TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: /1648 Deres dato: Deres referanse: Drottningborg Vgs AS ved styrets leder Drottningborg GRIMSTAD TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering Drottningborg Vgs AS Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO [email protected] Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 40 Sammendrag Drottningborg Vgs er en frittstående skole i Grimstad kommune i Aust-Agder med 209,31 elevplasser (høsten 2015). Vi har fra februar 2016 gjennomført tilsyn med skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. I tilsynet har vi funnet at rektor gir føringer og legger til rette for lærernes arbeid med lokale læreplaner og hvordan lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål og vurderingskriterier i fagene. Vi ser at imidlertid at rektor ikke har etablert en praksis for å kontrollere at opplæringen samlet dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Styret får derfor pålegg om å sørge for at rektor sikrer at opplæringen dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Skolen har innarbeidede rutiner for å utarbeide IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen etablerer en innarbeidet fremgangsmåte for å ivareta dette. Lærerne gjør mye godt arbeid når det gjelder å veilede elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet og hvilke vurderingskriterier de legger vekt på i fagene. Elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene. Skolen har igangsatt et arbeid for å se hvordan de bedre kan gi elevene veiledning om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. På dette området gjør ikke skolen tilstrekkelig i dag. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget arbeid. Skolen gjennomfører halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret slik at den gjenspeiler karakteren, og årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP. Elevene får imidlertid ikke informasjon i halvårsvurderingen om hva de mestrer og hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Styret får derfor pålegg om å sørge for at alle lærerne gir elevene fremovermeldinger, samt at skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne gir elevene informasjon i halvårsvurderingen om elevenes kompetanse og hvordan de kan øke kompetansen. Skolen jobber løpende med å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det gjenstår imidlertid litt for å oppfylle regelverkets krav til systematisk arbeid. Skolen jobber godt med å vurdere og gjennomføre ulike tiltak for elever som har behov for ekstra tiltak innenfor tilpasset opplæring. Vi ser at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning og for at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Styret får pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, samt at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde elever som har behov for spesialundervisning. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse og de bruker disse til å vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. I dette arbeidet sørger skolen for en bred og representativ medvirkning av ansatte og elever. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet. Styret har fått frist til 28. juni 2016 med å kommentere på den foreløpige rapporten. Vi har nå utarbeidet vedtak der vi behandler styrets kommentarer og ber styret korrigere sin praksis på de punktene vi nevner ovenfor.

3 Side 3 av 40 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Drottningborg Vgs AS Om gjennomføring av tilsynet med Drottningborg Vgs AS Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...39

4 Side 4 av 40 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Drottningborg Vgs AS Drottningborg Vgs AS ligger i Grimstad kommune i Aust-Agder. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på religiøst grunnlag, sist i vedtak datert 5. januar Skolen er godkjent for inntil 222 elever. Skolen startet opp høsten Per 1. april 2016 skolen tilskudd for 209,31 elevplasser. I perioden juli-desember 2015 mottok skolen kr i statstilskudd (elevtilskudd), og for perioden januar-juni 2016 mottok skolen kr i statstilskudd. Foruten kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med styrets sammensetning, ansvar og oppgaver, forsvarlig system, godkjent skoleanlegg, inntaksreglement og ordensreglement. Tilsynet er avsluttet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Drottningborg Vgs AS Vi åpnet tilsyn med Drottningborg Vgs AS i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

5 Side 5 av 40 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 40 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på

7 Side 7 av 40 den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 og vurderinger Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget? Vi har mottatt eksempler på lokale læreplaner utarbeidet ved skolen. Gjennom egenvurderingsskjemaene og intervjuene, opplyser ledelsen og lærerne at lærerne hver høst utarbeider lokale læreplaner. Lærerne og ledelsen opplyser i intervjuer at de sender læreplanene per e-post til studieleder. Ledelsen informerer på pedagogisk møte hver høst om at dette skal gjøres, og administrasjonen sender påminnelse per e-post til lærerne om at planene skal leveres før 1. september hvert år. Rektor og studieleder gjennomgår planene etter en liste med krav til innhold. Ifølge sjekklisten, krever ledelsen at de lokale læreplanene skal inneholde årsplan, kompetansemål, læringsmål, metoder, kristne verdier, skoletur, vurderingskriterier og måloppnåelse. Dersom planene ikke inneholder disse elementene, sender studieleder planen i retur til den aktuelle læreren med beskjed om hva som mangler. Læreren får ikke en ny frist for levering. Ledelsen opplyser at noen av planene er ferdig utarbeidet ganske sent på høsten. På bakgrunn av dette har vi etter gjennomføringen av intervjuene mottatt revidert rutine for arbeidet med lokalt læreplanarbeidet. Skolen legger nå opp til at hoveddelen av det lokale læreplanarbeidet skal være ferdig til 1. juli hver år. Skjemaet med oversikt over lokale læreplaner som vi mottok i forbindelse med tilsynet, viste en del mangler i planene. Under intervju med rektor fikk vi opplyst at den versjonen av skjemaet som vi hadde fått, var det som forelå som grunnlag for styret høsten 2015, og at skjemaet nå er oppdatert og foreligger så å si uten mangler. Rektor opplyser at noen få fag mangler referanse til skoletur, eller har utydelige læringsmål. Faglærerne legger de endelige lokale læreplanene på fagrom på Fronter sammen med de sentrale læreplanene.

8 Side 8 av 40 Når lærerne sender sine lokale læreplaner til ledelsen, skal de samtidig signere på at alle kompetansemålene i de sentrale læreplanene er ivaretatt. Rektor og studieleder kontrollerer ikke at alle kompetansemålene er omfattet av de lokale planene. Rektor og studieleder tar ikke stikkprøvekontroller. Ledelsen har tillit til at lærerne ivaretar alle kompetansemålene. Ledelsen og lærerne opplyser i intervju at rektor, assisterende rektor og studieleder gjennom skoleåret har foretatt skolevandringer. Tidligere praksis var at skolevandring ble gjennomført etter forutgående varsling og etter fastsatt skjema. I den senere tiden har ledelsen dukket opp uanmeldt i klasserommet, og deretter har de fulgt opp med en uformell samtale med læreren i ettertid. Både ledelsen og lærerne gir uttrykk for at denne formen for skolevandring fungerer bedre enn den planlagte. Dette tror de skyldes at læreren og elevene ikke gjør noen forberedelser eller tilpasninger i undervisningen med tanke på at de skal bli observert. Rektor, assisterende rektor og studieleder gjennomfører medarbeidersamtaler med lærerne. Alle lærere har to medarbeidersamtaler hvert skoleår. Lærerens arbeid med lokale læreplaner er ikke et fast punkt i medarbeidersamtalene. Skolen har faste pedagogiske personalmøter, heretter omtalt som PPM. Ledelsen og lærerne opplyser at de tar opp de lokale læreplanene på disse møtene med jevne mellomrom. Lærerne oppfatter selv at alle er godt kjent med kravet til å lage planer. De får påminnelser om dette fra ledelsen per e-post med en frist for ferdigstillelse. Ledelsen opplyser selv å ha ansvaret for å følge med på eventuelle endringer i de sentrale læreplanene. Dersom det kommer endringer, gir ledelsen beskjed til faglærer om dette. Vi ser at skolen gjør mye bra arbeid i sin utarbeidelse av lokale læreplaner. Skolen har en fast rutine for å utarbeide læreplaner for hvert skoleår. Ledelsen minner lærerne om at dette arbeidet skal gjøres ved å ta det opp som tema på pedagogisk møte om høsten, i tillegg til at studieleder sender påminnelse per e-post. Videre er det positivt at rektor og studieleder går gjennom planene for å se at skolens definerte krav til innhold er inkludert, og at studieleder gir beskjed til lærerne om å utbedre planene dersom de ikke er i tråd med føringene fra ledelsen. Dette er et viktig ledd i rektors ansvar med å sikre at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Skolevandring er et godt virkemiddel for ledelsen til å følge opp at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene. Rektor er opptatt av at det skal foregå læring i timene og "i hodene til elevene". Vi oppfatter at det er en tett dialog mellom rektor, assisterende rektor og studieleder, slik at rektor er sikret nødvendig informasjon om den enkelte lærer og opplæringen i de ulike fagene. Vi vurderer at rektor gjør tilstrekkelig for å sikre at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget. Vi savner imidlertid en tydeligere kvalitetssikring av innholdet i de lokale læreplanene ut over det at de dekker de nødvendige overskriftene i henhold til skjemaet utarbeidet av ledelsen. Vi ser at noen læreplaner har lite informasjon som kan vise at selve innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene. For eksempel ser vi at det i noen planer kun er kompetansemålene som er satt opp i en tidsplan for året. Etter vår oppfatning er noen av læreplanene på et minimumsnivå for at rektor skal sikre innholdet, men likevel tilstrekkelig til å oppfylle kravet. Ledelsen har selv sett at det er sprik i hvor grundige de lokale læreplanene er utformet, og vurderer om det ville vært hensiktsmessig med en fastere mal.

9 Side 9 av 40 Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen? b) hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse? Det fremgår av egenvurderingsskjema og intervjuer at når de lokale læreplanene er godkjent av ledelsen, publiserer faglærerne planene på Fronter. Der ligger planene tilgjengelig sammen med de sentrale planene. Ifølge malen for de lokale læreplanene ved skolen, skal planene blant annet inneholde mål og kjennetegn på måloppnåelse. Skjemaet med oversikt over lokale læreplaner som vi mottok i forbindelse med tilsynet, viste en del mangler i planene. Under intervju med rektor fikk vi opplyst at den versjonen av skjemaet som vi hadde fått, var det som forelå som grunnlag for styret høsten 2015, og at skjemaet nå er oppdatert og foreligger så å si uten mangler. Rektor opplyser at noen få fag mangler referanse til skoletur, eller har utydelige læringsmål. Elevene har tilgang til Fronter, og dermed tilgang til de lokale læreplanene. Ledelsen informerer lærerne på plandag på begynnelsen av året om at læreplanene, inkludert mål for opplæringen og vurderingskriterier, skal gjøres kjent for elevene. I tillegg minner ledelsen om dette på PPM. Ledelsen og lærerne opplyser i intervjuer at føringen fra ledelsen er at innholdet i læreplanen skal være kjent for elevene. Lærerne oppfatter at det ikke er tilstrekkelig å legge læreplanen på Fronter og overlate til elevene å lese planen selv, men at de ikke har fått en klar føring for når og hvordan målene skal gjøres kjent. Ledelsen opplyser at mange lærere går gjennom læreplanene på starten av året. I tillegg vet rektor at noen lærere går gjennom planen i forbindelse med noen konkrete oppgaver og prøver. Elevene opplyser gjennom intervjuer at de vet at kompetansemålene ligger på Fronter, og at det er lærerne som opplyser om det. Det varierer fra fag til fag hvor mye fokus det er på mål i faget. Elevene opplyser at det forskjellig fra fag til fag om læreren går gjennom planen på begynnelsen av året, på begynnelsen av timen eller før en oppgave eller prøve. Elevene oppfatter at de kan spørre lærerne om de ikke forstår målene i faget. Mange lærere går gjennom de lokale læreplanene på starten av året. I tillegg er rektor kjent med at noen går gjennom planene i forbindelse med konkrete oppgaver og prøver. Kravet fra ledelsen er at innholdet i læreplanen skal være kjent for elevene. De lokale læreplanene skal være et aktivt dokument som lærerne oppdaterer. Gjennom intervjuene med lærerne og elevene får vi informasjon om at det er ulikt fra fag til fag hvordan målene og vurderingskriteriene (kjennetegn på måloppnåelse) blir gjort kjent for elevene. Assisterende rektor informerer nye elever hver høst om at de har krav på å vite mål og vurderingskriterier slik at elevene kan ivareta sine rettigheter. Assisterende rektor har møte med lærerne der dette gjentas. Skolens egen Læringsundersøkelse som besvares av elevene, er en kilde til informasjon om lærerne følger føringene fra ledelsen. Ledelsen snakker om de lokale læreplanene gjennom året på PPM. I tillegg gjennomfører ledelsen skolevandring. Ledelsen opplyser at det ikke nødvendigvis er slik at skolevandringen har fokus på mål og vurderingskriterier, men mer på selve undervisningen. Formålet er å finne ut om elevene lærer i timen. Ledelsen snakker med læreren etter skolevandringen. Både ledelsen og lærerne opplever at skolevandringen fungerer bedre når lærerne og elevene ikke vet at ledelsen kommer innom. Dette tror de skyldes at læreren og elevene ikke gjør noen forberedelser eller tilpasninger i undervisningen med tanke på at de skal bli observert. I tillegg gir Elevundersøkelsen og Læringsundersøkelsen noe informasjon om elevene opplever at de får vite om mål for opplæringen og vurderingskriterier. Disse kildene gir ledelsen informasjon dersom det er

10 Side 10 av 40 noe som en lærer ikke følger opp. Rektor mener selv at det er helt umulig for ledelsen å ikke fange opp dersom en lærer ikke gjør det han eller hun skal. Elevene er svært bevisste på hva de har krav på. Rektor opplyser i intervju at kravet til kjennetegn på måloppnåelse, er at det skal være en tydelig oversikt over hva som kreves for de ulike karakterene i faget. Utformingen av kjennetegn varierer fra fag til fag. Elevene opplyser i intervju at de får vite mål og kjennetegn på måloppnåelse, spesielt i forkant av innleveringer eller prøver. Spørreskjemaene som elevene besvarte som en del av tilsynet, viser at elevene i all hovedsak opplever at de får vite målene i fagene og hva læreren legger vekt på i sin vurdering. Skolen gjør mye godt arbeid med å formidle målene i fagene og kjennetegn på måloppnåelse. Ledelsen gir føringer for hva de lokale læreplanene skal inneholde, blant annet mål og kjennetegn på måloppnåelse. Læreplanene er tilgjengelig for elevene på Fronter. I tillegg gir ledelsen føringer om at lærerne skal informere elevene om mål og kjennetegn på måloppnåelse. Lærerne bekrefter at de følger føringene fra ledelsen. Det varierer imidlertid når og hvordan lærerne formidler mål og kjennetegn på måloppnåelse til elevene. Dette får vi bekreftet gjennom intervjuer med elevene. Elevene kan benytte Læringsundersøkelsen til å si ifra om lærerne ikke følger føringene fra ledelsen. Ledelsen følger opp temaet på PPM gjennom året. I tillegg følger ledelsen opp gjennom skolevandring. Nye elever får informasjon fra ledelsen på begynnelsen av skoleåret om at de har rett til å få informasjon om mål og vurderingskriterier. Dette bidrar til at elevene kan være en informasjonskilde for ledelsen når det gjelder å følge opp om lærerne følger føringene. Oppgavene knyttet til det lokale læreplanarbeidet er delt mellom rektor, assisterende rektor og studieleder. Ettersom disse har et tett samarbeid, legger vi til grunn at rektor har tilstrekkelig informasjon til å kunne sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevene sin kompetanse. Vi vurderer at rektor gjør tilstrekkelig til å ivareta sitt ansvar på dette området. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget? b) de individuelle opplæringsmålene i IOP? Rektor og studieleder opplyser under intervju at de ikke kontrollerer at alle kompetansemålene i faget er dekket. Lærerne skal erklære skriftlig at de har tatt med alle målene, og ledelsen stoler på at lærerne faktisk har gjort dette. Ledelsen tar ingen stikkprøver av de lokale læreplanene. Under intervjuer med rektor og studieleder, får vi informasjon om at det er de som er ansvarlig for å følge med på om det kommer nye sentrale læreplaner. Rektor og studieleder varsler aktuelle lærere om endringer i de sentrale læreplanene. Det er lærernes ansvar å redigere sine lokale læreplaner. Ledelsen og lærerne opplyser at det lokale læreplanarbeidet er jevnlig tema på PPM. De mener selv at lærerne er tilstrekkelig klar over kravet til å kunne holde de lokale læreplanene oppdatert. Både ledelsen og lærerne ga uttrykk for at de lokale planene skal være dynamiske dokumenter. Læreplanene skal ligge til grunn for opplæringen.

11 Side 11 av 40 Ledelsen mener at skolens egen Læringsundersøkelse som besvares av elevene, vil være en kilde til informasjon dersom lærerne ikke følger føringene fra ledelsen. Elevene er ikke redde for å si ifra dersom de mener at lærerne ikke gjør det de skal. I tillegg har ledelsen skolevandringen som en kilde til informasjon om innholdet i opplæringen. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de frem til det stedlige tilsynet ikke vurderte det som nødvendig å kontrollere at lærerne har med alle kompetansemålene. De anså det som tilstrekkelig at den enkelte lærer bekrefter at alle målene er med. Skolen endret sin rutine på dette punktet med virkning fra 14. april Det fremgår av rutinen at studieleder og rektor innen 1. juli hvert år tar stikkprøver på at alle kompetansemålene er tatt med. Dette ble gjort i juni 2016 ved gjennomgang av de lokale læreplanene for skoleåret 2016/2017. Under intervju med rektor og spesialpedagogisk leder, får vi informasjon om hvordan skolen jobber med de individuelle opplæringsplanene (IOP). Først er det rektor sammen med spesialpedagogisk leder som finner frem til aktuell spesialpedagogisk lærer. Denne læreren utformer de individuelle målene sammen med eleven. Dette bekrefter elevene under intervju. Spesialpedagogisk leder koordinerer innholdet i IOP fra de ulike faglærerne. Hun sender utkast til alle individuelle opplæringsplaner (IOP) til rektor for gjennomlesing og godkjenning. Dersom rektor vurderer at innholdet ikke er godt nok, sender han IOP i retur. Rektor opplyser under intervju at inneværende skoleår er et spesielt skoleår med et stort behov for spesialundervisning. Rektor og spesialpedagogisk leder har sett på utforming av mål og tiltak. Rektor ser selv at utforming av mål og tiltak i IOP ikke er på det nivået han hadde ønsket, men omfanget har gjort at han har valgt å nedprioritere dette arbeidet for inneværende skoleår. Rektor er tydelig på at det er han som er ansvarlig for at IOP-en blir fulgt i opplæringen. Han har et tett samarbeid med spesialpedagogisk leder, og han har samtaler med faglærerne. Elevene opplyser at de jobber med innholdet i IOP. Under intervjuer får vi informasjon om at alle som har timer med spesialundervisning, skal loggføre hva de gjør i den enkelte timen. Dette blant annet for å sikre at elevene får det de har krav på. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at rektor har gjennomgått og godkjent alle IOP-ene for inneværende skoleår for å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene. I tillegg vil rektor underveis i skoleåret gå gjennom loggene fra de involverte lærerne. Den endrede fremgangsmåten fremgår av oppdatert rutine "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov ved Drottningborg VGS". Det er lærerne som utformer de lokale læreplanene. Ledelsen gir føringer for hvilke elementer som skal være med, og ledelsen kontrollerer at disse elementene faktisk er med. Ledelsen kontrollerte imidlertid ikke at kompetansemålene i faget var dekket, men valgte å stole på at lærerne ivaretok dette ettersom lærerne signerer på at alle målene er med. Ledelsen har frem til stedlig tilsyn heller ikke tatt noen stikkprøver av de lokale læreplanene. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport, opplyser skolen at de nå har endret rutinen for læreplanarbeid slik at det nå fremgår at studieleder og rektor skal ta stikkprøver på at alle kompetansemål er tatt med. Ledelsen har allerede innført denne praksisen før sommeren 2016, slik at praksisen er gjeldende fra og med læreplanene for skoleåret 2016/2017. For at stikkprøver skal være egnet som kontroll fra ledelsens side, forutsetter dette en viss frekvens og en plan for hvilke planer ledelsen velger ut for kontroll per år. Når det fremgår av rutinen at studieleder og rektor gjennomgår alle

12 Side 12 av 40 planene med tanke på at malen for innhold er fulgt og tar stikkprøver, legger vi til grunn at ledelsen legger opp til et systematisk arbeid med stikkprøvene. Læringsundersøkelsen kan gi ledelsen noe informasjon om lærernes opplæring, men resultatene fra denne vil ikke være tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene. På samme måte vil skolevandringen kunne være en kilde til informasjon, men ikke alene tilstrekkelig til å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene. Samlet sett vurderer vi at ledelsen nå har tilstrekkelig informasjon til at vi kan konkludere med at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i fag og på hovedtrinnet. Når det gjelder å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, kan loggen fra hver lærer som har spesialundervisning, være en kilde til informasjon for rektor. Rektor hadde imidlertid ikke noen gjennomgang av loggen. Når det gjelder utformingen av IOP-ene, ser vi at mål og tiltak til dels er blandet sammen, eller ikke er tydelig formulert. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de har endret rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov ved Drottningborg VGS" fra og med skoleåret 2016/2017. Det fremkommer nå at rektor skal godkjenne IOP-ene og kontrollere at målene dekkes ved å gjennomgå loggene fra lærerne. Rektor bekrefter at IOP-ene faktisk er gjennomgått og godkjent for skoleåret 2016/2017. Å gjennomgå loggen fra lærerne underveis, vil kunne være egnet til å sikre at opplæringen dekker målene i IOP-ene, men dette er enda ikke en etablert praksis. Vi vurderer at rektor ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, og vi opprettholder korreksjonspunktet. Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Vi har fått fem eksempler på individuelle opplæringsplaner med tilhørende sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Fire av IOP-ene gjelder for ett skoleår. Den siste gjelder fra januar 2016 til juni Skolen valgte å utarbeide IOP for hele perioden som er angitt i enkeltvedtaket ettersom spesialundervisningen kom i gang så langt ut i skoleåret. Ledelsen vurderte det slik at innholdet i spesialundervisningen tilsier at det ikke vil være behov for å gjøre større justeringer i IOP-en i løpet av perioden. Skolen har utarbeidet et dokument som viser en "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov ved Drottningborg VGS". Dette er en del av dokumentasjonen i tilsynet. Gjennom intervjuer med rektor og spesialpedagogisk leder får vi opplyst at skolen normalt utarbeider utkast til IOP som de legger ved søknad om spesialundervisning. Når eleven får enkeltvedtaket, går spesiallærer og elev gjennom vedtaket og ser om det er nødvendig å gjøre tilpasninger i IOP-en. Denne fremgangsmåten er ikke beskrevet i rutinen, men rektor og spesialpedagogisk leder bekrefter at dette er praksis. På bakgrunn av dokumentasjonen vi har mottatt i forbindelse med tilsynet og informasjon under intervjuer, vurderer vi at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Når det gjelder den ene IOP-en som strekker

13 Side 13 av 40 seg fra januar 2016 til juni 2017, er det gode grunner for at skolen har valgt å utarbeide en IOP for hele varigheten av enkeltvedtaket. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 eller annen godkjent læreplan? Skolen har fremlagt skriftlig dokumentasjon knyttet til fem IOP-er. Dokumentasjonen omfatter sakkyndig vurdering, søknad om spesialundervisning, vedtak om spesialundervisning og IOP. Vi har gjennom intervjuene fått opplyst at skolen har hatt en kraftig økning i det inneværende skoleåret på antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Ingen av elevene har, ifølge informasjon gitt i intervjuene, avvik fra den ordinære læreplanen. Rektor og spesialpedagogisk leder opplyser i intervjuer at de utarbeider utkast til IOP som følger som vedlegg til søknad om spesialundervisning. Gjennom intervjuer med ledelsen og elever får vi opplyst at spesiallærer og elevene kontrollerer at enkeltvedtaket samsvarer med IOP-en. Hvis den ikke skulle samsvare, opplyser de at de ville gjort endringer i IOP-en slik at den ble i overensstemmelse med vedtaket. Vi har sett på innholdet i de fem IOP-ene vi har mottatt dokumentasjon på og ser at innholdet i IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette området. Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner (LK06 eller annen godkjent læreplan)? Skolen har fremlagt skriftlig dokumentasjon knyttet til fem IOP-er. Gjennom dokumentasjonen og intervjuene har vi fått opplyst at ingen av elevene har avvik fra den ordinære læreplanen. Det fremgår av de innsendte vedtakene, IOP-ene og skolens redegjørelse at alle elevene med spesialundervisning skal følge alle kompetansemålene i ordinær læreplan. Det har derfor ikke vært eksempler på tilfeller der elever skal ha egne mål til erstatning for målene i læreplanen som vi kan vurdere. Vi vurderer at regelverkets krav er oppfylt. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer? I egenvurderingsskjemaene som ledelsen og lærerne har besvart i forbindelse med tilsynet, opplyser de at det ofte er faglærer som er elevenes spesialpedagogiske lærer. I intervjuene med både ledelsen, lærerne og elevene får vi opplyst at

14 Side 14 av 40 spesialundervisningen som oftest blir gitt i tillegg til ordinær undervisning. På den måten kan elevenes faglærere i de aktuelle fagene ivareta spesialundervisningen. Et par elever har enkeltvedtak som sier at eleven skal tas ut av klassen for å motta spesialundervisning. I disse tilfellene opplyser ledelsen, lærerne og elevene i intervjuene at det er vanlig at faglærer og spesiallærer snakker sammen for å sikre at IOP-en er samordnet med klassens planer. De opplyser at det ikke er noen skriftlige rutiner for å gjøre dette. Spesiallærer tar initiativ til å snakke med faglærer. Ledelsen opplyser selv at de kan forbedre rutinene på dette punktet. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de har sett et behov for å formalisere samarbeidet mellom lærer i spesialundervisningstimene og faglærer. Skolen vedlegger revidert instruks for lærer og spes.ped.lærer der det fremkommer at "ved elever med spesialundervisning i gruppen og når man selv ikke har denne undervisningen, skal undervisningen koordineres med lærere for spesialundervisningen". Videre fremkommer det at "spes.ped.lærer er ansvarlig for at undervisningen koordineres". Den endrede instruksen er godkjent og gjort gjeldende fra og med skoleåret 2015/2016. I de tilfellene der eleven blir tatt ut av timen for å få spesialundervisning, oppfatter vi at faglærer og spesiallærer snakker sammen. Det har imidlertid ikke vært avklart hvem som er ansvarlig for å ta initiativ til å samordne undervisningen. Ledelsen ga under tilsynet selv uttrykk for at det er behov for å klargjøre rutinene for samordning. Vi ser av egenvurderingsskjemaene utfylt av lærerne, at de selv opplyser at "rutiner for kommunikasjonen underveis bør forbedres". Vårt inntrykk er at undervisningen blir samordnet i praksis, men det kunne vært tydeligere hvem som har ansvar for samordning og hvordan dette skal gjøres. Selv om det i mange tilfeller er faglærer selv som står for spesialundervisningen, må læreren ha en bevissthet om hvordan undervisningen skal organiseres. Skolen har revidert instruksen for lærer/spes.ped.lærer, og denne er gjort gjeldende fra og med skoleåret 2015/2016. Skolen opplyser ikke om eller hvordan de skal innarbeide instruksen, eller hvordan den eventuelt fungerer i praksis. Dette er ennå ikke en etablert praksis. Vi kan derfor ikke si at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte på dette området. Skolen må ha en plan for hvordan de skal innarbeide instruksen slik at den blir fulgt i praksis. Videre ser vi at instruksen ikke sier noe om hvordan spes.ped.lærer skal organisere samordningen. For at instruksen skal være egnet til å oppfylle kravet om samordning, må den si noe konkret om hva som ligger i formuleringen "undervisningen koordineres". Vi vurderer at skolen per i dag ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for dette arbeidet. 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

15 Side 15 av 40 Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering, både med og uten karakter, gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktige tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi

16 Side 16 av 40 vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 og vurderinger Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / annen godkjent læreplan eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? I spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, gir de aller fleste tilbakemelding om at læreren forklarer hva som er målene i faget, slik at elevene forstår hva de skal lære. Elevene bekrefter det samme i intervjuene. Ledelsen opplyser at de gir føringer om at lærerne skal veilede elevene om målene i fagene. Ledelsen gir ingen konkrete føringer på når og hvordan lærerne skal gjøre dette. Egenvurderingsskjemaene som lærerne har besvart i forbindelse med tilsynet, viser at lærerne informerer om målene i løpet av skoleåret, og gjerne i forbindelse med oppgaver eller prøver. Gjennom intervjuene med lærerne og elevene, får vi informasjon om at lærerne gjør dette ulikt; noen lærere informerer om målene på begynnelsen av året, alle lærerne gjør det foran de fleste prøvene, og noen lærere gjør det før et nytt tema. Både lærere og elever opplyser under intervjuer at alle lærerne informerer om at de lokale læreplanene er tilgjengelig på Fronter, slik at elevene til enhver tid kan se hva som er målene i faget. Under intervjuene med elevene, henviste elevene mer til at de forholder seg til målene i lærebøkene enn hva som står på Fronter. Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, opplyser at de har vært med på å utarbeide målene i IOP-en sammen med spesiallærer. Både lærerne og elever opplyser under intervjuene at de bruker IOP-en aktivt underveis i opplæringen. Vi ser både av elevenes svar i spørreskjemaene og informasjon under intervjuene, at elevene opplever å bli veiledet i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Elevene gir uttrykk for at det er ulikheter mellom lærere og fag, men uten at de opplever dette som noe negativt. Spesielt fremhever de at det er nyttig å få denne informasjonen i forbindelse med prøver. Intervjuene med lærerne bekrefter at de har ulik praksis for hvordan de veileder elevene om målene i faget, men alle gir slik veiledning. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget? Skolen bruker begrepene vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Begrepene brukes noe om hverandre under intervjuene med ledelsen, lærerne og elevene. Ut i fra mottatt dokumentasjon, fremgår det at ikke begge begrepene brukes i alle fagene. Vi har

17 Side 17 av 40 mottatt eksempler på lokale læreplaner i forbindelse med tilsynet. To læreplaner inneholder vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, mens de andre to inneholder kun kjennetegn på måloppnåelse. Både ledelsen, lærerne og elevene opplyser gjennom intervjuer at planene er tilgjengelig på Fronter. Vi ser av elevenes svar i spørreskjemaene at de i all hovedsak opplever å få informasjon om hva lærerne legger vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Under intervjuene opplyser elevene at lærerne gjerne snakker om dette før prøver for å vise hva er det viktig å legge vekt på i forbindelse med forberedelse til prøven. Elevene opplever at ikke alle lærerne er like konkrete i beskrivelsen av hva de legger vekt på i vurderingen. Lærerne opplyser i egenvurderingsskjemaene og under intervjuer at de kontinuerlig formidler til elevene hva de legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid. Vi ser både av elevenes svar i spørreskjemaene og informasjon under intervjuer, at elevene opplever å få informasjon om hva lærerne legger vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Elevenes opplevelse blir bekreftet av informasjon fra lærerne. Vi ser at kjennetegn på måloppnåelse er en del av alle de lokale læreplanene som vi har sett eksempler på i tilsynet, og at vurderingskriterier i tillegg fremgår av to av dem. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? I spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, er det forskjeller mellom fagene når det gjelder om elevene opplever å få tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. I to av fagene er det en stor andel elever som svarer nei på dette spørsmålet. I ett fag er det et flertall av elever som svarer nei. I de øvrige fagene, er det et klart flertall av elever som svarer ja. Elevene opplyser under intervjuene at de opplever å få tilbakemelding fra lærerne på ulike måter. Noen lærere gir skriftlige tilbakemeldinger, mens andre gir muntlige tilbakemeldinger. Ledelsen har ikke gitt noen klare føringer for hvordan lærerne skal gi tilbakemelding, men mener dette er opp til læreren å avgjøre ut i fra hva som er egnet i forhold til fag og gruppestørrelse. Lærerne opplyser selv at de har ulike fremgangsmåter for å gi elevene tilbakemelding. Noen gir korte skriftlige tilbakemeldinger til den enkelte elev. Noen ganger kan det imidlertid være noe som går igjen hos mange eller alle elevene, og da er det mer naturlig å gi en felles tilbakemelding. Under intervjuer opplyser lærerne at de går rundt i klasserommet og snakker med elevene og på den måten gir tilbakemeldinger. Andre ganger kan det være aktuelt å snakke med én elev etter timen. Elevene opplevde ikke denne formen for tilbakemelding like klart som lærerne selv. Ledelsen og lærerne opplyser under intervjuer at de mener at elevene ikke helt har forstått hva det er vi har spurt om i spørreskjemaene. Når spørsmålet er "Forteller læreren deg underveis i opplæringen hva du får til i faget?", tror ikke lærerne at elevene tenker på de løpende samtalene i timene og kommentarer på prøvene som en "samtale". Skolen gjør mye godt arbeid når det gjelder å gi tilbakemelding på hva elevene mestrer i fagene. Vi får bekreftet gjennom egenvurderingsskjema, spørreskjema og intervjuer med

18 Side 18 av 40 lærere og elever, at de fleste elevene opplever å få tilbakemeldinger. Vi opplever at elevene under intervjuer i større grad gir uttrykk for å ha fått tilbakemeldinger i alle fag på hva de mestrer i faget, enn hva som fremkommer av svarene i spørreskjemaene. Dette tyder på at elevene ikke har tenkt på alle typer tilbakemeldinger når de har svart på spørreskjemaet. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget? Det er gjennomgående mange elever som svarer nei på spørsmålet i spørreskjemaet som handler om at elevene skal få fremovermeldinger, det vil si veiledning i hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Under intervjuene med elevene, opplyser de at de ikke får konkrete fremovermeldinger utenom halvårsvurderingen. Elevene trekker frem at det er ulikheter mellom fagene. De opplever at det kan være lettere å få fremovermeldinger i de konkrete fagene som matematikk og naturfag. Det er vanskeligere å forstå fremovermeldingene for eksempel i språkfagene fordi tilbakemeldingene blir mindre konkrete. Elevene nevner eksempel på at dersom en elev ligger på vippen mellom to karakterer, får eleven vite av læreren hva eleven må gjøre for å vippe opp. Noen ganger tar elevene initiativ selv til å spørre læreren om hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Elevene trekker frem kontaktlærersamtalene som en arena der de får noe informasjon om hvordan de ligger an i fagene, og hva de kan gjøre for å bli bedre. Hovedinnholdet i disse samtalene er knyttet til trivsel og andre forhold. Ledelsen og lærerne opplyser under intervjuene at de har igangsatt et arbeid med å se på vurderingspraksisen ved skolen. De er klar over at de har et forbedringspotensial på dette området, blant annet ut ifra svarene på Elevundersøkelsen. Lærerne opplyser at de har ulike måter å gi elevene fremovermeldinger på. Noen gir fremovermeldinger i forbindelse med prøver der de samtidig sier noe om hva elevene må jobbe mer med. Noen lærere gir uttrykk for at tilbakemelding på prøver i form av poeng eller score på enkeltoppgaver i seg selv er en form for fremovermelding. Dersom elevene får null poeng eller en lav score på en oppgave, må de forstå at dette er et område som de må jobbe mer med. Skolens egen Læringsundersøkelse gir informasjon til ledelsen om hvordan elevene oppfatter lærerne. Elevene opplyser under intervjuer at de kan si ifra om alle sider ved opplæringen i denne undersøkelsen. Ledelsen opplyser at svarene fra elevene er grunnlag for medarbeidersamtaler med lærerne. Etter de gjennomførte intervjuene ved skolen, har vi mottatt ny dokumentasjon der skolen oppgir å ha endret rutinen knyttet til underveisvurdering. Ifølge rutinen skal faglærer kunngjøre informasjon på Fronter før hver formelle vurderingssituasjon der det skal fremgå kompetansemål og vurderingskriterier for prøven, hvordan faglig veiledning og tilbakemelding blir gitt med henvisning til forskriften 3-11 og hvordan eleven skal jobbe med egenvurdering knyttet til prøven med henvisning til forskriften Det fremgår at assisterende rektor vil ta stikkprøver gjennom året. I tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at de vurderer det som lite hensiktsmessig å instruksfeste hvordan underveisvurdering skal foregå ettersom det ikke er formkrav knyttet til dette i loven. Skolen ønsker ikke å detaljstyre eller overprøve lærerens faglige integritet og kompetanse knyttet til underveisvurdering og

19 Side 19 av 40 fremovermeldinger. Skolen opplyser at de nå fra høsten 2016 skal styrke fremovermeldingene ved at faglærer skal gjennomføre en elevsamtale i forbindelse med halvårsvurderingene. Skolen opplyser at selv om rutinen ikke sier noe om hvordan ledelsen vil følge opp at lærerne faktisk formidler fremovermeldinger til elevene, er det i praksis slik at underveisvurdering blir drøftet jevnlig i PPM, og det er et tema i kontaktlærersamtalene. For ytterligere å ivareta oppfølgingen av at elevene får fremovermeldinger, vil kontaktlærer etter kontaktlærersamtalene på høsten og våren rapportere til assisterende rektor om informasjon fra elevene om eventuell manglende underveisvurdering. Skolen har lagt ved revidert instruks for kontaktlærer og skjemaer for kontaktlærersamtalene. Skolen har igangsatt et arbeid for å endre praksisen for fremovermeldinger. Bakgrunnen for endringen er at skolen selv har vurdert at resultatene av Elevundersøkelsen er for svake. Både ledelsen og lærerne gir uttrykk for at de har et forbedringspotensial når det gjelder å veilede elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Elevene selv opplyser at det varierer fra fag til fag hvor tydelig fremovermeldingene er, det vil si hvor lett det er å forstå hva de må gjøre for å oppnå bedre resultater. Vi ser at svarene på spørreskjemaene gjennomgående viser at mange elever ikke opplever å få fremovermeldinger. Disse svarene blir bekreftet gjennom intervjuer med elevene. Den endrede rutinen som skolen har sendt inn etter de gjennomførte intervjuene ved skolen, viser at ledelsen har tatt tak i situasjonen og ønsker å teste ut en ny måte å jobbe med underveisvurdering på. Rutinen knytter seg kun til de formelle vurderingssituasjonene og sier ingenting om hvordan lærerne skal gi fremovermeldinger fortløpende i undervisningen. Videre sier rutinen ingenting om hvordan lærerne skal formidle fremovermeldingene til elevene, men kun at elevene skal få informasjon via Fronter om hvordan de kommer til å få tilbakemelding for formelle vurderingssituasjoner. Det er positivt at rutinen legger opp til at assisterende rektor skal ta stikkprøver gjennom året på at lærerne legger ut informasjon på Fronter. Rutinen sier imidlertid ingenting om hvordan ledelsen vil følge opp at lærerne faktisk formidler fremovermeldingene til elevene. Det eneste ledelsen kan kontrollere gjennom Fronter, er at lærerne har formidlet til elevene hvordan elevene kommer til å få tilbakemelding på formelle vurderingssituasjoner. Vi ser av skolens tilbakemelding på foreløpig rapport at ledelsen har gjort endringer i eksisterende rutiner, og at ledelsen har planer om endret praksis fra og med høsten I den forbindelse vil vi understreke at det ikke er noen formkrav til hvordan lærerne skal gi veiledning til elevene om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i det enkelte faget. Skolens tiltak må imidlertid være egnet til føre til at lærerne gir fremovermeldinger i praksis. Skolens endring i skjemaet for elevsamtalene på høsten og våren, fremstår som en hensiktsmessig måte for læreren å få informasjon fra elevene om hvordan elevene oppfatter underveisvurderingen. Videre vil lærernes rapportering til assisterende rektor, sørge for at ledelsen får nødvendig informasjon om lærernes praksis. Skolen sier i sin tilbakemelding at underveisvurdering blir drøftet jevnlig i PPM. Videre sier skolen blant annet at det ikke er ønskelig for ledelsen å overprøve lærerens kompetanse knyttet til fremovermeldinger. Når vi samtidig i tilsynet har sett at ikke alle elevene opplever å få tydelige fremovermeldinger i alle fagene, vurderer vi at ikke alle lærerne har tilstrekkelig kompetanse i å gi gode faglige fremovermeldinger. Skolens ledelse er ansvarlig for å sette i verk tiltak som kan utvikle denne kompetansen. Skolens tiltak er enda ikke etablert praksis, og skolen må presisere hvordan tiltakene skal sikre at alle lærerne har god kompetanse i å gi fremovermeldinger. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

20 Side 20 av 40 Sørger lærerne for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid? Det fremgår av intervjuer med ledelsen, lærerne og elevene at skolen ikke har et fast ordning med egenvurdering, eller et systematisk arbeid med hvordan lærerne kan involvere elevene i vurderingen av eget arbeid. I ett fag fikk elevene en type skriftlig egenvurdering rett i forkant av tilsynet, noe som gjorde at elevene i dette faget svarte ja på dette spørsmålet i spørreskjemaet. I dette tilfellet fikk elevene utdelt et skjema med vurderingskriterier som læreren brukte, og deretter skulle de vurdere sin egen innlevering ut ifra skjemaet. I tillegg har elevene vurdert seg selv ut ifra et skjema i norsk. Under intervjuene trekker elevene frem en annen type vurdering, for eksempel at elevene vurderer hverandres arbeid. I engelsk og norsk har elevene rettet hverandre sine prøver. Lærerne nevner det samme under intervjuer. De er av den oppfatning at det at elevene retter hverandres prøver, er en form for egenvurdering. Det handler om å bevisstgjøre elevene i vurderingsarbeidet. Gjennom intervjuer og egenvurderingsskjema får vi informasjon om at ikke alle lærerne involverer elevene i vurderingen av eget arbeid. Lærerne opplever ikke at elevene er så opptatt av egenvurdering. Noen lærere oppfordrer elevene til å vurdere sitt eget arbeid etter å ha fått resultatet på en prøve. Andre lærere opplyser at de tror at elevene ikke alltid vet at det er egenvurdering de har gjort, fordi lærerne ikke bruker akkurat det ordet. Egenvurdering har vært tema på PPM. Ledelsen har vist eksempler på hvordan det kan gjøres, men ledelsen har ikke lyst til å innføre en mal eller et skjema for dette. Personalet har ikke diskutert noe nærmere om innholdet i egenvurdering ut over at elevene skal reflektere over egen kompetanse og videre utvikling. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport henviser skolen til dokumentasjonen som vi mottok etter de gjennomførte intervjuene ved skolen. Skolen oppgir å ha endret rutinen knyttet til underveisvurdering og egenvurdering. Ifølge rutinen skal faglærer kunngjøre informasjon på Fronter før hver formelle vurderingssituasjon der det skal fremgå hvordan eleven skal jobbe med egenvurdering knyttet til prøven med henvisning til forskriften Det fremgår at assisterende rektor vil ta stikkprøver gjennom året. Skolen jobber ikke systematisk med egenvurdering for elevene. Egenvurdering har vært tema på personalmøter, men ledelsen har ikke innført en fast måte lærerne skal gjøre dette på. Ledelsen overlater til den enkelte lærer å finne en hensiktsmessig måte å gjøre det på, men uten at ledelsen frem til tilsynet ble gjennomført, har sagt noe om at dette er noe lærerne skal gjøre. Ut ifra dokumentasjon og informasjon under intervjuer med lærere og elever, fremstår det som om det er en eller annen form for egenvurdering i de aller fleste fagene. Vi har imidlertid fått informasjon gjennom egenvurderingsskjemaene og intervjuene om at dette ikke gjelder alle fagene. Fra og med 14. april 2016 har skolen endret rutinen for egenvurdering slik at det nå fremgår at alle lærerne skal fortelle elevene via Fronter hvordan de skal jobbe med egenvurdering knyttet til prøver. Skolen oppgir selv at rutinen ble umiddelbart tatt i bruk og er implementert. Rutinen knytter egenvurderingen til de formelle prøvesituasjonene og ikke underveisvurderingen generelt. Vi vurderer at dette er tilstrekkelig til å oppfylle hva regelverket minimum krever.

21 Side 21 av 40 Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Får elevene fra og med 8. årstrinn halvårsvurderingen uten karakter a) midt i opplæringsperioden i alle fag? b) på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet? Ledelsen gir føringer for halvårsvurderinger. Skolen har karaktermøter. På karaktermøtene snakker personalet om at karakteren skal følges av en vurdering av elevens kompetanse, og den skal inneholde en fremovermelding. Lærerne skal foreta halvårsvurderingen i forbindelse med terminoppgjøret. Ledelsen har ikke satt en fast frist, noe som ledelsen gir uttrykk for at de ser kan være en svakhet. Dette er noe ledelsen vil ta høyde for i utarbeidelse av ny rutine. Per i dag er det studieleder som gir en frist for hvert halvår per e-post til lærerne om når karakteren skal være satt. Ledelsen opplyser i intervjuer at skolen ikke har en egen rutine for halvårsvurdering ut over det som fremkommer av dokumentet "Retningslinjer for vurdering". I "Retningslinjer for vurdering" står det følgende under overskriften "Underveisvurdering med karakter": Karakteren skal vise elevens faglige nivå i forhold til kompetansemålene som eleven blir prøvd i og ut fra det som er forventet på det tidspunktet. Forutsetninger, innsats (unntatt gym) eller aktivitet skal ikke tas med i vurderingen, og eleven har krav på at alle karakterer gitt underveis i opplæringsløpet (halvårsvurdering, karakterer på prøver og annet) skal grunngis og følges av en veiledning om hvordan eleven bør arbeide videre med faget. I egenvurderingsskjemaene svarer lærerne noe ulikt på spørsmålet om skolen gjennomfører halvårsvurdering. Noen lærere sier at "halvårsvurdering uten karakter er de samlede tilbakemeldingene underveis i semesteret" og at "halvårsvurdering begrunnes med henvisning til kommentarer på arbeid som er gjort i løpet av halvåret". Andre lærere henviser til at de skriver kommentarer på Fronter. Ingen av lærerne kommenterer på tidspunktet for halvårsvurderingen, eller om halvårsvurderingen faktisk blir gjennomført, ut over at de svarer ja på spørsmålet i egenvurderingsskjemaet. Under intervjuer får vi informasjon om at lærerne ikke nødvendigvis har en samtale med elevene spesifikt i forbindelse med halvårsvurderingen, men de har en løpende kommunikasjon gjennom halvåret. De fleste lærerne oppfatter at fristen for halvårsvurdering uten karakter er senest når karakteren er offentliggjort, men ikke alle oppfatter at vurderingen skal være gitt før karakteren er satt. Lærerne opplyser i intervju at de mottar en påminnelse fra studieleder om fristen for halvårsvurdering med karakter. Kontaktlærer må informere elevene om at karakterene, og eventuelle kommentarer, er tilgjengelig i Fronter. Elevene opplyser i intervju at halvårsvurderingen uten karakter er ulik fra fag til fag. I noen fag får de skriftlige tilbakemeldinger i Fronter eller muntlige tilbakemeldinger i forkant av karakteren. I andre fag får de ikke tilbakemelding i det hele tatt. Elevene oppfatter at de kan få informasjon om en konkret karakter hvis de spør læreren. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at frister for halvårsvurdering med og uten karakter ble formidlet til lærerne per e-post og på karaktermøtene. Skolen opplyser at faglærers elevsamtale som de innfører fra høsten 2016, vil sikre at halvårsvurderingen uten karakter kommer umiddelbart før karakter. De vil fortsatt angi frister som tidligere. Rutinen er videre endret ved at det fremgår at alle lærere skal skrive på Fronter hva eleven må arbeide med for å øke eget læringsutbytte,

22 Side 22 av 40 eller hvordan slik informasjon er gitt til eleven dersom tilbakemeldingen er gitt på annen måte. Assisterende rektor vil ta stikkprøver i etterkant av halvårsvurderingen for å sjekke at lærerne følger skolens fremgangsmåte. Rutinen trådte i kraft med umiddelbar virkning fra 14. april Regelverket stiller krav om at elevene skal ha halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden. Halvårsvurderingen med og uten karakter må henge tett sammen, og bli gitt rundt samme tid, slik at det er samsvar mellom vurderingene med og uten karakter. Halvårsvurderingen uten karakter bør komme tett før halvårsvurderingen med karakter. Ledelsen ved skolen gir lærerne en frist hvert halvår for når halvårsvurderingen med karakter skal være satt. Vi oppfattet under tilsynet at ledelsen ikke gir klare føringer for når halvårsvurderingen uten karakter skal være gitt. Lærerne praktiserer dette ulikt. De fleste oppfatter at halvårsvurderingen uten karakter må være gitt senest samtidig med karakteren for å forklare karakteren. Det er ingen klare føringer for hvordan lærerne skal formidle halvårsvurderingen uten karakter til elevene. Noen gjør det muntlig, noen gjør det skriftlig i Fronter, og noen gjør begge deler. Elevene opplever ikke at de får halvårsvurdering uten karakter i alle fag. Skolen opplyser i sin tilbakemelding på foreløpig rapport at de fra og med høsten 2016 innfører elevsamtaler i forbindelse med halvårsvurderingen for å sikre at halvårsvurderingen uten karakter kommer umiddelbart før karakteren. Når det gjelder frister for halvårsvurdering med og uten karakter, oppfattet ikke lærerne at fristene også gjaldt halvårsvurdering uten karakter. Nå fremgår det imidlertid tydelig av skolens endrede rutine at lærerne skal gjennomføre halvårsvurdering og gi tilbakemelding til elevene innen en angitt frist. Videre fremgår det at assisterende rektor vil ta stikkprøver av at lærerne gjennomfører halvårsvurdering. Kombinasjonen av tydelige føringer og frister sammen med stikkprøvekontroll fra ledelsen, fremstår som en egnet fremgangsmåte for at elevene skal få sin halvårsvurdering. Den endrede fremgangsmåten er innarbeidet hos lærerne i forbindelse med gjennomføringen av halvårsvurdering sommeren Ledelsen opplyser at de har tatt stikkprøver på at halvårsvurderingen er gjennomført. Vi vurderer dette som en innarbeidet fremgangsmåte ved skolen. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen a) gir informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Ledelsen opplyser i intervju at føringen for halvårsvurdering uten karakter er den samme som for alle andre vurderingssituasjoner. Den skal inneholde en vurdering av hvordan eleven ligger an og hva eleven kan gjøre for å forbedre seg. Ledelsen opplyser at dagens lovbestemmelse ikke har noen formkrav til halvårsvurderingen uten karakter. Ledelsen ville syntes det hadde vært enklere om det faktisk var et formkrav, men de ønsker ikke å innføre det når ikke loven krever det. Ledelsen opplyser at i de fagene der lærerne gir skriftlige vurderinger etter prøver og innleveringer, kan lærerne henvise til vurderinger som er gjort tidligere i semesteret. Ledelsen mener at det ikke er noen grunn til å kreve at lærerne skal skrive det på nytt. Elevene kan se hva som står som tilbakemelding på tidligere prøver, og da er det ingen grunn for at lærerne skal gjenta det.

23 Side 23 av 40 I egenvurderingsskjemaene henviser lærerne til at de gjennomfører prøver i løpet av året der elevene får kommentarer, og at de henviser til disse tilbakemeldingene i halvårsvurderingen. Andre lærere skriver at de har rutiner for å legge vurderinger på Fronter, i tillegg til at de gir mer utfyllende muntlige tilbakemeldinger. Under intervjuer får vi ulike svar fra lærerne. Noen lærere opplyser at de skal skrive noe i Fronter, eller ha en samtale med eleven i forbindelse med karakteren. Andre lærere oppfatter at de ikke lenger skal gjøre en egen halvårsvurdering på Fronter, men at det nå holder å vise til tidligere vurderinger. Lærerne bekrefter føringen fra ledelsen om at vurderingen skal si noe som forklarer karakteren, og hva eleven kan gjøre for å bli bedre, gjerne med henvisning til tidligere arbeid. I de fleste spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, er det en stor andel elever som svarer nei på om de får informasjon i halvårsvurderingen om hvordan de ligger an i faget, og hva de må gjøre for å bli bedre. Elevene opplyser i intervju at halvårsvurderingen uten karakter er ulik fra fag til fag. I noen fag får de skriftlige tilbakemeldinger i Fronter, mens i andre fag får de muntlige tilbakemeldinger, eller ikke tilbakemelding i det hele tatt. Elevene oppfatter at de kan få informasjon om en konkret karakter hvis de spør læreren. Etter gjennomførte intervju ved skolen, har vi mottatt informasjon om endrede rutiner for halvårsvurdering uten karakter. Skolen skriver i den endrede rutinen at: Alle lærere skal i kommentarfeltet til halvårskarakteren i Fronter enten skrive hva eleven må arbeide med for å øke eget læringsutbytte eller skrive hvordan dette er gitt dersom tilbakemeldingen er gitt på annen måte. Ass. rektor vil ta stikkprøver i etterkant av halvårsvurderingen for å sjekke at dette gjøres innen angitt frist. Fristen vil avhenge av terminens slutt. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport påpeker skolen at det blir tydelig uttrykt fra skolens ledelse på PPM og karaktermøter, samt i individuelle samtaler, at det er tilstrekkelig å henvise til tidligere gitte tilbakemeldinger såfremt det ikke har vært endringer i elevens utvikling, slik at tilbakemeldingene fortsatt er gyldige. Hvis ikke, pålegger ledelsen lærerne å gi en oppdatert begrunnelse og fremovermelding. Ledelsen opplyser at rutinen som trådte i kraft rett etter vårt besøk ved skolen, er implementert. De begrunner dette med at halvårsvurderinger med fremovermeldinger er gitt i Fronter i fag som ikke er avsluttende dette vårsemesteret. Ledelsen har gjennomført stikkprøver. Videre viser ledelsen til innføringen av faglærers elevsamtale i forbindelse med halvårsvurderingen som fremover vil sikre fremovermeldinger. Ledelsen har valgt å ikke gi føringer for hvordan lærerne skal gjøre halvårsvurderingen uten karakter. Selv om loven ikke stiller noen formkrav, kan skolen selv velge at halvårsvurderingen skal følge en bestemt måte. Ledelsen vurderer at det er tilstrekkelig at lærerne henviser til tilbakemeldinger som de har gitt på allerede gjennomførte prøver og innleveringer. De mener at dette er nok informasjon til at elevene skal forstå halvårsvurderingen med karakter. Under intervjuer og i egenvurderingsskjema får vi informasjon om at lærerne følger føringen fra ledelsen. Etter vår vurdering er ikke dette godt nok. Halvårsvurderingen uten karakter skal gi elevene informasjon om den kompetansen de har oppnådd ut fra hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Elevene skal både få informasjon om hva de mestrer og hva de kan gjøre for å forbedre seg. Den endrede rutinen fra ledelsen kan være egnet til at alle lærerne faktisk gir elevene en tilbakemelding. Rutinen gir imidlertid ingen føringer om hvordan lærerne skal gjøre dette. Etter vår vurdering åpner den fortsatt for at det vil

24 Side 24 av 40 være tilstrekkelig for lærerne å henvise til tidligere vurderinger, noe som vi vurderer ikke er tilfredsstillende. Rutinen trådte i kraft 14. april 2016, og vi hadde på tidspunktet for foreløpig rapport ikke informasjon om at den er innarbeidet blant lærerne. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at rutinen faktisk er implementert. De viser til at halvårsvurderinger med fremovermeldinger er gitt i Fronter, samt at ledelsen har gjennomført stikkprøver. I tillegg mener ledelsen at endringen i elevsamtalene fra og med høsten 2016, vil oppfylle kravet om at elevene får samlede og oppdaterte fremovermeldinger. For oss fremstår dette som egnede tiltak for at elevene får en halvårsvurdering som gir dem informasjon om deres kompetanse i fagene og hvordan de kan øke kompetansen sin. Skolens tiltak er imidlertid enda ikke etablert praksis. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet, og vi opprettholder korreksjonspunktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en? I forbindelse med tilsynet har vi mottatt dokumentasjon på to årsrapporter sammen med tilhørende IOP, sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. I egenvurderingsskjema opplyser ledelsen at spesialpedagogisk leder og spesiallærer utarbeider årsrapport, og lærerne opplyser at det er spesialpedagogisk leder som skriver alle årsrapporter for elever med spesialundervisning. De skriver videre at årsrapportene inneholder en vurdering av tiltak i forhold til målene i IOP. Under intervju med ledelsen får vi opplyst at det er elevens måloppnåelse som skal vurderes i årsrapporten. Selv om det i malen står at det er tiltakene som skal vurderes, så er det målene som vurderes i praksis. Ledelsen fremhever at poenget med årsrapporten er å vurdere elevens utvikling ut fra de målene som er satt. De ser at noen mål er litt vanskelig å måle. Målene i IOP-en skal utformes konkret så langt det lar seg gjøre. Ledelsen gir selv under intervju uttrykk for at årsrapportene er relativt korte og at de med fordel kan inneholde fyldigere beskrivelse av elevens måloppnåelse. På grunn av den stor økning i antall elever med spesialundervisning, har ledelsen valgt å ikke prioritere utformingen av årsrapporter. Under intervjuer får vi informasjon om at alle som har timer med spesialundervisning, skal loggføre hva de gjør i den enkelte timen. Dette både for å sikre at elevene får det de har krav på, og for at spesialpedagogisk leder skal få et grunnlag å skrive årsrapport på. Nåværende spesialpedagogisk leder er ny i jobben dette skoleåret og har ikke erfaring med å skrive årsrapporter. I forbindelse med tilsynet har hun sett eksempler på årsrapporter fra tidligere år. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at de selv erkjenner at noen av årsrapportene har vært tynne. Det har imidlertid aldri vært slik at noen av fylkene som mottar årsrapportene, har etterspurt mer informasjon. Fra og med skoleåret 2015/2016 inneholder årsrapportene en tydeligere vurdering av elevens utvikling ut ifra målene i IOP-en. Skolen har vedlagt årsrapport for én elev. Årsrapporten viser en vurdering av hvert av målene i de ulike fagene. Vi ser at årsrapportene som vi mottok på begynnelsen av tilsynet, er svært korte. De inneholder noen vurderinger av målene som er formulert i IOP. Til dels inneholder de informasjon om hvilke tiltak som er gjennomført, uten at målene blir vurdert. Denne

25 Side 25 av 40 sammenblandingen kan til dels skyldes at IOP-en til en viss grad også blander mål og tiltak. Ledelsen beskrev på begynnelsen av tilsynet en fremgangsmåte for arbeidet med årsrapporter. Når fremgangsmåten ikke følges, kan vi ikke si at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser ledelsen at de allerede fra og med skoleåret 2015/2016 har utarbeidet årsrapporter med en tydeligere vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP. Vi vurderer at denne formen på årsrapporter vil oppfylle regelverkets krav. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. friskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. friskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten må være innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

26 Side 26 av og vurderinger Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Skolen har rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilt behov ved Drottningborg VGS". Det fremgår av første felt i rutinen at "Lærer er bekymret for en elevs læringsutbytte og/eller trivsel. Melder skriftlig fra til rektor". Det fremgår av intervjuer med ledelsen og lærerne at rektor hver høst sender e-post til lærerne for å spørre om noen elever har ekstra behov for tiltak innenfor tilpasset opplæring. I egenvurderingsskjema og intervjuer med ledelsen og lærerne fremgår det at skolen bruker kartleggingsprøvene på høsten som et verktøy for å avdekke om elevene har behov for tilpasset opplæring. De sier samtidig at disse prøvene ikke nødvendigvis avdekker utfordringer hos elevene. Lærerne opplyser i intervjuer at de melder elever med lav score per e-post til rådgiver. I denne meldingen spesifiserer de på hvilke områder eleven scorer dårlig. Det fremgår av årshjulet at studieleder er ansvarlig for at kartleggingsprøvene gjennomføres på høsten. I egenvurderingsskjema og intervjuer med ledelsen og lærerne fremgår det at personalet drøfter elevene i pedagogiske personalmøter hver uke. Skolen har fremlagt referater fra personalmøtene som viser at de diskuterer elever som har ulike utfordringer. I intervjuer med ledelsen og lærerne opplyser de at de ikke har noen konkrete diskusjoner om hvilken terskel som ligger til grunn for å melde bekymring rundt en elev på personalmøtene. Lærerne gir uttrykk for at de diskuterer veldig mange elever. Både ledelsen og lærerne opplyser at de har noen ting de ser etter hos elevene for å vurdere om de har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Som eksempel nevner de resultat etter kartleggingsprøver, prøveresultat, oppmerksomhet i timen, om eleven underyter, om eleven kommer for sent, eller om eleven ikke ligger an til å stå i faget. Lærerne opplyser at det er sjelden de drøfter konkrete tiltak på møtene. I tillegg til personalmøtene trekker både ledelsen og lærerne frem kontaktlærersamtalene som en arena for å avdekke ekstra behov hos elevene. Kontaktlærersamtalene gjennomføres tre ganger i løpet av skoleåret på bakgrunn av fastlagte skjema. Elevene opplyser i intervjuer at de selv bruker kontaktlærersamtalene til å si ifra dersom det er behov for det. Elevene gir uttrykk for at de er fornøyd med kontaktlærersamtalene. I tillegg opplyser elevene at de synes det er like naturlig å ta kontakt med rådgiver når det gjelder forhold ved undervisningen. Kontaktlærersamtalene er en kilde til informasjon om hvordan elevene har det. Lærerne opplyser i intervjuer at de ville meldt fra om elever som står i fare for å stryke i faget. Da ville de sagt ifra til rådgiver. I intervjuer med ledelsen og lærerne opplyser de at rektor har utarbeidet et skjema som viser en oversikt over elever som personalet har vurdert at trenger oppfølging. Skjemaet inneholder informasjon om hva som er situasjonen, hva som er gjort når, hva som må gjøres, og hvem som er ansvarlig. Skjemaet ligger tilgjengelig for ledelsen og lærerne på Fronter slik at alle kan oppdatere det. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser ledelsen at de har oppdatert "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov". Skjemaet inneholder nå informasjon om hvilke terskler som kan gi grunn for bekymring. Skjemaet vil bli gjennomgått i begynnelsen av året. I tillegg vil rektor vise til dette skjemaet når han sender ut e-post til lærerne om å melde inn elever de er bekymret for.

27 Side 27 av 40 Dette skal rektor gjøre i forkant av PPM-møtene der alle elevene på trinnet blir gjennomgått og drøftet med tanke på om de får tilstrekkelig utbytte av opplæringen. Rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilt behov" er ikke kjent blant personalet. I intervjuer med lærerne fremkommer det at personalet ikke har klare rutiner for hvilken terskel som gir grunn til bekymring, eller hvilke verktøy de skal bruke for å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Lærerne mener at dette er en del av jobben med å være faglærer. Rektors skjema med oversikt over elever som personalet har drøftet, kan være en god hjelp i å holde oversikt over elevene og bidra til at ingen elever blir glemt. Skjemaet er i seg selv ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om systematisk vurdering. Gjennom intervjuer og egenvurderingsskjema ser vi at det ikke er en klar og felles fremgangsmåte for lærerne til å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Lærerne gir uttrykk for at de diskuterer veldig mange elever i personalmøtene, men de har ikke diskutert hva terskelen skal være for å melde bekymring. Under intervju med elevene hørte vi et eksempel på en elev som hadde gått ned i karakter i et fag. Eleven tok selv kontakt med rådgiver for å iverksette tiltak. Eleven opplyser selv at eleven opplevde å ikke bli sett av sin faglærer. Som eksempel kunne personalet her vurdert hvor langt ned på karakterskalaen en elev skal gå ned før det er grunn til bekymring. Vi ser at alle lærerne som vi har snakket med, har en bevissthet om at elevene skal ha et tilfredsstillende læringsutbytte og gjør en løpende vurdering av dette, men uten at vurderingene gjøres på en systematisk måte slik som regelverket krever. Skolen mangler en innarbeidet fremgangsmåte for hvordan lærerne skal vurdere elevenes læringsutbytte, herunder en terskel for hva som skal til for å drøfte eleven i møter. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport beskriver skolen at de har oppdatert "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov" slik at det nå fremgår hva lærerne skal se etter hos elevene. Videre beskriver skolen at rektor vil gjennomgå den endrede rutinen for lærerne på begynnelsen av året, i tillegg til at rektor vil vise til den når han sender e-post til lærerne om å melde inn elever de er bekymret for. Deretter vil elevene bli drøftet i PPM på bakgrunn av den endrede rutinen. Kombinasjonen av den endrede rutinen, rektors informasjon om rutinen til lærerne og drøftinger i PPM, gjør at vi vurderer at skolens tiltak vil være egnet til å oppfylle regelverkets krav til en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutinen er imidlertid enda ikke fullt ut innarbeidet i praksis. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljø? Både ledelsen og lærerne opplyser gjennom egenvurderingsskjema og intervjuer at de vurderer hvordan elevene har det på skolen, og om de får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Referatene fra de pedagogiske personalmøtene viser informasjon om at personalet har drøftet arbeidsmåter og læringsmiljø for konkrete elever.

28 Side 28 av 40 Elevene gir eksempler i intervjuer på at elevene blir involvert i å vurdere endringer i opplæringen for å sikre at de får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. På spørsmål om eksempel på hva som skal til for å diskutere en elev i PPM eller på trinnmøter, svarer ledelsen og lærerne at de ser på elever som de forventer mer av, elever som har prestert bedre før, formelle tilbakemeldinger på prøver og kartleggingsprøver på begynnelsen av året. Både spesialpedagogisk leder, rådgiver og rektor er Logos-sertifisert. Personalet mener selv at det er en styrke at de snakker sammen om elevene. Når en lærer løfter frem en elev på møtene, gjør det at lærerne snakker sammen. Det fremgår av dokumentasjonen og av intervjuene med ledelsen og lærerne at rektor har et skjema der han noterer elevene som de diskuterer, og hvilke tiltak som de eventuelt iverksetter. Dokumentet omfatter elever som får tiltak innenfor ordinær opplæring. Dette er et dokument på bakgrunn av innspill som har kommet, og innspill som kommer som en oppfølging etter møtene. Ledelsen og lærerne opplyser at dokumentet er tilgjengelig for faglærerne. Dokumentet har en egen rubrikk med informasjon om hvem som har ansvar for å følge opp den enkelte eleven. De diskuterer dokumentet igjen på neste møte. Alle kan føre inn ny informasjon i dokumentet mellom møtene, men det er på møtene de går gjennom alt. Ikke alle lærerne har vært med i diskusjonen om hvilke tiltak som passer i de ulike situasjonene. I intervju med rektor opplyser han at de diskuterer hva som kan fungere for den enkelte eleven. Faglærer gjør en kontinuerlig vurdering. Det er ofte at faglærer kommer innom rektor og diskuterer hva faglærer har gjort og hva faglærer eventuelt kan prøve. Ledelsen og lærerne jobber systematisk med å vurdere tiltak for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. De drøfter elevene på PPM eller trinnmøter, og de registrerer mulige i tiltak i skjema som rektor har utarbeidet. Det er positivt at lærerne vurderer arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elevene i PPM eller på trinnmøter. Dette vil sannsynligvis bidra til en mer lik praksis, og vil være et ledd i å sikre at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for vurderingen. Rektors skjema er et godt bidrag i arbeidet med å sikre en innarbeidet fremgangsmåte for vurderingene. Ved at skjemaet blir tatt opp på trinnmøtene, bidrar dette til at lærerne jevnlig blir minnet om å vurdere ulike tiltak og hvordan tiltakene fungerer. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gjennomfører skolen tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? I intervjuer opplyser ledelsen og lærerne om ulike tiltak de har iverksatt for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Eksempler på tiltak kan være at faglærer har forberedende samtaler med elever som sliter i forkant av vurderingssituasjoner, ulike typer lekser, faglærer vurderer metodeform, faglærer leser oppgaver høyt, eleven får utvidet tid på oppgaver og nivåvurdering på oppgaver. Elevene gir oss eksempler på tiltak i intervju. Tiltak kan være at enkelte elever har fått tilbud om ekstra hjelp i matematikk, at en elev har fått tilbud om matematikk på et høyere trinn, at en elev får tekstene i norsk på forhånd fordi eleven bruker lengre tid på lese tekstene enn resten av klassen, generelt tilbud om ekstra timer i spansk og at en elev har fått bøker på pc på grunn av synshemming. Elevene opplyser at de ville tatt

29 Side 29 av 40 kontakt med rådgiver dersom de hadde noen utfordringer i fagene. Elevene gir uttrykk for at de opplever at lærerne er veldig tilgjengelige og villig til å hjelpe elevene. Både ledelsen, lærerne og elevene gir oss informasjon om mange ulike tiltak skolen iverksetter for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. På bakgrunn av informasjon under intervjuene mener vi at skolen faktisk gjennomfører tiltak der det er nødvendig. Rektor fører en oversikt over hvilke tiltak som blir iverksatt for den enkelte elev. Denne listen blir gjennomgått på PPM, slik at de iverksatte tiltakene kan bli justert ved behov. I tillegg diskuterer lærerne konkrete tiltak direkte med rektor. Alle tiltakene som skolen beskriver, understøtter vår vurdering av at skolen gjennomfører tiltak der det er nødvendig for å sikre tilfredsstillende utbytte for elevene. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor? I intervju med rektor fremgår det at lærerne skal varsle rektor hvis de er bekymret. Dette står i rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov". Lærerne kan varsle skriftlig eller muntlig. Rektor opplyser i intervju at han er kjent med at noen lærere varsler til spesialpedagogisk ansvarlig eller rådgiver. Rektor får informasjon om elevene fra disse. Vi har ikke sett at lærerne er kjent med at de skal melde sin bekymring for en elev skriftlig til rektor. Rektor opplyser i intervju at rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov" er gammel, men den er oppdatert underveis. Rektor opplyser at ikke alle lærerne nødvendigvis er kjent med rutinen. I rutinen er det et punkt om pedagogisk vurdering av eleven og opplæringssituasjonen. Spesialpedagogisk leder, rektor eller faglærer skal foreta en pedagogisk vurdering, ifølge rektor. Han nevner at minimum disse personene må være til stedet på de trinnmøtene eller PPM der elevene blir drøftet. Både ledelsen og lærerne opplyser under intervju at alle elever som de er bekymret for, blir drøftet på PPM. I utgangspunktet føres alle elevene som de er bekymret for, opp i listen til rektor. For de elevene der det ikke er tilstrekkelig med tilpasset opplæring, vil de bli meldt til PPT. Resten av oppfølgingen av disse elevene skjer derfor utenfor listen. I intervjuer med lærerne fremgår det at de oppfatter at de skal melde bekymring til rådgiver. Noen opplyser at det kanskje er spesialpedagogisk leder som er riktig person. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at selv om "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov" ikke har vært tilstrekkelig kjent blant personalet, har ikke alltid bekymringsmeldingene kommet til riktig person først, selv om de i praksis alltid har kommet frem. For å presisere at meldingene skal til rektor, blir rutinene for å gjennomgå dette, lagt inn i årshjulet i begynnelsen av hvert skoleår. Det vil i tillegg bli tema som en naturlig del av PPMmøtene der lærerne drøfter elevene. Rutinen "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov" beskriver saksgangen både ved behov for tilpasset opplæring og

30 Side 30 av 40 spesialundervisning. Intervjuene viser imidlertid at rutinen ikke er kjent blant lærerne. Rutinen blir ikke fulgt. Videre fikk vi et klart inntrykk av at alle meldinger om bekymring for en elev når frem til rektor, enten det skjer direkte til rektor, eller via spesialpedagogisk leder eller rådgiver. Skolen har imidlertid ikke en tydelig fremgangsmåte for hvordan dette skal skje. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport opplyser skolen at de har oppdatert "Skjematisk oversikt over saksgang og prosedyrer for elever med særskilte behov". Videre beskriver skolen at de har lagt inn i skolens årshjul at rektor gjennomgår rutinen for lærerne hver høst, slik at rutinen blir kjent for alle lærerne. Når rektor informerer om rutinen, vil han presisere at melding om bekymring skal gå til rektor. I tillegg vil rutinen være et tema på PPM der lærerne drøfter elevene. Kombinasjonen av den endrede rutinen, rektors informasjon om rutinen til lærerne og drøftinger i PPM, er tiltak som vil være egnet til å oppfylle regelverkets krav. Dette er imidlertid ikke et etablert praksis enda. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet, og vi opprettholder korreksjonspunktet. 5 Virksomhetsbasert vurdering 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med virksombasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til friskoleloven 2-1. Skolen skal velge tema for den virksomhetsbaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til friskoleloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en virksomhetsbasert vurdering, må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder, har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen, må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen.

31 Side 31 av 40 Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den virksomhetsbaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den virksomhetsbaserte vurderingen. Hensikten med den virksomhetsbaserte vurderingen, er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. I ordet «virksomhetsbasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen både i analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre virksomhetsbasert vurdering jevnlig. Den virksomhetsbaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik virksomhetsbasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til friskoleloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 5.2 og vurderinger Velger skolen tema for den virksomhetsbaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket? Skolen har utarbeidet en rutine for virksomhetsbasert vurdering, vedtatt av styret i mai Ifølge rutinen skal vurderingen basere seg på kunnskap fra Elevundersøkelsen (gjennomføres i desember), Læringsundersøkelsen (gjennomføres i januar), miljøteamets

32 Side 32 av 40 undersøkelse (gjennomføres i april) og organisasjonsanalysen (gjennomføres i april, annethvert år). I tillegg fremgår det av rutinen at skolen bruker kunnskap fra gjennomgang av lokale læreplaner, elevråd, kontaktlærersamtaler, pedagogiske personalmøter (karaktermøter, eksamensmøter elevinfo og elevprogresjonsmøter), medarbeidersamtaler og internatdatabasen der det er naturlig og ikke bryter med personvernet. Under intervjuer med ledelsen og lærerne, får vi informasjon om de samme kildene. I intervjuer opplyser ledelsen at Elevundersøkelsen er en god undersøkelse som gir skolen muligheten til å sammenligne seg med landet samlet og andre private skoler. Samtidig opplever de at undersøkelsen er litt mangelfull på punkter som er viktig for dem. Derfor har de utviklet sin egen Læringsundersøkelse. Der får skolen informasjon om hva elevene mener i enkeltfag. Ledelsen mener derfor at resultatene fra undersøkelsen er et redskap for å kunne veilede lærere i enkeltfag, og ledelsen bruker funnene i dialog med lærerne både på personalmøter og i medarbeidersamtaler. Samtidig omfatter undersøkelsen en del andre forhold ved skolen, for eksempel internatet, livssyn, pc-bruk, søvn og matvaner. Ledelsen oppfatter at dette gir et bredere kunnskapsgrunnlag. Både ledelsen og lærerne opplyser i intervjuer at de vurderer karakterstatistikk, både eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Dette fremgår også av rutinen for virksomhetsbasert vurdering. I intervjuer og egenvurderingsskjema opplyser både ledelsen og lærerne at ledelsen praktiserer skolevandring. Tidligere ble skolevandringen gjennomført ut i fra et fastsatt skjema på hva ledelsen skulle se etter. Nå praktiseres det kun slik at ledelsen dukker opp uanmeldt i klasserommet og uten at de benytter et fast skjema med punkter å se etter. Ledelsen har en uformell samtale med den enkelte lærer etter skolevandringen. Både i intervju og i referat fra pedagogisk personalmøte fremgår det at skolen praktiserer kollegabasert vandring. Formålet med kollegavandring er å bygge ned barrierer og vise elevene at lærerne også ønsker å bli bedre og spille på lag. Ledelsen sin vandring inngår i dette. Både rektor og assisterende rektor opplyser i intervjuer at de har ulike oppgaver knyttet til de valgte kildene, men at det er rektor som har ansvaret for å følge opp og analysere dataene fra undersøkelsene. Studieleder har ansvaret for å utarbeide karakterstatistikken. I intervjuer med ledelsen får vi opplyst at arbeidet med tilstandsrapporten forteller noe om hva skolen velger å satse på og økte bevisstheten rundt. Som eksempel har skolen valgt å ha fokus på underveisvurdering som en følge av at de ikke var fornøyd med resultatene i fjor. Et annet eksempel er rektors skjema med oversikt over elever med behov for tilpasset opplæring. Det var ledelsen som avdekket et behov for å ha en oversikt, og skjemaet ble foreslått fra administrasjonens side, men det har vært drøftet med lærerne. I år prøver de ut et nytt tiltak ved å flytte frem skoleturen for Vg3 fra våren til høsten for å se om det påvirker eksamensresultatene. I tillegg får vi både gjennom intervjuer og egenvurderingsskjema informasjon om at ledelsen har oppfordret flere lærere til å være sensor på sentralt gitt eksamen for å få erfaring med vurdering sammen med lærere fra andre skoler. Skolen benytter mange kilder i sin vurdering av egen virksomhet. Vi ser at skolen bruker kilder som både sier noe om elevene og om lærernes arbeid for på et bredt grunnlag å vurdere elevenes måloppnåelse. Under intervjuer får vi bekreftet at skolen bruker resultater fra Elevundersøkelsen, Læringsundersøkelsen, miljøteamets undersøkelse,

33 Side 33 av 40 organisasjonsanalysen og karakterstatistikk. I tillegg bruker skolen kunnskap fra gjennomgang av lokale læreplaner, elevråd, kontaktlærersamtaler, pedagogiske personalmøter, medarbeidersamtaler, skolevandring og internatdatabasen. Når rektor skriver tilstandsrapporten, ser han så å si alle disse kildene i sammenheng. Kildene gir ulik informasjon om elevene, og de gir grunnlag for at skolen kan foreta en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse. Under intervjuene hører vi at det er en manglende bevissthet og kunnskap om begrepet virksomhetsbasert vurdering. Praksis viser imidlertid at skolen likevel foretar en virksomhetsbasert vurdering. Vi mener at skolen oppfyller lovens krav på dette punktet. Vurderer skolen om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet? Det fremgår av rutinen for virksomhetsbasert vurdering at skolen reviderer tiltak og satsningsområder på bakgrunn av drøftinger i elevråd, pedagogiske personalmøter og styret. I intervjuer med ledelsen får vi opplyst at skolen har brukt tid på å diskutere elevvurdering og underveisvurdering. De har brukt tid på dette i pedagogisk personalmøter, i møter med elevrådet og i interne møter i administrasjonen. Ledelsen oppfatter at kollegiet har en bevissthet rundt resultatene, og skolen har et behov for å jobbe med det. Ledelsen opplyser i intervjuer at skoleturen for Vg3 for første gang i år er flyttet frem fra våren til høsten for å se om det påvirker eksamensresultatene i positiv retning. I tillegg har ledelsen vurdert at det kan være hensiktsmessig om flere lærere får erfaring fra arbeidet som sensor. Andre tiltak er for eksempel mobilhotelløsning og å se på tverrfaglige tema i fagene og konkret skriving. Det varierer hvilke vurderinger og forslag de velger å løfte for styret. Ledelsen opplyser i intervjuer at mye av drøftingen av resultater etter de ulike undersøkelsene, skjer i interne møter for administrasjonen. Ledelsen vurderer hvorvidt funnene i tillegg er aktuelle for drøfting på personalmøter, i fagseksjoner eller i medarbeidersamtaler. Både ledelsen og lærerne opplyser i intervjuer at resultatene fra Læringsundersøkelsen ligger til grunn for medarbeidersamtaler. I disse samtalene ser rektor og lærer på om det er grunn til å gjøre endringer i undervisningen. Resultatene fra undersøkelsen er et godt grunnlag for egenrefleksjon for den enkelte lærer. I tillegg får vi gjennom intervjuer og egenvurderingsskjemaene for lærerne, vite at eksamensstatistikken er tema på medarbeidersamtalene. I intervju med lærerne får vi opplyst at skolen gjennomfører en sluttvurdering av skoleåret på to til tre dager når elevene er ferdige før sommerferien. Der vurderer de ulike sider ved skoleåret. De ser på hva som har fungert og hva som ikke har fungert, og på den bakgrunnen vurderer hva de bør endre. Drøftingen skjer hovedsakelig i det pedagogiske personalet samlet. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser ledelsen at de ikke kjenner seg helt igjen i våre vurderinger. Dette gjelder formuleringen om at ledelsen vurderer

34 Side 34 av 40 endringer ut fra enkeltkilder, og ikke på en systematisk måte og med en bevissthet om hvorvidt tiltakene faktisk bidrar til økt måloppnåelse hos elevene. Skolen er videre usikker på hva vi mener med formuleringen "at de velger flere tema for vurdering basert på én og én kilde uten å se disse i sammenheng". Skolen opplyser at de selv mener å gjøre et betydelig arbeid med å se resultater i sammenheng. Skolen vedlegger den nyeste tilstandsrapporten og handlingsplanen (vedtatt i styret i mai 2016) for å dokumentere hva de gjør for å vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Skolen opplyser at alt de gjør på skolen er for å styrke elevenes læring og danning, og at de derfor ikke har vurdert det som naturlig å presisere at tiltakene de setter i gang, er for å øke måloppnåelsen. Vi ser eksempler på at skolen vurderer endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen, men dette fremsto i utgangspunktet ikke for oss som et systematisk arbeid. Det kom ikke alltid klart frem at formålet med endringene var at de skal bidra til økt måloppnåelse for elevene. Vi oppfatter imidlertid på tilbakemeldingen fra ledelsen på foreløpig rapport at alle endringer de gjør ved skolen, er for å øke måloppnåelsen. Vi har sett eksempel på at skolen vurderer hvordan elevenes egenvurdering og hvordan underveisvurderingen kan bli bedre. Vi savnet i den første delen av tilsynet å se bredden i tiltakene skolen vurderer, og hvordan skolen vurderer at disse tiltakene vil bidra til økt måloppnåelse for elevene. Ledelsen fremhever nå at formålet med de igangsatte endringene, er økt måloppnåelse. Ledelsen fremhever i sin tilbakemelding på foreløpig rapport at forslag til tilstandsrapport blir gjennomgått med både elevråd og PPM før behandling i styret. Innholdet i tilstandsrapporten omfatter resultater fra mange undersøkelser og karakterstatistikk. Tilstandsrapporten er et godt grunnlag for skolen til å vurdere endringer for å øke måloppnåelsen til elevene. Vi oppfattet ikke behandlingen og bruken av tilstandsrapporten like tydelig på bakgrunn av intervjuene og dokumentasjonen vi mottok i forkant av tilsynet. Slik skolen beskriver praksis i sin tilbakemelding på foreløpig rapport, er praksisen egnet til å oppfylle regelverkets krav om at skolens vurdering av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Vi mener at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Følger skolen opp de endringene som de eventuelt kom frem til i den virksomhetsbaserte vurderingen? Det fremgår av rutinen for virksomhetsbasert vurdering at skolen iverksetter endringer umiddelbart eller i påfølgende skoleår. I intervjuer med ledelsen og lærerne får vi opplyst at skolen har valgt å ha fokus på underveisvurdering som en følge av at de ikke var fornøyd med resultatene i Elevundersøkelsen i fjor. Skolen følger opp tiltakene ved å se på resultatene fra årets undersøkelse. Resultatene ble imidlertid enda lavere i år. Ledelsen og lærerne har brukt tid på å finne ut hva dette skyldes. De opplyser at de iverksatte tiltakene åpenbart ikke har virket. I intervjuer med ledelsen og lærerne får vi opplyst at ledelsen aktivt følger opp funn fra Læringsundersøkelsen i medarbeidersamtaler med lærerne.

35 Side 35 av 40 Vi har fått opplyst at skolen har valgt å flytte skoleturen for Vg3 fra våren til høsten. Ledelsen opplyser under intervju at de vil følge opp om denne endringen påvirker eksamensresultatene. Skolen fremla "Handlingsplan for skoleåret (Basert på strategiplan for perioden 2014-våren 2019)" som tilleggsdokumentasjon etter det stedlige tilsynet. Handlingsplanen er vedtatt av styret, og den vedtas for hvert år. Planen inneholder noen hovedmål for strategiperioden og noen konkrete tiltak per år. Dette er oppdraget fra styret. Mange av tiltakene er imidlertid initiert av administrasjonen. Handlingsplanen er presentert for lærerne. Vi har sett eksempler på at skolen har gjort endringer på bakgrunn av sin virksomhetsbaserte vurdering. Videre har skolen fulgt opp de iverksatte tiltakene for å bedre praksisen for underveisvurdering. Når de nå ser at tiltakene ikke har hatt positiv effekt, gjør de en vurdering av tiltakene. Skolen planlegger en evaluering av endringen med å fremskynde skoleturen for Vg3 fra vår til høst. Samlet sett viser dette at skolen vurderer effekten av egne tiltak. Vi mener at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering? Det fremgår av rutinen for virksomhetsbasert vurdering at rektor på styremøtet i mai hvert år skal rapportere resultatene av den virksomhetsbaserte vurderingen til skolens styre. I forkant av rapporteringen skal resultatene ha vært drøftet i pedagogisk personalmøte og elevråd. I tillegg skal forslag til tiltak og satsingsområder være drøftet. Det fremgår av rutinen for virksomhetsbasert vurdering at skolen reviderer tiltak og satsingsområder på bakgrunn av drøftinger i elevråd, pedagogiske personalmøter og styret. Lærerne involveres i gjennomgangen av resultatene fra Elevundersøkelsen når disse foreligger på høsten. Skolen gjennomfører sin Læringsundersøkelse i januar hvert år. Ledelsen involverer lærerne i gjennomgangen av resultatene fra undersøkelsen. Informasjonen fra undersøkelsen brukes i tillegg direkte i ledelsens medarbeidersamtaler med lærerne ettersom undersøkelsen gir informasjon om lærerne i enkeltfag. I intervjuer med ledelsen opplyser de at kildene drøftes både med personalet og elevrådet. Ettersom resultatene fra de ulike kildene foreligger på ulike tidspunkt gjennom året, blir det slik at de diskuterer resultatene hver for seg. Ledelsen opplyser at alle ansatte og elevrådet får tilgang til hele «forslag til tilstandsrapport» og blir oppfordret til å kommentere den. Den blir i tillegg gjennomgått med både elevråd og PPM før den behandles og vedtas av styret. På bakgrunn av gjennomgangen foreslår elever og ansatte tiltak og fokusområder. Hovedfokusområdene tas med i handlingsplanen, og mindre tiltak implementeres omgående, eller løftes inn til den ansvarlige som tar saken videre. Skolen mener at dette sikrer at forhold som henger sammen, blir sett i sammenheng og blir sett som en del av helheten. I intervjuer med ledelsen og lærerne får vi opplyst at den lave scoren på egenvurdering og underveisvurdering har vært drøftet i personalmøter og fagseksjoner. Slike resultater blir fulgt opp ved å sette fokus på det på personalmøter, men det er ikke alltid at personalmøter er riktig forum for å finne faglige løsninger. Derfor kan fagseksjonene

36 Side 36 av 40 være et mer relevant forum. Den samme vurderingen har ledelsen gjort når det gjelder karakterstatistikken. Det kan være mest hensiktsmessig å følge opp den på faglærernivå. Både ledelsen, lærerne og elevene oppgir kontaktlærersamtalene som en arena for å involvere elevene for eksempel når det gjelder egenvurdering. Elevene er åpne og sier ifra dersom de har noe på hjertet. I intervjuer med ledelsen og lærerne opplyser de at styret er godt orientert om hva som skjer på skolen og om resultater fra undersøkelser. Styret etterspør hva skolen gjør og hvordan. Styret tar initiativ når de ser at noe bør gjøres. Skolen har oversendt den nyeste tilstandsrapporten og handlingsplanen (vedtatt i styret i mai 2016) for å dokumentere hva de gjør for å sikre bred og representativ medvirkning. Det er i all hovedsak ledelsen som gjør vurderinger som handler om vurderingen av elevenes måloppnåelse. Det er ledelsen som samler inn resultatene fra de ulike kildene og sammenstiller disse. På bakgrunn av drøftinger i administrasjonen, bestemmer ledelsen hvilke tema det er aktuelt å ta opp på personalmøter, i fagseksjon eller i medarbeidersamtaler. Ikke alle lærerne husker om de har vært på å gjøre slike vurderinger. Ledelsen involverer ansatte og elevrådet både i utarbeidelsen og oppfølgingen av tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten sammenfatter resultatene fra flere undersøkelser og karakterstatistikk, og den er dermed et godt grunnlag for å vurdere egen praksis. Noen av tiltakene som har vært drøftet i elevråd og PPM, har kommet på bakgrunn av erfaringer fra lærerne. Vi oppfatter at deres forslag til endringer blir hørt av ledelsen og drøftet. Vi mener at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gjennomfører skolen virksomhetsbasert vurdering jevnlig? Det fremgår av rutinen for virksomhetsbasert vurdering at rektor hvert år i mai skal fremlegge en rapport om virksomhetsbasert vurdering til skolens styre. Rektor bruker Utdanningsdirektoratets tilstandsrapport som utgangspunkt for rapporteringen. Administrasjonen ved skolen har utarbeidet en møteplan for skolens styre. Møteplanen er datert mai 2015 og omfatter møtedatoer til og med september Det fremgår av møteplanen at tilstandsrapport / virksomhetsbasert vurdering er satt opp som ett av hovedtemaene på styremøtet 28. mai Administrasjonen har utarbeidet et årshjul for skoleåret 2015/2016. Det fremgår av årshjulet at skolen i løpet av april 2016 skal utarbeide tilstandsrapport som rektor skal fremlegge på styremøte før sommeren. Rektor opplyser at det ikke er noen automatikk i at tilstandsrapporten blir ytterligere behandlet i styret. Det avhenger imidlertid av om det er grunn for styret til å initiere tiltak, eller følge opp konkret informasjon i rapporten. Årshjulet er tema på hvert administrasjonsmøte. Ledelsen er ansvarlig for å oppdatere. Årshjulet oppdateres og er et dynamisk dokument.

37 Side 37 av 40 Rektor beskriver prosessen som foregår i forkant av utarbeidelsen av rapporten til styret. Prosessen fremgår av "Rutiner for virksomhetsbasert vurdering", delvis av skolens årshjul og møteplanen for styret. Dette vurderer vi som at virksomhetsbasert vurdering er satt i et system som sikrer at vurderingen skjer jevnlig. Det er imidlertid en svakhet at mye av prosessen blir ivaretatt av rektor og ledelsen alene, slik at skolen totalt sett har en dårlig involvering av personalet i en virksomhetsbasert vurdering. Vi konkluderer likevel med at skolens prosess oppfyller kravet til en jevnlig vurdering av virksomheten. Vi mener at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

38 Side 38 av 40 6 Våre reaksjoner 6.1 Pålegg om retting I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Styret må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved skolen oppfyller kravene i friskoleloven 2-3 og 4-1, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 og 3-2. Pålegget innebærer følgende: Daglig leder skal sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. 2. Styret må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved skolen er i samsvar med opplæringsloven 5-5, jf. friskoleloven 3-6. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Styret må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved skolen bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Pålegget innebærer følgende: a. Lærerne skal veilede elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. b. Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene og gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Styret må sørge for at skolen sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-4, jf. friskoleloven 3-4a og 3-6. Pålegget innebærer følgende: a. Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og å sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder.

39 Side 39 av Oppfølging av tilsynsresultatene Dere skal iverksette tiltak for å rette brudd på regelverket umiddelbart. Når påleggene er rettet, skal styret ved Drottningborg Vgs AS erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Frist for innsending er Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet. Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner. 7 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket. Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken. I forvaltningsloven 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen. Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven 42. Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Tone Elisabeth Skavhaug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

40 Side 40 av 40 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Egenvurderingsskjema og vedlegg Organisasjonskart Individuelle opplæringsplaner (IOP) Pedagogisk ansatte ved skolen Spørreskjema Årshjul administrasjon Skjema for kontaktlærersamtale 2 Reviderte rutiner knyttet til lokalt læreplanarbeid og underveisvurdering Årsrapport for elever med vedtak om spesialundervisning Eksempler på underveisvurdering Eksempel på skriftlig halvårsvurdering Referat fra pedagogisk personalmøte Strategi og handlingsplan