TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: /1648 Deres dato: Deres referanse: Drottningborg Vgs AS ved styrets leder Drottningborg GRIMSTAD TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering Drottningborg Vgs AS Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 40 Sammendrag Drottningborg Vgs er en frittstående skole i Grimstad kommune i Aust-Agder med 209,31 elevplasser (høsten 2015). Vi har fra februar 2016 gjennomført tilsyn med skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. I tilsynet har vi funnet at rektor gir føringer og legger til rette for lærernes arbeid med lokale læreplaner og hvordan lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål og vurderingskriterier i fagene. Vi ser at imidlertid at rektor ikke har etablert en praksis for å kontrollere at opplæringen samlet dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Styret får derfor pålegg om å sørge for at rektor sikrer at opplæringen dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Skolen har innarbeidede rutiner for å utarbeide IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen etablerer en innarbeidet fremgangsmåte for å ivareta dette. Lærerne gjør mye godt arbeid når det gjelder å veilede elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet og hvilke vurderingskriterier de legger vekt på i fagene. Elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene. Skolen har igangsatt et arbeid for å se hvordan de bedre kan gi elevene veiledning om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. På dette området gjør ikke skolen tilstrekkelig i dag. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget arbeid. Skolen gjennomfører halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret slik at den gjenspeiler karakteren, og årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP. Elevene får imidlertid ikke informasjon i halvårsvurderingen om hva de mestrer og hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Styret får derfor pålegg om å sørge for at alle lærerne gir elevene fremovermeldinger, samt at skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne gir elevene informasjon i halvårsvurderingen om elevenes kompetanse og hvordan de kan øke kompetansen. Skolen jobber løpende med å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det gjenstår imidlertid litt for å oppfylle regelverkets krav til systematisk arbeid. Skolen jobber godt med å vurdere og gjennomføre ulike tiltak for elever som har behov for ekstra tiltak innenfor tilpasset opplæring. Vi ser at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning og for at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Styret får pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, samt at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde elever som har behov for spesialundervisning. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse og de bruker disse til å vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. I dette arbeidet sørger skolen for en bred og representativ medvirkning av ansatte og elever. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet. Styret har fått frist til 28. juni 2016 med å kommentere på den foreløpige rapporten. Vi har nå utarbeidet vedtak der vi behandler styrets kommentarer og ber styret korrigere sin praksis på de punktene vi nevner ovenfor.

3 Side 3 av 40 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Drottningborg Vgs AS Om gjennomføring av tilsynet med Drottningborg Vgs AS Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...39

4 Side 4 av 40 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Drottningborg Vgs AS Drottningborg Vgs AS ligger i Grimstad kommune i Aust-Agder. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på religiøst grunnlag, sist i vedtak datert 5. januar Skolen er godkjent for inntil 222 elever. Skolen startet opp høsten Per 1. april 2016 skolen tilskudd for 209,31 elevplasser. I perioden juli-desember 2015 mottok skolen kr i statstilskudd (elevtilskudd), og for perioden januar-juni 2016 mottok skolen kr i statstilskudd. Foruten kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med styrets sammensetning, ansvar og oppgaver, forsvarlig system, godkjent skoleanlegg, inntaksreglement og ordensreglement. Tilsynet er avsluttet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Drottningborg Vgs AS Vi åpnet tilsyn med Drottningborg Vgs AS i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

5 Side 5 av 40 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 40 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på

7 Side 7 av 40 den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 og vurderinger Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget? Vi har mottatt eksempler på lokale læreplaner utarbeidet ved skolen. Gjennom egenvurderingsskjemaene og intervjuene, opplyser ledelsen og lærerne at lærerne hver høst utarbeider lokale læreplaner. Lærerne og ledelsen opplyser i intervjuer at de sender læreplanene per e-post til studieleder. Ledelsen informerer på pedagogisk møte hver høst om at dette skal gjøres, og administrasjonen sender påminnelse per e-post til lærerne om at planene skal leveres før 1. september hvert år. Rektor og studieleder gjennomgår planene etter en liste med krav til innhold. Ifølge sjekklisten, krever ledelsen at de lokale læreplanene skal inneholde årsplan, kompetansemål, læringsmål, metoder, kristne verdier, skoletur, vurderingskriterier og måloppnåelse. Dersom planene ikke inneholder disse elementene, sender studieleder planen i retur til den aktuelle læreren med beskjed om hva som mangler. Læreren får ikke en ny frist for levering. Ledelsen opplyser at noen av planene er ferdig utarbeidet ganske sent på høsten. På bakgrunn av dette har vi etter gjennomføringen av intervjuene mottatt revidert rutine for arbeidet med lokalt læreplanarbeidet. Skolen legger nå opp til at hoveddelen av det lokale læreplanarbeidet skal være ferdig til 1. juli hver år. Skjemaet med oversikt over lokale læreplaner som vi mottok i forbindelse med tilsynet, viste en del mangler i planene. Under intervju med rektor fikk vi opplyst at den versjonen av skjemaet som vi hadde fått, var det som forelå som grunnlag for styret høsten 2015, og at skjemaet nå er oppdatert og foreligger så å si uten mangler. Rektor opplyser at noen få fag mangler referanse til skoletur, eller har utydelige læringsmål. Faglærerne legger de endelige lokale læreplanene på fagrom på Fronter sammen med de sentrale læreplanene.

8 Side 8 av 40 Når lærerne sender sine lokale læreplaner til ledelsen, skal de samtidig signere på at alle kompetansemålene i de sentrale læreplanene er ivaretatt. Rektor og studieleder kontrollerer ikke at alle kompetansemålene er omfattet av de lokale planene. Rektor og studieleder tar ikke stikkprøvekontroller. Ledelsen har tillit til at lærerne ivaretar alle kompetansemålene. Ledelsen og lærerne opplyser i intervju at rektor, assisterende rektor og studieleder gjennom skoleåret har foretatt skolevandringer. Tidligere praksis var at skolevandring ble gjennomført etter forutgående varsling og etter fastsatt skjema. I den senere tiden har ledelsen dukket opp uanmeldt i klasserommet, og deretter har de fulgt opp med en uformell samtale med læreren i ettertid. Både ledelsen og lærerne gir uttrykk for at denne formen for skolevandring fungerer bedre enn den planlagte. Dette tror de skyldes at læreren og elevene ikke gjør noen forberedelser eller tilpasninger i undervisningen med tanke på at de skal bli observert. Rektor, assisterende rektor og studieleder gjennomfører medarbeidersamtaler med lærerne. Alle lærere har to medarbeidersamtaler hvert skoleår. Lærerens arbeid med lokale læreplaner er ikke et fast punkt i medarbeidersamtalene. Skolen har faste pedagogiske personalmøter, heretter omtalt som PPM. Ledelsen og lærerne opplyser at de tar opp de lokale læreplanene på disse møtene med jevne mellomrom. Lærerne oppfatter selv at alle er godt kjent med kravet til å lage planer. De får påminnelser om dette fra ledelsen per e-post med en frist for ferdigstillelse. Ledelsen opplyser selv å ha ansvaret for å følge med på eventuelle endringer i de sentrale læreplanene. Dersom det kommer endringer, gir ledelsen beskjed til faglærer om dette. Vi ser at skolen gjør mye bra arbeid i sin utarbeidelse av lokale læreplaner. Skolen har en fast rutine for å utarbeide læreplaner for hvert skoleår. Ledelsen minner lærerne om at dette arbeidet skal gjøres ved å ta det opp som tema på pedagogisk møte om høsten, i tillegg til at studieleder sender påminnelse per e-post. Videre er det positivt at rektor og studieleder går gjennom planene for å se at skolens definerte krav til innhold er inkludert, og at studieleder gir beskjed til lærerne om å utbedre planene dersom de ikke er i tråd med føringene fra ledelsen. Dette er et viktig ledd i rektors ansvar med å sikre at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Skolevandring er et godt virkemiddel for ledelsen til å følge opp at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene. Rektor er opptatt av at det skal foregå læring i timene og "i hodene til elevene". Vi oppfatter at det er en tett dialog mellom rektor, assisterende rektor og studieleder, slik at rektor er sikret nødvendig informasjon om den enkelte lærer og opplæringen i de ulike fagene. Vi vurderer at rektor gjør tilstrekkelig for å sikre at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Vi savner imidlertid en tydeligere kvalitetssikring av innholdet i de lokale læreplanene ut over det at de dekker de nødvendige overskriftene i henhold til skjemaet utarbeidet av ledelsen. Vi ser at noen læreplaner har lite informasjon som kan vise at selve innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene. For eksempel ser vi at det i noen planer kun er kompetansemålene som er satt opp i en tidsplan for året. Etter vår oppfatning er noen av læreplanene på et minimumsnivå for at rektor skal sikre innholdet, men likevel tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Ledelsen har selv sett at det er sprik i hvor grundige de lokale læreplanene er utformet, og vurderer om det ville vært hensiktsmessig med en fastere mal.

9 Side 9 av 40 Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen? b) hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse? Det fremgår av egenvurderingsskjema og intervjuer at når de lokale læreplanene er godkjent av ledelsen, publiserer faglærerne planene på Fronter. Der ligger planene tilgjengelig sammen med de sentrale planene. Ifølge malen for de lokale læreplanene ved skolen, skal planene blant annet inneholde mål og kjennetegn på måloppnåelse. Skjemaet med oversikt over lokale læreplaner som vi mottok i forbindelse med tilsynet, viste en del mangler i planene. Under intervju med rektor fikk vi opplyst at den versjonen av skjemaet som vi hadde fått, var det som forelå som grunnlag for styret høsten 2015, og at skjemaet nå er oppdatert og foreligger så å si uten mangler. Rektor opplyser at noen få fag mangler referanse til skoletur, eller har utydelige læringsmål. Elevene har tilgang til Fronter, og dermed tilgang til de lokale læreplanene. Ledelsen informerer lærerne på plandag på begynnelsen av året om at læreplanene, inkludert mål for opplæringen og vurderingskriterier, skal gjøres kjent for elevene. I tillegg minner ledelsen om dette på PPM. Ledelsen og lærerne opplyser i intervjuer at føringen fra ledelsen er at innholdet i læreplanen skal være kjent for elevene. Lærerne oppfatter at det ikke er tilstrekkelig å legge læreplanen på Fronter og overlate til elevene å lese planen selv, men at de ikke har fått en klar føring for når og hvordan målene skal gjøres kjent. Ledelsen opplyser at mange lærere går gjennom læreplanene på starten av året. I tillegg vet rektor at noen lærere går gjennom planen i forbindelse med noen konkrete oppgaver og prøver. Elevene opplyser gjennom intervjuer at de vet at kompetansemålene ligger på Fronter, og at det er lærerne som opplyser om det. Det varierer fra fag til fag hvor mye fokus det er på mål i faget. Elevene opplyser at det forskjellig fra fag til fag om læreren går gjennom planen på begynnelsen av året, på begynnelsen av timen eller før en oppgave eller prøve. Elevene oppfatter at de kan spørre lærerne om de ikke forstår målene i faget. Mange lærere går gjennom de lokale læreplanene på starten av året. I tillegg er rektor kjent med at noen går gjennom planene i forbindelse med konkrete oppgaver og prøver. Kravet fra ledelsen er at innholdet i læreplanen skal være kjent for elevene. De lokale læreplanene skal være et aktivt dokument som lærerne oppdaterer. Gjennom intervjuene med lærerne og elevene får vi informasjon om at det er ulikt fra fag til fag hvordan målene og vurderingskriteriene (kjennetegn på måloppnåelse) blir gjort kjent for elevene. Assisterende rektor informerer nye elever hver høst om at de har krav på å vite mål og vurderingskriterier slik at elevene kan ivareta sine rettigheter. Assisterende rektor har møte med lærerne der dette gjentas. Skolens egen Læringsundersøkelse som besvares av elevene, er en kilde til informasjon om lærerne følger føringene fra ledelsen. Ledelsen snakker om de lokale læreplanene gjennom året på PPM. I tillegg gjennomfører ledelsen skolevandring. Ledelsen opplyser at det ikke nødvendigvis er slik at skolevandringen har fokus på mål og vurderingskriterier, men mer på selve undervisningen. Formålet er å finne ut om elevene lærer i timen. Ledelsen snakker med læreren etter skolevandringen. Både ledelsen og lærerne opplever at skolevandringen fungerer bedre når lærerne og elevene ikke vet at ledelsen kommer innom. Dette tror de skyldes at læreren og elevene ikke gjør noen forberedelser eller tilpasninger i undervisningen med tanke på at de skal bli observert. I tillegg gir Elevundersøkelsen og Læringsundersøkelsen noe informasjon om elevene opplever at de får vite om mål for opplæringen og vurderingskriterier. Disse kildene gir ledelsen informasjon dersom det er

10 Side 10 av 40 noe som en lærer ikke følger opp. Rektor mener selv at det er helt umulig for ledelsen å ikke fange opp dersom en lærer ikke gjør det han eller hun skal. Elevene er svært bevisste på hva de har krav på. Rektor opplyser i intervju at kravet til kjennetegn på måloppnåelse, er at det skal være en tydelig oversikt over hva som kreves for de ulike karakterene i faget. Utformingen av kjennetegn varierer fra fag til fag. Elevene opplyser i intervju at de får vite mål og kjennetegn på måloppnåelse, spesielt i forkant av innleveringer eller prøver. Spørreskjemaene som elevene besvarte som en del av tilsynet, viser at elevene i all hovedsak opplever at de får vite målene i fagene og hva læreren legger vekt på i sin vurdering. Skolen gjør mye godt arbeid med å formidle målene i fagene og kjennetegn på måloppnåelse. Ledelsen gir føringer for hva de lokale læreplanene skal inneholde, blant annet mål og kjennetegn på måloppnåelse. Læreplanene er tilgjengelig for elevene på Fronter. I tillegg gir ledelsen føringer om at lærerne skal informere elevene om mål og kjennetegn på måloppnåelse. Lærerne bekrefter at de følger føringene fra ledelsen. Det varierer imidlertid når og hvordan lærerne formidler mål og kjennetegn på måloppnåelse til elevene. Dette får vi bekreftet gjennom intervjuer med elevene. Elevene kan benytte Læringsundersøkelsen til å si ifra om lærerne ikke følger føringene fra ledelsen. Ledelsen følger opp temaet på PPM gjennom året. I tillegg følger ledelsen opp gjennom skolevandring. Nye elever får informasjon fra ledelsen på begynnelsen av skoleåret om at de har rett til å få informasjon om mål og vurderingskriterier. Dette bidrar til at elevene kan være en informasjonskilde for ledelsen når det gjelder å følge opp om lærerne følger føringene. Oppgavene knyttet til det lokale læreplanarbeidet er delt mellom rektor, assisterende rektor og studieleder. Ettersom disse har et tett samarbeid, legger vi til grunn at rektor har tilstrekkelig informasjon til å kunne sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevene sin kompetanse. Vi vurderer at rektor gjør tilstrekkelig til å ivareta sitt ansvar på dette området. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget? b) de individuelle opplæringsmålene i IOP? Rektor og studieleder opplyser under intervju at de ikke kontrollerer at alle kompetansemålene i faget er dekket. Lærerne skal erklære skriftlig at de har tatt med alle målene, og ledelsen stoler på at lærerne faktisk har gjort dette. Ledelsen tar ingen stikkprøver av de lokale læreplanene. Under intervjuer med rektor og studieleder, får vi informasjon om at det er de som er ansvarlig for å følge med på om det kommer nye sentrale læreplaner. Rektor og studieleder varsler aktuelle lærere om endringer i de sentrale læreplanene. Det er lærernes ansvar å redigere sine lokale læreplaner. Ledelsen og lærerne opplyser at det lokale læreplanarbeidet er jevnlig tema på PPM. De mener selv at lærerne er tilstrekkelig klar over kravet til å kunne holde de lokale læreplanene oppdatert. Både ledelsen og lærerne ga uttrykk for at de lokale planene skal være dynamiske dokumenter. Læreplanene skal ligge til grunn for opplæringen.

11 Side 11 av 40 Ledelsen mener at skolens egen Læringsundersøkelse som besvares av elevene, vil være en kilde til informasjon dersom lærerne ikke følger føringene fra ledelsen. Elevene er ikke redde for å si ifra dersom de mener at lærerne ikke gjør det de skal. I tillegg har ledelsen skolevandringen som en kilde til informasjon om innholdet i opplæringen. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de frem til det stedlige tilsynet ikke vurderte det som nødvendig å kontrollere at lærerne har med alle kompetansemålene. De anså det som tilstrekkelig at den enkelte lærer bekrefter at alle målene er med. Skolen endret sin rutine på dette punktet med virkning fra 14. april Det fremgår av rutinen at studieleder og rektor innen 1. juli hvert år tar stikkprøver på at alle kompetansemålene er tatt med. Dette ble gjort i juni 2016 ved gjennomgang av de lokale læreplanene for skoleåret 2016/2017. Under intervju med rektor og spesialpedagogisk leder, får vi informasjon om hvordan skolen jobber med de individuelle opplæringsplanene (IOP). Først er det rektor sammen med spesialpedagogisk leder som finner frem til aktuell spesialpedagogisk lærer. Denne læreren utformer de individuelle målene sammen med eleven. Dette bekrefter elevene under intervju. Spesialpedagogisk leder koordinerer innholdet i IOP fra de ulike faglærerne. Hun sender utkast til alle individuelle opplæringsplaner (IOP) til rektor for gjennomlesing og godkjenning. Dersom rektor vurderer at innholdet ikke er godt nok, sender han IOP i retur. Rektor opplyser under intervju at inneværende skoleår er et spesielt skoleår med et stort behov for spesialundervisning. Rektor og spesialpedagogisk leder har sett på utforming av mål og tiltak. Rektor ser selv at utforming av mål og tiltak i IOP ikke er på det nivået han hadde ønsket, men omfanget har gjort at han har valgt å nedprioritere dette arbeidet for inneværende skoleår. Rektor er tydelig på at det er han som er ansvarlig for at IOP-en blir fulgt i opplæringen. Han har et tett samarbeid med spesialpedagogisk leder, og han har samtaler med faglærerne. Elevene opplyser at de jobber med innholdet i IOP. Under intervjuer får vi informasjon om at alle som har timer med spesialundervisning, skal loggføre hva de gjør i den enkelte timen. Dette blant annet for å sikre at elevene får det de har krav på. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at rektor har gjennomgått og godkjent alle IOP-ene for inneværende skoleår for å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene. I tillegg vil rektor underveis i skoleåret gå gjennom loggene fra de involverte lærerne. Den endrede fremgangsmåten fremgår av oppdatert rutine "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov ved Drottningborg VGS". Det er lærerne som utformer de lokale læreplanene. Ledelsen gir føringer for hvilke elementer som skal være med, og ledelsen kontrollerer at disse elementene faktisk er med. Ledelsen kontrollerte imidlertid ikke at kompetansemålene i faget var dekket, men valgte å stole på at lærerne ivaretok dette ettersom lærerne signerer på at alle målene er med. Ledelsen har frem til stedlig tilsyn heller ikke tatt noen stikkprøver av de lokale læreplanene. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport, opplyser skolen at de nå har endret rutinen for læreplanarbeid slik at det nå fremgår at studieleder og rektor skal ta stikkprøver på at alle kompetansemål er tatt med. Ledelsen har allerede innført denne praksisen før sommeren 2016, slik at praksisen er gjeldende fra og med læreplanene for skoleåret 2016/2017. For at stikkprøver skal være egnet som kontroll fra ledelsens side, forutsetter dette en viss frekvens og en plan for hvilke planer ledelsen velger ut for kontroll per år. Når det fremgår av rutinen at studieleder og rektor gjennomgår alle

12 Side 12 av 40 planene med tanke på at malen for innhold er fulgt og tar stikkprøver, legger vi til grunn at ledelsen legger opp til et systematisk arbeid med stikkprøvene. Læringsundersøkelsen kan gi ledelsen noe informasjon om lærernes opplæring, men resultatene fra denne vil ikke være tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene. På samme måte vil skolevandringen kunne være en kilde til informasjon, men ikke alene tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene. Samlet sett vurderer vi at ledelsen nå har tilstrekkelig informasjon til at vi kan konkludere med at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i fag og på hovedtrinnet. Når det gjelder å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, kan loggen fra hver lærer som har spesialundervisning, være en kilde til informasjon for rektor. Rektor hadde imidlertid ikke noen gjennomgang av loggen. Når det gjelder utformingen av IOP-ene, ser vi at mål og tiltak til dels er blandet sammen, eller ikke er tydelig formulert. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de har endret rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov ved Drottningborg VGS" fra og med skoleåret 2016/2017. Det fremkommer nå at rektor skal godkjenne IOP-ene og kontrollere at målene dekkes ved å gjennomgå loggene fra lærerne. Rektor bekrefter at IOP-ene faktisk er gjennomgått og godkjent for skoleåret 2016/2017. Å gjennomgå loggen fra lærerne underveis, vil kunne være egnet til å sikre at opplæringen dekker målene i IOP-ene, men dette er enda ikke en etablert praksis. Vi vurderer at rektor ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, og vi opprettholder korreksjonspunktet. Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Vi har fått fem eksempler på individuelle opplæringsplaner med tilhørende sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Fire av IOP-ene gjelder for ett skoleår. Den siste gjelder fra januar 2016 til juni Skolen valgte å utarbeide IOP for hele perioden som er angitt i enkeltvedtaket ettersom spesialundervisningen kom i gang så langt ut i skoleåret. Ledelsen vurderte det slik at innholdet i spesialundervisningen tilsier at det ikke vil være behov for å gjøre større justeringer i IOP-en i løpet av perioden. Skolen har utarbeidet et dokument som viser en "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov ved Drottningborg VGS". Dette er en del av dokumentasjonen i tilsynet. Gjennom intervjuer med rektor og spesialpedagogisk leder får vi opplyst at skolen normalt utarbeider utkast til IOP som de legger ved søknad om spesialundervisning. Når eleven får enkeltvedtaket, går spesiallærer og elev gjennom vedtaket og ser om det er nødvendig å gjøre tilpasninger i IOP-en. Denne fremgangsmåten er ikke beskrevet i rutinen, men rektor og spesialpedagogisk leder bekrefter at dette er praksis. På bakgrunn av dokumentasjonen vi har mottatt i forbindelse med tilsynet og informasjon under intervjuer, vurderer vi at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Når det gjelder den ene IOP-en som strekker

13 Side 13 av 40 seg fra januar 2016 til juni 2017, er det gode grunner for at skolen har valgt å utarbeide en IOP for hele varigheten av enkeltvedtaket. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 eller annen godkjent læreplan? Skolen har fremlagt skriftlig dokumentasjon knyttet til fem IOP-er. Dokumentasjonen omfatter sakkyndig vurdering, søknad om spesialundervisning, vedtak om spesialundervisning og IOP. Vi har gjennom intervjuene fått opplyst at skolen har hatt en kraftig økning i det inneværende skoleåret på antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Ingen av elevene har, ifølge informasjon gitt i intervjuene, avvik fra den ordinære læreplanen. Rektor og spesialpedagogisk leder opplyser i intervjuer at de utarbeider utkast til IOP som følger som vedlegg til søknad om spesialundervisning. Gjennom intervjuer med ledelsen og elever får vi opplyst at spesiallærer og elevene kontrollerer at enkeltvedtaket samsvarer med IOP-en. Hvis den ikke skulle samsvare, opplyser de at de ville gjort endringer i IOP-en slik at den ble i overensstemmelse med vedtaket. Vi har sett på innholdet i de fem IOP-ene vi har mottatt dokumentasjon på og ser at innholdet i IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette området. Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner (LK06 eller annen godkjent læreplan)? Skolen har fremlagt skriftlig dokumentasjon knyttet til fem IOP-er. Gjennom dokumentasjonen og intervjuene har vi fått opplyst at ingen av elevene har avvik fra den ordinære læreplanen. Det fremgår av de innsendte vedtakene, IOP-ene og skolens redegjørelse at alle elevene med spesialundervisning skal følge alle kompetansemålene i ordinær læreplan. Det har derfor ikke vært eksempler på tilfeller der elever skal ha egne mål til erstatning for målene i læreplanen som vi kan vurdere. Vi vurderer at regelverkets krav er oppfylt. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer? I egenvurderingsskjemaene som ledelsen og lærerne har besvart i forbindelse med tilsynet, opplyser de at det ofte er faglærer som er elevenes spesialpedagogiske lærer. I intervjuene med både ledelsen, lærerne og elevene får vi opplyst at

14 Side 14 av 40 spesialundervisningen som oftest blir gitt i tillegg til ordinær undervisning. På den måten kan elevenes faglærere i de aktuelle fagene ivareta spesialundervisningen. Et par elever har enkeltvedtak som sier at eleven skal tas ut av klassen for å motta spesialundervisning. I disse tilfellene opplyser ledelsen, lærerne og elevene i intervjuene at det er vanlig at faglærer og spesiallærer snakker sammen for å sikre at IOP-en er samordnet med klassens planer. De opplyser at det ikke er noen skriftlige rutiner for å gjøre dette. Spesiallærer tar initiativ til å snakke med faglærer. Ledelsen opplyser selv at de kan forbedre rutinene på dette punktet. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de har sett et behov for å formalisere samarbeidet mellom lærer i spesialundervisningstimene og faglærer. Skolen vedlegger revidert instruks for lærer og spes.ped.lærer der det fremkommer at "ved elever med spesialundervisning i gruppen og når man selv ikke har denne undervisningen, skal undervisningen koordineres med lærere for spesialundervisningen". Videre fremkommer det at "spes.ped.lærer er ansvarlig for at undervisningen koordineres". Den endrede instruksen er godkjent og gjort gjeldende fra og med skoleåret 2015/2016. I de tilfellene der eleven blir tatt ut av timen for å få spesialundervisning, oppfatter vi at faglærer og spesiallærer snakker sammen. Det har imidlertid ikke vært avklart hvem som er ansvarlig for å ta initiativ til å samordne undervisningen. Ledelsen ga under tilsynet selv uttrykk for at det er behov for å klargjøre rutinene for samordning. Vi ser av egenvurderingsskjemaene utfylt av lærerne, at de selv opplyser at "rutiner for kommunikasjonen underveis bør forbedres". Vårt inntrykk er at undervisningen blir samordnet i praksis, men det kunne vært tydeligere hvem som har ansvar for samordning og hvordan dette skal gjøres. Selv om det i mange tilfeller er faglærer selv som står for spesialundervisningen, må læreren ha en bevissthet om hvordan undervisningen skal organiseres. Skolen har revidert instruksen for lærer/spes.ped.lærer, og denne er gjort gjeldende fra og med skoleåret 2015/2016. Skolen opplyser ikke om eller hvordan de skal innarbeide instruksen, eller hvordan den eventuelt fungerer i praksis. Dette er ennå ikke en etablert praksis. Vi kan derfor ikke si at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte på dette området. Skolen må ha en plan for hvordan de skal innarbeide instruksen slik at den blir fulgt i praksis. Videre ser vi at instruksen ikke sier noe om hvordan spes.ped.lærer skal organisere samordningen. For at instruksen skal være egnet til å oppfylle kravet om samordning, må den si noe konkret om hva som ligger i formuleringen "undervisningen koordineres". Vi vurderer at skolen per i dag ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for dette arbeidet. 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

15 Side 15 av 40 Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering, både med og uten karakter, gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktige tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi

16 Side 16 av 40 vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 og vurderinger Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / annen godkjent læreplan eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? I spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, gir de aller fleste tilbakemelding om at læreren forklarer hva som er målene i faget, slik at elevene forstår hva de skal lære. Elevene bekrefter det samme i intervjuene. Ledelsen opplyser at de gir føringer om at lærerne skal veilede elevene om målene i fagene. Ledelsen gir ingen konkrete føringer på når og hvordan lærerne skal gjøre dette. Egenvurderingsskjemaene som lærerne har besvart i forbindelse med tilsynet, viser at lærerne informerer om målene i løpet av skoleåret, og gjerne i forbindelse med oppgaver eller prøver. Gjennom intervjuene med lærerne og elevene, får vi informasjon om at lærerne gjør dette ulikt; noen lærere informerer om målene på begynnelsen av året, alle lærerne gjør det foran de fleste prøvene, og noen lærere gjør det før et nytt tema. Både lærere og elever opplyser under intervjuer at alle lærerne informerer om at de lokale læreplanene er tilgjengelig på Fronter, slik at elevene til enhver tid kan se hva som er målene i faget. Under intervjuene med elevene, henviste elevene mer til at de forholder seg til målene i lærebøkene enn hva som står på Fronter. Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, opplyser at de har vært med på å utarbeide målene i IOP-en sammen med spesiallærer. Både lærerne og elever opplyser under intervjuene at de bruker IOP-en aktivt underveis i opplæringen. Vi ser både av elevenes svar i spørreskjemaene og informasjon under intervjuene, at elevene opplever å bli veiledet i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Elevene gir uttrykk for at det er ulikheter mellom lærere og fag, men uten at de opplever dette som noe negativt. Spesielt fremhever de at det er nyttig å få denne informasjonen i forbindelse med prøver. Intervjuene med lærerne bekrefter at de har ulik praksis for hvordan de veileder elevene om målene i faget, men alle gir slik veiledning. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget? Skolen bruker begrepene vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Begrepene brukes noe om hverandre under intervjuene med ledelsen, lærerne og elevene. Ut i fra mottatt dokumentasjon, fremgår det at ikke begge begrepene brukes i alle fagene. Vi har

17 Side 17 av 40 mottatt eksempler på lokale læreplaner i forbindelse med tilsynet. To læreplaner inneholder vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, mens de andre to inneholder kun kjennetegn på måloppnåelse. Både ledelsen, lærerne og elevene opplyser gjennom intervjuer at planene er tilgjengelig på Fronter. Vi ser av elevenes svar i spørreskjemaene at de i all hovedsak opplever å få informasjon om hva lærerne legger vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Under intervjuene opplyser elevene at lærerne gjerne snakker om dette før prøver for å vise hva er det viktig å legge vekt på i forbindelse med forberedelse til prøven. Elevene opplever at ikke alle lærerne er like konkrete i beskrivelsen av hva de legger vekt på i vurderingen. Lærerne opplyser i egenvurderingsskjemaene og under intervjuer at de kontinuerlig formidler til elevene hva de legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid. Vi ser både av elevenes svar i spørreskjemaene og informasjon under intervjuer, at elevene opplever å få informasjon om hva lærerne legger vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Elevenes opplevelse blir bekreftet av informasjon fra lærerne. Vi ser at kjennetegn på måloppnåelse er en del av alle de lokale læreplanene som vi har sett eksempler på i tilsynet, og at vurderingskriterier i tillegg fremgår av to av dem. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? I spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, er det forskjeller mellom fagene når det gjelder om elevene opplever å få tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. I to av fagene er det en stor andel elever som svarer nei på dette spørsmålet. I ett fag er det et flertall av elever som svarer nei. I de øvrige fagene, er det et klart flertall av elever som svarer ja. Elevene opplyser under intervjuene at de opplever å få tilbakemelding fra lærerne på ulike måter. Noen lærere gir skriftlige tilbakemeldinger, mens andre gir muntlige tilbakemeldinger. Ledelsen har ikke gitt noen klare føringer for hvordan lærerne skal gi tilbakemelding, men mener dette er opp til læreren å avgjøre ut i fra hva som er egnet i forhold til fag og gruppestørrelse. Lærerne opplyser selv at de har ulike fremgangsmåter for å gi elevene tilbakemelding. Noen gir korte skriftlige tilbakemeldinger til den enkelte elev. Noen ganger kan det imidlertid være noe som går igjen hos mange eller alle elevene, og da er det mer naturlig å gi en felles tilbakemelding. Under intervjuer opplyser lærerne at de går rundt i klasserommet og snakker med elevene og på den måten gir tilbakemeldinger. Andre ganger kan det være aktuelt å snakke med én elev etter timen. Elevene opplevde ikke denne formen for tilbakemelding like klart som lærerne selv. Ledelsen og lærerne opplyser under intervjuer at de mener at elevene ikke helt har forstått hva det er vi har spurt om i spørreskjemaene. Når spørsmålet er "Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget?", tror ikke lærerne at elevene tenker på de løpende samtalene i timene og kommentarer på prøvene som en "samtale". Skolen gjør mye godt arbeid når det gjelder å gi tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene. Vi får bekreftet gjennom egenvurderingsskjema, spørreskjema og intervjuer med

18 Side 18 av 40 lærere og elever, at de fleste elevene opplever å få tilbakemeldinger. Vi opplever at elevene under intervjuer i større grad gir uttrykk for å ha fått tilbakemeldinger i alle fag på hva de mestrer i faget, enn hva som fremkommer av svarene i spørreskjemaene. Dette tyder på at elevene ikke har tenkt på alle typer tilbakemeldinger når de har svart på spørreskjemaet. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget? Det er gjennomgående mange elever som svarer nei på spørsmålet i spørreskjemaet som handler om at elevene skal få fremovermeldinger, det vil si veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Under intervjuene med elevene, opplyser de at de ikke får konkrete fremovermeldinger utenom halvårsvurderingen. Elevene trekker frem at det er ulikheter mellom fagene. De opplever at det kan være lettere å få fremovermeldinger i de konkrete fagene som matematikk og naturfag. Det er vanskeligere å forstå fremovermeldingene for eksempel i språkfagene fordi tilbakemeldingene blir mindre konkrete. Elevene nevner eksempel på at dersom en elev ligger på vippen mellom to karakterer, får eleven vite av læreren hva eleven må gjøre for å vippe opp. Noen ganger tar elevene initiativ selv til å spørre læreren om hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Elevene trekker frem kontaktlærersamtalene som en arena der de får noe informasjon om hvordan de ligger an i fagene, og hva de kan gjøre for å bli bedre. Hovedinnholdet i disse samtalene er knyttet til trivsel og andre forhold. Ledelsen og lærerne opplyser under intervjuene at de har igangsatt et arbeid med å se på vurderingspraksisen ved skolen. De er klar over at de har et forbedringspotensial på dette området, blant annet ut ifra svarene på Elevundersøkelsen. Lærerne opplyser at de har ulike måter å gi elevene fremovermeldinger på. Noen gir fremovermeldinger i forbindelse med prøver der de samtidig sier noe om hva elevene må jobbe mer med. Noen lærere gir uttrykk for at tilbakemelding på prøver i form av poeng eller score på enkeltoppgaver i seg selv er en form for fremovermelding. Dersom elevene får null poeng eller en lav score på en oppgave, må de forstå at dette er et område som de må jobbe mer med. Skolens egen Læringsundersøkelse gir informasjon til ledelsen om hvordan elevene oppfatter lærerne. Elevene opplyser under intervjuer at de kan si ifra om alle sider ved opplæringen i denne undersøkelsen. Ledelsen opplyser at svarene fra elevene er grunnlag for medarbeidersamtaler med lærerne. Etter de gjennomførte intervjuene ved skolen, har vi mottatt ny dokumentasjon der skolen oppgir å ha endret rutinen knyttet til underveisvurdering. Ifølge rutinen skal faglærer kunngjøre informasjon på Fronter før hver formelle vurderingssituasjon der det skal fremgå kompetansemål og vurderingskriterier for prøven, hvordan faglig veiledning og tilbakemelding blir gitt med henvisning til forskriften 3-11 og hvordan eleven skal jobbe med egenvurdering knyttet til prøven med henvisning til forskriften Det fremgår at assisterende rektor vil ta stikkprøver gjennom året. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at de vurderer det som lite hensiktsmessig å instruksfeste hvordan underveisvurdering skal foregå ettersom det ikke er formkrav knyttet til dette i loven. Skolen ønsker ikke å detaljstyre eller overprøve lærerens faglige integritet og kompetanse knyttet til underveisvurdering og