TILSYNSRAPPORT. Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5

Transkript

1 Snåsa kommune Sørsivegen Snåsa TILSYNSRAPPORT Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Snåsa kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som vedtaksmyndighet Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket...10

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Snåsa kommune ble åpnet gjennom varsel av Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn i Snåsa kommune Avdekkede brudd på regelverket Det er avdekket ett brudd på regelverket i tilsynet. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring med nødvendig dokumentasjon om at de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med Snåsa kommune. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom regelverksbruddet ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Snåsa kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som vedtaksmyndighet Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning. Nærmere avgrenset kontrollerer vi om bestemmelsene i opplæringsloven 5-3 første og fjerde ledd oppfylles, samt om kommunens vedtak er i tråd med de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene saklighetsprinsippet og likhetsprinsippet. Vi kontrollerer hvordan vedtaksmyndigheten utøves både mot Snåsa skole og Snåsa Montessoriskole, som er to av tre skoler i Snåsa kommune. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. For elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og som har behov for spesialundervisning, er formålet at kommunen ved å følge saksbehandlingskravene, skal bidra til at også disse elevene får et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud. Tilsynet er et såkalt egeninitiert tilsyn fra Fylkesmannens side, dvs. at dette ikke er et nasjonalt tilsynstema. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser imidlertid flere utfordringer knyttet til spesialundervisning i kommunene generelt, og mer spesifikt i kommuner hvor det også er friskoler. Spesialundervisningen skal ivareta en vesentlig og sårbar elevgruppe. Det er derfor sentralt at det regelverket som er gitt om spesialundervisning følges og oppfylles for de elevene det gjelder. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Snåsa kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c.

5 Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Enkeltvedtak om spesialundervisning 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene under dette området. Det skal fattes enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Etter den sakkyndige vurderingen må kommunen fatte et enkeltvedtak. Dette gjelder både når eleven har rett til spesialundervisning og når eleven ikke har rett til spesialundervisning. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom kommunens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må kommunen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Kommunen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at kommunen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Kommunens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt delegeringsreglement for Snåsa kommune, rutiner rundt 5-1 for Snåsa skole, et eksempel på henvisningsskjema, et eksempel på pedagogisk rapport, samt flere eksempler på melding om behov for spesialundervisning, sakkyndige vurderinger fra PPT og tilhørende enkeltvedtak om rett til spesialundervisning. Det skal fattes enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Det fremgår av mottatt delegeringsreglement for Snåsa kommune at rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre saker etter opplæringsloven. Det kommer ikke frem hvem som er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter friskoleloven 3-6 annet ledd. I intervju får vi høre fra både friskolen og vedtaksmyndigheten at myndigheten har vært delegert til rådgiver oppvekst. Denne stillingen er borte per tidspunktet for tilsynet og det er uklart hvem som vil fatte

6 enkeltvedtak om spesialundervisning for tiden fremover. Fylkesmannen legger til grunn at ass. rådmann vil ta ansvar i rådgivers fravær. I den offentlige skolen er myndigheten delegert til rektor. Fylkesmannen finner at det foreligger en forsvarlig delegering med tanke på hvem som er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning i kommunen. Tilbake til det spesifikke kontrollspørsmålet, får vi konsekvent høre i intervju at enkeltvedtak fattes etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. I tillegg får vi høre at det fattes enkeltvedtak både ved innvilgelse og avslag (rett til spesialundervisning eller ikke). Fylkesmannen har mottatt eksempler på enkeltvedtak både der eleven har rett til spesialundervisning og der eleven ikke har rett til spesialundervisning. Videre ser vi av den mottatte dokumentasjonen at enkeltvedtak om spesialundervisning fattes etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Vi gjør likevel oppmerksom på at det i ett tilfelle kan synes som om sakkyndig vurdering er redigert etter at enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet (basert på dokumentdatoene). Det virker imidlertid som om sakkyndig vurdering i dette tilfellet er påbegynt før enkeltvedtaket ble fattet, så vi anser det som et unntakstilfelle og at det ikke er beskrivende for kommunens praksis ellers. Fylkesmannen finner at lovkravet er oppfylt. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. I intervju får vi konsekvent høre at vedtaksmyndigheten forholder seg tro til de sakkyndige vurderingene fra PPT og at man ikke gjør avvik fra disse. Elevene får de timene som PPT har tilrådd. Kommunen forteller at de fra i år har begynt å se tilbud i sammenheng (organisering), men at dette er i tråd med det som er tilrådd fra PPT og det som følger av enkeltvedtakene. Det oppleves vanskelig å skulle «overprøve» en sakkyndig vurdering fra PPT. Vi får også høre at det kan være vanskelig å fatte vedtak på bakgrunn av den utredning som er gjort av PPT og at det da er viktig med dialog med PPT for å avklare usikkerheter og tydeliggjøre elevens behov. Da blir det også enklere å fatte vedtak om spesialundervisning som er tydelige og som gjør mottakerne av vedtaket i stand til å forstå hva eleven har krav på. Blant de mottatte eksemplene på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om rett til spesialundervisning, finner Fylkesmannen avvik i fire tilfeller uten at dette er begrunnet av vedtaksmyndigheten. Basert på det vi får høre i intervju ovenfor, synes avvikene ikke å være bevisste eller planlagt fra kommunens side. Ingen av avvikene som vi finner er omtalt av vedtaksmyndigheten som et avvik, og det er derfor heller ikke begrunnet hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning. De konkrete eksemplene på avvik som vi finner varierer, men vi ser blant annet at det i ett tilfelle er fattet vedtak med en større assistentressurs og færre timer spesialundervisning enn det som PPT har tilrådd, uten at vedtaksmyndigheten begrunner hvorfor. Videre finner vi avvik når det gjelder kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen og organiseringen av elevens rett. Til tross for at de avdekkede avvikene ikke synes å ha vært bevisste for vedtaksmyndigheten, kan de i praksis føre til et dårligere tilbud for eleven enn det den sakkyndige instansen har vurdert at er nødvendig for å avhjelpe elevens særlige behov. I tillegg er det enkeltvedtaket som fastsetter elevens rettighet, og som setter rammen for hva man kan regulere i elevens individuelle opplæringsplan (IOP) et avvik kan dermed få konkret betydning for elevens opplæringstilbud. Kravet om begrunnelse ved avvik skal ivareta mottaker av vedtaket sin klagerett og det er derfor sentralt at man er tydelige på når

7 man avviker fra sakkyndig vurdering og hvorfor man likevel anser at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning. Lovkravet er ikke oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. I intervju får vi høre at kommunen følger de sakkyndige vurderingene fra PPT og at kvaliteten på enkeltvedtakene avhenger litt av dette; blant annet varierer det hvor tydelig PPT er. Vi får høre at kommunen er i dialog med PPT, men at det er litt avhengig av hvilke utfordringer elevene har. Kommunen viser til at man tidligere har hatt samtaler med PPT før sakkyndig vurdering er utarbeidet, for å få en felles forståelse. Det poengteres også at PPT er blitt mye flinkere på dette området i sine sakkyndige vurderinger. Vi får høre at det internt i vedtaksmyndigheten er et ønske om en prosess på dette området, og at det er et forbedringspotensiale. Når det gjelder innhold i spesialundervisningen får vi høre at leder i PPT forventer at hennes rådgivere kan Kunnskapsløftet. I alle de mottatte eksemplene på enkeltvedtak om rett til spesialundervisning, ser vi at omfang omtales, enten i årstimer og/eller i uketimer. Det omtales også hvilket omfang som skal være spesialundervisning og hvilket omfang eleven har krav på når det gjelder assistentressurs, dersom eleven har rett på dette. Når det gjelder kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen, omtales det men i liten utstrekning knyttet til elevens særlige behov. Man taler om spesialpedagog, lærer og/eller assistent, eller assistent med f.eks. sosialfaglig kompetanse. Enkeltvedtakene er i flere tilfeller uklare på dette punktet og man må se hen til sakkyndig vurdering for å avklare hvilke kompetansekrav PPT mener er nødvendig. Vi gjør oppmerksom på at dersom kompetansekravet er uklart i enkeltvedtaket, kan det skape forventninger om en viss kompetanse hos de som er mottakere av vedtaket og er gjerne noe som da vil påklages dersom det tilbudet eleven får, ikke samsvarer med forventningene. Når det gjelder organisering av spesialundervisningen, ser vi at PPT i få tilfeller i sakkyndig vurdering spesifikt tilrår en viss type organisering. I de fleste tilfellene lar PPT det være opp til skolen å vurdere hvilken organisering som vil være til elevens beste i det enkelte tilfelle. PPT tilrår da gjerne enten opplæring i mindre gruppe, en til enundervisning, eller opplæring i klassen dette følger vedtaksmyndigheten opp i sine vedtak. Som nevnt ovenfor har også vedtaksmyndigheten fra i år begynt å se ulike tilbud om spesialundervisning i sammenheng når det gjelder organisering noe det er åpning for dersom de aktuelle elevenes tilbud er av en slik art at de kan sees i sammenheng og det er i tråd med PPT sin tilrådning (alternativt at vedtaksmyndigheten begrunner hvorfor man likevel mener at en slik organisering er forsvarlig). Vi ser også eksempler på enkeltvedtak hvor organisering av spesialundervisningen ikke er omtalt i det hele tatt. Når det gjelder innholdet i spesialundervisningen, er det et større sprik blant de mottatte eksemplene på enkeltvedtak. I ett av eksemplene er ikke spesialundervisningens innhold omtalt i det hele tatt, og i et annet er det uklart om eleven har avvik fra læreplanen i form av kompetansemål på et lavere nivå og/eller om det er noen kompetansemål som er tatt bort. Utover disse to eksemplene ser vi at det i flere tilfeller er uklart hvilket innhold spesialundervisningen skal ha men vi ser også eksempler på helt klare avvik fra

8 læreplanen, enten ved kompetansemål på lavere trinn, kompetansemål (og i noen tilfeller hele hovedområder i læreplanen). I noen eksempler er det tydelig i hvilke fag eleven har rett til spesialundervisning og hvordan spesialundervisningen skal samordnes med den ordinære opplæringen (hva er spesialundervisning og hva er ordinær opplæring?). Vi ser at omtalen av spesialundervisningens innhold i stor grad følger PPT sin tilrådning og at det avhenger av hvor tydelige PPT har vært hvor tydelig enkeltvedtaket om spesialundervisning blir. Totalt sett inneholder de fleste mottatte eksemplene på enkeltvedtak om spesialundervisning opplysninger som dreier seg om omfang, organisering, kompetansekrav og innhold. Imidlertid ser vi at mange av disse er utilstrekkelige når det kommer til opplysninger om organiseringen og innholdet i spesialundervisningen. Det er i flere tilfeller uklart hvilket utbytte eleven egentlig har av det ordinære opplæringstilbudet og hva som er realistiske opplæringsmål for eleven. Dette skal vedtaksmyndigheten kjenne til etter at eleven er vurdert av PPT, jf. opplæringsloven 5-3 annet ledd om hva den sakkyndige vurderingen skal ta standpunkt til. Vedtaksmyndigheten viser selv i intervju til at kvaliteten på enkeltvedtaket vil avhenge av den sakkyndige vurderingen fra PPT, og sikrer således ikke på selvstendig grunnlag at innholdskravene til enkeltvedtaket om spesialundervisning oppfylles. Lovkravet er med dette ikke oppfylt. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport skriver Snåsa kommune at de ser Fylkesmannen sin argumentasjon på dette området og at de er forberedt på å beskrive hvordan dette skal bli bedre og i samsvar med lovkrav. Dette arbeidet er i gang. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Snåsa kommune fatter enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Enkeltvedtaket inneholder opplysninger om hvilket omfang spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Snåsa kommune begrunner ikke avvik fra sakkyndig vurdering i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Enkeltvedtaket inneholder ikke opplysninger om hvilket innhold og organisering spesialundervisningen skal ha. 4. Ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper 4.1 Rettslig krav Som offentlig myndighetsorgan er kommunen omfattet av reglene i forvaltningsloven og saksbehandlingsregler som følger av ulovfestet rett. Det er derfor sentralt at vedtaksmyndigheten kjenner til disse når det skal fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som vi kontrollerer i denne delen av tilsynet. Det skal ikke legges vekt på hensyn som er utenforliggende eller usaklige i vurderingen. Saklighetsprinsippet innebærer for eksempel at i saker om rett til spesialundervisning, vil hensyn som kommunens økonomi kunne være et utenforliggende moment som ikke skal trekkes inn i vurderingen av hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud for eleven. Dersom dette gjøres, vil det være en saksbehandlingsfeil.

9 Kommunen må særskilt begrunne ulike vedtak om spesialundervisning i tilfeller der to elever har et tilnærmet likt behov for spesialundervisning. I likhetsprinsippet ligger det et forbud mot usaklig forskjellsbehandling. Hvis to elever har et tilnærmet likt behov for spesialundervisning og vedtaksmyndigheten kun fatter enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for den ene av disse, eller en mer utstrakt rett for den ene av disse, kan dette innebære en usaklig forskjellsbehandling dersom ikke vedtaksmyndigheten begrunner hvorfor de to tilsynelatende like tilfellene ikke er vurdert likt i enkeltvedtakene. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt flere eksempler på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning. Det skal ikke legges vekt på hensyn som er utenforliggende eller usaklige i vurderingen. Fylkesmannen har ikke sett eksempler på at vedtaksmyndigheten har lagt vekt på hensyn som er utenforliggende eller usaklige i vurderingen, i de mottatte eksemplene på enkeltvedtak om spesialundervisning (både innvilgelse og avslag av spesialundervisning). Vi ser heller ikke at PPT vurderer hva som er et forsvarlig opplæringstilbud for elevene opp i mot f.eks. kommunens økonomi, og at dette får betydning for vurderingen av elevens behov for spesialundervisning i tilrådningen. I intervju får vi høre at PPT til en viss grad har omlagt sin praksis når det gjelder å tilrå assistentressurs til elever med rett til spesialundervisning dette som en følge av at PPT selv har vurdert at det tidligere er tilrådd for mye uten at dette i utgangspunktet skal ha vært nødvendig. Endringen ligger i vurderingen av hva som er en del av skolens handlingsrom når det gjelder tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. Det framkom i intervju at hverken kommunen eller rektorene i de to skolene syntes å være kjent med denne bevisste omleggingen av praksis fra PPT sin side. Før og etter omleggingen har PPT opplevd å få spørsmål både fra skolene og fra kommunen vedrørende tilrådning av assistentressurs. PPT erkjenner at de kanskje ikke i tilstrekkelig grad har kjent til elevenes ordinære opplæringstilbud, hvilke system skolene har, hvordan de organiserer seg, samt hvilken bemanning de har og at dette har hatt betydning for den aktuelle omleggingen som kan oppleves som en innstramming i forhold til tidligere praksis. Fylkesmannen finner at det aktuelle kravet er oppfylt. Kommunen må særskilt begrunne ulike vedtak om spesialundervisning i tilfeller der to elever har et tilnærmet likt behov for spesialundervisning. I intervju får vi høre at vedtaksmyndigheten har stilt spørsmål til PPT om det er de samme vurderinger som ligger til grunn for vurdering av behov for spesialundervisning i den kommunale skolen og i friskolen; brukes det samme faglige skjønnet? Videre omtales den forskjellige situasjonen for den kommunale grunnskolen og friskolen vedrørende spesialundervisning; den kommunale grunnskolen må forholde seg til de ressursene som skolen allerede har, mens for friskolen er ressurser til spesialundervisning friske midler. Når det gjelder vedtaksmyndighetens vurdering av retten til spesialundervisning, får vi høre at vedtaksmyndigheten er tro mot sakkyndig vurdering og respekterer PPT sitt faglige skjønn. Vedtaksmyndigheten kommenterer

10 imidlertid at dette kanskje har ført til en litt skjev utvikling hos friskolen kontra den kommunale skolen, i disfavør av den kommunale skolen. Fylkesmannen har ikke sett eksempler på ulike vedtak om spesialundervisning i tilfeller der to elever har et tilnærmet likt behov for spesialundervisning (som ikke er begrunnet). Vår generelle oppfatning er at det for elever som gjennom sakkyndig vurdering er vurdert til å ha et behov for spesialundervisning, fattes enkeltvedtak om rett til spesialundervisning, og at vedtaksmyndigheten således ivaretar likhetsprinsippet i sin saksbehandling. Kravet er oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Snåsa kommune legger ikke vekt på hensyn som er utenforliggende eller usaklige i vurderingen. Snåsa kommune begrunner særskilt ulike vedtak om spesialundervisning i tilfeller der to elever har et tilnærmet likt behov for spesialundervisning. 5. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Snåsa kommune frist til å rette regelverksbruddene, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan det ulovlige forholdet er rettet. Dersom regelverksbruddet ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelt å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Enkeltvedtak om spesialundervisning 1. Snåsa kommune må sørge for at enkeltvedtak om spesialundervisning oppfyller kravene i opplæringsloven 5-3. Snåsa kommune må i denne forbindelse se til at: a. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneholder begrunnelse for ev. avvik fra sakkyndig vurdering. b. Enkeltvedtaket inneholder opplysninger om - fag/områder og om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen (innhold) - organisering av spesialundervisning Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Lisa Tessem Tilsynsleder

11 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Svarbrev fra kommunen, datert Oversendelse av manglende dokumentasjon fra kommunen, datert Redegjørelse fra kommunen, datert Delegeringsreglement for Snåsa kommune, datert Oversendelsesbrev fra Snåsa skole, udatert Rutiner rundt 5-1 for Snåsa skole Eksempel på henvisningsskjema fra Snåsa skole Eksempel på pedagogisk rapport Eksempler på melding om behov for ressurser til elever med spesielle opplæringsbehov Eksempler på sakkyndige vurderinger Eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning Eksempel på IOP Eksempel på årsrapport Vedtak timeressurser til spesialundervisning for Snåsa Montessoriskole Tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, datert Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Leder i PPT Indre Namdal Irene Opdal og rådgiver i PPT Indre Namdal Regine Nagelhus Rektor ved Snåsa Montessoriskole Beate Ålmo Rektor ved Snåsa skole Åge Eriksen Ass. rådmann i Snåsa kommune Roger Nilsen Sæthre og tidligere rådgiver oppvekst Monica Lundheim