TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole Saksnummer:2016/2433 Kontaktperson i fylkeskommunen: Stein Kristiansen, ass. Utdanningssjef i Aust Agder fylkeskommune Rikard Hansen, rektor Arendal videregående skole Tilsynsteam: Tone G. Sandnesaunet, rådgiver, tilsynsleder Helene Kløcker, seniorrådgiver

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelse og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelse og vurdering Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelse og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket Fylkeskommunens frist til å rette...20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging ved Arendal videregående skole i Aust-Agder fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på lovverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet vil være: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring 1 3

4 4 Arendal videregående har i egenvurderingen svart at skolen ikke har elever med punktskriftopplæring og/eller tegnspråkopplæring. Tilsynet i Aust-Agder fylkeskommune har derfor ikke omfattet disse områdene. Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at skolen sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Aust-Agder fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at fylkeskommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, se vedlegg. Aust-Agder fylkeskommunen fikk forhåndsvarsel om Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i en foreløpig rapport. Innholdet i den foreløpige rapporten ble også presentert i et sluttmøte med fylkeskommunen Frist for å uttale seg om innholdet i den foreløpige rapporten ble satt til Fylkeskommunen har merknader til den foreløpige rapporten til Arendal videregående skole. Ny dokumentasjon er innsendt av fylkeskommunen og er vurdert av Fylkesmannen i den endelige rapporten. 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. 4

5 5 Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og 19. 5

6 6 3.2 Fylkesmannens undersøkelse og vurderinger Rektors svar på egenvurderingen i RefLex ligger til grunn for våre vurderinger, inklusiv de dokumentene som rektor har valgt å sende inn som dokumentasjon for sine svar. Det ble vedlagt enkeltvedtak fra to ulike utdanningsprogram. Vi har vurdert følgende 4 enkeltvedtak fra ST (studiespesialisering) etter 5-1 spesialundervisning 1 enkeltvedtak fra YF (yrkesfaglig utdanning) etter 5 1 spesialundervisning 5 sakkyndige vurderinger 5 møtereferater fra inntakssamtaler 3 enkeltvedtak fra ST etter 3-12 retten til særskilt språkopplæring 3 enkeltvedtak fra YF etter 3-12 retten til særskilt språkopplæring 3 eksempler på møtereferat fra inntakssamtaler Forhåndsvarsel: Rektor har i egenvurderingen opplyst at skolen ikke varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Dette er begrunnet i at skolen ikke de to siste årene har fattet enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Rektor uttaler videre at dersom skolen hadde fattet enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringsløpet så hadde slik informasjon blitt sendt ut til foreldrene. Fylkesmannen mener at rektors svar i egenvurderingen må bero på en misforståelse av spørsmålet. Det er dokumentert ved kopi av flere vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring at skolen fatter vedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Alle vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring er enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Rektor uttaler i oversendelsesbrevet fra skolen av at forhåndsvarsel til enkeltvedtak blir ivaretatt, blant annet ved muntlig forhåndsvarsel i inntaksmøter. Rektor opplyser videre at vedlagte referater og rutiner blant annet viser at forhåndsvarsel til enkeltvedtakene blir ivaretatt. Skolens redegjørelse i brev av samsvarer derfor ikke med rektors svar i egenvurderingen. Vi ser av skolens sjekkliste i forbindelse med inntaksmøte om spesialundervisning og særskilt språkopplæring at elever og foreldre skal få uttale seg, slik at skriftlig forhåndsvarsel ikke er nødvendig. Det er bra at skolen har en skriftlig rutine på dette. Skolen har ikke gitt skriftlig forhåndsvarsel i noen av sakene vi har fått oversendt, men skolen anfører at forhåndsvarsel er ivaretatt i inntaksmøtene. Skolen uttaler i brev av at den i inntaksmøte redegjør for hva saken gjelder. Skolen anser denne type inntaksmøte som et bedre forhåndsvarsel enn skriftlig forhåndsvarsel. Dette da elev/foresatte har muligheten til å stille oppklarende spørsmål i forbindelse med undervisningssituasjonen og lignende som kan være uklart. Skolen uttaler videre at skolen i disse møtene får viktig informasjon fra avgiverskolen. Vi bemerker at det ikke er krav om skriftlig forhåndsvarsel, og manglende skriftlig forhåndsvarsel er ikke grunnlag for brudd på lovverket. Fylkesmannen ser at det gis mye god informasjon i inntaksmøtene og at skolen får mye nyttig informasjon i disse møtene. Vi er derfor enig med skolen at disse møtene er viktig for å få opplyst saken godt. Vi opprettholder likevel vår vurdering av at disse møtene 6

7 7 ikke kan ansees som forhåndsvarsel. Dette da møtet finner sted før sakkyndig vurdering er utarbeidet, og skolen kan ikke på det tidspunktet vite hva som skal gis av spesialundervisning. Det er klart på inntaksmøte at det skal gis spesialundervisning og dette har foreldrene/eleven søkt om, på den andre siden vet man ikke konkret hva spesialundervisningen skal inneholde før dette er klarlagt og PPT har uttalt seg i en sakkyndig vurdering. Vi ser av de sakene vi har fått oversendt at inntaksmøte med foreldre og elever stort sett skjer før den sakkyndig vurdering er utarbeidet. I en av sakene har inntaksmøtet funnet sted et år før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, og vi ser at det ikke er samsvar mellom det som ble drøftet i dette møtet og hva som faktisk er innvilget i enkeltvedtaket. I møte som ble avholdt i juni 2014 ble det drøftet at eleven trengte blant annet 2 timer i liten gruppe i matematikk, mens enkeltvedtaket som er datert i september 2015 innvilger eleven 2 timer i norsk. Fylkesmannen ser at i en av sakene vi har fått oversendt i forhold til spesialundervisning at det er avholdt møte etter at sakkyndig vurdering er utarbeidet og før enkeltvedtak er skrevet. Det følger ikke klart av møtereferatet av at forhåndsvarsel er gitt muntlig på dette møte, men vi ser at den sakkyndige vurderingen er gjennomgått, og at den sakkyndige vurderingen er godkjent. Det fremgår videre av referatet at enkeltvedtak skal skrives, og at eleven skal få fire timer spesialundervisning og hvordan denne skal gis. Dette samsvarer med enkeltvedtaket som er skrevet etter møte. Fylkesmannen legger derfor til grunn at forhåndsvarsle er gitt i denne saken. Formålet med forhåndsvarsel er at den saken gjelder skal kunne få rimelig tid til å uttale seg overfor den som skal fatte enkeltvedtaket. For at elever og foreldre skal kunne ivareta sine interesser på en forsvarlig måte og ha en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, trenger de å kjenne til både hvilke rettigheter loven gir samt de faktiske forholdene: Hva vil det varslende vedtaket konkret innebære for elevens opplæringstilbud og hva er annerledes enn klassens ordinære tilbud? Vi kan ikke se av møtereferatene vi har fått oversendt, som er fra før sakkyndig vurdering er utarbeidet, at foreldre/elever er varslet konkret om hva enkeltvedtaket innebærer for elevene. Elevene får ofte innvilget annen spesialundervisning enn det som kommer frem av møtereferatet, både når det gjelder timer og fag. Fylkesmannen legger derfor til grunn at skolen ikke forhåndsvarsler i alle saker som gjelder spesialundervisning. Fylkesmannen ser av referat fra inntaksmøte for elever med særskilt språkopplæring at muntlig forhåndsvarsel blir gitt. Det fremgår av referatet fra møtet at eleven skal få 2 timer språkopplæring i liten gruppe og at enkeltvedtak skal fattes. Enkeltvedtakene samsvarer med referat fra inntaksmøte i alle sakene vi har fått oversendt. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at skolen varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Rektor har i egenvurderingen svart at forhåndsvarselet redegjør for hva saken gjelder og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Dette er de samme kravene som også gjelder innholdet i enkeltvedtakene. Det er opplysninger som foreldrene og elevene trenger for å kunne ivareta sin sak. 7

8 8 Det er som nevnt ikke gitt skriftlig forhåndsvarsel i noen av sakene vi har fått oversendt. Vi ser av referat fra møtene at det ikke fremgår hvilke forhold rundt skolesituasjonen som er grunnlag for vedtaket. I forhold til særskilt språkopplæring fremgår det ikke av referatet hvilket nivå eleven er på, for eksempel ved å si hva kartleggingen gjort av voksenopplæringen viste. Videre fremgår det ikke av møtereferatet hvilken bestemmelse i loven som vedtaket skal bygge på, det er derfor uklart om skolen har nevnt dette i det muntlige forhåndsvarselet. Fylkesmannen legger derfor til grunn at skolens forhåndsvarsel ikke oppfyller vilkårene i forvaltningsloven 16. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at forhåndsvarselet inneholder redegjørelse for hva saken gjelder. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at forhåndsvarselet opplyser om hvilken bestemmelse i loven som vedtaket bygger på eller hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtak: Rektor har i egenvurderingen svart at enkeltvedtakene inneholder begrunnelse hvor det vises til bestemmelsen som vedtaket bygger på, hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket og hvilke hensyn som er vektlagt. Skolen viser til at alle enkeltvedtakene har med et fast punkt som heter: «Vi viser også til:». Skolen uttaler at det her vises til møte med Arendal vgs., PPT, avgiverskolen, elev og foresatt. Det vises videre til drøfting mellom PPT og skolen i saken, og den sakkyndige vurderingen. Skolen mener det er disse forholdene som danner grunnlaget for vurderingene og enkeltvedtaket. Skolen viser til at dette er kjent for elev/foresatte og at det synes unødvendig å gjengi disse faktiske forhold på nytt. Enkeltvedtakene om spesialundervisning skal gi informasjon om hvorfor eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen og hva som skal til for at eleven skal kunne få et utbytte som er tilfredsstillende ut fra elevens beskrevne behov og realistiske mål. Enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring skal gi informasjon om elevens ferdigheter i norsk og vise til hvorfor eleven har behov for særskilt språkopplæring. Fylkesmannen ser at enkeltvedtakene om spesialundervisning og særskilt språkopplæring viser til bestemmelsen for vedtakene og at bestemmelsen er gjengitt i vedtakene. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at enkeltvedtakene viser til bestemmelsen som vedtaket bygger på. Alle enkeltvedtakene både for spesialundervisning og særskilt språkopplæring ser ut til å være standardiserte. I vedtakene om spesialundervisning er det kun punktene om innhold, omfang og organisering som er forskjellige. Standardteksten for enkeltvedtak om spesialundervisning sier følgende: «I henhold til sakkyndig vurdering har du rett til spesialundervisning.» Det er bra at skolen viser til dato for møter og sakkyndig vurdering. Det fremgår derimot ikke av vedtakene at de faktiske forhold fremgår av møtereferat og sakkyndig vurdering. Det er ikke nok at skolen viser til disse dokumentene, det må fremgå klart av vedtaket at de faktiske forhold fremgår av disse dokumentene. Vi kan ikke se at dette er tilfellet når det gjelder vedtak om 8

9 9 spesialundervisning. Fylkesmannen fastholder derfor at det ikke fremgår nærmere av enkeltvedtakene hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlag for vedtaket eller hvilke hensyn som er vektlagt. Standardteksten for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring sier følgende: «Rektor har vedtatt at eleven har rett på særskilt språkopplæring etter opplæringsloven Bakgrunnen for vedtaket er bl.a. elevens søknad til videregående opplæring. Det er en begrunnet søknad om individuell behandling/minoritetsspråklig søknadsbehandling.» Det fremgår ikke av enkeltvedtaket hva begrunnelsen for søknaden til eleven er eller hvilke konkrete hensyn i søknaden som skolen har lagt vekt på. Enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring er datert i september 2015 for skoleåret 2015/2016. Når enkeltvedtakene er skrevet er elevene i følge vedtakene fortsatt ikke kartlagt, dette skal gjøres høsten 2015 og våren Fylkesmannen stiller spørsmål med hvordan skolen kan gi en individuell vurdering av behovet til den enkelte elev uten at det er gjennomført kartlegging. Standardtekstene kan tyde på at det ikke er gitt noen individuell begrunnelse for det konkrete tilbudet til den enkelte elev. Et eksempel på dette er at alle elevene med tilbud om særskilt språkopplæring er tildelt to timer norskopplæring. Skolen må i sin begrunnelse i enkeltvedtak nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende i den vurderingen skolen har gjort. Begrunnelsen skal vise hva det er lagt vekt på. Her må skolen komme med mere utfyllende informasjon om hvorfor eleven har krav på tilrettelagt spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Skolen må også si noe om de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at enkeltvedtakene inneholder begrunnelse hvor det vises til hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket eller hvor det vises til hvilke hensyn som er vektlagt. Rektor opplyser i egenvurderingen at enkeltvedtakene inneholder informasjon om klagegang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klager. Fylkesmannen ser at alle vedtakene inneholder slik informasjon. Både enkeltvedtakene om spesialundervisning og særskilt språkopplæring har samme standardformulering som lyder slik: «I henhold til forvaltningsloven 28 kan det klages over vedtaket. Du kan eventuelt ta kontakt med skolen for å få hjelp til å skrive vedtaket. Klagen må begrunnes og sendes skolen innen 3 uker etter mottakelsen av dette brevet. Klagen vil bli behandlet av rektor som underinstans. Dersom klagen ikke imøtekommes, vil den bli oversendt Fylkesmannen for endelig behandling.» Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at enkeltvedtakene inneholder informasjon om klagegang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klager. Rektor opplyser i egenvurderingen at enkeltvedtakene ikke inneholder opplysninger om retten til å se saken dokumenter. Fylkesmannen ser at ingen av vedtakene vi har fått oversendt inneholder slike opplysninger. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at enkeltvedtakene inneholder opplysninger om retten til å se sakens dokumenter. 9

10 Fylkesmannens konklusjon Arendal videregående skoles enkeltvedtak oppfyller kravene i forvaltningsloven i forhold til: opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage, jf. fvl. 27 Arendal videregående skoles enkeltvedtak oppfyller ikke kravene i forvaltningsloven i forhold til: fvl. 16 om forhåndsvarsel av enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet fvl. 24 og 25 om begrunnelse i enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet opplysninger om retten til innsyn, jf. fvl Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. 10

11 11 Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefalte spesialundervisning og når de ikke anbefalte dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkelse og vurdering Til grunn for våre vurderinger er rektors svar på egenvurderingen i RefLex, samt enkeltvedtak for elever fra to ulike utdanningsprogram ved skolen vedrørende spesialundervisning med sakkyndige vurderinger for elever i ordinære klasser ved Arendal videregående skole. Det er de samme malene som brukes for alle innsendte enkeltvedtak. Skolen opplyser at det ikke er vedlagt enkeltvedtak om spesialundervisning med sakkyndig vurdering for elever med alternative opplæringstilbud ved Arendal videregående skole fordi den ikke har slike vedtak. Rektor opplyser at skolen innhenter samtykke fra foreldre /elever over 15 år før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Rektor opplyser i egenvurderingen at skolen får muntlig samtykke fra foresatte og elev i forbindelse med innsøkningsmøte med PPT og skolen i februar/mars. Rektor opplyser at det blir skrevet referat fra disse innsøkningsmøtene og kopi blir sendt til foresatte og elev. Rektor viser også til inntakssamtale for Vg1. og påbyggselever utført to til tre dager etter skolestart som gjennomføres av kontaktlærer. I disse samtalene fanges blant annet 11

12 12 elever med særskilte behov opp hvis de har fått plass på skolen ved et sent tidspunkt. Rektor opplyser om at det er utarbeidet retningslinjer for dette samarbeidet. Vi ser av «Rutinen for rådgivningstjenesten» at inntaksmøtene skal avholdes i februar/mars. Det er i dokumentasjonen lagt ved fem møtereferat. Fylkesmannen bemerker at det er uklart i forhold til innsendte møtereferater om skolens egne retningslinjer følges i praksis, da referatene ikke inneholder tydelige opplysninger som tilsier at det er gitt samtykke til å igangsette utredning av behovet for spesialundervisning. Videre er fire av møtene ikke avholdt i februar/ mars. Skolen uttaler i brev av at muntlig samtykke til utredning av behov for spesialundervisning gis av elev/foresatte i inntakssamtalen. Videre uttaler skolen at skolen har som intensjon å få gjennomført inntaksmøtene så tidlig som mulig på vårsemesteret, men erfaringen viser at dette er vanskelig. Skolen uttaler at en av grunnene til dette er at ikke alle elevene får oppfylt sitt første valg når det gjelder videregående opplæring, noe som resultere i at skolen ikke får søknadsskjemaene med dokumentasjon så tidlig som ønsket på våren. Fylkesmannen ser av «Sjekkliste i forbindelse med vårens inntaksmøte spesialundervisning og særskilt språkopplæring ved Arendal videregående skole» at det skal innhentes samtykke fra foreldre eller elever før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. Det er bra at dette fremgår av sjekklisten. Vi ser av møtereferat fra at det kan se ut som eleven alt er tilmeldt PPT, men vi ser av sakkyndig vurdering at eleven ble tilmeldt PPT , altså to dager etter møtet. Foreldrene til eleven var tilstede på møtet og under konklusjonen i referatet står det at eleven er tilmeldt PPT. Vi legger derfor til grunn at skolen har fått samtykke fra foreldrene før skolen igangsatte utredning av behovet for spesialundervisning for denne eleven. Videre viser vedlagt referat fra at PPT er tilstede på møtet. Møtereferatet viser at eleven er tilmeldt PPT våren Fylkesmannen kan ikke se at vedlagt møtereferat inneholder opplysninger som tilsier at det er innhentet samtykke fra foreldre/eleven før eleven ble meldt opp til PPT våren Skolen har heller ikke dokumentert dette på annen måte. I møtereferatet fra november 2015 kan det ikke ha vært innhentet samtykke til. Dette da møte har funnet sted i etterkant av sakkyndigvurdering. Vi ser derimot i sakkyndig vurdering at det har vært en samtale med eleven og foresatte i september 2015, altså før sakkyndig vurdering. Skolen har derimot ikke dokumentert at det er innhentet samtykke i denne saken før skolen igangsatte utreding av behov for spesialundervisning. Skolen uttaler i brev av at eleven gir samtykke til utredning til PPT muntlig i inntaksmøtene samtidig som eleven gir samtykke til dette gjennom søknadsskjemaet i VIGO til videregående skole. Skolen har sendt inn tre eksempler på innsendte søknader. Fylkesmannen ser av søknadene at søker gir samtykke til at opplysningene kan overføres til PPT Aust-Agder fylkeskommune. Vi bemerker at eleven ikke samtykker til at det skal igangsettes utredning ved at eleven samtykker til at opplysninger kan overføres til PPT. Hvis søknaden skal være et samtykke må det fremgår klart at søker samtykker til utredning av behov for spesialundervisning. 12

13 13 Skolen har i brev av vedlagt kopi av et utfylt tilmeldings skjema til PPT. Utfra skolens uttalelse legger vi til grunn at skolen benytter dette skjemaet ved alle henvisinger til PPT. Dette er dokumentasjon på at samtykke innhentes før det igangsettes utredning av behov for spesialundervisning. Det fremkom også på sluttmøte , at PPT ikke starter utredning før et samtykke foreligger. Det er dokumentert at skolen har møter med elev/foreldre og PPT før sakkyndig vurdering foreligger. Fylkesmannen legger derfor til grunn at skolen innhenter samtykke før utredning av behov for spesialundervisning igangsettes. Fylkesmannen bemerker at skolen bør bruke innsendt tilmeldings skjema eller skrive klart i referat fra møter at samtykke er innhentet. Dette for at det ikke skal være tvil om at skolen har innhentet samtykke. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at skolen innhenter samtykke fra alle elever eller foreldre før det igangsettes utredning av behov for spesialundervisning. Rektor opplyser at skolen gir foreldrene/eleven mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Rektor opplyser i egenvurderingen at de gir foresatte og elev mulighet til å uttale seg før enkeltvedtaket fattes. Rektor opplyser om at dette skjer på innsøkningsmøte med PPT og skole. Rektor opplyser videre om at det er rådgiveren som leder møtet som skal sjekke at dette blir gjort ihht intern sjekkliste. Vi bemerker at foreldre eller elever ikke bare skal få uttale seg før enkeltvedtaket fattes, men også til innholdet i den sakkyndige vurderingen. Dette må da skje etter at den sakkyndige vurderingen er utarbeidet. I vedlegg 3 «Sjekkliste i forbindelse med vårens inntaksmøte spesialundervisning og særskilt språkopplæring ved Arendal videregående skole» under kulepunkt 3 fremgår det at skolen skal gi eleven/foreldre en mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes. Det er bra at skolen har en skriftlig rutine på dette. Fylkesmannen ser at i en av sakene er det avholdt et møte i november Dette er etter at den sakkyndige vurderingen er utarbeidet og før enkeltvedtaket er skrevet. Vi ser av referatet at det er informert om innholdet i den sakkyndige vurderingen og at dette er godkjent. Vi legger derfor til grunn at eleven og foreldre i denne saken har fått en mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen. Fylkesmann ser videre at i fire av sakene vi har fått oversendt, har møtet med foreldre, skolen og PPT funnet sted før den sakkyndige vurderingen er utarbeidet. I disse møtene kan ikke foreldre eller elever uttale seg om den sakkyndige vurderingen, av den grunn at sakkyndig vurdering ikke er ferdig utarbeidet på tidspunktet da møtet finner sted. I de sakkyndige vurderingene er det et punkt hvor det fremgår hva eleven selv og elevenes foresatte ønsker. Vi legger til grunn at disse ønskene har kommet frem i møtet med PPT før sakkyndig vurdering er utarbeidet. Vi kan ikke se at det er dokumentert at innholdet i den sakkyndige vurderingen er tatt opp med elever og foreldre i møter eller samtaler. Vi ser videre at alle de sakkyndige vurderingene er sendt i kopi til elever og foreldre. Det fremgår ingen opplysninger i den sakkyndige vurderingen om retten til å uttale seg. 13

14 14 Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at skolen gir alle elever og foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Rektor opplyser i egenvurderingen i RefLex at enkeltvedtak skrives etter at sakkyndig vurdering er foretatt. Rektor opplyser at det først gjennomføres et innsøkningsmøte, det skrives referat, deretter utarbeider PPT en sakkyndig utredning og til slutt fattes det et enkeltvedtak. Vi har fått kopi av fem enkeltvedtak som alle er fattet etter at sakkyndig vurdering er utarbeidet. Videre ser vi av punkt 4 i sjekklisten i forbindelse med vårens inntaksmøte at enkeltvedtak skal fattes etter at sakkyndigvurdering er gjennomført. Det er uklart om det også fattes enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering når spesialundervisning avslås. Vi har ingen informasjon som dokumenterer at skolen ikke fatter vedtak ved avslag, men bemerker at skolen bør ha klare skriftlige rutiner på dette. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at det fattes enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering er gjennomført. Rektor opplyser at avvik fra sakkyndig vurdering begrunnes i enkeltvedtaket. Rektor opplyser i egenvurderingen at de skriver enkeltvedtaket som inneholder begrunnelse for avvik fra sakkyndig vurdering hvis så skulle skje. Rektor opplyser at dette er også er blitt gjort kjent på inntaksmøte hvor elev/foresatt er tilstede. Siden det ikke er gjengitt noen beskrivelser eller tilrådninger fra sakkyndig vurdering i begrunnelsen til vedtakene, vil ikke eventuelle avvik synliggjøres. Det er viktig at det vurderes om det er avvik både fra omfang, innhold, mål, arbeidsmåter og organisering, og for eksempel ikke bare fra timetall og fag. Når ikke dette er presisert er det en mulighet for at det i enkeltvedtak /IOP kan oppstå avvik som skolen ikke er klar over at det er ekstra begrunnelsesplikt for. Fylkesmannen har ikke mottatt enkeltvedtak der det går frem at det er avvik fra sakkyndig vurdering. I et av enkeltvedtakene finner vi derimot avvik fra sakkyndig vurdering. I en sakkyndig vurdering av tilrår PPT spesialundervisning ved SMI - skolen i fagene norsk og matematikk på til sammen 7 timer i uka. Eleven anbefales i tillegg en time i uka i form av undervisning med faglærer i faget spansk. Totalt anbefaler PPT 224 årstimer spesialundervisning på Vg2. Enkeltvedtaket støtter at eleven har behov for spesialundervisning i fagene norsk Vg2, matematikk 2P og spansk 2. I vedtaket gis det spesialundervisning i matematikk 2P i form av undervisning gitt på SMI skolen, spesialundervisning i norsk Vg2 i form av undervisning gitt på SMI skolen. Det fremgår ikke antall timer de skal ha i norsk og matematikk. Det er derfor uklart om det er avvik fra sakkyndig vurdering i forhold til timetall. Derimot ser vi av enkeltvedtaket at eleven er innvilget 2 timer i uken spesialundervisning i spansk 2 gitt på skolen. Som nevnt sier sakkyndig vurdering en time i uka i spansk og enkeltvedtaket er dermed et avvik fra den sakkyndige vurderingen når det innvilges to timer. Vi kan ikke se at det fremgår av enkeltvedtaket at det er 14

15 15 avvik fra sakkyndig vurdering og avviket er heller ikke begrunnet. Selv om skolen gir flere timer til spesialundervisning enn sakkyndig vurdering anbefaler, er dette å anse som et avvik som krever særskilt begrunnelse. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at avvik fra sakkyndig vurdering ikke begrunnes. Rektor opplyser i egenvurderingen at enkeltvedtakene inneholder opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, men at enkeltvedtakene ikke inneholder opplysninger om kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Rektor har opplyst i egenvurderingen at spesialundervisningens omfang oppgis i årstimer. Fylkesmannen ser imidlertid at skolen i de fleste vedtakene om spesialundervisning bruker timer pr uke. Eksempler på dette er at det står «1 time pr uke spesialundervisning i matematikk eller 1 time pr uke individuell tilretteleggingsressurs.» Ass. rektor bekrefter i sin tilbakemelding til Fylkesmannen at det med «skoletimer» menes 45 minutter og at dette er forklart eksplisitt til elev/foresatt. Videre opplyser han om at det i vedtak vises til årstimer og uketimer slik at elev/foresatt forstår hva som menes. Fylkesmannen bemerker at angivelsen i tid skal i hovedsak være i årstimer. En angivelse i årstimer samsvarer med tidsangivelsen i Læreplan for Kunnskapsløftet. I vedtak datert står det at eleven skal ha spesialundervisning i matematikk og norsk, men ikke noe nærmere om antall årstimer i disse fagene. I et annet vedtak står det at eleven skal ha 16 timer assistentressurs i fagene matematikk, engelsk, geografi og tysk. Heller ikke her er det presisert hvordan disse timene skal fordeles på de enkelte fag. I to av vedtakene brukes betegnelsen «fleksibel ressurs» eller «der det er behov». Et eksempel på dette er at eleven skal få 2 timer pr uke fleksibel ressurs etter avtale og behov. Det fremgår ikke av vedtaket hvilke fag det tilbys spesialundervisning i. Dette gjør vedtakene uklart. Det er generelt lite informasjon om innholdet i spesialundervisningen i vedtakene. Dersom det skal gis spesialundervisning i enkelte fag, skal det angis hvilke fag og antall timer elevene skal ha i de enkelte fag. Det fremgår ikke klart av vedtakene om det er avvik fra den ordinære læreplanen eller ikke. Alle vedtakene vi har fått oversendt viser til at det skal brukes ordinære læreplaner. Fylkesmannen legger derfor til grunn at det ikke er avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fylkesmannen ser at enkeltvedtakene ikke har et eget punkt om organisering av opplæringen. Skolen må i sine enkeltvedtak si noe om organiseringen av opplæringen. I vedtak av fremgår det at eleven skal ha en til en undervisning med en faglærer i norsk to timer pr uke. I dette vedtaket er organiseringen godt beskrevet. I et annet vedtak står at en elev skal ha matematikk og norskundervisning ved SMI skolen uten at organiseringen av opplæringen er nærmere beskrevet. Som nevnt over fremgår det av et av vedtakene at eleven skal ha to timer i uken fleksibel ressurs etter avtale og behov. Slike vedtak oppfyller ikke kravet om at det skal informeres om hva vedtaket konkret vil innebære for elevens opplæringstilbud. Ved å benytte betegnelsen 15

16 16 «ved behov» uten at det er beskrevet hva som skal utløse et slikt behov vil organiseringen av opplæringen være uklar. Skolen uttaler i brev av at begrunnelsen for at skolen bruker disse betegnelsene er at PPT bruker de samme betegnelsene i sin sakkyndig vurdering. Skolen uttaler at dette er planlagt og avtalt mellom skolen og eleven, og vil kunne endre seg til beste for eleven. Skolen viser videre til at dette viser seg å være en god løsning for eleven gang på gang. Fylkesmannen bemerker at selv om man har en avtale med eleven, så blir enkeltvedtakene uklare når slike betegnelser benyttes. I noen tilfeller brukes begrepet «liten gruppe.» Det er ikke gitt noen definisjon på begrepet, hverken av antall elever/lærere og sammensetning av gruppen. Skolen bør være tydeligere i forhold til gruppestørrelsen og nevne antall elever. Rektor har som nevnt opplyst i egenvurderingen at kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen ikke fremgår av vedtakene. Fylkesmannen ser at et av vedtakene viser hvilken kompetanse den som skal utføre spesialundervisningen skal ha, da det står at spesialundervisningen skal gjennomføres av faglærer. I de øvrige vedtakene kommer ikke kompetansen frem. For eksemplet viser et av vedtakene at en elev har fått spesialundervisning/ TPO med assistentressurs 16 timer i uken i fagene matematikk, engelsk m geografi og tysk. Det er ikke nedfelt hvem som skal ha ansvar for veiledning og tilrettelegging av spesialundervisningen på vegne av assistenten. I enkeltvedtaket om spesialundervisning må skolen beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen. Det skal også fremgå hvorvidt hele eller deler av opplæringen skal gis av lærer eller assistent eller av spesialpedagog. Assistenter kan ikke ha ansvar for spesialundervisningen. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at enkeltvedtakene inneholder opplysninger om omfang, innhold, organisering og kompetanse. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Arendal videregående skole: fatter enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført innhenter samtykke fra foreldrene/elever før det igangsettes utredning av behov for spesialundervisning Arendal videregående skole: gir ikke eleven/foreldre muligheten til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes 16

17 17 fatter enkeltvedtak om spesialundervisning som ikke inneholder opplysninger om omfang, innhold, organisering av spesialundervisningen og hvilken kompetanse personalet skal ha 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 5.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Fylkeskommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringsloven Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt 17

18 18 språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkelse og vurderinger Rektor opplyser i egenvurderingen at det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Vi finner dette dokumentert ved kopi av fem enkeltvedtak og vi legger til grunn at det fattes enkeltvedtak for alle minoritetsspråklige elever som får alternativ opplæring i norsk. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Rektor opplyser i egenerklæringen at enkeltvedtakene inneholder opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Alle enkeltvedtakene er skrevet i en standard mal og vedtakene er helt likelydende. Elevene får tilbud om særskilt språkopplæring norskopplæring med grunnleggende norsk for språklige minoriteter to timer pr uke. I vedtakene står det at eleven skal følge gjeldende læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Vedtakene inneholder informasjon om at opplæringen skal foregå i liten gruppe. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at vedtakene inneholder opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Rektor opplyser i egenvurderingen at skolen fatter enkeltvedtak ved opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen hvis så skulle vært tilfelle. Per dags dato har det ikke skjedd et slikt opphør av særskilt språkopplæring. Det er ikke lagt fram eksempler på enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring da dette ikke eksisterer. Fylkesmannen har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til lovligheten av skolens praksis, da skolen opplyser at den ikke har hatt elever som har blitt innrullet i den ordinære opplæringen. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Arendal videregående skole: fatter enkeltvedtak for elever som har rett på særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8 fatter vedtak som inneholder opplysninger om organisering, hvilken læreplan eleven skal følge og hvor mange timer eleven skal ha særskilt språkopplæring 18

19 19 6. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Aust-Agder fylkeskommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Fylkeskommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan brudd på regelverket er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune må sørge for at saksbehandlingen ved Arendal videregående skole oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16. Aust-Agder fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. b. Forhåndsvarslet redegjør for hva saken gjelder. c. Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om - hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på - hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. 2. Aust-Agder fylkeskommune må sørge for at saksbehandlingen ved Arendal videregående skole oppfyller forvaltningslovens krav til enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven [ 24, 25 og 27]. Aust-Agder fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: a. Enkeltvedtaket inneholder en begrunnelse som viser til - faktiske forhold som er lagt til grunn - hvilke hensyn som er vektlagt b. Enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Enkeltvedtak om spesialundervisning 3. Aust-Agder fylkeskommune må sørge for at Arendal videregående skole ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringsloven 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 19

20 20 Aust-Agder fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen gir eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes. b. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneholder begrunnelse for eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering. c. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer spesialundervisning - fag/områder og om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - organisering av spesialundervisningen - kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Ingen brudd på regelverket 7. Fylkeskommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 6 ovenfor har fylkeskommunen rett til å kommentere på denne foreløpige tilsynsrapporten. Frist for tilbakemelding er Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven