedtak om. Hammerfest kommune har i egenvurderingsskjemaet besvart at foreldre og elever er svært delaktige i prosessen frem til et eventuelt enkeltvedtak om spesialundervisning, og viser i denne forbindelse til kommunens handlingssirkel som fremgår av dokumentet «Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen tidlig innsats». Her er samtale med foresatte og med foresatte/elev nevnt flere ganger i prosessen mellom skolens bekymring (1.1) og vedtak om spesialundervisning (3.1). Kommunen har også oversendt mal på samtaleark for samtaler med foresatte om en elevs trivsel, utvikling eller læring. Der er det blant annet et punkt for «Beskrivelse av skolen/foresatte sin bekymring». Fylkesmannen har ikke mottatt forhåndsvarsel om avvik fra den ordinære opplæringen fra Hammerfest kommune, men det fremgår av f. eks. enkeltvedtaket om spesialundervisning datert at «Vedtaket er gjort med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT, og vurderinger av elevens helhetlige forutsetninger for læring og skolens rammevilkår, f. eks. læringsmiljø, sosiale faktorer og organiseringer. Foresatte er kjent med dette og har samtykket i at det gjøres vedtak om spesialundervisning». Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at foresatte gjennom samtaler får opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det kommende vedtaket. Dermed er det ikke påkrevd med et skriftlig forhåndsvarsel i tillegg. Lovkravet vurderes oppfylt med tanke på forhåndsvarsel knyttet til vedtak om spesialundervisning. Tilsynet med Hammerfest kommune og Fuglenes skole omfatter i tillegg til generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak og enkeltvedtak om spesialundervisning, også skolens forvaltningskompetanse når man skal fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Rutine for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige elever i Hammerfest kommune og mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring inngår i dokumentasjonen kommunen har sendt inn. Ingen av disse dokumentene omtaler rutiner for skriftlig forhåndsvarsling eller samtaler der intensjonen bak forvaltningslovens bestemmelser om forhåndsvarsel kan ivaretas. Fylkesmannen har ikke mottatt annen dokumentasjon som viser at Fuglenes skole oppfyller lovens krav om forhåndsvarsel når avviket i opplæringa er hjemlet i 2-8. Lovkravet er ikke oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtak som fattes. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og 7

8 faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket, jf. 24 annet ledd. I alle de fire vedtakene kommunen har oversendt Fylkesmannen, blir det vist til og sitert fra hjemmelen for vedtaket, og andre relevante hjemler. Det vises til opplæringsloven 1-3 første ledd, 5-1 første ledd, 5-3 første ledd, 5-5 første ledd og 5-4 tredje ledd. I alle de fire vedtakene som inngår i tilsynet, blir det for de faktiske forholdene vist til den sakkyndige vurderingen. I alle de fire vedtakene blir det vist til hvilke hensyn som er vektlagt; herunder det at vedtaket er gjort med bakgrunn i sakkyndig vurdering fra PPT, elevens helthetlige forutsetninger for læring og skolens rammevilkår (læringsmiljø, sosiale faktorer og organiseringer). Fylkesmannen finner at det vises til lovhjemmelen for vedtaket, da det vises til blant annet opplæringsloven 5-1 samt innholdet i denne. Videre finner vi at det vises til de faktiske forholdene for vedtaket ved at det vises til den sakkyndige vurderingen. Det vises også til hvilke hensyn som er vektlagt, ved at det vises til den sakkyndige vurderingen og skolens rammevilkår. Det rettslige kravet er oppfylt. I egenvurderingen sier kommunen at skolen ikke har eller har hatt elever som etter kartlegging, er vurdert til å ha behov for særskilt språkopplæring inneværende eller de to siste skoleårene. Det er derfor ikke levert dokumentasjon knyttet til skolens praksis for forhåndsvarsel eller enkeltvedtak etter 2-8 i opplæringsloven. Når det gjelder særskilt språkopplæring, gjør vi derfor vurderingene ut fra malen for enkeltvedtak etter 2-8 som inngår i dokumentasjonen. Her gjengis lovhjemmelen ( 2-8). I tillegg gir malen føringer for at skolen skal kartlegge elevens norskkunnskaper, og at funn i kartleggingen skal utgjøre skolens begrunnelse for vedtaket. Vi vurderer at dette vil være tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav dersom denne malen benyttes. Lovkravet vurderes oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at enkeltvedtaket, eller underretningen om det, skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven elevene eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven og eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven I alle de fire vedtakene kommunen har oversendt Fylkesmannen, vises det til både at klagefristen er tre uker, at klagen skal sendes til skolen, og at Fylkesmannen er klageinstans. Det vises i tillegg til at det foreligger en løpende klagefrist på manglende gjennomføring av vedtaket. 8

9 Malen for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring inneholder også informasjon om klageadgang, klagefrist og hvordan klager skal gå frem. Det rettslige kravet vurderes oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken. Enkeltvedtaket, eller underretningen om det, skal informere om denne retten Etter Fylkesmannens vurdering, oppfyller vedtakene som inngår i tilsynet, forvaltningslovens krav om informasjon om retten til å se sakens dokumenter, da det informeres om dette samt vises til hjemmelen. Det samme gjelder for malen som skal brukes når skolen fatter enkeltvedtak etter 2-8. Lovkravet vurderes oppfylt også på dette punktet. 3.3 Fylkesmannens konklusjon a. Fuglenes skole varsler ikke elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet når vedtaket gjelder særskilt språkopplæring b. Forhåndsvarslet redegjør ikke for hva saken gjelder når vedtaket gjelder særskilt språkopplæring. c. Enkeltvedtakene og mal for enkeltvedtak inneholder en begrunnelse som viser til hjemmelen for enkeltvedtaket, faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hensyn som er vektlagt d. Enkeltvedtakene og mal for enkeltvedtak inneholder informasjon om: - klageadgang - klagefrist - klageinstans - at klagen skal sendes til skolen e. Enkeltvedtakene og mal for enkeltvedtak inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Foreldre/elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. 9

10 Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Elever som har sakkyndig vurdering om spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefaler spesialundervisning og når de ikke anbefaler dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. 10

11 Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning. I rutinebeskrivelsen for spesialundervisning i grunnskolen står det at rektor/virksomhetsleder skal «sikre at foresatte får informasjon/veiledning og blir hørt i forbindelse med søknad om spesialpedagogisk ressurs ( )». Handlingssirkelen som fremgår av samme rutine, sier også at det skal gjennomføres samtaler med foreldre og elev før den sakkyndige utredningen starter. Henvisningsskjemaet kommunen bruker, inneholder en rubrikk der foresatte samtykker til henvisning med underskrift. Dokumentasjonen inneholder fire sakkyndige vurderinger. I alle disse angis det at sakkyndig vurdering er gjort etter foresattes samtykke eller etter foresattes ønske. Det redegjøres også fra samtaler med foresatte i alle disse dokumentene. Fylkesmannen vurderer det sannsynliggjort at Hammerfest kommunes rutiner sikrer at det innhentes samtykke fra foreldre før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Lovkravet er oppfylt. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. I egenvurderingen oppgir kommunen at skolen gir elev/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes, gjennom møter med foreldre/elev. I de fire eksemplarene Fylkesmannen først mottok, avsluttes sakkyndig vurdering med formuleringen «Foresatte er gjort kjent med innholdet i sakkyndig vurdering.» Det fremgår ikke her hvordan dette er skjedd. Etter mottak av foreløpig rapport, har Hammerfest kommune uttalt i brev av at man mener det fremgår av kommunens rutiner at elever/foreldre får mulighet til å uttale seg om sakkyndig vurdering før den ferdigstilles. Dette skjer som hovedregel via PPtjenesten, noen ganger i samspill med skolen. Kommunen har lagt ved to eksempler på sakkyndige vurderinger. I det ene eksempelet fremgår det at sakkyndig vurdering er drøftet og gjennomgått med eleven, i det andre oppgis møtetidspunkt der skolen er gjort kjent med innholdet, mens foresatte er orientert per telefon noen måneder senere. Handlingssirkelens punkt 2.4 i rutinebeskrivelsen for spesialundervisning i grunnskolen sier at etter at det er foretatt en utredning, gis «Tilbakemelding skole/foresatte». Dette gjentas ikke etter at sakkyndig vurdering er utarbeidet (punkt 2.5 i handlingssirkelen). I rutinebeskrivelsen til kommunen står det at «Sakkyndig vurdering skal sendes skolen, med kopi til foresatte.» Videre fremgår det her at PPT skal drøfte resultatene fra utredningene med foresatte og skolen. Sakkyndige vurderinger som inngår i dokumentasjonen, tyder på at kommunens rutine ikke alltid følges når det gjelder å drøfte den sakkyndige vurderinga med foresatte og elev. Eksemplene viser at man noen ganger snakker bare med elev, noen ganger med foreldre per telefon, og noen ganger orienterer foreldre og elev ved at kopi av sakkyndig vurdering sendes til hjemmet, men alle de sakkyndige vurderingene avsluttes med en 11

12 redegjørelse for foresattes rett til å kunne uttale seg til vedtaksinstans angitt som skolens rektor, før enkeltvedtak fattes. Regelverket sier at foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Foreldrene må derfor få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Fylkesmannen vurderer det slik at foresatte får se den sakkyndige vurderingen ved at kopi alltid sendes hjemmet. De orienteres også skriftlig i den sakkyndige vurderingen om retten til å uttale seg før skolen gjør vedtak. Dermed er foreldre og elevs rettigheter ivaretatt, selv om praksis varierer når det gjelder hvordan og i hvilken form foreldrene kan uttale seg. Lovverket vurderes oppfylt. Elever som har sakkyndig vurdering om spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. I egenvurderingen bekrefter kommunen at det fattes enkeltvedtak for elever som har en sakkyndig vurdering om spesialundervisning, og viser til de vedlagte enkeltvedtakene med tilhørende sakkyndig vurdering. Rutinen kommunen har for dette arbeidet, angir at rektor etter at skolen har mottatt sakkyndig vurdering, skal fatte enkeltvedtak. Fylkesmannen har ikke mottatt opplysninger i tilsynet som tyder på at det ikke fattes enkeltvedtak for elever som har fått en sakkyndig vurdering. Fylkesmannen vurderer dermed den samlede dokumentasjonen som tilstrekkelig. Regelverket vurderes oppfylt på dette punktet. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Hovedregelen er at alle elever skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet, både læreplanen for fag og fag- og timefordelingen. Enkeltvedtaket skal fastsette hvilke avvik som skal gjøres fra den ordinære opplæringa. Slik avvik skal som hovedregel fremkomme som anbefalinger i sakkyndig vurdering. Dersom skolen gjør avvik fra den sakkyndige vurderinga i sitt vedtak, skal dette begrunnes i vedtaket. Eleven skal ikke ha andre avvik fra den ordinære opplæringen enn det som står i enkeltvedtaket. I Hammerfest kommunes rutinebeskrivelse for spesialundervisning i grunnskolen står det at «Dersom skoleeier avviker fra den sakkyndige vurderingen, må det klart fremgå hva avviket består i og hvordan endringene skal gi et forsvarlig opplæringstilbud.» Dokumentasjonen i tilsynet inneholder som tidligere nevnt, fire enkeltvedtak og tilhørende sakkyndig vurderinger. Tilrådning om omfanget av spesialundervisningen, er fulgt i to av vedtakene, mens det i to vedtak er gjort vedtak om annen tildeling av ressurser enn sakkyndig vurdering tilrår. Det fremgår ikke i disse to vedtakene hva begrunnelsen for avviket er. Avvik når det gjelder innholdet i opplæringa, for eksempel individuelle mål, omtales ikke i enkeltvedtakene, heller ikke der sakkyndig vurdering anbefaler opplæring etter kompetansemål på lavere trinn enn eleven går på. 12

13 Ut fra dokumentasjonen som foreligger, vurderer Fylkesmannen at avvik fra sakkyndig vurdering ikke begrunnes i enkeltvedtak. Lovkravet er ikke oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om innhold, altså hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, herunder avvik fra læreplanverket (kompetansemål, timer, fag mv.) Videre skal det fremgå hvilket omfang (antall årstimer) opplæringa skal ha og hvordan det skal organiseres. Hvis opplæringa organiseres på ulike måter gjennom skoleåret, skal det fremgå hvor mange timer eleven skal ha i gruppe, klasse, individuelt eller på annen opplæringsarena. Sakkyndig vurdering skal gi tilrådning om dette, der det er nødvendig å fravike ordinært opplæringstilbud for at eleven skal ha et tilfredsstillende utbytte. Alle enkeltvedtakene angir omfanget av spesialundervisningen, i form av et gitt antall timer fordelt på fag. Ingen av vedtakene angir avvik fra innhold i læreplanene eller avvik fra fag og timefordelingen, heller ikke der sakkyndig vurdering anbefaler arbeid etter kompetansemål på lavere trinn enn eleven går på. I stedet står det i vedtakene at IOP skal angi mål for opplæringa, innholdet i den og hvordan den skal drives. Dette er ikke tråd med regelverket. Fylkesmannen vil understreke at det er enkeltvedtaket som skal angi hvilket tilbud eleven skal ha både når det gjelder omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen. IOP skal utarbeides på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, og skal ikke inneholde andre avvik enn vedtaket angir. Dermed må enkeltvedtaket angi mål for opplæringa når disse avviker fra ordinær opplæring. Videre skal enkeltvedtakene si noe om hvordan opplæringa organiseres. Når organiseringa innebærer at et gitt antall timer gis utenfor klassen, skal det gå frem hvor mange timer dette gjelder. I alle fire vedtak er avvik fra organisering oppgitt, men de angir ikke hvor mange timer eleven skal ha i liten gruppe eller som enetimer der dette er aktuelt. Sakkyndig vurdering har også denne mangelen. Videre inneholder alle vedtakene det samme avsnittet som sier at «skolen kan benytte annen organisering dersom det er i samsvar med elevens IOP.» Fylkesmannen vil på nytt understreke at det er enkeltvedtaket som er styrende for hvilket tilbud eleven skal ha. Vedtaket skal være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hvilket tilbud eleven får. IOP skal ikke gi andre rettigheter enn vedtaket angir. Å fravike organiseringen som angis i enkeltvedtaket, vil derfor ikke være lovlig. Når det gjelder kompetanse hos dem som skal gjennomføre opplæringen, angir vedtakene at den skal gjennomføres av pedagog. Der sakkyndig vurdering angir ytterligere nødvendig kompetanse, for eksempel «kompetanse innenfor vansker med lesing og skriving», inngår dette ikke i enkeltvedtaket. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at enkeltvedtakene angir omfanget av spesialundervisningen, men at de ikke inneholder opplysninger om innholdet i opplæringen når dette innebærer avvik fra LK06. Heller ikke tilstrekkelige opplysninger om hvordan spesialundervisningen skal organiseres når organiseringen avviker fra ordinær opplæring eller hvilken kompetanse de som skal gjennomføre spesialundervisningen skal ha. 13

14 Lovkravet er ikke oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon a. Fuglenes skole innhenter samtykke fra foreldrene før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. b. Fuglenes skole gir eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes. c. Det fattes enkeltvedtak for elever etter at den sakkyndige vurderingen er gjennomført. d. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneholder ikke begrunnelse for eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering. e. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om antall timer spesialundervisning og fag/områder. Enkeltvedtaket inneholder ikke opplysningen om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen Enkeltvedtaket inneholder ikke tilstrekkelige opplysninger om: - organisering av spesialundervisningen - kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 5.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. 14

15 Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringsloven 2-8. Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa i skolen. De kan også ha rett til tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Skolen skal kartlegge elevens ferdigheter for å avgjøre om eleven har rett til slik opplæring, og deretter fatte vedtak etter 2-8 i opplæringsloven. Det skal fremkomme av vedtaket om eleven tilbys slik opplæring eller ikke. Hammerfest kommune viser i sin innsendte dokumentasjon til mal for Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og Rutine for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige elever i Hammerfest kommune. I egenvurderingen oppgir Hammerfest kommune at Fuglenes skole ikke har elever som er vurdert til å ha behov for særskilt språkopplæring. Ifølge Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for er det registrert elever på Fuglenes skole som får særskilt norskopplæring. Rektor har pr telefon bekreftet at skolen har elever som får grunnleggende norskopplæring, men det er ikke fattet vedtak om dette etter opplæringslovens 2-8. Hensikten med enkeltvedtak er å ivareta elevens rettsikkerhet; elevens klagerett utløses av vedtaket. Når skolen ikke fatter vedtak for elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, i de tilfellene der eleven vurderes å ikke ha rett til slik opplæring, kan eleven heller ikke klage. Fylkesmannen vurderer at Fuglenes skole ikke sikrer de elevene som får grunnleggende norskopplæring denne retten. Lovkravet er ikke oppfylt. 15

16 Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Vedtak om særskilt språkopplæring skal følge kartleggingen som er gjort på forhånd, og vedtaket skal være så klart og tydelig at det ikke er i tvil om hvilket tilbud eleven får; herunder hvilken særskilt språkopplæring eleven får, antall årstimer og varighet, hvilken læreplan som følges, og organisering av tilbudet. Her viser vi til avsnittene ovenfor. Fuglenes skole har ikke fattet enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. På bakgrunn av innsendte mal Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og Rutine for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige elever i Hammerfest kommune velger vi å vurdere disse opp mot gjeldende lovkrav. I malen for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal det krysses av for hvilket tilbud som skal gis: norskopplæring, morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring, i tillegg finnes det en rubrikk for organisering av opplæring som et innføringstilbud for nyankomne elever. Videre fremgår det av malen at norskopplæringen gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, og/eller særskilt tilpasset norskundervisning. Om morsmålsundervisning står det ingenting om hvilken læreplan som skal benyttes. Det fremgår av malen at vedtaket skal si noe om varighet av særskilt språkopplæring, begrenset til ett skoleår av gangen. Vedtaket skal også si noe om antall årstimer eleven skal få til norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Skolen skal også beskrive om det er innvilget avvik fra fag og timefordelingen og om eleven eventuelt skal følge ordinær undervisning i enkelte fag. Videre står det at begrunnelsen for vedtaket skal følge av det skolen har kartlagt om elevens norskkunnskaper og vurderingen rundt omfanget og innhold av den særskilte norskopplæringen. En vurdering rundt organisering av tilbudet fremgår ikke av enkeltvedtaksmalen, med unntak av organiseringen rundt innføringstilbudet. Skolen skal begrunne vedtaket basert på kartleggingsresultatet, men vurdering rundt organisering står ikke spesifikt nevnt her. Dette omtales ei heller i rutinebeskrivelsen. Fylkesmannen vurderer at vedtaksmalen til Hammerfest kommune omfatter de fleste av lovkravene rundt hva et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal inneholde, men den oppfattes som noe instrumentell med avkrysningsbokser, der skolene også skal fylle inn antall årstimer og varighet. Det er viktig at begrunnelsen for vedtaket og vurderingene som ligger til grunn også fremkommer av vedtaket og at det gjøres en individuell vurdering. Siden vi ikke har fått tilsendt vedtak fra Fuglenes skole, er det derfor vanskelig å si noe om vedtaket er klart og tydelig nok og at det foreligger en god begrunnelse for det. Likevel vurderer Fylkesmannen at kraven om at vedtaket skal inneholde opplysninger om hvilken særskilt språkopplæring skolen tilbyr, hvor mange timer særskilt språkopplæring eleven skal ha og varigheten av vedtaket er oppfylt. I avkrysningsrubrikken om hva den særskilte norskopplæringen omfatter står det at dersom eleven får norskopplæring, skal denne opplæringen gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, og/eller særskilt tilpasset norskundervisning. Fylkesmannen vurderer at det ikke kommer klart nok frem hvilken 16

17 læreplan som følges for den enkelte elev; altså om det er læreplan i grunnleggende norsk, eller ordinær læreplan. Lovkravet er ikke oppfylt. Vedtaket må være tydelig på organiseringen av tilbudet, både hvor og hvordan; individuelt, i grupper eller i klassen. Dersom språkopplæringen gis som innføringstilbud, må dette komme tydelig frem. Fylkesmannen vurderer at vedtaksmalen ikke er tydelig rundt organiseringen av den særskilte språkopplæringen. I avkrysningsrubrikken i malen er et alternativ at den særskilte opplæringen organiseres som et særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever. Det står ikke noe om hvor denne opplæringen finner sted. Ei heller fremgår det hvordan annen særskilt språkopplæring skal organiseres. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at lovkravet ikke er oppfylt. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Elever har rett til særskilt språkopplæring inntil de har norskferdigheter som er gode nok til at de kan ha et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. Kartlegging underveis skal avdekke når eleven har fått oppfylt retten og ikke lenger skal ha et slikt opplæringstilbud. Det skal så fattes enkeltvedtak om at eleven overføres til den ordinære opplæringen. Også her velger Fylkesmannen å ta utgangspunkt i innsendte mal Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og Rutine for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige elever i Hammerfest kommune. Vi vurderer disse opp mot gjeldende lovkrav. Det fremgår av enkeltvedtaksmalen at den særskilte språkopplæringen kan opphøre når kartlegging viser at elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk og kan følge vanlig opplæring på skolen. Videre står det i denne at skolen da må fatte et enkeltvedtak om dette. Fylkesmannen har ikke mottatt en mal for enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Rutinebeskrivelsen til kommunen nevner ikke at det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Fuglenes skole har ikke fattet vedtak om særskilt språkopplæring for sine elever. Ei heller vedtak om opphør av særskilt språkopplæring. På bakgrunn av at Fuglenes skole ikke har fattet vedtak om særskilt språkopplæring for elevene som får opplæring i grunnleggende norsk, vurderer Fylkesmannen at skolen ikke kjenner til at det skal fattes vedtak om opphør av den særskilte språkopplæringen. Så lenge dette heller ikke fremgår av kommunens rutinebeskrivelse, forsterkes dette inntrykket. Lovkravet er ikke oppfylt. 5.3 Fylkesmannens konklusjon a. Fuglenes skole fatter ikke enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. b. Mal for enkeltvedtaket inneholder opplysninger om omfanget av opplæringen, men den sier ikke klart nok om hvilken læreplan eleven skal følge, og den sier lite om organiseringen av opplæringen. 17

18 c. Fuglenes skole fatter ikke enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringa. 6. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Hammerfest kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 1. mars Hammerfest kommune må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Hammerfest kommune må sørge for at saksbehandlingen ved Fuglenes skole oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16. Hammerfest kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. b. Forhåndsvarslet redegjør for hva saken gjelder. c. Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om - hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på - hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtak om spesialundervisning 2. Hammerfest kommune må sørge for at Fuglenes skole ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringsloven 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Hammerfest kommune må i denne forbindelse se til at: a. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneholder begrunnelse for eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering. b. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - organisering av spesialundervisningen - kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen 18

19 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 3. Hammerfest kommune må sørge for at Fuglenes skole ved behov for og opphør av behov for særskilt språkopplæring oppfyller forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven 2-8. Hammerfest kommune må i denne forbindelse se til at: a. Det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. b. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer særskilt språkopplæring - hvilken læreplan eleven skal følge - organisering av den særskilte språkopplæringen, herunder om opplæringen skal foregå på annen skole c. Det fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. 7. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittelet ovenfor har kommunen frist til å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for retting er 1. mars Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Christina Zahl Tilsynsleder 19

20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurdering i RefLex Rutine for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige elever i Hammerfest kommune Mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats Mal for pedagogisk rapport, Hammerfest kommune Momentliste for pedagogisk rapport fra skolen Mal for henvisning til PPT, Hammerfest kommune Mal for samtaler med foresatte om en elevs trivsel, utvikling og læring, Hammerfest kommune Utfylt og eksempel på samtaleskjemaet ovenfor 3 eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning 1 eksempel på nytt enkeltvedtak om spesialundervisning 4 eksempler på sakkyndige vurderinger Møtereferater fra samtaler med foresatte GSI for Fuglenes skole, 2017/ Telefonsamtale med rektor, Fuglenes skole. Dokumenter innsendt etter mottak av foreløpig rapport: Nytt eksempel på sakkyndig vurdering for elev 20