TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSYNSRAPPORT - VEDTAK"

Transkript

1 Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: /5564 Deres dato: Deres referanse: Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS ved styrets leder Markensvegen KONGSVINGER TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 35 Sammendrag Utdanningsdirektoratet har høsten 2016 ført tilsyn med Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Vi har funnet brudd på regelverket i tilsynet. Vi oppsummerer her våre vurderinger basert på innsendte dokumenter og intervjuer med ledelsen, lærerne og elevene. Skolen har før og under tilsynet satt i gang tiltak for å endre sin praksis innenfor flere områder. De har planer om nye tiltak. Disse tiltakene kan på sikt bidra til å rette opp flere av de bruddene på regelverket som vi har funnet. Ledelsen har sagt til lærerne at de må bygge på kompetansemålene i læreplanene når de underviser. De har sagt at lærerne må informere elevene om disse målene. Ledelsen sier at lærerne må lage en plan for skoleåret. Ledelsen følger ikke opp kvaliteten på planene. De følger heller ikke opp at planene blir fulgt i opplæringen. Det betyr at rektor og daglig leder ikke sikrer at opplæringen bygger på og dekker alle kompetansemålene. Rektor og daglig leder sikrer ikke at elevene blir informert om målene. Rektor og daglig leder sikrer heller ikke at elevene blir informert om hva lærerne vektlegger når de vurderer elevene. Informasjonen fra lærerne og elevene avdekker at elevene ikke får veiledning i kompetansemålene i alle fagene. Skolen har ikke en felles oppfatning om hvordan lærerne skal gi underveisvurdering. Elevene får ikke underveisvurdering som oppfyller kravene i alle fagene. Elevene får ikke nok informasjon om grunnlaget for lærernes vurderinger. De får ikke gode nok tilbakemeldinger om sin kompetanse, og hvordan de kan bli bedre faglig. Skolen følger ikke opp at alle lærerne gir elevene halvårsvurdering uten karakter. Elevene får i mange fag ikke anledning til å vurdere eget arbeid og egen læring. Skolen har fokus på at alle elevene skal ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerne vet at de skal melde fra til rektor eller rådgiver hvis de er bekymret for en elev. Hvis rådgiver mottar meldingen, involverer han alltid rektor. Skolen har på den måten sikret at rektor får alle meldinger om behov for spesialundervisning. Skolen har imidlertid ikke avklart tydelig hvordan lærerne skal kartlegge og vurdere tiltak før lærerne melder behovet for tilpasset opplæring og spesialundervisning til rektor eller rådgiver. Når lærerne ikke har en avklart måte å kartlegge og vurdere tiltak for elevene på, kan det innebære at elevene ikke får den tilretteleggingen de trenger. Vi ser at lærerne prøver ulike tiltak der de vurderer at det er nødvendig. Det er positivt at lærerne setter i gang tiltak når de først har kartlagt og vurdert at elevene ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet, samt at de sørger for en bred og representativ medvirkning i dette arbeidet. Styret har kommentert på den foreløpige rapporten. Kommentarene og våre vurderinger av disse er omtalt til slutt under hver av de aktuelle temaene.

3 Side 3 av 35 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS Om gjennomføring av tilsynet med Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage... 33

4 Side 4 av 35 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS ligger i Kongsvinger kommune i Hedmark. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav d som særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Skolen er godkjent for inntil 180 elever. Per 1. oktober 2016 mottar skolen tilskudd for 123 elevplasser. I perioden juli-desember 2016 har skolen mottatt kr i statstilskudd (elevtilskudd). Vi har ikke ført tilsyn med skolen ut over kontroll av skolens årsregnskap. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS Vi åpnet tilsyn med Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

5 Side 5 av 35 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 35 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Våre observasjoner Vi har mottatt eksempler på lokale læreplaner utarbeidet ved skolen. Vi har sett både årsplaner, halvårsplaner og periodeplaner. I egenvurderingsskjemaet og intervjuene beskriver ledelsen at føringen er at lærerne skal utarbeide halvårs- og helårsplaner som ivaretar kompetansemålene i fagene, og at målene for en gitt periode skal fremgå av periodeplanene. Flere lærere velger selv å utarbeide ukeplaner med mål og prøvesituasjoner. Føringen fra ledelsen er at det skal være planer i alle fagene. Alle planene skal være tilgjengelig for elever og foreldre på Fronter. Det lokale læreplanarbeidet er tema på lærermøtene. Føringene fremgår av referater fra lærermøtene. Rektor opplyser at skolevandring er den viktigste måten hun følger opp det lokale læreplanarbeidet på. Hun varsler lærerne i forkant av en periode med skolevandring.

7 Side 7 av 35 Noen ganger kan det hende at hun sier ifra til læreren dagen før hun tenker å komme innom for å sjekke om klassen skal ha vanlig undervisning. I et fellesmøte for alle rektorene i NTG-systemet bestemte skoleeieren at rektorene skulle gjennomføre skolevandringen ved å kun være med på deler av timen for at ikke skolevandringen skulle ta for mye tid. Rektor prøver å foreta skolevandring i alle fagene, men da slik at hun i den senere tiden har prioritert å være til stede på starten og slutten av undervisningsøktene. Hun varierer i hvordan hun følger opp lærerne etterpå. Skjemaet for skolevandring er felles for alle NTG-skolene. Rektor følger ikke nødvendigvis skjemaet når hun gjennomfører skolevandringen, men hun følger opp de føringene hun har gitt til lærerne. I intervjuene med lærerne får vi opplyst at rektor har vært til stede i undervisningen. De opplyser at de har fått beskjed på forhånd om at hun kommer inn i timer hos flere lærere i løpet av periode. Det har variert om hun har vært til stede i hele eller deler av timene. Noen lærere har hatt en kort samtale med rektor ikke så lenge etterpå, og i tillegg ble skolevandringen fulgt opp i medarbeidersamtalen. Elevene opplyser i intervjuer at de har opplevd at rektor har vært innom klasserommet i undervisningsøktene. Læreplanen er en fast mal som rektor har sendt ut til alle lærerne, og som alle lærerne må bruke. Malen inneholder kolonner med oversikt over hva lærerne må skrive inn. Alle de ferdige planene ligger på Fronter slik at rektor står fritt til å kontrollere. Rektor opplyser at hun ikke kontrollerer planene, men velger å ha tillit til at lærerne gjør det de skal gjøre. Hun gir tilbakemelding hvis noen er for sent ute med å levere planen. Ut over dette får ikke lærerne noen tilbakemelding på planene. Rektor sier ifra hvis hun tilfeldigvis er innom en plan og oppdager at noe mangler, men hun sjekker ikke alle planene. Hun oppgir at den enkelte læreren er ansvarlig for planene i sitt fag. I intervjuene med lærerne får vi opplyst at halvårsplanen er en mer overordnet oversikt over temaer, prøver og innleveringer, og at ikke alle lærerne synliggjør kompetansemålene i denne. I periodeplanen kommer målene tydelig frem. Nye periodeplaner skal være klare fredag før de gjelder. Planene er tilgjengelig på Fronter for elever og foreldre. Lærerne opplyser at de får informasjon om skolens praksis allerede på intervju ved ansettelsen, samt at rektor formidler føringene på lærermøtene. Lærerne opplyser at rektor har tilgang til planene på nett. De har inntrykk av at hun ser på planene fordi de får rask beskjed dersom noe ikke er i orden. Typisk gir hun en tilbakemelding til hele kollegiet, for eksempel en e-post om at det mangler planer i noen fag, eller eksempel på at det mangler kolonne for vurdering. Daglig leder følger opp trenerne gjennom skolevandring. Han kan sette seg ned med trenerne etterpå. Han får mer informasjon om undervisningen gjennom skolevandring enn ved å se på planene som trenerne har laget. Hvis en trener ikke fremstår som klar overfor elevene, må treneren bli mer tydelig i planen. I intervjuet med daglig leder får vi opplyst at trenerne lager planer der det står hvilke områder de jobber med innen toppidrett og kroppsøving. For daglig leder blir dette synliggjort gjennom de ulike planene; årsplan, månedsplan og ukeplan. Trenerne skal informere i forkant av timen om hvilket kompetansemål elevene skal jobbe med den dagen. Dette er en føring ved skolen som er likt for hele personalet. Det er daglig leder i egenskap av å være sportsdirektør som formidler disse føringene til sine trenere, men daglig leder opplyser at også rektor kan gjøre det. Ledelsen er opptatt av at de gjør det samme i toppidrettsfaget som i de andre fagene. Daglig leder opplyser at han ser på halvårsplanene for å sikre at kompetansemålene er med. Han godkjenner halvårsplanene. Det har hendt at han har returnert planer. Han har ingen mal for planene. Daglig leder går gjennom alle ukeplanene på Fronter hver fredag.

8 Side 8 av 35 Planene ligger samlet der, slik at han lett kan få oversikt. Han ser på antall timer for å se at elevene får de timene de skal ha. Skolen har i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyst at skolen utarbeider årsplaner eller halvårsplaner og periodeplaner. Skolen har ingen mal for årsplaner og halvårsplaner, men retningslinjer for hva planene skal inneholde. Rektor har laget en mal for periodeplan som alle skal bruke. Rektor er ikke ukentlig inne for å kontrollere planene, men følger opp disse med jevne mellomrom og ikke tilfeldig. Hun gir tilbakemeldinger ved avvik mellom føringene og planen. Rektor bygger sin relasjon til lærerne på tillit. Skolen henviser til at vi i vår foreløpige tilsynsrapport skriver at lærerne bekrefter skolens praksis på dette området. Skolen mener derfor at de oppfyller regelverket på dette punktet. Våre vurderinger og konklusjoner Vi ser at skolen har lokale læreplaner. Videre vurderer vi at rektor og sportsdirektør følger opp at lærerne faktisk utarbeider lokale læreplaner, enten i form av halvårs- eller årsplaner. For fellesfagene og programfagene har rektor en mal som alle lærerne skal bruke. Malen gir føringer for hva planene skal inneholde. De planene vi har mottatt, ser vi er svært ulike. Ikke alle planene inneholder kompetansemålene i faget. Planene er tilgjengelig for rektor på Fronter, men hun kontrollerer dem ikke, eller sikrer på annen måte at alle planene inneholder kompetansemålene i hvert enkelt fag. Vi hører at rektor har tillit til at lærerne følger føringene fra ledelsen og at alle kompetansemålene er inkludert i planene. Tillit er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om å sikre at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Videre hører vi at rektor varsler den aktuelle læreren dersom hun oppdager mangler i en plan. Ettersom denne tilbakemeldingen er knyttet til at hun er innom en plan for eksempel i forbindelse med sykefravær, vil heller ikke dette være ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om å sikre. Denne kontrollen er ikke systematisk, og den er konkret knyttet til fravær. Daglig leder går gjennom de lokale læreplanene som gjelder toppidretten og kroppsøvingsfaget og kontrollerer at alle kompetansemålene er med. Vi ser at årsplanen i toppidrettsfaget og periodeplanen i kroppsøving inneholder kompetansemålene. Rektor og daglig leder følger opp lærerne og trenerne gjennom skolevandring. Skolevandringen kan være en kilde for ledelsen til å få informasjon om opplæringen faktisk blir knyttet til kompetansemålene i det enkelte faget. Skolevandringen er imidlertid ikke satt i et system som sikrer at rektor kommer gjennom alle fagene, men hun prøver å få det til. Skolen har gitt tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten hva gjelder utarbeidelse og kontroll av de lokale læreplanene. Kravet om at rektor skal sikre at opplæringen er knyttet til kompetansemålene, handler både om at rektor må gi føringer til lærerne og følge opp at føringene blir fulgt. Skolen opplyser at rektor har en mal for periodeplanene, og at hun gir føringer for hva halvårsplaner og årsplaner skal inneholde. Vi ser at det er positivt. Når det gjelder kravet til at rektor skal følge opp at føringene blir fulgt, har vi fått ny informasjon i skolens tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Den nye informasjonen er ikke i samsvar med informasjonen vi fikk under intervjuene. Den nye informasjonen sier at rektor kontrollerer de lokale læreplanene med jevne mellomrom og ikke tilfeldig. Informasjonen fra intervjuene sier at rektor ikke kontrollerer planene, men velger å ha tillit til at lærerne gjør det de skal. Vi har ikke mottatt ny dokumentasjon eller redegjørelse som underbygger den nye informasjonen, og vi legger derfor fortsatt vekt på informasjonen fra intervjuene. Vi vurderer fortsatt at skolen ikke oppfyller regelverkets krav for alle fagene.

9 Side 9 av 35 Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Våre observasjoner I egenvurderingsskjemaene og intervjuene med ledelsen og lærerne får vi opplyst at lærerne må synliggjøre sine halvårsplaner, helårsplaner og periodeplaner på Fronter hvor ansatte, foresatte og elever har tilgang. Videre opplyser ledelsen at føringen er at lærerne skal formidle vurderingskriterier muntlig og synliggjøre kompetansemålene med kriterier for lav, middels og høy måloppnåelse til elevene. Vurderingskriterier skal være et tema i fagsamtalene med elevene. I tillegg blir elevene kjent med vurderingskriteriene gjennom kommentarer fra lærerne på prøver, innleveringer og andre vurderinger. Ledelsen følger opp lærerne gjennom dialog på lærermøter og skolevandring. Rektor har ikke hørt eksempel på formidling av vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse under sin skolevandring. Ikke alle lærerne opplyser at de har oppfattet føringene fra ledelsen. Ledelsen opplyser i intervjuene at de har merket seg at elevene svarte ulikt mellom kroppsøving og toppidrettsfaget når det gjelder spørsmålet om vurderingskriterier i spørreskjemaet. De har tenkt på om det kanskje er slik at trenerne og elevene bruker mest energi og fokus på toppidrettsfaget. På konkret spørsmål om hvordan elevene vet når de har kroppsøving, får vi opplyst at det kan hende at det bare står "idrett" på timeplanen. Elevene har i utgangspunktet kroppsøving en fast dag i uken, men dette kan variere hvis de for eksempel er med på konkurranser eller et annet opplegg i toppidretten sin. Ledelsen opplyser i egenvurderingsskjemaet og intervjuene at de har klare retningslinjer for hvordan undervisningsøktene skal være. Lærerne skal starte hver økt med en presentasjon av målene brutt ned på et nivå som elevene forstår, og deretter informasjon om hva de skal gjøre i løpet av timen. Lærerne skal avslutte undervisningsøktene med å oppsummere hva de har vært gjennom i løpet av timen og høre hvordan elevene synes timen har vært. Lærerne bekrefter at de gjør det på denne måten, med unntak av faget kroppsøving. Elevene opplyser i intervjuene at kompetansemålene blir vist på PowerPoint, ofte i hver time. De får kompetansemålene for den aktuelle undervisningsøkten, og de synes det er lett å forstå kompetansemålene. I kroppsøving får de ikke informasjon om kompetansemålene. I noen fag får de målene når de skal ha nytt tema eller prøver. I noen fag har de periodeplaner. Alt som blir brukt i timene av PowerPoint, blir lagt på Fronter slik at både planer og informasjonsskriv er tilgjengelig der. Elevene får beskjed fra lærerne når periodeplanen er tilgjengelig. Elevene forholder seg ikke til kompetansemålene i den generelle læreplanen, kun til periodeplanen. Elevene opplyser i intervjuene at lærerne informerer muntlig om vurderingskriteriene. Noen ganger kan elevene få vurderingskriteriene skriftlig i forbindelse med prøver. For øvrig må de selv skrive opp kriteriene når de blir gitt muntlig. I noen fag får de vite hva som skal til for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse. Det fremgår av spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, at de i de aller fleste fagene får vite hva læreren legger vekt på når læreren vurderer arbeidet. I faget kroppsøving svarer nesten 40 prosent nei på spørsmålet. Gjennom egenvurderingsskjemaene fra ledelsen og lærerne, og gjennom intervjuer med ledelsen, lærerne og elevene får vi opplyst at skolen praktiserer undervisningsvurdering fra elevene. Undervisningsvurderingen gjennomføres etter et fastsatt skjema der elevene vurderer lærernes undervisning. Blant annet svarer elevene på påstander om hvordan

10 Side 10 av 35 læreren forklarer målene, kjennetegn på måloppnåelse, tilbakemelding på kompetanse og forbedringsmuligheter. Rektor opplyser at dette er en felles praksis for alle NTGskolene. Rektor opplyser at hun vil prioritere å følge opp lærerne som scorer dårlig i vurderingen fra elevene. Videre ser hun at skolen scorer dårlig både i Elevundersøkelsen og undervisningsvurderingen når det gjelder vurderingsarbeidet. Elevene opplyser i intervjuene at flere av lærerne gjorde endringer i opplæringen på bakgrunn av det de fikk tilbakemelding om. Lærerne tok opp resultatene med elevene etterpå. Elevene besvarte undervisningsvurderingen i alle fagene. Lærerne opplyser at de fikk tilgang til svarene fra elevene på Fronter, og at rektor gikk gjennom resultatene sammen med lærerne i medarbeidersamtaler. Skolen har i sin tilbakemelding på foreløpig rapport henvist til vår formulering der vi sier at "skolen har gode rutiner for å formidle kompetansemålene til elevene. Kompetansemålene er synliggjort i periodeplanene og aktuelle kompetansemål blir presentert ved oppstart av hver undervisningsøkt". På bakgrunn av denne formuleringen mener skolen at den oppfyller regelverkets krav unntatt i faget kroppsøving. Våre vurderinger og konklusjoner Vi vurderer at skolen gjør mye godt arbeid med å formidle målene i fagene, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Ledelsen gir føringer for hvordan lærerne skal formidle kompetansemålene til elevene. Både ledelsen og lærerne beskriver gjennomføringen av undervisningsøktene på samme måte: Økten skal starte med en presentasjon av målene brutt ned på et nivå som elevene forstår, og deretter informasjon om hva de skal gjøre i løpet av undervisningsøkten. Lærerne skal avslutte økten med å oppsummere hva de har vært gjennom i løpet av timen og høre med elevene hvordan de synes timen har vært. Elevene bekrefter at lærerne fulgte føringene for gjennomføring av undervisningsøktene i alle fagene unntatt kroppsøving. Ledelsen har ikke avdekket at føringene ikke blir fulgt i kroppsøving. Vår vurdering er i samsvar med hva skolen selv skriver i sin tilbakemelding på foreløpig rapport om at de formidler kompetansemålene i alle fagene unntatt kroppsøving. For å oppfylle regelverket, må skolen formidle kompetansemålene i alle fagene. Derfor opprettholder vi konklusjonen vår om at skolen ikke oppfyller regelverkets krav. Ledelsen gir føringer for at lærerne skal formidle vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse til elevene. Ledelsen sier at dette er noe som lærerne kan gjøre muntlig. Vi har fått opplyst under intervjuene med lærerne og elevene at føringen blir fulgt i mange fag, men ikke i alle fagene. I noen fag får elevene kjennetegn på måloppnåelse skriftlig, enten i forbindelse med prøver og innleveringer, eller som en del av den lokale læreplanen. Rektor har ikke hørt eksempel på formidling av vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse under sin skolevandring. Elevundersøkelsen og undervisningsvurderingen fra elevene er en kilde til informasjon for ledelsen på om elevene får vite hva lærerne vektlegger i vurderingen av elevene sin kompetanse. Vi ser at rektor har vurdert resultatene fra Elevundersøkelsen og undervisningsvurderingen og kommet frem til at skolen har et forbedringspotensial når det gjelder vurderingsarbeidet. Resultatene fra Elevundersøkelsen og undervisningsvurderingen alene vil imidlertid ikke være tilstrekkelig for rektor til å sikre at lærerne formidler vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse til elevene. Rektor og daglig leder må i tillegg finne andre egnede måter å følge opp sine egne føringer på. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav når det gjelder å sikre at lærerne formidler hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse.

11 Side 11 av 35 Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og i faget. Våre observasjoner Det fremgår av egenvurderingsskjemaet fra ledelsen at de støtter seg på at årsplanene, halvårsplanene og periodeplanene dekker målene. Rektor følger opp gjennom skolevandring. I tillegg er undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen kilder for ledelsen i dette arbeidet. I intervjuet med rektor får vi opplyst at skolen deler inn timetallet med en naturlig progresjon i faget. De bruker gjerne en lærebok som dekker flere år. Lærebøkene er bygd opp for å dekke målene i læreplanen. For eksempel i historie har de én bok som dekker to år, mens i andre fag bruker de bøker som dekker hvert år. Det er rektors ansvar å følge med på endringer i læreplanene, og formidle endringer til lærerne. Det er rektor som følger med på Utdanningsdirektoratets sider. Rektor legger til grunn at de lokale læreplanene dekker alle målene. Det er de ansvarlige faglærerne som har ansvaret for å påse at alle kompetansemålene blir dekket. Rektor oppgir at hun ikke kan kontrollere alt, men må ha tillit til at lærerne kommer gjennom målene som de skal komme gjennom. Daglig leder opplyser i intervjuet at trenerne gir elevene karakterer innenfor de enkelte kompetansemålene. Dette er en måte å kontrollere at de kommer gjennom alle målene. Han følger med på de lokale læreplanene som lærerne utarbeider, og han følger med på gjennomføringen ved skolevandring. Han kan ikke å kontrollere alt, men han velger å stole på at trenerne kommer gjennom kompetansemålene. Rektor og daglig leder har informasjon fra undervisningsvurderingen og skolevandringen som kilder til hvordan lærerne ivaretar kompetansemålene i fagene. Rektor prøver å foreta skolevandring i alle fagene, og da slik at hun i den senere tiden har prioritert å være til stede på starten og slutten av undervisningsøktene. I intervjuene med elevene får vi opplyst at de legger til grunn at de kommer gjennom alle kompetansemålene fordi lærerne sier at de har gjort det. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport fremstår det som om skolen siterer noen setninger fra vårt rapport. Vi kan imidlertid ikke finne igjen den informasjonen i rapporten, og håndterer den derfor som ny informasjon. Skolen opplyser at ledelsen ikke har en mal for halvårsplan eller årsplan, men at de har gitt føringer for planens innhold. Rektor har laget en mal for periodeplan. De lokale læreplanene har blitt diskutert på lærermøter. Lærerne legger lokale læreplaner på Fronter der planene blir fulgt opp av rektor og daglig leder. Skolen opplyser at undervisningsvurderingen, Elevundersøkelsen og skolevandringen samlet sett gir tilstrekkelig grunnlag for rektor og daglig leder til å si at kompetansemålene i læreplanen er ivaretatt. Våre vurderinger og konklusjoner Det er lærerne som utformer de lokale læreplanene. Ledelsen gir føringer for at kompetansemålene skal være med i planen. Ledelsen kontrollerer imidlertid ikke planene. Ledelsen kontrollerer heller ikke at alle kompetansemålene i fagene er dekket, men velger å stole på at lærerne ivaretar dette. Undervisningsvurderingen kan gi ledelsen noe informasjon om elevene oppfatter at de kommer gjennom kompetansemålene, men elevene sier selv at de legger til grunn at de kommer gjennom alle målene fordi lærerne sier det. Undersøkelsen vil derfor ikke være tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene. På samme

12 Side 12 av 35 måte vil skolevandringen kunne være en kilde til informasjon, men ikke alene tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene. Skolen beskriver i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport i korte trekk hvordan skolen arbeider med de lokale læreplanene og hvordan ledelsen mener at de samlet sett har tilstrekkelig grunnlag for at ledelsen skal kunne si at kompetansemålene i lærerplanen er ivaretatt. Kravet om at rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og i fagene, handler både om å ha oversikt over at alle målene blir ivaretatt i de lokale læreplanen, samt å sikre at lærerne faktisk kommer gjennom alle målene i undervisningen. Undervisningsvurderingen og skolevandringen kan gi noe informasjon til ledelsen, men disse tiltakene er ikke tilstrekkelig systematisk og dekkende til gi informasjon om alle kompetansemålene på hovedtrinnet og i fagene. Vi kan ikke se at Elevundersøkelsen er en kilde til informasjon all den tid undersøkelsen ikke har konkrete spørsmål knyttet til om opplæringen dekker alle målene. Vi vurderer derfor at rektor og daglig leder ikke gjør tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene i hovedtrinnet og i faget. Vi vurderer fortsatt at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skolen skal utarbeide en IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Ingen elever har vedtak om spesialundervisning. Det blir derfor ikke relevant for oss å vurdere skolen på dette området. 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal

13 Side 13 av 35 gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering, både med og uten karakter, gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktige tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. 3.2 Våre observasjoner og vurderinger Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge. Våre observasjoner Ledelsen, lærerne og elevene opplyser i intervjuene at læreplanene i fellesfagene og programfagene ligger tilgjengelig for rektor, elever og foreldre på Fronter. Læreplanene i toppidrett og kroppsøving ligger tilgjengelig for sportsdirektør, elever og foreldre på Fronter. Elevene får automatisk varsel fra Fronter når planene er lagt ut. Det fremgår av egenvurderingsskjemaene fra lærerne at de synliggjør målene gjennom periodeplanene og i oppstarten av hver time. I intervjuene med lærerne og elevene får vi opplyst at lærerne starter timene med å presentere målene for timen, med unntak av i faget kroppsøving. Lærerne går gjennom målene presentert i PowerPoint. Elevene opplyser at lærerne forklarer målene mer grundig dersom målene er uklare. Det er ulikt fra lærer til lærer i hvilken grad de går gjennom årsplanene og halvårsplanene for elevene på begynnelsen av året. I forbindelse med tilsynet gjennomførte vi en enkel spørreundersøkelse for elevene i fem fag. I spørreskjemaene svarer de aller fleste elevene ja på spørsmålet om læreren forklarer hva som er målene i faget slik at elevene forstår hva de skal lære. Unntaket er i kroppsøving der 39 prosent svarer nei og toppidrettsfag der 26 prosent svarer nei.

14 Side 14 av 35 Rektor opplyser i intervjuet at elevene som skulle besvare spørreskjemaet i kroppsøving, var usikre på hvilke timer som er kroppsøving. Kroppsøving har ikke vært skilt ut som eget fag på timeplanen. I timeplanen står det "trening". Vi har fått opplyst gjennom intervjuene at elevene i hovedsak har kroppsøving en fast dag i uken. Det kan imidlertid skje at timen blir flyttet dersom elevene skal delta på konkurranse eller andre opplegg. Våre vurderinger og konklusjoner Lærerne legger læreplanene tilgjengelig for elevene på Fronter. Elevene får automatisk informasjon om at planene er tilgjengelig der. Det er ikke alle lærerne som går gjennom årsplanene eller halvårsplanene for elevene på starten av skoleåret. Vi ser at lærerne starter undervisningsøktene med å gjennomgå målene for timen, bortsett fra i faget kroppsøving. Spørreskjemaene som elevene har besvart, bekrefter at de aller fleste opplever at læreren forklarer hva som er målene i faget slik at elevene forstår hva de skal lære, med unntak av kroppsøving. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Våre observasjoner Det fremgår av egenvurderingsskjemaet fra ledelsen at lærerne skal veilede elevene om hva lærerne legger vekt på i faget og hvilke kriterier som ligger til grunn for lav, middels eller høy måloppnåelse. Ledelsen opplyser at de har sett gjennom Elevundersøkelsen at skolen scorer lavere enn ønskelig på dette området. Skolens ledelse har derfor besluttet å delta på det nettbaserte studiet "Skolebasert vurdering for læring". Det fremgår av egenvurderingsskjemaene fra lærerne at de synliggjør datoer for vurderingssituasjoner i periodeplanene slik at elevene vet når måloppnåelsen i de aktuelle målene skal vurderes. Lærerne opplyser at de veileder elevene jevnlig både muntlig og skriftlig. I intervjuer med lærerne får vi opplyst at det er litt ulikt fra fag til fag om de veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Noen lærere sier selv at de vet at de ikke er gode nok til å formidle vurderingskriteriene. De mener selv at de ikke alltid er tydelig på hva som skal til for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse. I noen fag bruker lærerne målark i forbindelse med prøver. Elevene opplyser i intervjuer at i den grad lærerne gir muntlig informasjon om hva som er vurderingskriteriene, skjer det som regel muntlig slik at elevene selv må skrive ned hvis de vil ta vare på det. Noen ganger kan de få vurderingskriteriene skriftlig i forbindelse med prøver. I noen fag får de vite hva som skal til for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse. Det varierer imidlertid fra fag til fag. De synes lærernes vurdering av deres arbeid som regel stemmer med vurderingskriteriene. I spørreskjemaene svarer en del elever at de ikke får vite hva læreren legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid. Høyest andel nei-svar er 43 prosent i matematikk og 38 prosent i kroppsøving. Våre vurderinger og konklusjoner Vi ser at skolen selv har sett at de har et forbedringspotensial når det gjelder arbeidet med vurdering av elevene. Per i dag er det variasjoner mellom lærerne når det gjelder i hvilken grad og på hvilken måte de veileder elevene om hva de legger vekt på i vurderingen i det enkelte faget. I noen fag gjør lærerne et godt arbeid med å formidle vurderingskriterier muntlig eller skriftlig på målark i forbindelse med prøver. I andre fag vurderer vi imidlertid at lærerne ikke veileder elevene om vurderingskriterier eller

15 Side 15 av 35 kjennetegn på måloppnåelse. Dette får vi bekreftet av at lærerne selv opplyser at de vet at de ikke er tydelig nok på å formidle vurderingskriterier. I tillegg bekrefter elevene det samme. Spesielt gjelder dette i matematikk og kroppsøving. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Våre observasjoner Det fremgår av egenvurderingsskjemaet fra ledelsen at elevene skal bli gjort kjent med hva de mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse, gjennom både muntlige og skriftlige underveisvurderinger. Lærerne skal publisere prøver, innleveringer, muntlige fremlegg og andre vurderingssituasjoner med karakterer og begrunnelse for karakter i vurderingsmodulen i SkoleArena. Ledelsen mener selv at skolen har etablert gode rutiner på dette området etter at skolen deltok i "Vurdering for læring" for noen år siden, men ledelsen ser at elevene ikke oppfatter det slik gjennom svarene de har gitt i Elevundersøkelsen. I intervjuet med rektor får vi opplyst at resultatene fra undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen samsvarer veldig godt. Noe av årsaken kan være at elevene ikke leser de tilbakemeldingene som lærerne gir skriftlig i vurderingsmodulen i SkoleArena. Skolen ønsker derfor for inneværende skoleår å prøve nye måter å formidle dette på gjennom nye vurderingsverktøy. Skolens ledelse har i tillegg besluttet å delta på det nettbaserte studiet "Skolebasert vurdering for læring" der tilbakemeldinger til elevene blir et satsingsområde. Lærerne opplyser i egenvurderingsskjemaene at de publiserer skriftlige vurderinger sammen med fremovermeldinger i SkoleArena. Videre opplyser de at det har jevnlige samtaler med elevene om fremgang og måloppnåelse. De gir tilbakemeldinger muntlig i timene, skriftlig etter prøver og innleveringer, og i fagsamtalene. De skriver gjerne karakteren på prøven og markerer feil, samt at elevene får tilbakemelding på SkoleArena. I treningsdagboken og på hver økt får elevene klar beskjed om forbedringspotensialet i toppidretten og hva som ble gjort bra. Ledelsen og lærerne opplyser i intervjuene at de selv mener å ha fått til en god praksis ved å bruke SkoleArena der lærerne gir skriftlige tilbakemeldinger til elevene. Ettersom elevene gir uttrykk for det motsatte gjennom svarene på Elevundersøkelsen og i undervisningsvurderingen, opplyser rektor at hun tror at elevene ikke leser tilbakemeldingene på SkoleArena. Rektor mener at det kanskje er formen på tilbakemeldingene som ikke appellerer til elevene. Daglig leder opplyser i intervjuet at han mener at trenerne gjør en god jobb i vurderingsarbeidet. Trenerne bruker treningsdagbok med ukentlige tilbakemeldinger til elevene. I intervjuene får vi opplyst at ledelsen gir føringer for at lærerne skal ha fagsamtaler med alle elevene. Noen lærere rekker ikke gjennom alle fagsamtalene. Samtalen kan være når som helst gjennom året, og den er en del av underveisvurderingen. Idrettene reiser på samlinger to ganger per år. Kontaktlærerne er med på disse samlingene og prøver å gjennomføre elevsamtaler med elevene der. Turene er gjerne i oktober/november og rundt vinterferien. Elevene opplyser i intervjuene at elevsamtalene handler mye om hvordan de har det generelt både på skolen og ellers, men at kontaktlæreren gjerne sier noe om hvordan de ligger an i fagene som kontaktlæreren har dem i. Elevene opplyser i intervjuene at tilbakemeldingene på hva de mestrer varierer fra fag til fag. I noen fag får de mest felles tilbakemeldinger til hele klassen oftere enn én-til-éntilbakemelding. De får ofte tilbakemelding på innsatsen og oppmuntring om å jobbe mer.

16 Side 16 av 35 De får tilbakemeldinger på SkoleArena med poeng og karakter, og noen ganger en vurdering og fremovermelding. Elevene opplyser videre i intervjuene at de noen ganger får vurdering etter prøvene hvor det står hva de kan blir bedre på. For øvrig varierer det fra fag til fag i hvilken grad tilbakemeldingene setter dem i stand til å forbedre seg. De opplyser at de selv kan ta kontakt med læreren hvis de lurer på hvordan de kan oppnå en bedre karakter. Elevene opplyser at de har fagsamtaler i løpet av året i mange fag, men ikke i alle fagene og med alle faglærerne. Elevene sier at de ikke får fremovermeldinger i alle fagene. Elevene opplyser at de kan ta opp faglige spørsmål i elevsamtalene som de har med kontaktlæreren på samlingene, men at disse samtalene ikke gir dem en full status i alle fagene. I spørreskjemaene svarer de fleste elevene ja på spørsmålet om de får vite hva de får til i faget underveis i opplæringen. Unntaket er kroppsøving der 46 prosent svarer nei og matematikk der 29 prosent svarer nei. I spørreskjemaene er det noen flere elever som svarer nei på spørsmålet om de får vite hva de bør gjøre for å bli bedre i faget underveis i opplæringen. I matematikk svarer 38 prosent nei, og i kroppsøving svarer 30 prosent nei. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport fremhever skolen at de har hatt Vurdering for læring som satsingsområde gjennom flere år, og at lærerne bruker mye tid på vurderingsarbeidet. Skolen bruker SkoleArena og treningsdagbøker som verktøy for lærerne til å gi elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Lærerne gir tilbakemeldinger og fremovermeldinger etter hver vurderingssituasjon i tillegg til kontinuerlig kommunikasjon med elevene i klasserommet. Skolen opplever at elevene ikke leser tilbakemeldingene fra lærerne. Ledelsen har bestemt at dette blir et satsingsområdet når skolen deltar i det nettbaserte kurset Skolebasert vurdering for læring. Skolen mener at de oppfyller regelverkets krav både for tilbakemeldinger til elevene på hva de mestrer, og fremovermeldinger for hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Våre vurderinger og konklusjoner Lærerne gjør mye godt arbeid i å gi elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. Vi ser imidlertid at skolen selv er klar over at de har et forbedringspotensial på dette området og har igangsatt et arbeid for å forbedre sin praksis. Vi ser at elevene får både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, men ikke i alle fagene. Selv om lærerne gir mange tilbakemeldinger i plenum til hele klassen samlet, hører vi at elevene sier at de får informasjon om hva de mestrer i flere av fagene. De får mange individuelle tilbakemeldinger skriftlig på SkoleArena. Vi oppfatter at elevene selv synes det er greit å finne frem til tilbakemeldingene i SkoleArena. Vi ser at elevene får noen muntlige tilbakemeldinger i fagsamtalene og elevsamtalene i forbindelse med samlingene, men dette er ikke et systematisk arbeid fra lærernes side. Både lærerne og elevene opplyser at elevene ikke får slike samtaler i alle fagene. Vi kan derfor ikke si at lærerne gir tilbakemeldinger til elevene på hva de mestrer i fagene. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport fremhever skolen bruken av SkoleArena for å gi tilbakemeldinger og fremovermeldinger på prøver og andre vurderingssituasjoner, samt kontinuerlig kommunikasjon med elevene i klasserommet. Kravet til underveisvurderingen, er at lærerne skal gjøre det løpende og systematisk. Underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig, og den skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og hvordan elevene kan utvikle seg faglig. Vi har under intervjuene fått informasjon om hvordan elevene finner tilbakemeldinger og fremovermeldinger i SkoleArena, men at det varierer fra fag til fag om de får begge deler og om de får det muntlig eller skriftlig. Videre har vi fått opplyst at elevene får mest felles tilbakemeldinger i klasserommet, og ikke tilbakemeldinger til den enkelte eleven. Fagsamtalene og elevsamtalene kunne vært en egnet arena for lærerne til å gi tilbakemeldinger til elevene, men vi har blitt fortalt at disse samtalene ikke dekker

17 Side 17 av 35 alle fagene. Spørreskjemaene som elevene besvarte i forbindelse med tilsynet, understøtter vår vurdering av at elevene ikke får tilbakemeldinger i alle fagene. Vi vurderer fortsatt at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Skolen er selv klar over at de har et forbedringspotensial på arbeidet som gjelder fremovermeldinger til elevene og har igangsatt et arbeid for å forbedre sin praksis også på dette området. Lærerne gir noen fremovermeldinger skriftlig og muntlig til elevene, men elevene selv oppfatter ikke å få en tilbakemelding som gjør dem i stand til å forbedre seg. Skolen gjentar i sin tilbakemelding på foreløpig rapport at de har igangsatt et arbeid for å forbedre sin praksis, noe vi allerede har omtalt i den foreløpige tilsynsrapporten. Skolen bringer ikke frem nye momenter i tilbakemeldingen, og vi opprettholder vår vurdering. Vi vurderer fortsatt at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Våre observasjoner Det fremgår av egenvurderingsskjemaet fra ledelsen at lærerne skal involvere elevene i vurderingsarbeidet. Skolen har scoret lavt på dette i Elevundersøkelsen. Fra og med våren 2016 har dette vært et av skolens satsningsområder. Ledelsen opplyser at lærerne har prøvd ut ulike strategier, og dette er fortsatt et satsningsområde for skolen inntil gode rutiner er på plass i alle fagene. Lærerne opplyser i egenvurderingsskjemaene at de har egenvurderinger i etterkant av muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner. Noen lærere opplyser at de gjør det delvis, men innser at de har et forbedringspotensial. Rektor opplyser i intervjuet at de har tatt opp egenvurdering på lærermøtet. Lærerne er enige om at egenvurdering ikke er noe de har prioritert. Dette er noe de må få på plass ettersom det står i regelverket at elevene skal få være med på å vurdere seg selv. Ledelsen har gitt eksempler til lærerne på hvordan de kan gjennomføre egenvurdering, men deretter latt det være opp til lærerne å komme frem til et opplegg. For eksempel har noen lærere valgt å bruke et spørreskjema etter hver time. Noen ganger har elevene rettet hverandre sine prøver, eller de retter sin egen prøve mens lærerne går gjennom fasiten. På denne måten får lærerne vist hva de forventer av lav, middels og høy måloppnåelse. Dette fungerer som en god bevisstgjøring for elevene. Nå prøver lærerne ut ulike former for egenvurdering, og deretter tenker rektor at de må komme frem til noen felles retningslinjer. Fagene er imidlertid ulike, noe som gjør at de må åpne for en viss variasjon. Lærerne opplyser i intervjuene at det tidligere ikke har vært klare føringer knyttet til å involvere elevene i vurderingen av eget arbeid. Ikke alle lærerne tror at egenvurdering er viktig for å få gode resultater i faget. Lærerne har prøvd ulike former for involvering av elevene. For eksempel det å gi tilbake prøver med løsningsforslag og at de deretter skal rette prøven selv, eller et skjema der elevene skal vurdere egen innsats. Elevene opplyser i intervjuene at de har hatt noe egenvurdering, men at dette varierer fra fag til fag. De har hatt en fremføring for en mindre gruppe der de etterpå skulle vurdere hverandre. De fikk et skjema med kriterier for lav, middels og høy måloppnåelse som de skulle krysse av på. Videre opplyste elevene at de for eksempel har blitt bedt om å rette prøvene selv og sette karakter. I flere av tilfellene har de fått et ark på forhånd med hva det er viktig å kunne.

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 26.09.2016 2016/1648 Deres dato: Deres referanse: Drottningborg Vgs AS ved styrets leder Drottningborg 20 4885 GRIMSTAD TILSYNSRAPPORT -

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 18.01.2017 2016/5620 Deres dato: Deres referanse: Kristen VGS Vennesla AS ved styrets leder Vigeland Brugs Veg 3 4708 VENNESLA TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 12.09.2016 2016/1677 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen på Skjold ved styrets leder Harald Skjolds Veg 32 5236 RÅDAL TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 03.02.2016 2015/4771 Deres dato: Deres referanse: Danielsen ungdomsskole Haugesund AS ved styrets leder Tømmerdalen 21 5533 HAUGESUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Froland kommune Froland skole TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Rune Kvikshaug-Taule FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Friskolene Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Det felles nasjonale tilsynet: FNT offentlige og frittstående

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund Farsund kommune ved rådmann Postboks 100 4552 Farsund TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Farsund kommune Farsund barne- og ungdomsskole skole Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT VEDTAK Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: 24.06.2015 2015/230 Deres dato: Deres referanse: Sandnes Friskole AS ved styrets leder Elveosen 8 4323 Sandnes TILSYNSRAPPORT VEDTAK Skolens arbeid med

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hasvik kommune - Hasvik skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hasvik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 21.01.2015 2015/4954 Deres dato: Deres referanse: Natur videregående skole ved styrets leder Strømsveien 323a 1081 OSLO TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Måsøy kommune Havøysund skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: /3514 Deres dato: Deres referanse: TILSYNSRAPPORT.

Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: /3514 Deres dato: Deres referanse: TILSYNSRAPPORT. Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: 30.08.2017 2017/3514 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Bærum Montessoriskole ved styrets leder Ballerud Alle 1 1363 HØVIK TILSYNSRAPPORT Spesialkompetanse

Detaljer

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole Porsanger kommune v/ rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Alta kommune Sandfallet ungdomsskole 26.06. 2015 Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 28.11.2018 2018/22484 Deres dato: Deres referanse: Dalsgrenda Montessoriskole Sa ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Spesialkompetanse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 25.06.2015 2015/934 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Østerbo videregående skole ved styrets leder Østerbo 1764 HALDEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: 04.05.2017 2016/7567 Deres dato: Deres referanse: Montessoriskolen i Stavanger AS ved styrets leder Skipsbyggergata 19a 4077 HUNDVÅG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune - Bjørnevatn skole 26.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordkapp kommune ved rådmann

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordkapp kommune ved rådmann Nordkapp kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nordkapp kommune Honningsvåg skole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Verdal kommune Vuku oppvekstsenter

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Verdal kommune Vuku oppvekstsenter TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Verdal kommune Vuku oppvekstsenter Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Formålet med tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole Til Finnmark fylkeskommune v/ fylkesrådmannen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole 27.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Cecilie Geelmuyden Vår dato: Vår referanse: 06.04.2017 2016/5587 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Vestfold ved styrets leder Furumoveien 2 3142 VESTSKOGEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse... 1 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Ringerike

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Nord-Odal kommune Postmottak Herredsvegen 2 2120 SAGSTUA Vår dato Vår referanse 21.03.2017 2017/895 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, 62 55 14 17 632.0

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og kommunens forsvarlige system for å vurdere og å følge opp kravene Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Orerønningen ungdomsskole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Orerønningen ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Balsfjord kommune Storsteinnes skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Balsfjord kommune Storsteinnes skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene Styret for de samiske videregående skolene Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino 21. november

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Båtsfjord kommune Båtfjord

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Rauma kommune ved rådmann Oddbjørn Vassli Vollan 8A 6300 Åndalsnes ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rauma kommune - Åndalsnes ungdomsskole Sak 2017/320 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Nore og Uvdal kommune Rødberg skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Røyken kommune Frydenlund skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT A Skolens arbeid med elevenes utbytte av Opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Lund kommune Lund ungdomsskole 13.06.2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Flatanger kommune Rådmann Rune Strøm 7770 Flatanger ENDELIG TILSYNSRAPPORT av 1.2.2016 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Flatanger kommune - Lauvsnes skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Cecilie Geelmuyden Vår dato: Vår referanse: 14.06.2018 2018/1808 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Stavanger ved styrets leder Skolevollen 19 4017 STAVANGER TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

Tilsyn med friskoler - risiko og resultater

Tilsyn med friskoler - risiko og resultater Tilsyn med friskoler - risiko og resultater Anna Beskow og Frode Reitan, 27. oktober 2015 1 Dagens tema Valg av tid, tema og friskoler for tilsyn Tilsynsårene 2014 og 2015 Funn fra Felles nasjonalt tilsyn

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmann Endelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole 21. desember 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

-.-7:+,..;.k.--A':- ...'.

-.-7:+,..;.k.--A':- ...'. For lærergruppen Egenvurdering av regelverksetterlevelse :' ' `+:,,,:, Sikrer opplæringens rektor ivaretar opplæringen, grunnlaget * in NA s irti 7:+,;kA': _, 1 innhold til at undervisningspersonalet elevens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 20.09.2017 2016/6079 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Rudolf Steinerskolen Nesodden ved styrets leder Tangenveien 300 1456 NESODDTANGEN Norge

Detaljer

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tana kommune - Tanabru skole 10.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune - Brattås skole 13. januar 2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: /7468

Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: /7468 Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: 24.01.2018 2017/7468 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen i Bærum ved styrets leder Avslutning av tilsyn Vi har ført tilsyn med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag Tysfjord kommune Storjord oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune - Ekrom skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Ekrom

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Ålesund kommune 20.02.2018 ved rådmann Astrid Eidsvik Postboks 1521 6025 Ålesund ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Ålesund kommune Blindheim barneskole Vår referanse:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering TILSYNSRAPPORT Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering Rogaland fylkeskommune Vågen videregående skole Dato: 10.02.17 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Nøkleby skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Narvik kommune - Skistua skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Narvik kommune - Skistua skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Narvik kommune - Skistua skole 11.12.17 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Narvik kommune Skistua skole...4 2.1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Karmøy kommune - Åkra ungdomsskole A Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging 1 Innhold 1. Om tilsynet

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Til Bamble kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Bamble kommune Langesund ungdomsskole 16.mai 2017 1 1. Innledning...5

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Nydalen videregående skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Nydalen videregående skole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oslo kommune Nydalen videregående skole 5. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Gjennomføring...

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole 20. februar 2015 2 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole 20. januar 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune - Iglemyr skole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Stokke kommune Postboks 124 3161 Stokke ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stokke kommune Ramsum skole 2014/1566 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vestre Toten kommune Raufoss ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Siljan kommune ved rådmann Jan Sætre Sentrumsveien 22, 3748 Siljan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Siljan kommune - Midtbygda skole 15.06.2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Snåsa kommune - Snåsa skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Snåsa

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger Helland

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule. Vår referanse: 2015/110

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule. Vår referanse: 2015/110 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule Vår referanse: 2015/110 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgiver

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sande kommune Selvik skole. Vår ref.: 17/214

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sande kommune Selvik skole. Vår ref.: 17/214 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sande kommune Selvik skole Vår ref.: 17/214 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Sande kommune Selvik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Ullandhaug skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Ullandhaug skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Ullandhaug skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Namsskogan kommune 7890 Namsskogan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsskogan kommune - Namsskogan skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Johanne Fjellestad Eikenes Vår dato: Vår referanse: 13.03.2014 2013/5991 Deres dato: Deres referanse: 13.01.2014 Stiftelsen Oslo Montessoriskole ved styrets leder Postboks 92 Slemdal 0710

Detaljer

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG Egenvurdering av regelverksetterlevelse For lærergruppen SKOLENS ARBEID MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN ( Som et alternativ til dette skjemaet kan det web-baserte verktøyet RefLex benyttes (Se varselbrevet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole 05.01.17 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Vevelstad

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Hammerfest kommune v/rådmann ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hammerfest kommune Breilia skole 26.01. 2015 Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

Varsel om tilsyn med Tana kommune - tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen krav om innsendelse av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Tana kommune - tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen krav om innsendelse av dokumentasjon FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Oppvekst- og utdanningsavdelingen Bajåsåaddan- ja oahpahusossodat Deanu gieldaftana kommune v/ rådmannen Rådhusveien 24 9845 Tana Deres ref Deres dato Saksbehandler/direkte

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Finneid skole 10.12.14 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging Eigersund kommune Grøne Bråden skole 1 Innhold: 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fagerheim skole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Fagerheim skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Bodø kommune Hunstad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Bodø kommune Hunstad ungdomsskole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse

Detaljer

Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084, 3501 Hønefoss

Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084, 3501 Hønefoss Vår dato : 25.01.2016 Vår referanse: 2016/582 Arkivnr.: Deres referanse: S aksbehandler: Åshild Woldstad Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084,

Detaljer

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017: Tilsynstema:

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Møre og Romsdal Fylkeskommune Utdanningsavdelinga v/ Sverre Hollen Fylkeshuset ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Møre og Romsdal Fylkeskommune Romsdal videregående

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Grane kommune Grane barne- og ungdomsskole 24.02.2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Vestmyra skole 15.12.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune Vestmyra skole...

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer