TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Cecilie Geelmuyden Vår dato: Vår referanse: /5587 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Vestfold ved styrets leder Furumoveien VESTSKOGEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering Steinerskolen i Vestfold Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 35 Sammendrag Steinerskolen i Vestfold er en frittstående skole i Nøtterøy kommune i Vestfold, med 246 elever på årstrinn og 39 elever i videregående trinn (høsten 2016). Vi har fra juni 2016 gjennomført tilsyn med ungdomstrinnet ved skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Daglig leder har delegert oppgaven og gitt føringer til trinnleder om å legge til rette for lærernes lokale læreplanarbeid. Trinnleder har føringer for hvordan lærerne skal gjennomføre arbeidet. Vi mener imidlertid at daglig leder, via trinnleder, ikke har etablert en praksis for å følge opp arbeidet, som sikrer at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget og at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Vi mener videre at skolen ikke har en klar praksis for oppfølging av arbeidet med å formidle mål og vurderingskriterier til elevene. Derfor mener vi at daglig leder ikke fullt ut sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål og vurderingskriterier. Styret får derfor pålegg om å sørge for at daglig leder sikrer disse elementene. Skolen har innarbeidede rutiner for å utarbeide IOP (individuell opplæringsplan) hvert år (halvår) for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP-ene samsvarer ikke alltid med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen har heller ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-ene er samordnet med planen for den ordinære opplæringen, selv om vi mener at samordningen blir gjort i praksis. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen etablerer en innarbeidet fremgangsmåte for å ivareta en slik samordning. Lærerne gjør mye godt arbeid når det gjelder underveisvurderingen for å øke elevenes læringsutbytte. Vi ser at lærerne i stor grad veileder elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Når det gjelder hvilke vurderingskriterier som blir vektlagt i de enkelte fagene, formidles også disse stort sett til elevene. Men vi mener at daglig leder ikke har tilstrekkelig praksis for å følge opp at arbeidet faktisk skjer. Elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene og hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Skolen kan bli bedre på å involverer elevene i vurderingen av eget arbeid. Skolen gjennomfører halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret, og elevene får informasjon i halvårsvurderingen om hva de mestrer og hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Årsrapporten til IOP-en inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Styret får pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne veileder elevene om kompetansemålene i alle fag, hva som legges vekt på i vurderingen i alle fag, og pålegg om å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolen jobber løpende og systematisk med å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen jobber godt med å vurdere og å gjennomføre ulike tiltak for elever som har behov for ekstra tiltak innenfor tilpasset opplæring og også å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse. Skolen må velge tema i for å øke måloppnåelsen, ut fra en bred og samlet vurdering av kildene. Vi ser at skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet. Skolen kan bli bedre på å involvere alle skolens representanter i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. Vi pålegger derfor styret å sørge for en bred og representativ medvirkning i dette arbeidet og bred og samlet vurdering av kildene.

3 Side 3 av 35 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Steinerskolen i Vestfold Om gjennomføring av tilsynet med Steinerskolen i Vestfold Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...34

4 Side 4 av 35 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Steinerskolen i Vestfold Steinerskolen i Vestfold ligger i Vestskogen i Nøtterøy kommune, i Vestfold fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b "anerkjend pedagogisk retning". Skolen er godkjent for 310 elever på årstrinn og for 90 elever på Vg1- Vg3 studiespesialiserende retning. Vi har gjennomført tilsynet med ungdomstrinnet ved skolen. Per 1. oktober 2016 hadde skolen 246 elever på årstrinn og 39 elever i videregående trinn. For høsten 2016 har skolen mottatt tilsammen i statstilskudd (elevtilskudd). Foruten årlig kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med "Elevenes rettsikkerhet - styrets ansvar". Dette tilsynet er avsluttet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Steinerskolen i Vestfold Vi åpnet tilsyn med Steinerskolen i Vestfold i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6

5 Side 5 av 35 Vi har også kontrollert temaet Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen som var Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer med tre personer fra ledelsen, fire lærere og 11 elever. 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemuligheten nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 35 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i skolens godkjente lærerplan, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i skolens godkjente læreplan. Før kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

7 Side 7 av 35 spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra godkjent læreplan, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra skolens godkjente læreplan, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i skolens godkjente læreplan, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 og vurderinger Sikrer daglig leder at undervisningspersonalet knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget? Skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Dere sier i tilbakemeldingen på foreløpig tilsynsrapport, at dere ikke kan se at det ut fra «våre observasjoner» er grunnlag for den konklusjonen vi kommer til. Dere mener at daglig leder sikrer at lærerne knytter kompetansemål i faget ved opplæring i trinnmøter, instruks om overføringsmåter, årsplan og ved kontroll via både trinnleder og årsrapport. På bakgrunn av denne tilbakemeldingen har vi skrevet om våre observasjoner og vurderinger for å få frem konklusjonen tydeligere. Vi fastholder konklusjonen. Både ledelsen og lærerne opplyste i intervjuene at undervisningspersonalet skal levere årsplaner/periodeplaner til ledelsen. Det fremgår av skolens årshjul at lærerne er ansvarlig for å skrive årsplaner i august måned. Skolen har en mal for hva som skal med i årsplanen. Trinnleder har ifølge dokumentet "Delegasjonsvedtak" kvalitetsansvar for undervisningen på trinnet. Daglig leder og trinnleder bekreftet gjennom intervjuene at trinnleder er delegert oppgaven med å utføre kontroll med at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene. Trinnleder opplyser at det er hennes oppgave å følge opp at alle lærere skriver årsplaner for hvert fag. Hun sjekker at disse fungerer og at de er faglig forsvarlige. Lærerne kan gjøre årsplanene korte og overordnet og henvise til lærerplanen. Hun går gjennom læringsmål, arbeidsmetode, vurderingsform og innhold. Alt dette bør fremgå, men hun opplyser at ikke alle planene godt nok dekker alle delene. Ledelsen oppgir at det i år ble gjort en grundig jobb med «vasking» av årsplanene og tilbakemelding til lærerne, men at det ellers har blitt gjort stikkprøver med spesiell fokus på nyansatte. Årsplanene ligger tilgjengelig for alle lærerne på en lokal server. Det er trinnleders ansvar å informere

8 Side 8 av 35 daglig leder om at alle lærere skriver årsplaner for hvert fag. Årshjulet har også et punkt om at årsplanarbeidet skal godkjennes i ledermøtet i september måned. Gjennom dokumentasjonen og under intervjuer med ledelsen og lærerne, har vi fått informasjon om at mange fag undervises i perioder. En periode varer vanligvis i tre til fem uker, avhengig av hvilket fag det dreier seg om. Omtrent halvparten av fagene er "periodefag". For disse fagene utarbeider faglærerne periodeplaner. Det er trinnleder som har ansvaret for å sjekke planene. Etter hver periode gjennomfører elevene en skriftlig evaluering. De gir da tilbakemelding på hvordan de har opplevd lærerens tilrettelegging av opplæring, og om undervisningen var i samsvar med det læreren oppga de skulle lære i perioden. Trinnleder bruker resultatet fra elevenes evalueringer etter endt periode, i sine årlige medarbeidersamtaler med lærerne. Vi har også fått opplyst at trinnleder ut fra disse resultatene melder eventuell bekymring til daglig leder. Skolen har ukentlige kollegiemøter der alle lærerne møter, og trinnmøter (barnetrinn , ungdomstrinn og videregående 1.-3.) der lærerne på trinnet møter. På sistnevnte møter deltar ikke nødvendigvis faglærerne. Skolen har i tillegg innført "husmøter" på trinnene 2.-4., og trinn. Trinnleder deltar videre i ukentlige trinnmøter med alle lærerne på trinnet. På trinnmøtene snakker de om hvordan klassen fungerer og eventuelle problemer. De kan også fortelle fra sin egen undervisning og dele erfaringer. De snakker ifølge ledelsen ikke konkret om årsplanene på disse møtene. Det fremkommer av skolens årshjul at utvikling av vurderingsarbeidet og utvikling av lokale lærerplaner er et løpende tema i trinnmøtene. Trinnleder foretar skolevandring, men denne aktiviteten er ikke systematisk og det er heller ikke systematiske samtaler etter skolevandringen, etter det vi har fått opplyst i intervjuer med ledelsen. Ledelsen opplyser også at de har kollegabasert veiledning der lærerne får tips av kolleger. Lærerne oppgir i egenvurderingsskjemaene at det er arbeid med årsplaner i forkant av skoleåret og evaluering av planen og om de dekket alle kompetansemålene på slutten av skoleåret. De oppgir ikke andre måter for oppfølging av at planene blir fulgt. Det er daglig leder som har ansvaret for at innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene. Ved Steinerskolen i Vestfold er oppgaven delegert til trinnledere. Vi ser at trinnleder i ledermøtene melder tilbake til daglig leder om arbeidet med å sikre at innhold i opplæringen er i samsvar med kompetansemålene. Vi viser her til at trinnleder bringer bekymringer på feltet (fra elevrådet eller elevenes evaluering etter et periodearbeid) videre til daglig leder, og at daglig leder får informasjon om årsplanarbeidet fra trinnleder i ledermøtene. Vår videre vurdering går derfor på hvordan trinnleder sikrer at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene. Vi vurderer at ledelsen har føringer for hvordan lærerne skal knytte opplæringen til kompetansemålene gjennom kravet om å lage en årsplan for skoleåret i hvert fag. Skolen har satt av tid til at lærerne kan gjøre dette i forkant av skoleåret, de har frister for arbeidet, og de følger opp at innholdet i årsplanene oppfyller minimumskravene. Ikke alle planene er like dekkende for alle de kravene skolen har angitt for å lage en god årsplan. Vi vurderer likevel at planene er et verktøy for lærerne å knytte innhold til kompetansemålene og at de gir ledelsen innsikt i hvordan lærerne planlegger å arbeide med dette.

9 Side 9 av 35 Skolen har også krav til periodeplaner i enkelte fag der de arbeider mer konsentrert om et tema. Disse planene følges opp med at elevene vurderer om innholdet i perioden har gitt den læringen som de forventet. Resultatene blir formidlet til trinnleder og hun følger disse opp både med lærer og ovenfor daglig leder dersom resultatene av evalueringen gir grunn til bekymring. Det er imidlertid bare halvparten av fagene som har periodeplaner og får en slik oppfølging av at lærerne, med utgangspunkt i planene, faktisk formidler et innhold som gir målrettet læring. Ledelsen viser til skolevandring, men vi oppfatter ikke at denne har et innhold som sikrer en systematisk oppfølging av at årsplanene blir fulgt og at lærer knyttet innhold og kompetansemål sammen i den daglige opplæringen. Det samme gjelder for den kollegabaserte veiledningen. Skolen viser også til trinnmøter. På trinnmøtene minnes det om at kompetansemålene skal benyttes og dekkes gjennom opplæringen. Det går likevel frem av intervjuene at trinnmøtene ikke er direkte knyttet til en pedagogisk oppfølging av at innholdet i årsplanene blir fulgt. Trinnmøtene kan ha pedagogisk veiledning gjennom at lærerne deler erfaringer og kan diskuterer pedagogiske emner. Lærerne oppfatter likevel at disse ikke er en del av ledelsens pedagogiske oppfølging, og vi kan heller ikke i referat kan se at møtene benyttes av ledelsen til en slik direkte oppfølging. Vurderingen som lærerne foretar i etterkant av skoleåret om alle målene er dekket, er ikke direkte en vurdering av om innholdet i opplæringen er knyttet til målene. Denne vurderingen i etterkant av lærerne er imidlertid viktig for å dekke det tredje kravet i tilsynet om at rektor skal sikre at alle målene blir dekket i opplæringen. Det samme gjelder samarbeidet mellom lærerne nå en ny lærer overtar en klasse og oppsummeringen i årsrapporten. Samlet sett vurderer vi at skolen har mange tiltak i det pedagogiske arbeidet med læreplanen. Flere av disse har elementer av oppfølging. Vi vurder at utarbeiding av årsplaner og oppfølging av selv innholdet i disse er tilfredsstillende. Vi vurderer at oppfølgingen av innholdet i opplæringen skjer tilfredsstillende i de fagene som har periodeplaner. Vi vurderer også at trinnmøter og skolevandring har elementer av en slik oppfølging av innholdet i opplæringen. Men vi vurderer at oppfølgingen her likevel ikke er systematisk nok til å kunne konkludere med at daglig leder, via trinnleder, sikrer dette. Vår vurdering blir derfor at daglig leder ikke sikrer at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget. Skolen må derfor tydeliggjøre hvordan ledelsens oppfølgingen av innholdet i opplæringen skal dekke alle fag. Sikrer daglig leder at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen? b) hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse? Retten til å kjenne til mål for opplæringen: Elevene opplyser at de får læringsmålplaner for året i noen, men ikke i alle fag. Når det gjelder fag som undervises i perioder, får de planer med målene før hver periode. De får også vite om læringsmålene i begynnelsen av en time eller en økt. I spørreskjemaet til elevene med spørsmål om læreren; "..forklarer hva som er målene i faget slik at du forstår hva du skal lære..?", svarer så og si alle elevene ja for de tre fagene vi spurte om. Lærerne sender årsplaner og periodeplaner til trinnleder. Planene blir sydd sammen og sendt foreldre og foresatte på e-post. Daglig leder sier han bruker ledermøtet for å sikre seg at trinnleder har gjort den jobben. Skolen har ingen digital plattform der elevene har

10 Side 10 av 35 tilgang til planene. Det er ingen føringer for at planene skal formidles skriftlig til elevene. De kan også formidles muntlig. Både elevene og lærerne bekrefter at elevene i all hovedsak får vite om læringsmålene muntlig av læreren. Det gjelder i de fagene som går løpende gjennom året. For periodefagene får de skriftlige periodeplaner med læringsmål. Skolen har rutine for at elevene fyller ut evalueringsskjema etter endt fagperiode. I skjemaene for en av periodene har litt over halvparten av elevene svart klart ja på at læreren fortalte hva de skulle lære i det bestemte faget/i perioden, og at det ble undervist i det som ble fortalt. Retten til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av kompetansen: Malen for skolens årsplan inneholder "innhold, arbeidsform, læringsmål og vurderingsform". Resultatene av våre spørreundersøkelser til elevene, viser at elevene i all hovedsak får informasjon om vurderingskriteriene. I intervju med elevene derimot svarer de i all hovedsak at de ikke får vite hva læreren legger vekt på/vurderer etter. Noen sa at de fikk denne informasjonen i fag med hovedperioder, da går læreren gjennom hva de legger vekt på før perioden starter. Når det gjelder formidling av vurderingskriterier har ledelsen sagt at formidlingen fra lærere til elever i hovedsak skjer muntlig der den gis. Vår oppfatning er at skolen gjør mye bra arbeid særlig med å formidle mål for opplæringen, og at elevene i all hovedsak får denne informasjonen. Vi viser til svarene elevene ga i spørreskjemaene, og svarene fra elevene, lærerne og ledelsen i intervjuene. Vi viser også til at skolen har etablerte føringer for at alle lærerne skriver års- og periodeplaner. Disse blir fulgt opp av trinnleder som kontrollerer dem, og de blir formidlet enten muntlig eller skriftlig til elevene. Trinnleder ser også på elevens periodeevaluering og informerer daglig leder om eventuelle bekymringer knyttet til temaene. Vi presiserer at vi gjennom intervjuer også fikk forståelsen av at det var tett kontakt mellom de to både gjennom ledermøter, trinnmøter og løpende gjennom arbeidsdagen. Det ser ut fra intervjuene med lærere og elever at vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse, blir gitt i større grad i forbindelse med periodefagene enn i fagene det undervises i gjennom hele året. Noen beskriver at skolen har et forbedringspotensial i forhold til regelverket på dette området. Ansatte og ledelsen har i denne sammenheng nevnt at skolens filosofi er at fagstoffet først bør gripes i praksis før elevene begriper og til slutt danner abstrakte begrep. De vi snakket med, presiserte at denne tanken særlig er viktig på de lavere trinnene. Daglig leder har opplyst om at skolen jobber med vurderinger i vid forstand og særlig i forhold til den formative vurderingen i tilknytning til og frem mot vitnesbyrdet i 10. klasse. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og vurderingskriteriene. Vi ser at skolen har føringer for å formidle mål for opplæringen, men ikke føringer for å formidle vurderingskriteriene til elevene. Daglig leder har heller ikke en systematisk kontroll av om lærerne faktisk formidler målene og heller ikke om de formidler vurderingskriterier til elevene i alle fag. Vi har merket oss at den kontrollen ledelsen har i forbindelse med elevens tilbakemeldinger på formidling av blant annet læringsmål, kun eksisterer i periodefagene og ikke i fagene som går gjennom hele året. Det sistnevnte har vært avgjørende for vår vurdering av at dette kravet ikke er oppfylt.

11 Side 11 av 35 Vår konklusjon er derfor at skolen ikke oppfyller kravene i regelverket på dette punktet. Sikrer daglig leder at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet/ i faget b) de individuelle opplæringsmålene i den individuelle opplæringsplanen (IOP-en)? Kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget: Skolen har klare føringer for at alle lærere skal skrive årsplan som inneholder kompetansemålet i faget og på hvilken måte det skal nås. Vi har fått opplyst at trinnleder og daglig leder sikrer at det skjer. I inneværende skoleår var fristen for å levere planene 5. september. Videre har vi fått høre i intervjuer med ledelsen, at lærerne og ledelsen har samtaler underveis i undervisningsåret om hvordan de ligger an i forhold til opplæring i kompetansemålene og at justeringer forekommer. Dette er også tema på trinnmøter og på planleggingsdager på begynnelsen av året. Trinnleder går gjennom elevenes evaluering av fagperioder og melder eventuell bekymring rundt disse spørsmålene til daglig leder. Det kan være at læreren ikke har gjennomgått alt han eller hun skulle ifølge målene. Trinnleder har også forklart at hun kan fange opp denne type avvik gjennom sin deltakelse på elevrådsmøter. Det blir i så fall videreformidlet til daglig leder. Det er ingen systematisk sjekk gjennom året i forhold til om målene nås. Men det har skjedd at lærere sier fra hvis de har for lite tid i et fag for å sikre at de kommer gjennom, har vi fått opplyst. Forøvrig har lærerne samtaler underveis i tillegg til dialog på jevnlige trinnmøter. Skolen har føringer og fast praksis for at lærerne jobber med årsplanen i planleggingsmøter på slutten av året, det har kommet frem i flere intervjuer med lærerne og ledelsen. Skolen har et system for at lærerne på slutten av året krysser av i et skjema for om kompetansemålene i de forskjellige fagene er nådd. Dette skjemaet inngår i skolens årsrapport. I årsrapporten av er det et skjema under overskriften "Oppnåelse av kompetansemål og vurdering av ressurser" for trinn. Kompetansemålene står ikke i skjemaet, men fagene/temaene er nevnt. Lærerne har krysset av for nådd/ikke nådd med en merknad i de tilfeller målene ikke er nådd. Det er faglærerne som vurderer om målene er nådd. Trinnleder skal ha rapport dersom målene ikke er nådd. Vi har fått opplyst at skolen har overføringsmøter og fagmøter i de tilfellene der faget skifter lærer. I disse møtene går de gjennom årsplanen for faget. Det er ledergruppen som har ansvaret for en slik oversikt. Det er gjennomgang av årsplanene ved slutten av året. Planene blir samlet inn og de blir sjekket opp mot lærerplanen. Ledelsen sier at de har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre at alle mål er nådd ved slutten av trinnet. De individuelle opplæringsmålene i IOP-en: Spesialpedagogisk leder er ansatt i 100 prosent stilling og har hovedansvaret for de individuelle opplæringsplanene. Spesialpedagogisk leder tar initiativ til arbeidet med IOPene sammen med lærerne og har ansvaret for sluttføringen. Skolen har en IOP-mal inneholder temaene mål, tiltak og vurdering. Skolen har også et rutinedokument "Opplæring, kartlegging og spesialundervisning". I rutinen står det blant annet at spesialpedagogisk leder har ansvar for at involverte lærere leser sakkyndig rapport og

12 Side 12 av 35 IOP og at eleven får nødvendige tiltak som er samkjørt med klassens ordinære undervisning. Denne rutinen ble nevnt av lærere og ledelsen i intervjuene. Det er i spesialpedagogiske møter (SPG-møter) at arbeidet med IOP-er blir veiledet om- og vedlikeholdt. Hver klasse har én spesialpedagogisk kontakt. Daglig leder deltar ikke på disse møtene og leser ingen IOP-er. I samtale med daglig leder har vi fått opplyst at han får informasjon fra spesialpedagogisk leder enten muntlig eller skriftlig. For eksempel om frister. Daglig leder har rutiner for frister for utarbeidelse av IOP-ene. Det fremgår av skolens årshjul. Det er imidlertid spesialpedagogisk leder som setter den konkrete fristen. Spesialpedagogisk leder har ansvaret for å skrive årlig rapport til styret, som daglig leder går gjennom. Av årshjulet går det frem at årsplaner og IOP-er skal godkjennes i september og at ansvaret ligger hos ledergruppen og spesialpedagogisk leder. Arbeidet forankres i SPGmøter. Daglig leder og trinnleder har tilgang til alle meldinger til spesialpedagogisk leder. Spesialpedagogisk leder deltar på ledermøter ved behov. Vi har også fått opplyst at spesialpedagogisk leder og daglig leder har mye uformell kontakt fordi de har kontor ved siden av hverandre. Daglig leder deltar på trinnmøter der elever med spesielle behov er tema. Det er et felles ansvar mellom spesialpedagogen og læreren at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, har vi fått høre i intervjuer med lærerne og ledelsen. Disse har tett møtekontakt. Denne rutinen er ikke nedfelt. Det er spesialpedagogisk lærer og klasselærer som har ansvaret for å skrive årsrapporten og gjøre halvårlige justeringer. Spesialpedagogisk leder leser gjennom rapportene som gjelder om målene i IOP-en for skoleåret er nådd og med forslag til videre arbeid eller endring av mål. Ut fra det vi har hørt i intervjuer under tilsynet, er det tett kontakt mellom spesialpedagogisk elevansvarlig, klasselærer og spesialpedagogisk leder når det gjelder å lage mål og tilpasset plan for eleven, og evalueringen av planen to ganger i året. Skolen har også føringer og oppfølging om å skrive IOP-er ved skolestart hver høst. Spesialpedagogisk leder har kontroll av disse og spesialpedagogisk leder kontrollerer lærernes evaluering av måloppnåelsen hos elevene to ganger per år. Kontrollen forankres i følge årshjulet i SPG-møtene, mens ledermøtet har ansvaret for å godkjenne disse. Etter vår vurdering har skolen både føringer og oppfølging av at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på 8. og 9. trinn for fag som ikke er avsluttende. Vi viser til føringer for at lærerne skriver og leverer årsplaner, trinnleders kontroll av disse og vurderingen underveis i skoleåret av opplæring og kompetansemål. Videre viser vi til skolens arbeid med kontroll av årsplanene på slutten av skoleåret. Vi viser her til at faglærer krysser av for om målet er nådd og/eller gjennomført slik vi forstår det. Planene blir også brukt i planleggingsarbeid ved skolestart på høsten. For fag som avsluttes i løpet av treårsperioden og for fagene på 10. trinn i siste semester, er vår vurdering at daglig leder ikke sikrer at opplæringen dekker kompetansemålene. Vi viser her til at hovedevalueringen skjer på slutten av vårsemesteret, kort tid før faget avsluttes. Vi har sett hen til opplysningene om at skolen kontinuerlig vurderer disse spørsmålene i møter gjennom året. Det er likevel slik at det ikke er noen føringer eller fast praksis for hva lærerne skal gjøre dersom man ser at noen kompetansemål ikke er nådd/gjennomgått, for eksempel midtveis i 10. klasse. Av årsrapporten for 2015/2016 som ble skrevet , viser skjemaet for 10. trinn at ikke alle kompetansemålene ble nådd i enkelte fag på grunn av at flere av fagtimene falt bort av forskjellige årsaker og på grunn av vikarsituasjonen.

13 Side 13 av 35 Når det gjelder om opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP, mener vi at daglig leder sikrer dette. Skolen har etablerte føringer for arbeidet med å skrive IOP-er, innholdet i dem og kontroll av at det blir gjort. Ut fra intervjuer med lærerne og ledelsen forstår vi at det er tett kontakt mellom spesialpedagogisk elevansvarlig, klasselærer og spesialpedagogisk leder når det gjelder å lage mål og tilpasset plan for eleven, og evaluering av planen to ganger i året. Skolen har konkrete føringer for å skrive IOP-er ved skolestart hver høst, noe spesialpedagogisk leder kontrollerer og følger opp. Spesialpedagogisk leder kontrollerer også den ansvarlige pedagogens arbeid med evaluering av elevens mål hvert halvår. Kontrollen forankres i følge årshjulet i SPG-møtene, mens ledermøtet har ansvaret for å godkjenne disse. Utarbeider skolen en IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? I tilsynet har vi mottatt dokumentasjon knyttet til IOP-er for alle skolens elever med rett til spesialundervisning. Vi har mottatt sakkyndig vurderinger, enkeltvedtak om spesialundervisning, IOP-er og spesialpedagogiske årsrapporter. Vi har vurdert dokumentene knyttet til elevene som nå går på trinn. IOP-ene er fra høsten Skolen har en høy andel elever med vedtak om spesialundervisning. I skolens årshjul fremgår det at det skal skrives IOP-er i september måned. Det er lærerne som er ansvarlige og kravet dokumenteres i IOP-ene og i spesialpedagogisk møte (SPG-møte). Skolen har en mal for hvordan IOP-er skal skrives. Det fremgår også at årsplaner og IOP-er skal godkjennes samme måned. Dette har ledergruppen og SPGleder ansvaret for. Både ledelsen og andre ansatte sa i intervjuer at IOP-ene blir utarbeidet årlig og justert hvert halvår. Vi ble fortalt at fristen dette året var før høstferien, som var rett etter det stedlige tilsynet vi hadde med skolen. Av rutinebeskrivelsen "Tilpasset opplæring, kartlegging og spesialundervisning" går det frem at når en elev blir innvilget ekstraressurser, skriver skolen en individuell opplæringsplan i samarbeid med foresatte. Det fremgår også av rutinebeskrivelsen hva IOP-en skal inneholde. Etter vår vurdering utarbeider skolen IOP-er årlig for alle de elevene som har spesialundervisning. Vi har lagt vekt på det som kom frem i intervjuene, IOP-ene vi har mottatt og årshjulet. Skolen har en rutinebeskrivelse, selv om denne ikke fastslår noe om hvor ofte skolen skal utarbeide IOP-er. Vi har også sett hen til at elevenes svar i intervjuene tyder på at opplæringsplaner for den enkelte utarbeides hvert år. For én av de to elevene vi snakket med, var det satt nye mål dette året på bakgrunn av nye tester. Den andre eleven svarte at ansvarlig på skolen er åpen for forslag til endringer og at de etter en periode skal se om den planen eleven har, fungerer.

14 Side 14 av 35 Samsvarer innholdet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, inkludert når det er gjort avvik fra godkjent lærerplan? Vi har undersøkt 15 vedtak om spesialundervisning og IOP-er for elevene som går på ungdomstrinnet ved Steinerskolen i Vestfold i skoleåret 2016/2017. IOP-ene er stort sett fra I flere av sakene har vi sett at det står i IOP-en at eleven skal ha fritak for tysk. I de fleste av disse sakene har vedtaket (eller sakkyndig vurderingen som vedtaket i noen tilfeller viser til) ikke noen opplysninger om at eleven skal ha avvik fra den godkjente lærerplanen. I én sak er IOP-en uklar og vanskelig å forstå. Under overskriften "Eleven har følgende avvik fra målene i læreplanverket:" står det at eleven ikke deltar i to praktiske fag. Det er likevel slik at det i IOP-en står at eleven skal følge klassens progresjon med tilrettelegging. Det står videre at eleven har egne læringsmål i ett teoretisk fag, uten at disse læringsmålene er konkretisert. Vi vil presisere at vedtaket og den sakkyndige vurderingen er vage og uklare. Vedtaket inneholder lite konkret informasjon. Vedtaket viser til sakkyndig vurdering fra Den sakkyndige vurderingen gir anvisning om at eleven skal følge målene i lærerplanen med hjelp og tilpasninger. Det står samtidig at det kan gjøres unntak i noen nevnte praktiske fag, men at det er viktig med alternativt undervisningsopplegg med tanke på vurderingsgrunnlag. Skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport I tilbakemeldingen skriver dere at dere har elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fra mange kommuner, og at dere derfor ikke har delegert ansvaret for å fatte egne vedtak etter opplæringsloven 5-1. Av den grunn har dere ikke kontroll på kvaliteten på enkeltvedtakene som fattes. I saken som vi viser til, har dere fulgt opp kommunen for å få på plass et mer beskrivende enkeltvedtak. Dere ber oss om å vurdere oppfølging av Tønsberg kommune i saken som det vises til, og samtidig vurdere at dere har gjort hva dere har kunnet for å følge loven på dette punktet. Vi vil presisere at skolen generelt gjør mye godt arbeid med spesialundervisning og utarbeidelse av IOP-er og årsrapporter til IOP-ene. En IOP skal verken omfatte mer eller mindre enn det vedtaket gir anvisning om når det gjelder elevenes rettigheter. Bakgrunnen er at vedtaket gir den vedtaket gjelder en klagerett som ikke ivaretas dersom IOP-en, som i dette tilfellet, avviker fra Steinerskolens godkjente lærerplan. Dette gjelder selv om eleven selv eller foreldre/foresatte til eleven for eksempel skulle samtykke til slikt avvik. Når det gjelder IOP-en som vi omtalte som uklar og vanskelig å forstå, tolker vi det slik at den ikke gjør avvik fra lærerplanen. Vi bemerker her at vedtaket er mangelfullt og den sakkyndige vurderingen er uklar og inkonsistent. Skolen får dermed en ekstra utfordring i form av å avklare med rette myndighet om hva som ligger i formuleringene, slik at utformingen av IOP-en stemmer overens med innholdet i vedtaket. Vi legger til grunn at dere har vært i kontakt med den kommunen det gjelder for å få et klarere vedtak, slik at IOP-en og vedtaket tydelig stemmer overens og regelverket dermed oppfylles. Vår konklusjon blir likevel at innholdet i IOP-ene ikke samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og at regelverket ikke er oppfylt

15 Side 15 av 35 på dette punktet. Vi viser til at det i flere IOP-er er gitt fritak for tysk uten at vedtaket sa noe om dette. Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra godkjent lærerplan? Vi har sett én sak der det er gjort avvik fra lærerplanen som skolen er godkjent etter. Både i sakkyndig vurdering, i vedtaket og IOP-en går det klart frem at eleven skal fritas for læreplanmålene i tysk. Det står i planen at eleven har større behov for å arbeide med andre fag. Under punktet "Læringsområder med spesialundervisning" er det oppført fire punkter med mål. Målene knytter seg til sosiale mål, mål knyttet til personlig utvikling, mål for bruk av hjelpemidler og generelle faglige mål i de mest sentrale fagene. I utgangspunktet er det ingen mål å sette opp i et fag når avviket innebærer fritak for faget i sin helhet. I et tilfelle som her er nevnt, er det gitt fritak i det ene faget for å kunne ha mer tid til å arbeid med andre fag og for å arbeide på områder som går på tvers av fag. For dette har skolen satt opp egne mål i IOP-en. Vi vurderer det slik at skolen derfor oppfyller regelverket på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med planene for den ordinære opplæringen (klassen)? Lærere og ledelsen oppgir at ansvaret for samordning mellom IOP-en og planen for den ordinære opplæringen er felles mellom spesialpedagogisk lærer og klasselærer, og at de har tett møtekontakt nemlig på faste trinnmøter. I noen tilfeller er spesialpedagogisk lærer også faglærer. Dette ansvaret er ikke skriftliggjort. Vi har også fått høre at klasselæreren alltid er involvert i IOP-en, men at dét ikke alltid gjelder faglæreren. På ungdomstrinnet er det en spesialpedagog-kontakt (SPG-kontakt) i hver klasse og det er denne personen som har hovedansvaret for koordineringen, har vi fått opplyst. I egenvurderingene fra lærerne kommer det frem at samordningen sikres gjennom klasselærer og gjennom trinnmøtene. Det har også kommet frem i intervju at det i praksis ofte er enkelt å samordne, fordi endel av spesialundervisningen foregår inne i klasserommet når klassen er tilstede. Dessuten diskuterer lærerne de enkelte elevene på trinnmøtene. I intervjuer har det kommet frem at det ikke er noen bestemt føring for om det er spesialpedagogisk lærer, klasselærer eller faglærer som konkret har ansvaret for samordningen. Det er tett kontakt mellom spesialpedagogisk personale og klasse- og faglærere på uformelle arenaer og i ukentlige trinnmøter. Etter vår vurdering får elevene med IOP den opplæringen de skal ha. Vi mener også at opplæringen i praksis blir koordinert med opplæringen i klassen. Etter vår vurdering har skolen likevel ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre denne samordningen. Vi viser til at det gjennom intervjuer og dokumentasjonen kommer frem at det er uklart hvem som formelt har ansvaret for samordningen.

16 Side 16 av 35 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra skolens godkjent læreplan eller hvilke mål i IOP-en, som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsrapporter må fra og med 8. klasse gjøres skriftlig. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsrapporter gjennom hele grunnopplæringen. Fra og med 8. klasse skal dette gjøres skriftlig, jf. vurderingsordningen for steinerskolene. Skolen må utarbeide rapporter for hvert halvår og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften og læreplanen for steinerskolene. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

17 Side 17 av 35 For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 og vurderinger Skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Dere har i tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport kommet med endel generelle kommentarer knyttet til steinerskolens godkjente vurderingspraksis og vår vurdering av denne opp mot regelverket. Dere skriver at på bakgrunn av en generell beskrivelse av lovkravene i friskolelovens 3-2, forskriftene til friskoleloven kapittel 3, og ingen henvisning til steinerskolens egen læreplan, utleder vi operasjonaliserte tolkninger som dere blir vurdert ut fra. Vi viser også til både vurdering med karakter og LK06 som ikke gjelder steinerskolen. Dere viser til unntaksbestemmelsene i forskrift til friskoleloven 3-1 annet ledd, steinerskolens offentlig godkjente læreplan og tilhørende alternative vurderingsordning. Lovens krav om at opplæringen skal knyttes til kompetansemål i fagene, at eleven skal kjenne til mål, vurderingskriterier og involveres i vurderingen av eget arbeid, må vurderes i lys av steinerskolens læreplan. Kompetansemål, vurderingskriterier og elevens medvirkning har ikke identisk funksjon i offentlig skole som i steinerskolen. Steinerskolen deler prinsippene om «vurdering for læring», men lærerens muntlige formidling, elevrelasjonen, fagets tverrfaglige natur og alderstilpassing har en viktigere funksjon, og erstatter til en viss grad, hyppige og eksplisitte tilbakemeldinger på læringsmål. Et av steinerskolens frie valg og grunnlag for godkjenning etter friskolelovens 2-1 b) er at fagstoffet i steinerskolen først bør gripes i praksis, før elevene begriper/forstår, før elevene til slutt danner abstrakte begrep. Kompetansemål, vurderingskriterier og egenvurdering uttrykker seg derfor annerledes i steinerskolen enn i offentlig skole. Arbeid med spesifikke kompetansemål og vurdering må ses i lys av steinerskolens egenart før praksis kan vurderes opp mot lovlighet. Våre kommentarer Det er riktig at 3-1 annet ledd første punktum i forskriften sier at elever ved skoler godkjent på grunnlag av alternativ pedagogisk retning og som benytter alternative vurderingsformer, har rett til å bli vurdert i samsvar med skolens system for vurdering. Forskriftens 3-1 annet ledd tredje punktum sier likevel at bestemmelsene om underveisvurdering som vi har undersøkt i tilsynet, også gjelder for blant annet steinerskolen. Vi ser ikke at det er motstrid mellom det som forskriften bestemmer vedrørende vurdering og det som står på s. 79 om vurdering i steinerskolens lærerplan. Det som omhandles på s. 79 i steinerskolens lærerplan, er en mer detaljert angivelse av hvordan

18 Side 18 av 35 vurderingen kan gjennomføres, men samsvar med de krav vi kontrollerer i tilsynet og som også gjelder for steinerskolen. Vi har presisert at halvårsvurderingen skal være skriftlig fordi dette går frem av læreplanen til steinerskolene. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra skolens godkjente lærerplan eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Gjennom dokumentasjonen og under intervjuer med ledelsen og lærerne har vi som nevnt fått informasjon om at mange fag undervises i perioder. I periodefagene utarbeider faglærerne periodeplaner som blir utdelt til elevene. Lærerne utarbeider også årsplaner for fagene som går løpende gjennom året. Planene blir kontrollert. Vi har også fått vite gjennom intervjuer og tilsendte egenvurderingsskjemaer, at skolen har ukentlige kollegiemøter og trinnmøter der disse temaene diskuteres. Elevene opplyser at de får læringsmålplaner for året i noen fag skriftlig, men ikke i alle fag. Når det gjelder fag som undervises i perioder, får de planer med målene før hver periode. Elevene får i de aller fleste fag vite om læringsmålene muntlig i begynnelsen av en time eller en økt. I spørreskjemaet til elevene med spørsmål om læreren; "..forklarer hva som er målene i faget slik at du forstår hva du skal lære..?", svarer så og si alle elevene ja for de tre fagene vi spurte om. Elevgruppene vi intervjuet svarte at læreren i ett av de løpende fagene har gått gjennom årsplanen med dem i timen i begynnelsen av året. For de andre løpende fagene har de ikke gått gjennom årsplanen, men læreren har før hver time eller økt eller en lengre periode fremover, forklart dem hva som er læringsmålene. I ett av fagene får de stort sett vite fra time til time hva de skal gjøre, men ikke alltid hva som er målet for opplæringen. Av egenvurderingsskjemaene som lærerne har fylt ut går det frem at målene formidles på forskjellige måter, avhengig av hvilke lærergrupper som har svart. Noen er tydeligere enn andre på at de gjør det, og hvordan de gjør det. I intervjuene med de forskjellige lærerne får vi bekreftet at lærerne gjør det på forskjellig måte og i forskjellig utstrekning. Skolen har ingen digital plattform der elevene har tilgang til planene. Planene blir sendt til elevenes foreldre og foresatte på e-post og de blir informert om målene på foreldremøter. Elevene fyller ut evalueringsskjema etter hver fagperiode. I skjemaene for én av periodene som vi har sett, har litt over halvparten av elevene svart klart ja på at læreren fortalte hva de skulle lære i det bestemte faget/i perioden, og at det ble undervist i det som ble fortalt. Når det gjelder målene i IOP-ene har vi fått opplyst av flere ansatte at lærerne går gjennom målene og IOP-ene med elevene det gjelder. Elevene vi snakket med bekreftet også at lærerne går gjennom IOP-en med dem. Slik vi forsto det er elevene også involvert i å sette de individuelle målene i IOP-en. Vår vurdering etter intervjuer og undersøkelse av dokumentasjonen, er at elevene med IOP får vite målene i denne planen. Når det gjelder den ordinære opplæringen er vår vurdering at elevene i alle fag utenom ett, får veiledning om kompetansemålene i faget. Enten ved at læreren går gjennom årsplanen med dem, eller at hver økt starter med en gjennomgang av læringsmålet for timen eller økten.