TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: /1677 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen på Skjold ved styrets leder Harald Skjolds Veg RÅDAL TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO [email protected] Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 36 Sammendrag Steinerskolen på Skjold er en frittstående skole i Bergen kommune i Hordaland med 135 elever på årstrinn (høsten 2015). Vi har fra februar 2016 gjennomført tilsyn med ungdomstrinnet ved skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Daglig leder gir føringer og legger til rette for lærernes lokale læreplanarbeid. Vi ser at imidlertid at daglig leder ikke har etablert en praksis for å kontrollere at lærerne knytter opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget og heller ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Videre sikrer ikke daglig leder at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål og vurderingskriterier. Styret får derfor pålegg om å sørge for at daglig leder sikrer disse elementene. Skolen har innarbeidede rutiner for å utarbeide IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen etablerer en innarbeidet fremgangsmåte for å ivareta dette. Lærerne gjør mye godt arbeid når det gjelder underveisvurderingen for å øke elevenes læringsutbytte. Vi ser at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til og hvilke vurderingskriterier de legger vekt på i fagene. Elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene og hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Skolen involverer elevene i vurderingen av eget arbeid. Skolen gjennomfører halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret, og elevene får informasjon i halvårsvurderingen om hva de mestrer og hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Årsrapporten inneholder ikke en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Skolen jobber løpende og systematisk med å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen jobber godt med å vurdere og gjennomføre ulike tiltak for elever som har behov for ekstra tiltak innenfor tilpasset opplæring, inkludert å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Vi ser at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. Styret får pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne melder elever som har behov for spesialundervisning til daglig leder. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet, samt at de sørger for en bred og representativ medvirkning i dette arbeidet. Styret fikk frist til 26. august 2016 med å kommentere på den foreløpige rapporten. Vi mottok ikke kommentarer, og vi har nå utarbeidet vedtak der vi ber styret korrigere sin praksis på de punktene vi nevner ovenfor.

3 Side 3 av 36 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Om gjennomføring av tilsynet med Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...35

4 Side 4 av 36 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Steinerskolen på Skjold ligger i Bergen kommune i Hordaland. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b "anerkjend pedagogisk retning". Skolen er godkjent for 200 elever på årstrinn. Vi har gjennomført tilsynet med ungdomstrinnet ved skolen. Skolen har i tillegg en helsepedagogisk avdeling. Denne er ikke en del av tilsynet. Per 1. april 2016 hadde skolen 135 elever på årstrinn. I perioden juli-desember 2015 mottok skolen i statstilskudd (elevtilskudd), og for perioden januar-juni 2016 mottar skolen kr i statstilskudd. Foruten årlig kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med "Elevenes rettsikkerhet - styrets ansvar". Dette tilsynet er avsluttet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Vi åpnet tilsyn med Stiftelsen Steinerskolen på Skjold i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1

5 Side 5 av 36 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 23. juni I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere fikk anledning til å kommentere innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 26. august Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere. 1.3 Om tilsynsrapporten i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 36 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på

7 Side 7 av 36 den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 og vurderinger Sikrer daglig leder at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget? Vi får opplyst i intervjuer med ledelsen at den pedagogiske ledelsen i hovedsak er delegert fra styret til pedagogisk komite, men at det likevel er daglig leder som har det overordnede ansvaret for det pedagogiske arbeidet ved skolen. Pedagogisk komite består per i dag av fire lærere. Pedagogisk komite har faste møter på tirsdager. Daglig leder er gjerne med på møter med pedagogisk komite. I disse møtene bruker de blant annet tid på å forberede fellesmøtene som er hver torsdag for alle lærerne. De fordeler fellesmøtene slik at pedagogisk komite er ansvarlig for den pedagogiske delen, og daglig leder har ansvaret for å formidle informasjon av mer praktisk og administrativ karakter. Skolen har sendt inn dokumentet "Skolebasert vurdering" som dokumentasjon til tilsynet. Dokumentet inneholder blant annet et årshjul som beskriver hvem som er ansvarlig for å gjøre hva og til hvilken tid. Det fremgår av årshjulet at ledelsen og lærerne i juni skal starte arbeidet med lokale fagplaner for neste år, og at lærerne i august skal "skrive fagplaner" og "gå gjennom kompetansemål". Ledelsen og lærerne opplyser i intervjuer at skolen fra og med inneværende skoleår har samlet fagplanene på en felles plattform. De bruker OneDrive der det er én mal tilgjengelig for hver klasse. Alle lærerne som har fag i klassen, pedagogisk komite og daglig leder har tilgang til fagplanen i OneDrive. Vi får i intervju opplyst at skolen starter arbeidet med fagplaner for kommende skoleår i mai/juni skoleåret før. Først diskuterer ledelsen og lærerne på trinnmøter og fellesmøter der de tidlig tar stilling til de større aktivitetene for neste år, for eksempel lengre turer der tema kan være jordbruk, sykkel og snøhule. Ledelsen og lærerne bruker etterarbeidsdagene og forarbeidsdagene til å få på plass det meste av fagplanene før skolestart. Lærerne jobber i grupper på trinnene. Fagplanene er som regel ferdig utarbeidet ikke lenge etter at skoleåret har startet.

8 Side 8 av 36 Ledelsen og lærerne opplyser i intervju at de har faste kollegiemøter og trinnmøter hver torsdag, og at det er satt av tid på kollegiemøter til å diskutere fagplanene. Der snakker lærerne på tvers av klasser for hele skolen. Vi får opplyst at dette særlig er aktuelt når lærerne skal planlegge fellesprosjekt på tvers av klassene, som eksempel "øko-uke". Skrivearbeidet skjer ofte på trinnmøter. Ledelsen og lærerne opplyser at én representant fra pedagogisk komite alltid er med på trinnmøter, men at det er først og fremst lærerne som skriver planene. Daglig leder opplyser at lærerne ser på om alle kompetansemålene er dekket, og at hvis noen mangler, prøver de å finne plass til disse i eventuelle udekkede perioder i fagplanen. Daglig leder og pedagogisk komite opplyser i intervju at de ikke kontrollerer at alle kompetansemålene er inkludert i planene. Pedagogisk komite kan se på OneDrive hvilke lærere som eventuelt ikke er ferdig med sin del av fagplanen, og de følger da opp disse lærerne. Pedagogisk komite har først og fremst en støttende funksjon når det gjelder lærernes utarbeidelse av fagplaner. "Skolebasert vurdering" inneholder en prosess- og tiltaksplan som beskriver litt mer detaljert om hva som skal gjøres i løpet av skoleåret. Aktivitetene er delt inn i "læringsutbytte, evaluering, kartlegging, oppfølging", "foreldresamarbeid", "læringsmiljø" og "plan og utviklingsarbeid". Under "plan og utviklingsarbeid" står lokale læreplaner oppført som delvis gjennomført. Dette er utdypet i dokumentet med at "det viser seg vanskelig å utarbeide nye lokale læreplaner for hvert fag, særlig "små" fag som gjerne opptrer med store mellomrom". I intervju fikk vi informasjon om at dette for eksempel handler om deler av kunst og håndverk og faget kor. I intervju får vi opplyst at pedagogisk komite ønsker at kompetansemålene er tema på trinnmøter. Dette er et ledd i arbeidet med å følge med på om lærerne kommer gjennom alle kompetansemålene. Lærerne skal utarbeide skriv for hver periode. Ifølge pedagogisk komite er avtalen for hvert trinn at lærerne formidler skriftlig dersom de ikke kommer gjennom deler av kompetansemålene, slik at de kan bli ivaretatt neste skoleår. Dokumentet fra læreren ligger kun i elevmappene. De har ikke en samlemappe for trinnet. Ledelsen kontrollerer ikke at lærerne gjør dette, men de har tillit til at lærerne gjør det. I intervju får vi opplyst at ikke alle lærerne gjør dette. Lærerne står som ansvarlig for en "halvårsevaluering av fagplaner, herunder oppnåelse av kompetansemål", i januar. Under intervjuer får vi opplyst at evalueringen av fagplanene foregår kontinuerlig på trinnmøtene. Innen januar hvert år skal lærerne ha så god oversikt at de vet hva som gjenstår. Ifølge daglig leder er alle ansvarlig for å følge årshjulet og overholde fristene. Daglig leder kontrollerer ikke at det blir gjort. Daglig leder opplyser i intervju at hans kontroll er den årlige rapporten fra lærerne på slutten av året. Årlig rapport er utformet per klasse etter en fastsatt mal. Årlig rapport er lærernes vurdering av skoleåret, og det er kontaktlærer som er ansvarlig. Daglig leder opplyser at han varsler om fristen for årlig rapport på trinnmøter, og at han har et eget skap for alle permer og rapporter der lærerne setter inn sine årlige rapporter. På bakgrunn av de årlige rapportene fra lærerne, utformer daglig leder en samlet årlig rapport til det siste styremøtet før sommeren. Vi forstår det slik at daglig leder har det overordnete ansvaret for det pedagogiske arbeidet ved skolen, men at pedagogisk komite ivaretar det meste av det daglige arbeidet med utarbeidelsen av fagplaner. Vårt inntrykk er at skolen gjør mye godt arbeid med sine fagplaner. Det er positivt at skolen har en mal for fagplan der alle lærerne skal skrive inn for sine fag. Det virker hensiktsmessig at dette er et felles dokument som alle har tilgang til å se. Pedagogisk komite er tilgjengelig for lærerne for råd og veiledning ved behov. Vi får informasjon om at fagplanene som regel er ferdig utarbeidet ikke så lenge etter skolestart.

9 Side 9 av 36 Vi ser at daglig leder har etablert noen elementer i sitt arbeid med å skulle sikre at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget. Elementene er imidlertid ikke satt i et system som er egnet til at daglig skal kunne sikre dette. Daglig leder har ikke satt noen frist for når fagplanene skal være ferdig utarbeidet. Hverken daglig leder eller pedagogisk komite kontrollerer at alle kompetansemålene blir ivaretatt i fagplanen. De gjennomgår ikke fagplanene i sin helhet, og de tar heller ikke stikkprøver. Ledelsen har heller ingen kontroll med at lærerne faktisk skriftliggjør eventuelle kompetansemål som ikke blir nådd i løpet av skoleåret med tanke på at disse må bli ivaretatt på neste trinn. Ledelsen har ingen særskilt kontroll på at lærerne på 10. årstrinn får ivaretatt eventuelle gjenstående kompetansemål. Daglig leder har ikke en klar fremgangsmåte for å sikre at alle kompetansemålene blir oppfylt hvis en lærer blir fraværende i en hel periode. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen? b) hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse? Gjennom dokumentasjonen og under intervjuer med ledelsen og lærerne får vi informasjon om at mange fag undervises i perioder. En periode varer vanligvis i tre til fem uker, avhengig av hvilket fag. Det er faglærer som lager periodeplan. Noen fag er gjennomgående for hele året. I disse fagene er føringen fra ledelsen at det skal foreligge en årsplan. Daglig leder opplyser at elevene skal få informasjon både muntlig og skriftlig om innhold, mål for perioden, kompetansemål og vurderingskriterier på starten av perioden. Periodeplanen sendes vanligvis til foreldrene per e-post av den læreren som er ansvarlig for perioden. Daglig leder får ikke kopi av slike e-poster. Under intervjuer med daglig leder og lærerne får vi informasjon om at periodeplan og årsplan ikke følger noen mal. Planene er ikke tema på trinnmøter. Det er opp til den enkelte lærer å utarbeide disse. Ledelsen opplyser på fellesmøter at lærerne skal utarbeide planene. Daglig leder følger ikke opp at den enkelte lærer gjør dette. Daglig leder forventer at lærerne utarbeider planene når han gir beskjed om det. I den grad daglig leder er involvert i utarbeidelsen av slike planer, handler det om at lærerne selv tar kontakt med spørsmål knyttet til planene. Pedagogisk komite har ingen rolle i dette planarbeidet, med mindre at noen lærere trenger veiledning og oppsøker dem av eget initiativ. Ledelsen gir ingen føringer for hvordan elevene skal gjøres kjent med mål for opplæringen og vurderingskriterier. Ledelsen stoler på at lærerne formidler dette til elevene. De snakker om dette temaet kontinuerlig på torsdagsmøtene. Det foreligger referat fra torsdagsmøtene. Lærerne opplyser i intervjuer at de snakker om periodeplanene hver uke. Alle lærerne går gjennom planene for å samkjøre fagene. Lærerne opplyser at vurderingskriteriene utformes på bakgrunn av et standardskjema for skolen. Skjemaet inneholder informasjon om forventninger til fagene, evaluering på slutten av perioden eller faget. Vurderingskriteriene kommer frem i periodeplanen. Lærerne oppfatter selv at de er mest tydelig på vurderingskriterier i hovedfagene. De formidler kriteriene muntlig til eleven på starten av hver periode, samt at vurderingskriteriene blir en del av arbeidsbøkene. Under intervjuene opplyser lærerne at de gjør dette uten føringer fra ledelsen. De oppfatter at det er slik de har jobbet på ungdomstrinnet i flere år og at ingen trenger å bli minnet på at de skal gjøre det sånn. Elevene opplyser i intervju de får god informasjon om målene i fagene. De synes det stort sett er lett å forstå hva de skal gjøre. Hvis de lurer på noe, så kan de spørre. Når

10 Side 10 av 36 det gjelder informasjon om vurderingskriterier, varierer fra lærer til lærer hvor mye informasjon de får. Elevenes svar i spørreskjemaene som de har besvart i forbindelse med tilsynet, viser at elevene gjennomgående opplever å få informasjon om både mål og vurderingskriterier i alle fagene som vi har fått svar i. I intervjuer får vi opplyst at spesialpedagogisk ansvarlig ikke går gjennom IOP-en med elevene ved å vise frem selve IOP-en, men hun går gjennom hovedtrekkene muntlig. Hun ønsker å bygge elevene opp. Hun vil ikke gå nøyaktig gjennom IOP-en fordi hun tenker at det kan ha negativ effekt på elevenes læring. Foreldrene får en kopi av IOP-en. Lærerne ønsker å gjøre spesialundervisningen så alminnelig som mulig ved å ha fokus på hva eleven kan, og heller inkludere hva de trenger å lære seg på en mer smidig måte. Lærerne mener at elevene når målene ved at de erfarer at de blir flinkere. I spesialundervisningstimene har de lite fokus på konkrete kompetansemål, men fokuserer heller på grunnleggende ferdigheter. Lærerne opplyser at de stoler på at spesialpedagogisk ansvarlig går gjennom målene i IOP-en med elevene. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevene til kompetanse. Vi begrunner dette med at daglig leder ikke har en systematisk kontroll av at lærerne faktisk formidler mål og vurderingskriterier til elevene. Vi har sett eksempler på periodeplan og fagplan i tilsynet. Vi ser at disse inneholder kompetansemålene for perioden i det aktuelle faget. Videre inneholder periodeplanen informasjon om "evaluering". Under intervju fikk vi informasjon om at dette er å anse som vurderingskriterier. I fagplanen som gjelder for hele året, bruker læreren "vurderingskriterier". Elevene får disse planene utlevert. I tillegg til at elevene får planene skriftlig, gjennomgår lærerne mål og kriterier muntlig. Dette bekrefter elevene under intervjuene. Det varierer om lærerne informerer på begynnelsen av året, eller begynnelsen av perioden. Ut i fra intervjuene med lærerne og elevene, oppfatter vi at elevene får god informasjon om kompetansemålene og vurderingskriterier. Dette er imidlertid noe som lærerne gjør, uten at daglig leder har noen kontroll med at de gjør det. Lærerne sender vanligvis periodeplanene per e-post til foreldrene, men uten kopi til daglig leder. Dersom det hadde vært en fast praksis med at lærerne hadde sendt alle periodeplanene og med kopi til daglig leder, kunne dette være et ledd i daglig leders arbeid med å sikre at alle mål og vurderingskriterier blir formidlet til elevene. Generelt oppfatter vi at det er mye av formidlingen fra lærere til elever som skjer muntlig. Daglig leder har få klare føringer på hvordan lærerne skal formidle kompetansemål og vurderingskriterier til elevene. Daglig leder har ikke noe system for å kontrollere at lærerne faktisk formidler mål og vurderingskriterier. Det samme gjelder elever med IOP. Her er spesialpedagogisk ansvarlig gitt ansvaret for å informere elevene om mål og vurderingskriterier. Skolen har ikke en praksis for å gjennomgå IOP-en med eleven. Daglig leder har ingen kontroll med at dette blir gjort. Lærerne stoler på at spesialpedagogisk ansvarlig går gjennom målene med elevene. Vi vurderer at daglig leder ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget? b) de individuelle opplæringsmålene i IOP?

11 Side 11 av 36 I intervju med ledelsen og lærerne får vi opplyst at skolen har et treårsperspektiv når de utarbeider lokale fagplaner. Som eksempel får vi informasjon om sløyd. Skolen begynner med sløyd i 8. klasse. Dersom de ser at de ikke kommer rekker gjennom alle kompetansemålene i 8. klasse, fortsetter de med disse i 9. klasse. Det kan også skje motsatt, at de rekker gjennom flere mål enn det som var opprinnelig planlagt. Det ligger i de lokale fagplanene at de skal dekke alle målene over tre år. Daglig leder mottar årlig rapport fra lærerne der lærerne skal rapportere blant annet på om de har kommet gjennom kompetansemålene for året. Utenom dette har ikke ledelsen etablert noen kontrollrutiner. Daglig leder opplyser at han ikke foretar noen kontroll på slutten av 10. klasse for å sikre seg at elevene kommer gjennom alle kompetansemålene i fagene. Vi får opplyst at det veldig ofte er slik at læreren følger klassen fra 8. til 10., slik at læreren har oversikt over hva som eventuelt gjenstår av kompetansemål. I de tilfellene der andre lærere skal overta klassen i løpet av hovedtrinnet, praktiserer de overføringssamtaler på etterarbeidsdagene der de deler informasjon om klassen og status i arbeidet med fagplan. Lærerne opplyser selv at de har frihet som lærer til å gjennomføre fagplanen slik det passer dem, samtidig som planene ligger tilgjengelig på OneDrive for alle andre lærere på trinnet, pedagogisk komite og daglig leder. I intervju opplyser pedagogisk komite at avtalen er at lærerne skal skriftliggjøre status for sitt arbeid dersom læreren ikke kommer gjennom alle kompetansemålene. Læreren skal legge dette skrivet i elevmappene. Skolen har ikke en samlemappe for hele trinnet. Ledelsen kontrollerer ikke at lærerne gjør dette. De baserer seg på tillit til lærerne. Daglig leder opplyste at periodeundervisningen gjør at skolen er sårbar for sykdom eller fravær hos lærer. Dersom en lærer er fraværende i hele perioden som er avsatt til et fag eller tema, kan det være vanskelig å få tid til dette senere i skoleåret. I intervjuer får vi opplyst at det er spesialpedagogisk ansvarlig som utarbeider IOP sammen med klasselærer. Det er sjelden faglærerne gjør dette sammen med spesialpedagogisk ansvarlig. Elevene med enkeltvedtak kaller spesialundervisningen for t-timer. I praksis er det slik at elevene selv i stor grad opplever å få påvirke hva de jobber med i t-timene, for eksempel lekser. Dersom eleven skal ha ekstra timer i et fag, er det ofte faglærer som ivaretar denne delen av opplæringen. Vi ser av dokumentasjonen at noen av målene i IOP-en går på tvers av flere fag. Daglig leder gir ingen føringer for hvordan lærerne skal dekke alle kompetansemålene, foruten at det følger av de lokale fagplanene at disse skal dekke alle målene over tre år. I praksis blir dette ivaretatt ved at den samme læreren følger klassen gjennom alle tre årene på ungdomstrinnet med tanke på å sikre at alle kompetansemålene blir nådd. Samtidig har ikke daglig leder noen kontroll med at læreren kommer gjennom hele fagplanen. Skolen baserer seg på tillit til at lærerne sier ifra dersom ikke alle målene blir nådd. Dette er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om å sikre at opplæringen samlet dekker alle målene. Daglig leder er lite involvert i spesialundervisningen. Noe av spesialundervisningen skjer sammen med klassen, og noe skjer i liten gruppe, eller én-til-én, sammen med spesialpedagogisk ansvarlig. Daglig leder har ikke noe system for å kontrollere at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOPen.

12 Side 12 av 36 Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? I tilsynet har vi mottatt dokumentasjon knyttet til fire individuelle opplæringsplaner (IOP). Vi har mottatt sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP. Enkeltvedtakene er fattet i inneværende skoleår. IOP henviser til "vedtak fra skolen v/rektor" og omfang. I tillegg har vi mottatt tre eksempler på årsrapporter med tilhørende dokumentasjon. Det vil si at vi til sammen har sett syv IOP-er. Konkret stilte vi spørsmål om ett eksempel fra dokumentasjonen som viste at enkeltvedtaket var basert på en sakkyndig vurdering som var nesten fire år gammel. Daglig leder og spesialpedagogisk ansvarlig opplyser at enkeltvedtaket i dette konkrete tilfellet baserte seg mer på erfaring og informasjon fra skolen og foresatte, enn innholdet i sakkyndig vurdering. Eleven har fått ny sakkyndig vurdering for inneværende skoleår og ut ungdomstrinnet. Skolen har en mal for IOP som er obligatorisk. Ledelsen opplyser selv at de ideelt sett burde laget alle IOP-er i juni, men som oftest blir det i august. For elever som mottar vedtak om spesialundervisning i løpet av skoleåret, utarbeider skolen IOP etter å ha fattet vedtaket. Det er ingen konkret dato for når IOP skal være på plass, ettersom de utformes individuelt ut i fra når enkeltvedtaket foreligger. Det er spesialpedagogisk ansvarlig som har oversikt over alle IOP-er og følger opp når de utløper. Hun skriver IOPene sammen med klasselæreren, og hun involverer daglig leder i sitt arbeid. Vi har til sammen sett syv eksempler på IOP-er med tilhørende dokumentasjon. Alle IOPene er utarbeidet på bakgrunn av vedtak for ett skoleår. Daglig leder og spesialpedagogisk ansvarlig bekrefter under intervjuer at praksisen er at skolen hvert år utarbeidet IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Eksemplene vi har sett i tilsynet, understøtter dette. Hverken enkeltvedtaket eller IOP-en er datert, men det fremgår at begge deler gjelder for det samme skoleåret. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 eller annen godkjent læreplan? Vi har til sammen sett dokumentasjon knyttet til syv IOP-er. Under intervju med ledelsen får vi informasjon om at skolen er delegert myndighet fra Bergen kommune til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. I inneværende skoleår har ikke skolen elever med spesialundervisning fra andre kommuner. Daglig leder og spesialpedagogisk ansvarlig skriver enkeltvedtaket i samarbeid, og de skriver det på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen. I intervju opplyser daglig leder at det kan skje at de avviker fra sakkyndig vurdering. Disse avvikene handler om at PPT noen ganger gir anbefalinger som ikke harmonerer med Steinerskolens pedagogikk, eller at sakkyndig vurdering er for gammel. Spesialpedagogisk ansvarlig skriver IOP sammen med klasselærer. Det er sjelden at faglærerne er involvert. Under intervju med daglig leder får vi opplyst at skolen antakelig har formulert seg upresist i både enkeltvedtak og IOP når det gjelder fritak i fag. Vi har i tilsynet sett eksempler på at eleven får fritak i tysk i enkeltvedtaket uten at dette er nevnt i

13 Side 13 av 36 sakkyndig vurdering og uten at dette er kommentert. Videre har vi sett eksempler på at eleven får fritak i tysk i IOP-en når det ikke er nevnt i enkeltvedtaket. Daglig leder opplyser at elevene kan velge bort tysk til fordel for norsk eller engelsk fordypning. Dette er ikke en del av spesialundervisningen, og daglig leder tenker at tysk heller ikke burde vært nevnt i enkeltvedtakene eller IOP-ene. Hverken enkeltvedtakene eller IOP-ene er datert, men det fremgår at begge deler gjelder for det samme skoleåret. Vi ser at det er samsvar mellom enkeltvedtakene og IOP-en når det gjelder omfang og organisering, med unntak av det som gjelder at undervisning i tysk erstattes med norsk eller engelsk fordypning. Dette får imidlertid ingen innvirkning på vår vurdering ettersom eleven etter forskrift til friskoleloven 2A-6 kan velge språklig fordypning i norsk eller engelsk i stedet for opplæring i et ekstra fremmedspråk. Vi oppfatter at skolen selv ser at formuleringen om "fritak i tysk" er uheldig og at de heretter vil håndtere dette på en annen måte. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner? Ingen av enkeltvedtakene som vi har sett i tilsynet, inneholder avvik fra den ordinære læreplanen. Vi har sett eksempler på IOP-er som inneholder en formulering om fritak fra tysk. Under intervju med daglig leder, fikk vi imidlertid oppklart at dette ikke handler om et fritak fra ordinær læreplan, men elevens mulighet til å velge språklig fordypning i norsk eller engelsk. Vi har derfor ikke noe grunnlag for å vurdere dette spørsmålet som en del av vårt tilsyn. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer? I forbindelse med tilsynet har vi mottatt dokumentet "Tiltaksplan for spesialundervisning". Dokumentet inneholder informasjon om lovgrunnlag, kartlegging av elevenes utbytte av opplæringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning. I punkt 3.3 fremgår det at klasselærer og spesialpedagogisk ansvarlig er ansvarlig for å utarbeide IOP i august. Det står videre at IOP skal "[u]tarbeides i samarbeid med foresatte. IOP skal blant annet inneholde konkrete tiltak og mål for opplæringen. IOP skal tilpasses den ordinære undervisningen. På u-trinn skal eleven selv være med å vurdere innholdet i IOP". Spesialpedagogisk ansvarlig opplyser at hun tror at "Tiltaksplan for spesialundervisning" er mest hennes rutine. Hun tror ikke at de andre lærerne har kjennskap til den. Hun tror ikke at den er en del av medarbeiderhåndboken. Daglig leder opplyser at dokumentet er nytt, men at det er en skriftliggjøring av tidligere praksis. Dokumentet er ikke delt ut til de ansatte, men det er gjennomgått på ungdomstrinnet. De fleste lærerne henviser til

14 Side 14 av 36 "Tiltaksplan for spesialundervisning" i sine svar i egenvurderingsskjemaene. Skolen har en medarbeiderhåndbok der deler av fremgangsmåten er beskrevet. Daglig leder informerer nyansatte om medarbeiderhåndboken. I intervjuer får vi informasjon om spesialpedagogisk ansvarlig og klasselærerne har jevnlig kontakt. Oftest er det slik at klasselærer tar kontakt med spesialpedagogisk ansvarlig for å snakke om samordning av undervisning. Lærerne oppgir at det er en mulighet for å drøfte dette på de faste trinnmøtene. Spesialpedagogisk ansvarlig veksler på hvilke trinnmøter hun er til stede på ettersom møtene avholdes på samme tidspunkt. På trinnmøtene kan de diskutere elevene. De diskuterer i tillegg elevene løpende også utenfor møtearenaene, for eksempel i pausene. Vi får opplyst at spesialundervisningen organiseres slik at elevene aldri går ut av norsktimene. Hvis de går ut av matematikktimene, jobber elevene sammen med spesialpedagogisk ansvarlig med de samme temaene. I praksis er det oftest slik at elevene går ut av tysktimene og bruker disse timene til norsk, engelsk og matematikk. Elevene opplyser i intervjuer at de selv kan påvirke hva de skal jobbe med i t-timene. For de elevene som har større vansker enn bare lærevansker, tenker lærerne at det kan være en fin pause for elevene å bli tatt ut av klassen. Da kan de jobbe med det som klassen for øvrig jobber med. Noen ganger har de tolærer-undervisning, der klasselærer underviser klassen, mens den andre læreren for eksempel tar to elever ut av klassen. Dokumentet "Tiltaksplan for spesialundervisning" er ikke kjent for alle lærerne. Informasjonen om at "IOP skal tilpasses den ordinære undervisningen" er dermed ikke noe som tilflyter alle lærerne via dette dokumentet. Daglig leder opplyser at innholdet i dokumentet er en skriftliggjøring av skolens praksis de senere årene. Gjennom intervjuer får vi opplyst at spesialpedagogisk ansvarlig og klasselærer har jevnlig kontakt om undervisningen for elever med IOP. Formålet med kontakten er å samordne undervisningen. Skolen opplever ofte at elever som har vedtak om spesialundervisning, ønsker å erstatte tysk til fordel for språklig fordypning i norsk eller engelsk. I hovedsak er det spesialpedagogisk ansvarlig som står for spesialundervisningen i språklig fordypning i norsk og engelsk. For disse fagene er det dermed nødvendig med samordning av opplæringen. Vi oppfatter at dette er noe som skjer fortløpende, mest ut fra klasselærernes initiativ. Spesialundervisning i matematikk kommer gjerne i tillegg til ordinær undervisning. I disse timene er det faglærer som står for undervisningen. Faglærer har dermed oversikt over hva som skjer i ordinær undervisning og kan tilpasse spesialundervisningen. Elevene gir uttrykk for at de opplever å ha muligheten til å tilpasse hva de ønsker å bruke t-timene til, selv om spesialpedagogisk ansvarlig har en plan for timene. Vi oppfatter at skolen i praksis sørger for å samordne undervisningen for elever med IOP i stor grad. Vi kan imidlertid ikke se at skolen har en systematisk måte å jobbe med dette på. Vi oppfatter ikke at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som alle lærerne er kjent med. Mye av ansvaret og arbeidet blir overlatt til spesialpedagogisk ansvarlig. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

15 Side 15 av 36 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsrapporter må fra og med 8. klasse gjøres skriftlig. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsrapporter gjennom hele grunnopplæringen. Fra og med 8. klasse skal dette gjøres skriftlig, jf. vurderingsordningen for steinerskolene. Skolen må utarbeide rapporter for hvert halvår og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften og læreplanen for steinerskolene. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

16 Side 16 av 36 For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 og vurderinger Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra annen godkjent læreplan eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Vi har mottatt eksempler på årsplan, periodeplan og fagplan. Årsplanen viser en oversikt over alle fagene på hele ungdomstrinnet fordelt på årstrinn, uker og ansvarlig lærer. Periodeplanen viser tema, ansvarlig lærer, tidsrom, innhold, litteratur, mål for perioden, kompetansemål og evaluering. Fagplanen omfatter et helt skoleår. Den viser forventninger til elevene, kompetansemålene og vurderingskriterier. I intervju med daglig leder får vi opplyst at føringen fra ledelsen er at elevene skal få informasjon om mål for perioden før, eller på starten av, hver periode. Den som er ansvarlig for perioden, sender vanligvis periodeplanen per e-post til foreldrene. Daglig leder får ikke kopi av slike e-poster. I egenvurderingsskjema for ledelsen og lærerne fremgår det at lærerne veileder elevene muntlig jevnlig om hva som er målene i faget, i tillegg til at elevene får målene skriftlig. I intervju med lærerne får vi opplyst at elevene får årsplan for fagene som er gjennomgående hele året. For de andre fagene får elevene periodeplaner som inneholder kompetansemålene. Lærerne opplyser at de formidler målene muntlig, og at de skriftlige planene derfor er ganske korte. Gjennom intervjuer og svar på spørreskjema sier elevene at de får både muntlig og skriftlig informasjon om hva de skal lære i faget eller perioden. Elevene opplyser at de får skriftlig informasjon om målene for hver periode. Læreren leser også opp målene samtidig som læreren utdyper og forklarer slik at alle får det med seg. Læreren går gjennom periodene for hele året på begynnelsen av året. Listen over alle periodene henger i klasserommet. Under intervjuer med elevene viste vi frem eksempler på periodeplan og årsplan som vi har mottatt som dokumentasjon, og elevene bekreftet at det er slik planene bruker å se ut. Vi ser at skolen praktiserer skriftlige planer for fagene. Form og innhold varierer ut ifra om faget varer hele året, eller om det er for en periode. Kompetansemålene fremgår av planene. Lærerne formidler innholdet i planene både skriftlig og muntlig til elevene. Gjennom intervjuer og svar på spørreskjema får vi informasjon fra elevene om at de opplever at lærerne forklarer hva som er målene i faget, slik at de forstår hva de skal lære. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

17 Side 17 av 36 Veileder lærerne elevene i hva det blir lagt vekt på i vurderingen i det enkelte faget? Vi har mottatt eksempler på periodeplan og fagplan som begge inneholder informasjon om hva som er vurderingskriterier for perioden eller faget. I intervju med daglig leder får vi opplyst at føringen fra ledelsen er at elevene skal få formidlet vurderingskriterier før, eller på starten av, hver periode. Den som er ansvarlig for perioden, sender vanligvis periodeplanen per e-post til foreldrene, men uten kopi til daglig leder. Dersom det hadde vært en fast praksis med at lærerne hadde sendt alle periodeplanene og med kopi til daglig leder, kunne dette være et ledd i daglig leders arbeid med å sikre at vurderingskriterier blir formidlet til elevene. Daglig leder får ikke kopi av slike e-poster. I egenvurderingsskjema for ledelsen og lærerne fremgår at det lærerne informerer elevene om vurderingskriterier i uformelle samtaler underveis i opplæringen. Lærerne henviser videre til periodeplan og perioderapport, samt foreldre- og elevsamtaler. Lærerne opplyser i intervju at de snakker med elevene om hva lærerne vektlegger i sin vurdering. Elevene opplyser under intervju at det varierer hvor flinke lærerne er til å formidle vurderingskriteriene. De får vurderingskriteriene skriftlig, og læreren går gjennom dem muntlig. Det er gjennomgående positive svar i spørreskjemaene når det gjelder om elevene får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert. Vi ser at skolen har skriftlige planer for fagene og at vurderingskriterier fremgår av planene. Det varierer om de blir presentert som "evaluering" eller "vurderingskriterier", men innholdsmessig er det det samme. Vi synes ikke det alltid kom godt frem hva eleven faktisk blir vurdert etter. Under intervju med lærerne fikk vi informasjon om at de går gjennom planene for elevene, i tillegg til at de har mye løpende, muntlig dialog med elevene om hva lærerne legger vekt på i elevenes arbeid. Elevene bekrefter dette i intervjuer. Selv om elevene opplever at det varierer hvor flinke lærerne er til å formidle vurderingskriteriene, er det generelt slik at de forstår hva de blir vurdert etter. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? Vi har mottatt eksempler på perioderapporter, halvårsevalueringer og årsvurderinger. I tillegg har vi mottatt referat fra foreldresamtaler. I egenvurderingsskjema for ledelsen og lærerne fremgår at det lærerne gir elevene muntlige tilbakemeldinger underveis på hva de mestrer i faget. Elevene får tilbakemeldinger i fastsatte utviklingssamtaler hver år. Elevene får skriftlige tilbakemelding i perioderapporter, halvårsevaluering og årsvurdering. Tilbakemelding blir også gitt i foreldre- og elevsamtaler. Lærerne opplyser i intervju at de spesielt etter halvårsevalueringen forteller elevene hva de mestrer i fagene. Lærerne har standardskjema som de bruker i samtalen med elevene. I spørreskjemaene som elevene besvarte i forbindelse med tilsynet, gir elevene uttrykk for at de i all hovedsak opplever at de får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

18 Side 18 av 36 Elevene opplyser i intervjuer at de får tilbakemeldinger på prestasjoner, prøver og arbeidsbøkene. De opplever å få gode muntlige tilbakemeldinger underveis i timene, men at det varierer noe fra lærer til lærer. Elevene trekker frem faste samtaler med kontaktlærer der de snakker om hva elevene mestrer i alle fagene og hvordan de kan bli bedre. Perioderapportene, halvårsevalueringene og årsvurderingene inneholder alle informasjon om hva elevene mestrer i fagene. Vi ser imidlertid at det varierer fra fag til fag hvor konkret de skriftlige tilbakemeldingene er. Vi hører imidlertid gjennom intervjuer med lærerne og elevene at mye av formidlingen skjer muntlig. Elevene opplever at de stort sett får god informasjon om hva de mestrer i fagene. Lærerne har mye løpende dialog med elevene, og i tillegg gjennomfører de faste, planlagte samtaler. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i det enkelte faget? Vi har mottatt eksempler på perioderapporter og halvårsvurderinger. I tillegg har vi mottatt eksempler på referat fra foreldresamtaler. I egenvurderingsskjema svarer ledelsen og lærerne at lærerne formidler fremovermeldinger gjennom muntlig tilbakemelding underveis i timene, halvårsrapporter, vitnemål, foreldre- og elevsamtaler og daglig kommunikasjon. Lærerne opplyser i intervju at de gir fremovermeldinger i flere situasjoner. Som eksempel nevner de elevsamtalene, konferansetimene og uformelle samtaler. Veldig mye av fremovermeldingene blir gitt muntlig fra lærerne til elevene. Noen av lærerne gir fremovermeldinger etter hver hovedfagsperiode i tillegg. I spørreskjemaene som elevene besvarte i forbindelse med tilsynet, gir elevene uttrykk for at de i all hovedsak opplever at de får informasjon om hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Elevene opplyser i intervjuer at de får tilbakemeldinger på prøver og arbeidsbøkene med beskjed om hva de eventuelt må rette, eller jobbe mer med. De opplever at de får flere tilbakemeldinger de gangene klassen deles i to. Noen fremovermeldinger får elevene skriftlig, mens resten får de muntlig. De opplever at lærer gir fremovermeldinger på ulike måter. Elevene trekker også frem faste samtaler med kontaktlærer der de snakker om hva elevene mestrer i alle fagene og hvordan de kan bli bedre. Før disse samtalene har kontaktlæreren snakket med faglærerne, slik at han kan videreformidle informasjon fra disse. Det er ikke alle elevene opplever disse samtalene som like nyttige. De ønsker mer konstruktive fremovermeldinger og ikke bare ros. Perioderapportene har et eget punkt om hva eleven bør forbedre. Vi ser at det er ulik grad av hvor konkrete fremovermeldingene er. Halvårsevalueringene inneholder fremovermeldinger i noen av fagene. Disse meldingene er generelt lite konkrete og oppmuntrer ofte elevene til å fortsette sitt gode arbeid. Referatene fra foreldresamtalene viser at fremovermeldinger har vært en del av samtalen. Fremovermeldingene i den skriftlige dokumentasjonen er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om at lærerne må veilede elevene om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i det enkelte faget. Det er imidlertid ikke noe krav om at fremovermeldingene må være

19 Side 19 av 36 skriftlige. Sammenholdt med hva vi får informasjon om under intervjuer med lærerne og elevene, mener vi at lærerne gir tilstrekkelige fremovermeldinger. Elevene opplever at lærerne gir fremovermeldinger som elevene forstår. På den måten kan elevene forbedre sin kompetanse. Elever som allerede mestrer på et høyt nivå, opplever imidlertid fremovermeldingene som mindre nyttig. De ønsker ikke bare ros i samtalene med lærerne, men heller konkrete tilbakemeldinger på hvordan de kan øke kompetansen sin ytterligere. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Sørger lærerne for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid? I dokumentet "Skolebasert vurdering" punkt 4.1 står det "elevenes egenevaluering" som et eget tema. Det står at det skal skje i samtaler mellom lærer og elev, og i samtaler med foresatt/elev. Videre står det at det i noen fag og perioder er hensiktsmessig med egenvurderingsskjema. Elevens egenevaluering skal skje kontinuerlig og med én fastlagt samtale hvert halvår. Under vurdering av nødvendige tiltak fremgår det: "Det er utfordrende å strukturere egenevaluering. Elever legger forskjellig i det. Hva bør evalueres - skal det være en felles mal? I forhold til egenvurderingsskjema er dette foreløpig overlatt til lærer å avgjøre om er hensiktsmessig". Aktiviteten står som "delvis gjennomført". Under intervju med ledelsen og lærerne får vi informasjon om at de opplever det som utfordrende å involvere elevene i egen læring. Noen lærere har brukt skriftlig egenvurdering. Det er ingen føring fra daglig leder om at lærerne skal involvere elevene i egenvurdering, eller på hvilken måte. Lærerne opplyser i intervju at de opplever at det er vanskelig for elevene å se seg selv og at det derfor er vanskelig å involvere elevene i egenvurdering. Det er ikke noe krav om at egenvurdering skal være skriftlig, og mange lærere gjør de dette mest i samtaler med elevene. For eksempel prøver de i samtale med eleven ikke bare å ha fokus på hva lærerne mener, men også utfordre eleven på å si noen om hvordan eleven selv mener at det har gått. Noen lærere prøver å oppsummere perioden med å ha fokus på forventninger til perioden i starten, og deretter en evaluering etterpå. Det er litt avhengig av faget om de opplever dette er en egnet fremgangsmåte. Ledelsen og lærerne opplyser at egenvurdering innimellom er tema på trinnmøter. De opplever at det er et vanskelig arbeid, men samtidig er de klar over at de har en jobb å gjøre på dette området. De opplyser at de har diskutert ulike måter å gjøre det på. Noen ganger har de prøvd at elevene skal vurdere hverandre etter fremføring og at de etter vurderingen spør elevene selv om de er enige i tilbakemeldingene. Lærerne tror imidlertid ikke at elevene selv tenker på dette som egenvurdering. Lærerne sier at de selv ikke bruker selve ordet egenvurdering. Ett av temaene på trinnmøtene har også vært trening av egenvurdering som en ferdighet. Vi har mottatt dokumentasjon på en skriftlig egenvurdering der elevene før perioden skulle si noe om forventninger, og etterpå skulle de evaluere seg selv. Læreren synes at egenvurderingen fungerte ganske godt, og at elevene ble mer bevisst sitt egent ansvar for å lære. Elevene svarte ganske ærlig. I spørreskjemaene som elevene har besvart i forbindelse med tilsynet, ser vi at mange elever i flere fag svarer nei på spørsmålet om det får være med på å vurdere sitt eget arbeid. Ledelsen og lærerne tenker elevenes svar i spørreskjema gir uttrykk for at de vet at ikke alle elevene er klar over at det er egenvurdering de har vært med på. Elevene er

20 Side 20 av 36 ikke alltid bevisst på hva de faktisk gjør. Derfor var det ikke overraskende at elevene svarte som de gjorde. I intervjuer med elevene får vi flere eksempler på hvordan elevene blir involvert i vurderingen av eget arbeid. De nevner for eksempel i norsk hvor de ble bedt om å si noe om hva de forventet av perioden og hvordan det gikk. Tilsvarende har de gjort i geologi, økonomi og kunsthistorie. Elevene mener lærerne har blitt flinkere til å bruke egenvurdering, kanskje fra etter jul. Elevene sier at egenvurdering handler om å få selvinnsikt og om å vite om de når målene som de har satt seg. Egenvurdering gjør det lettere å få et forhold til hvordan de har gjort det, og som oftest opplever de at egenvurderingen stemmer med det læreren mener. De nevner egenvurdering i sløyd hvor de prøver å ha vurderingskriteriene fra årsplanen i bakhodet når de vurderer seg selv. I noen fag opplever de at det er vanskelig å vurdere seg selv, for eksempel trommer. Andre sier at det er enkelt å vurdere seg selv i og med at det har fått mål og vurderingskriterier fra læreren. I engelsk blir elevene bedt om å vurdere seg selv ved at læreren stiller spørsmål til elevene om de har fått med seg alt, om de har fått med seg viktigste osv. Daglig leder gir ingen klare føringer for hvordan lærerne skal involvere elevene i vurderingen av egen arbeid. Både ledelsen og lærerne gir uttrykk for at egenvurdering er et område de kontinuerlig har behov for å jobbe med. Skolen sier selv at de har igangsatt et arbeid for å finne frem til en mer enhetlig måte å gjennomføre egenvurdering på. Lærerne bruker tid på å diskutere temaet på trinnmøter. Samtidig hører vi mange eksempler på hvordan lærerne har gjennomført ulike former for både skriftlig og muntlig egenvurdering. Elevene opplever å få egenvurdering i mange fag. Vi merker oss at det ikke er samsvar mellom svarene som elevene ga på spørreskjema og hva vi fikk høre i intervjuene. Vi oppfatter at elevene ikke nødvendigvis er kjent med begrepet «egenvurdering» og at det er derfor flere har svart nei på dette spørsmålet i spørreskjemaet. Under intervjuer beskriver elevene at de har vært involvert i både muntlig og skriftlig egenvurdering i ulike fag. Vår vurdering er at skolen gjør mye godt arbeid når det gjelder egenvurdering. Samtidig ser vi at skolen har en vei å gå når det gjelder å finne frem til en ensartet praksis blant lærerne. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Får elevene fra og med 8. klasse skriftlige halvårsrapporter for hvert halvår? Det fremgår av steinerskolenes læreplan at elevene hvert halvår skal få en vurdering av sin vekst og faglig fremgang. Fra og med 8. klasse skal dette gjøres skriftlig. Ved slutten av hvert skoleår skal vurderingene i alle fag fremgå av en oppsummerende rapport, sammen med en generell oversikt over gjennomgått lærestoff i årsplanen. Vi har i tilsynet mottatt eksempler på halvårsevalueringer og årsvitnemål. I egenvurderingsskjema henviser ledelsen og lærerne til at fremgangsmåten for halvårsevaluering er beskrevet i "Skolebasert vurdering". Det fremgår av "Skolebasert vurdering" punkt 4.1 at lærerne er ansvarlig for skriftlig halvårsevaluering, skriftlig underveisvurdering på slutten av hvert skoleår og skriftlig vitnemål i 10. klasse. Halvårsevalueringen er et tema for lærerne på trinnmøter. Under intervju med elevene får vi informasjon om at de har samtaler med foreldre og lærer om halvårsrapporten. Den siste samtalen var rundt jul. Klasselæreren

21 Side 21 av 36 gjennomfører disse samtalene. Faglærerne gir skriftlig vurdering til klasselæreren før samtalene, slik at klasselæreren snakker om alle fagene. Elevene får den skriftlige vurderingen etterpå. Vi har sett eksempler på halvårsevaluering og årsvitnemål der lærerne beskriver kompetansen til elevene. Halvårsevalueringene er datert i januar, og disse er tema på foreldresamtaler i februar. Årsvitnemålet er ikke datert. Elevene opplyser i intervju at de får den første halvårsevalueringen rett før eller rett etter jul. De har en samtale med klasselærer der han gjennomgår halvårsevalueringen muntlig, og deretter får de den utlevert. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen a) gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene? b) gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? I egenvurderingsskjema henviser ledelsen til at fremgangsmåten er beskrevet i "Skolebasert vurdering" punkt 4.1. Lærerne henviser også til "Skolebasert vurdering" i sine svar. I egenvurderingsskjema skriver noen lærere at halvårsvurderingen skal dekke begge kravene, og at dette sikres gjennom trinnmøter. Det fremgår av Steinerskolenes læreplan at elevene hvert halvår skal få en vurdering av sin vekst og faglig fremgang. Fra og med 8. klasse skal dette gjøres skriftlig. Ved slutten av hvert skoleår skal vurderingene i alle fag fremgå av en oppsummerende rapport, sammen med en generell oversikt over gjennomgått lærestoff i årsplanen. I intervju med lærerne får vi opplyst at halvårsevalueringen er tema i kollegiet. Under tilsynet viste vi frem eksempler på halvårsvurderinger som vi hadde mottatt som dokumentasjon. Vi stilte spørsmål om lærerne gir fremovermeldinger ut over det som fremkommer i halvårsevalueringene. Lærerne svarer at de forsøker å gi fremovermelding muntlig. Det fremgår av "Skolebasert vurdering" at halvårsevalueringen skal være skriftlig, men ledelsen gir ingen føringer ut over det. Lærerne legger vekt på at halvårsevalueringen skal være en skriftlig vurdering av hva elevene har prestert, og at fremovermeldingene heller gjerne gis muntlig i timene og i foreldre-/elevsamtalene. Under intervju med elevene får vi informasjon om at de har samtaler med foreldre og lærer om halvårsrapporten. Den siste samtalen var rundt jul. Læreren snakker i disse samtalene om periodene som har vært, hvordan elevene har deltatt i timene, hvordan elevene har jobbet, hvordan elevene har gjort det og hva læreren synes. Klasselæreren gjennomfører disse samtalene. Faglærerne gir skriftlig vurdering til klasselæreren før samtalene, slik at klasselæreren snakker om alle fagene. Elevene får den skriftlige vurderingen etterpå. Elevene tror ikke at de får noe mer informasjon enn det som står der. De får også informasjon i disse samtalene om hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene som fortsetter etter jul. Vi har sett flere eksempler på halvårsvurderinger i tilsynet. Vi vurderer at de stort sett i alle fagene gir elevene informasjon om hvilken kompetanse de har i det aktuelle faget. Det er imidlertid ikke alle fagene som er like konkrete. For at kravet skal være oppfylt, vil det derfor være nødvendig for læreren å supplere med muntlig informasjon. Både

22 Side 22 av 36 lærerne og elevene opplyser at lærerne gir muntlig informasjon i tillegg. Elevene sier at de opplever å få gode tilbakemeldinger på sin egen kompetanse. Når det gjelder fremovermeldinger, er disse nesten fraværende i den skriftlige halvårsevalueringen. Lærerne opplyser at de gir fremovermeldinger for det meste muntlig. Elevene opplever at de får muntlig informasjon i samtalen med læreren om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en? I tilsynet har vi sett eksempler på årsrapporter for tre elever. Vi ser at for elever som har spesialundervisning i mer enn ett fag, utarbeider hver lærer årsrapport for sitt eller sine fag. Under intervju med ledelsen får vi opplyst at faglærer skriver årsrapport for sitt fag, og spesialpedagogisk ansvarlig skriver årsrapport for de fagene som hun ivaretar. Under intervju får vi opplyst at ledelsen og lærerne synes det er utfordrende å skrive årsrapport i de tilfellene der PPT anbefaler at elevene skal ha mesteparten av undervisningen i full klasse. I disse tilfellene skal eleven typisk ha egne oppgaver, men det kan være vanskelig for klasselærer å rapportere på denne delen av spesialundervisningen. Klasselærer er stort sett alltid er involvert i IOP for de elevene som har deler av spesialundervisningen i full klasse. Lærerne tar utgangspunkt i målene i IOP-en når de skriver årsrapporten. I "Tiltaksplan for spesialundervisning" punkt 3.3 står det at lærer og spesialpedagogisk ansvarlig er ansvarlig for å utarbeide årsrapport om gjennomført spesialundervisning. Det står at årsrapporten skal beskrive og evaluere innholdet i spesialundervisningen, herunder oppnåelse av målene. Den skal også vurdere videre tiltak. Vi ser at årsrapportene inneholder overskriftene organisering, målsetting, innhold og konklusjon. Ifølge "Tiltaksplan for spesialundervisning" er lærer og spesialpedagogisk ansvarlig sammen ansvarlig for å utarbeide årsrapport. I praksis ser det ut til at dette fungerer, og at lærerne som har eller har hatt elever med enkeltvedtak, er innforstått med at det er slik det skal gjøres. Skolen har valgt å utarbeide årsrapport fra hver lærer som er ansvarlig for spesialundervisningen i det faget. Årsrapportene sier noe om organiseringen, altså om opplæringen er gitt i klassen, alene eller i liten gruppe. Når det gjelder informasjon om målsetting, er det ikke samsvar mellom årsrapporten og målene som er formulert i IOP. Dette kan kanskje skyldes at målene i IOP-ene ikke alltid er tydelig formulert. Videre er innholdet i spesialundervisningen beskrevet i korte trekk. Konklusjonen er gjennomgående svært kort og tar ikke stilling til om eleven har nådd målene, eller ikke. Den sier heller ingenting om videre tiltak slik som "Tiltaksplan for spesialundervisning" sier at den skal gjøre. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

23 Side 23 av 36 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. friskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. friskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten må være innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 4.2 og vurderinger Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Skolen har "Tiltaksplan for spesialundervisning" som sier at lærerne jevnlig skal vurdere den enkelte elevs utbytte av opplæringen. Under intervjuer får vi informasjon om at dokumentet primært er et dokument for spesialpedagogisk ansvarlig. Lærerne henviser til dette dokumentet i egenvurderingsskjemaene, så skjemaet er i hvert fall kjent for enkelte lærere. Under intervju med ledelsen får vi informasjon om at de ikke forventer at

24 Side 24 av 36 dokumentet er kjent for lærerne. Lærerne svarer litt forskjellig i intervju på om de kjenner til dokumentet, eller ikke. Noen av lærerne oppfatter at dokumentet er en skriftliggjøring av skolens praksis de senere årene. I egenvurderingsskjema fra ledelsen og lærerne fremgår det at elevenes progresjon er tema på alle trinnmøter. I intervjuer får vi informasjon om at første skritt i prosessen som regel er at lærerne snakker sammen om eleven for å se om de er flere som har samme oppfatning. De sier at de snakker om elevene hele tiden, ikke bare på møter. Spesialpedagogisk ansvarlig og lærerne oppfatter at det er en lav terskel for å diskutere elever. Skolen gjennomfører en kartlegging av alle elevene i første klasse for å danne seg et bilde av klassen. De bruker i tillegg resultatene fra en egen kartleggingsprøve i fjerde klasse til å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Lærerne opplyser at de hele tiden er oppmerksomme på elevenes læringsutbytte og tar kontakt med spesialpedagogisk ansvarlig hvis de er usikre på om eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialpedagogisk ansvarlig kan la eleven gjennomføre andre tester for å kartlegge nærmere hva som er utfordringen. Lærerne gir uttrykk for at de har en lav terskel for å ta kontakt med spesialpedagogisk ansvarlig dersom de er bekymret for en elev. I "Tiltaksplan for spesialundervisning" står det at lærerne skal vurdere den enkelte elevs utbytte av opplæringen blant annet på bakgrunn av kommunikasjon mellom lærer og elev, elevens adferd, elevens generelle innsats i timene, tilbakemeldinger fra faglærere, tilbakemeldinger fra foresatte, resultater på prøver og resultater på standardiserte tester. I intervjuer opplyser lærerne at de bruker ulike kilder til informasjon for å vurdere hvilket utbytte elevene har av opplæringen. Som eksempel nevner de resultater på prøver, skriftlige innleveringer, nasjonale prøver og arbeidsbøkene. Videre trekker de frem at de kjenner elevene sine godt ettersom de har små klasser. I tillegg bruker de samtalene med elever og foreldre som informasjonskilde. Lærerne har ikke diskutert en felles terskel som sådan, men de drøfter elevene på alle trinnmøter. Elevene opplyser i intervju at de opplever at lærerne er flinke til å se elevene og deres behov. Vi oppfatter at "Tiltaksplan for spesialundervisning" er daglig leders skriftliggjøring av skolens praksis for arbeidet med blant annet å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Intervjuene med lærerne viser at det er ulikt hvor godt de kjenner til at dokumentet eksisterer, men de bekrefter at innholdet i dokumentet har vært praksis ved skolen de senere årene. Ledelsen og lærerne beskriver en prosess der lærerne kontinuerlig har oppmerksomheten rettet mot elevenes utbytte av opplæringen. De fremhever at de har en god oversikt over sine elever ettersom de har små klasser. Lærerne har en lav terskel for å drøfte elevene på trinnmøter. Videre har de en lav terskel for å ta kontakt med spesialpedagogisk ansvarlig hvis de er bekymret for læringsutbyttet til en elev. Vi oppfatter at det er tett kontakt mellom lærerne og spesialpedagogisk ansvarlig. Loven stiller krav om at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi ser at lærerne ivaretar kravet til løpende vurdering. Når det gjelder kravet til systematisk vurdering, ser vi at skolen bevisst bruker kartleggingsprøver i første klasse og fjerde klasse, samt resultatet av nasjonale prøver. Videre beskriver "Tiltaksplan for spesialundervisning" eksempler på hva lærerne skal legge til grunn når de vurderer elevenes læringsutbytte. Lærerne har ikke diskutert en felles terskel som sådan. Vi ser imidlertid at de gjennomgående drøfter elevene på alle trinnmøter. Det at de diskuterer i fellesskap og gjør vurderingene sammen, bidrar til

25 Side 25 av 36 å skape en felles terskel. Vi mener at skolen samlet sett gjør tilstrekkelig til å oppfylle kravet til systematisk og løpende vurdering. Vi vurderer at skolen oppfyller lovens krav på dette punktet. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljø? I "Tiltaksplan for spesialundervisning" punkt 3.1 om "undersøkelse om tilpasset opplæring" står det at lærerne skal undersøke om elevenes manglende utbytte av opplæringen kan skyldes arbeidsmetoder, organisering, skolemiljø eller personlige ikkefaglige forhold. Det fremkommer videre under intervjuer at dette dokumentet ikke nødvendigvis er kjent for lærerne. Det fremgår av egenvurderingsskjema fra ledelsen at skolens fremgangsmåte er at bekymringer først skal drøftes på trinnmøter. En representant fra pedagogisk komite deltar fast på trinnmøtene. Spesialpedagogisk ansvarlig bytter på hvilke trinnmøter hun er til stede på ettersom trinnmøtene avholdes på samme tidspunkt. Hvis eventuelle tiltak er mindre inngripende, kan lærerne selv sette i gang tiltakene. Hvis lærerne er usikre, eller hvis tiltakene må være mer omfattende, involverer de foresatte. Lærerne opplyser i intervju at de diskuterer ulike tiltak enten på trinnmøter, eller i dialog med spesialpedagogisk ansvarlig. Vi har hørt eksempler på ulike type tiltak som retter seg mot både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Eksempler er tilpasning av nivået på oppgaver, bruk av pc, leksetimer og legge eksempel rett inn i arbeidsboken i stedet for å skrive av. Elevene nevner eksempel på tilrettelegging i form av oppgaver med høyere eller lavere vanskelighetsgrad enn resten av klassen, bruk av kalkulator og lese kortere tekst i språkfag. Det fremgår av "Tiltaksplan for spesialundervisning" at lærerne skal vurdere arbeidsmetoder, organisering, skolemiljø og personlige ikke-faglige forhold for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi har oppfattet at det ikke nødvendigvis er slik at lærerne er kjent med dette dokumentet, men at dokumentet i praksis er en skriftliggjøring av skolens innarbeidede fremgangsmåte de senere årene. Denne praksisen blir bekreftet gjennom intervjuer med ledelsen og lærerne. Lærerne vurderer mulige tiltak for elevene gjerne først på trinnmøter, og eventuelt i dialog med spesialpedagogisk ansvarlig etterpå. Vi har hørt eksempler på tiltak som retter seg både mot arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Vår oppfatning er at lærerne har en praksis for alltid å drøfte elevene på trinnmøter eller med spesialpedagogisk ansvarlig. Videre oppfatter vi at de vurderer ulike tiltak der de både ser på arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. "Tiltaksplan for spesialundervisning" angir ingen eksempler på hva slike tiltak kan omfatte, men det fremstår likevel som om lærerne har noen tiltak som ofte går igjen. Videre fremstår det som om diskusjonen på trinnmøtene blir en arena hvor de deler erfaringer med de ulike tiltakene. Vi vurderer at skolen oppfyller lovens krav på dette punktet.

26 Side 26 av 36 Gjennomfører skolen tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Både i egenvurderingsskjema og under intervju får vi informasjon om ulike tiltak som skolen setter i verk for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Som eksempel på tiltak nevner ledelsen og lærerne egne avtaler om skriftlig arbeid, støttetekst, bruk av pc, legge eksempel rett inn i arbeidsboken i stedet for å skrive av, leksetimer, to-lærer og oppgaver tilpasset ulike nivåer. Flere lærere henviser til "Tiltaksplan for spesialundervisning" når de svarer på dette spørsmålet i egenvurderingsskjemaet. I dokumentets punkt 3.1 står det at tilpasset opplæring kan være "egne avtaler om oppgaveinnlevering eller omfang av innlevert skriftlig arbeid", "egne avtaler om lekser", eller "bruk av individuelt tilpasset undervisningsmateriell". Under intervju får vi informasjon om at dokumentet ikke nødvendigvis er kjent for lærerne. Under intervjuer får vi informasjon om at tilpasset opplæring er et tema på trinnmøter. Her drøfter lærerne elever som de har en bekymring for, og hvilke tiltak som kan være aktuelle for disse elevene. Dersom det er aktuelt å iverksette enkle tiltak, oppfatter lærerne at de kan gjøre dette av eget initiativ. Hvis det er snakk om mer omfattende tiltak, drøfter de det med spesialpedagogisk ansvarlig og eventuelt foreldrene. Lærerne opplyser i intervju at de diskuterer ulike tiltak enten på trinnmøter, eller i dialog med spesialpedagogisk ansvarlig. Vi har hørt eksempler på ulike type tiltak som tilpasning av nivået på oppgaver, bruk av pc, leksetimer og legge eksempel rett inn i arbeidsboken i stedet for å skrive av. Elevene nevner eksempel på tilrettelegging i form av oppgaver med høyere eller lavere vanskelighetsgrad enn resten av klassen, bruk av kalkulator og lese kortere tekst i språkfag. Elevene opplyser i intervjuer at de kjenner til eksempler på elever som får tilrettelegging av opplæringen hvis de har behov for det. Dette gjelder både elever som har behov for ekstra utfordringer og elever som trenger mer hjelp. Elevene opplever at lærerne er flinke til å se elevene og elevenes behov. Vi ser at skolen har en praksis for å diskutere aktuelle tiltak for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Diskusjonen foregår gjerne først på trinnmøter der lærerne kan utveksle sine opplevelser av den enkelte eleven for å se om de andre lærerne oppfatter det samme. Videre kan de drøfter aktuelle tiltak for denne eleven. Vi oppfatter at lærerne selv kan iverksette enkle tiltak for å se om det bedrer utbyttet av opplæringen. Lærerne kan diskutere mer omfattende tiltak med spesialpedagogisk ansvarlig. Både gjennom intervjuer med lærere og elevene får vi bekreftet at lærerne faktisk setter i verk tiltak der det er nødvendig. Vi vurderer at skolen oppfyller lovens krav på dette punktet.

27 Side 27 av 36 Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor? I forbindelse med tilsynet har vi mottatt dokumentet "Tiltaksplan for spesialundervisning". Dokumentet inneholder informasjon om lovgrunnlag, kartlegging av elevenes utbytte av opplæringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning. Innledningsvis i dokumentet står det at "[e]nhver pedagogisk ansatt har plikt til å informere ledelsen ved skolen når det foreligger mistanke om at en elev ikke har utbytte av ordinær undervisning". På konkret spørsmål om hvem som er ledelsen, får vi svar om at det kan variere ut i fra behovet. Det kan være de ulike mandatgruppene, spesialpedagogisk ansvarlig eller daglig leder. "Tiltaksplan for spesialundervisning" punkt 2 inneholder informasjon om at lærerne jevnlig skal vurdere den enkelte elevs utbytte av opplæringen med tanke på behov for spesialundervisning. I intervjuer med ledelsen og lærerne får vi opplyst at dette dokumentet primært er utarbeidet for spesialpedagogisk ansvarlig. Medarbeiderhåndboken inneholder en omtale av spesialpedagogisk ansvarlig og hennes oppgaver. Denne har alle lærerne tilgang til. Under intervjuer med ledelsen og lærerne får vi informasjon om at de diskuterer elevene og elevenes læringsutbytte løpende, både med tanke på å vurdere tilpasset opplæring og behovet for spesialundervisning. I egenvurderingsskjema fra ledelsen fremgår det at behov melde første og fremst til spesialpedagogisk ansvarlig som er ansvarlig for videre saksgang, noe som blant annet innebærer å informere daglig leder. Noen ganger melder lærerne behovet først til daglig leder eller til pedagogisk komité. Daglig leder opplyser i intervju at det ikke er noen automatikk i at spesialpedagogisk ansvarlig melder fra til ham om alle elever som lærerne er bekymret for. Det kan være at han først får informasjon når de snakker om de ulike klassene og behovene. Hvis de kommer frem til at eleven etter en kartlegging må henvises til PPT, får han vite om det. Når det gjelder elever i kartleggingsfasen, får vi opplyst i intervjuer at noen lærere velger å gå til pedagogisk komite eller til spesialpedagogisk ansvarlig. Det er veldig sjelden at noen lærere går direkte til daglig leder. Det kan være i de tilfellene der det gjelder større atferdsvansker, eller når det er mer akutt. Daglig leder har sagt til lærerne at hvis de er usikre på hvem de skal melde til, så kan de ta kontakt med ham for at han kan henvise videre. Noen lærere kan ikke se for seg situasjoner hvor de ville vært naturlig for dem å ta kontakt med daglig leder i stedet for spesialpedagogisk ansvarlig. "Tiltaksplan for spesialundervisning" sier at lærerne skal vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Dokumentet er imidlertid ikke kjent for alle lærerne. Praksis ved skolen er at lærerne diskuterer elevenes læringsutbytte både i møter og løpende utenom møter. De har en lav terskel for å snakke om elevene, både for å vurdere behovet for tilpasset opplæring og behovet for spesialundervisning. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Det fremgår av "Tiltaksplan for spesialundervisning" at alle lærerne har en plikt til å informere ledelsen ved skolen når det foreligger mistanke om at en elev ikke har utbytte av ordinær undervisning. Vi har stilt spørsmål til ledelsen og lærerne om hvem som er "ledelsen ved skolen". Dette kan være både daglig leder, pedagogisk komite eller spesialpedagogisk ansvarlig. Det er ingen fast praksis for at lærerne melder slike behov direkte til daglig leder, og noen lærere kan ikke se for seg situasjoner der det ville vært naturlig at de tok direkte kontakt med daglig leder i stedet for spesialpedagogisk

28 Side 28 av 36 ansvarlig. Hvis lærerne melder til pedagogisk komite eller spesialpedagogisk ansvarlig, er det stor sannsynlighet for at denne informasjonen tilkommer daglig leder, men det er ingen automatikk. Selv om daglig leder deltar på møter med pedagogisk komite, skjer det ikke fast at komiteen formidler slik informasjon. Vi kan derfor ikke se at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller lovens krav på dette punktet. 5 Virksomhetsbasert vurdering 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med virksombasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til friskoleloven 2-1. Skolen skal velge tema for den virksomhetsbaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til friskoleloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en virksomhetsbasert vurdering, må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder, har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen, må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den virksomhetsbaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål.

29 Side 29 av 36 I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den virksomhetsbaserte vurderingen. Hensikten med den virksomhetsbaserte vurderingen, er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. I ordet «virksomhetsbasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen både i analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre virksomhetsbasert vurdering jevnlig. Den virksomhetsbaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik virksomhetsbasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til friskoleloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 5.2 og vurderinger Velger skolen tema i den virksomhetsbaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av elevenes måloppnåelse? Skolen har et dokument som heter "Skolebasert vurdering". Dokumentets to første sider har eksistert i flere år, mens resten av sidene er fra og med inneværende skoleår flyttet fra skolens forsvarlige system og inn i dette dokumentet. Dokumentet inneholder informasjon om lovgrunnlaget, årlig rapport, årshjul og prosess- og tiltaksplan. Årshjulet beskriver hvordan de jobber. Daglig leder opplyser i intervju at det er han som er ansvarlig for oppdatering og oppfølging av innholdet i dokumentet. Han tror at lærerne på ungdomstrinnet er kjent med at dokumentet ettersom mye av innholdet er relevant for disse. Daglig leder opplyser at han minner om frister muntlig på kollegiemøter, trinnmøter eller e-post, eller direkte til den det gjelder. Lærerne opplyser i intervju at dokumentet "Skolebasert vurdering" er tema på fellesmøtene og at de har tilgang på

30 Side 30 av 36 dokumentet. Begrepet skolebasert vurdering har vært et tema ved skolen i forbindelse med tilsynet, men de opplever at dette er noe de har gjort selv om de ikke har brukt det begrepet. Det fremgår av "Skolebasert vurdering" at daglig leder på slutten av hvert skoleår skal levere en årlig rapport til skolens styre. Daglig leder opplyser i intervju at han skriver årlig rapport på bakgrunn av de årlige rapportene fra lærerne. Noen ganger, hvis han vurderer det som hensiktsmessig, lar han styret få de enkelte rapportene fra lærerne. Det fremgår av egenvurderingsskjema for ledelsen at: Gjennom årlig rapport kan ledelsen se om det er tema som går igjen i lærernes rapportering med tanke på kompetansemåloppnåelse og en eventuell vurdering av om disse er tilfredsstillende. Sammenholdt med resultater av "Elevundersøkelsen", til dels "Nasjonale prøver", steinerskolenes kartleggingsprøver og beredskapsgruppens rapporter gir det et grunnlag for å vurdere hvilke fremtidige satsningsområder skolen skal ha. Temaene blir jevnlig diskutert i lærerkollegiet, pedagogisk komite og på trinnmøter. I intervju får vi opplyst at skolen opplever at resultatene fra nasjonale prøver har begrenset verdi. Elevundersøkelsen gir litt informasjon, men de har andre kilder som de selv synes gir bedre informasjon. Som eksempel på slike kilder nevner ledelsen og lærerne rapporten fra beredskapsgruppen. Beredskapsgruppen har ansvaret for et skolemiljøprogram. Gruppen har intervju med alle elevene. Når de legger frem resultatet, gir gruppen samtidig en anbefaling som blir drøftet på kollegiemøter. Lærerne nevner i intervju at de snakker om resultatene fra de ulike prøvene, men at de ikke synes at det er så nyttig å se på hele klassen samlet. Det er mer interessant å følge med på enkeltelever. I egenvurderingsskjema fra noen lærere fremkommer det at de går gjennom status for undervisningen og måloppnåelse på trinnmøter og kollegiemøter. Daglig leder opplyser at når styret får årlig rapport til behandling, er det som regel få diskusjoner i styret. Diskusjonene går heller i FAU eller lærerkollegiet. Resultatene i årlig rapport inneholder aldri noe ny informasjon for styret ettersom de har fått presentert enkeltelementene gjennom året og dermed har hatt mulighet til å drøfte resultatene underveis. Årlig rapport blir en samlet oversikt over status ved skolen som gir grunnlag for styret til å justere retningen. Som eksempel på valg av tema, nevner ledelsen og lærerne at de jobber med egenvurdering blant annet på bakgrunn av lav score på dette temaet i Elevundersøkelsen over flere år. I tillegg jobber skolen med vurdering generelt. Det er ikke bare resultatene i Elevundersøkelsen som ligger til valg for temaene, men også fordi lærerne etterspør endringer. Vi ser at skolen bruker ulike kilder i vurderingen av egen virksomhet. Vi mener at kildene som ledelsen og lærerne nevner, er relevante. Spesielt vil årlig rapport fra lærerne sammen med resultatene fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver, kunne være egnet til å få et samlet bilde av elevenes måloppnåelse. Vi oppfatter at årlig rapport fra lærerne inneholder en samlet vurdering for hver klasse. I tillegg gir rapporten fra beredskapsgruppen en samlet oversikt over læringsmiljøet ved skolen. Daglig leders utarbeidelse av årlig rapport er en sammenstilling av resultatene fra de ulike kildene. Denne rapporten utarbeider daglig leder alene. Rapporten er ikke et tema i lærerkollegiet. Daglig leder legger rapporten frem for styret. Styret kan bruke årlig rapport for å justere retningen for skolen.

31 Side 31 av 36 Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Vurderer skolen om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet? Gjennom intervjuer med ledelsen og lærerne får vi informasjon om at skolen over flere år har hatt lav score på det som handler om egenvurdering i Elevundersøkelsen. I tillegg er egenvurdering et tema som lærerne selv har løftet frem at de ønsker å jobbe med. Skolen mener at dette er særlig relevant på ungdomstrinnet, og flere lærere har ytret ønske om et felles system. Ledelsen synes imidlertid det er vanskelig å komme frem til et system. Det må kunne både ivareta behovet for kontroll, men samtidig ikke være for rigid for undervisningen. Skolen har ikke igangsatt noe konkret arbeid med egenvurdering, men temaet har vært luftet i mandatgruppene. De har drøftet egenvurdering i forbindelse med gjennomgangen av resultatene fra Elevundersøkelsen. Svarene i undersøkelsen har gjort at de stiller seg selv spørsmål om hva de faktisk har gjort av egenvurdering. Lærerne opplyser i intervju at de følger med på hva andre skoler gjør. Lærerne synes det er viktig at elevene har gjennomført egenvurderinger og har en høyere selvinnsikt og egenvurdering i overgangen til videregående skoler med karakterer. Daglig leder opplyser i intervju at det først og fremst var hans initiativ til at skolen nå skal vurdere skolens struktur og mandatgruppene. De har ikke informasjon som sier at den gamle strukturen ikke fungert, men struktur og ansvarsfordeling er et tilbakevendende tema i medarbeiderundersøkelser. Lærerne oppfatter at det en del dobbeltarbeid i ledelsen. De er i en situasjon der daglig leder og resten av ledelsen ikke får tid til å gjøre det de skal. De har tilstrekkelig med midler til å gjøre det de ønsker, men de har ikke kapasitet til å jobbe med utviklingsoppgaver. I tillegg ser de at det er noen få sentrale personer som gjør organisasjonen ganske sårbar ved fravær. De legger opp til en bred involvering av de ansatte i denne diskusjonen, både grunnskolen og videregående. De ansatte ønsker at det skulle være ulike ledere for de ulike gruppene. Det er fortsatt et ønske om samme struktur og samme organisering, men at ansvarsfordelingen må bli mer tydelig. Arbeidet handler om å spisse strukturen og mandatene, eventuelt å slå sammen komiteer. Daglig leder mener at det kan komme elevene til nytte på sikt ved at endret organisering kan bidra til å frigjøre tid til utvikling. Utgangspunktet for endringen var ønsket om å rydde i strukturen. Vurderingspraksis er et annet område som ofte har kommet opp som spørsmål om behov for endring. Daglig leder opplyser at de har tenkt at det kan være aktuelt med deltakelse i Vurdering for læring, men nå har de akkurat meldt seg på Ungdomstrinn i utvikling. Han tror det kan bli for mye å være med på begge deler samtidig. Daglig leder har vurdert om det er andre områder som er aktuelle å endre på. Hans oppfatning er at skolen allerede gjør mye godt arbeid på læreplanområdet, slik at dette ikke er et naturlig område for endring. Videre har de gode resultater og god oversikt når det gjelder læringsmiljøet, hovedsakelig på bakgrunn av rapporten fra beredskapsgruppen som baserer seg på intervjuer med elevene. Skolen ønsker å komme i gang med system for egenvurderinger for elevene. Vi ser at skolen her er i ferd med å ta tak i noe som de har sett på som et forbedringsområde i noen år. Ulike synspunkter og ønsker blant lærerne gjør det vanskelig å komme frem til

32 Side 32 av 36 en egnet løsning. Vi oppfatter at formålet med fokus på egenvurdering, er at elevene skal få bedre kunnskap om egen læring og på den måten selv kunne øke sin måloppnåelse. Både ledelsen og lærere trekker frem endring av struktur og ansvarsfordeling som en stor endring med involvering av alle ansatte. Vi ser her at skolen gjør en vurdering av om de har en hensiktsmessig struktur, spesielt på ledernivå. Formålet med vurderingen er å finne en mer effektiv måte å utnytte lederressursene på, blant annet for å unngå dobbeltarbeid og rydde i strukturen. Vår oppfatning er at ledelsen i forbindelse med vårt tilsyn har reflektert over at denne endringen er en del av den virksomhetsbaserte vurderingen ettersom den på sikt kan ha effekt på elevenes måloppnåelse. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Følger skolen opp de endringene som de kom frem til i den virksomhetsbaserte vurderingen? Under intervjuer med ledelsen og lærerne får vi høre at lærerne på ungdomstrinnet for noen år tilbake tok initiativ til å endre på friminuttene. Utgangspunktet var at elevene hadde lange skoledager. Mange elever har reisevei til skolen som gjorde at dagene samlet sett ble veldig lange for elevene. Skolen gjorde endringer på friminuttene ut fra en vurdering av hvor lang tid elevene eventuelt trengte på å forflytte seg mellom bygningene, samtidig som pausene ikke skulle bli for lange. Elevene opplyser under intervju at endring av friminutt var noe de spilte inn som en sak til Elevrådet. Både ledelsen, lærerne og elevene sier at de har positive erfaringer med endringen. Lærerne trekker frem mange konkrete prosjekter og tverrfaglige opplegg som eksempler på iverksatte tiltak som de har evaluert. Lærerne opplever generelt at de blir involvert i evalueringen av disse tiltakene i og med at de er tema på trinnmøter og kollegiemøter. De ser på erfaringene fra gjennomførte tiltak når de skal planlegge kommende aktiviteter. Skolen endret friminuttene for at elevene skulle få en bedre skolehverdag og ikke bli så slitne. Endringen førte til bedring. Intervjuene med ledelsen og lærerne gir oss informasjon om at skolen faktisk har vurdert effekten av endringen. Lærerne nevner eksempler på ulike prosjekter og tverrfaglige opplegg som en del av den virksomhetsbaserte vurderingen. Vi oppfatter at formålet med disse aktivitetene, er å oppnå økt måloppnåelse hos elevene ved at de jobber tverrfaglig og praktisk. Vi ser at skolen har en praksis for å evaluere tiltakene og ta med seg erfaringene når de planlegger nye tiltak. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering? Lærerne opplyser i egenvurderingsskjema og intervjuer at skolens praksis, og eventuell endring av praksis, stadig er tema på trinnmøter og kollegiemøter. Lærerne møtes ukentlig. I intervju med ledelsen får vi informasjon om at daglig leder og pedagogisk komite har ansvaret for fellesmøtene. Dette innebærer at daglig leder og pedagogisk

33 Side 33 av 36 komite møter lærerne samlet hver uke. I intervju med lærerne får vi informasjon om at det er pedagogisk komite og daglig leder som er ansvarlig for den virksomhetsbaserte vurderingen, men at kollegiet involveres, gjerne på møtene. Lærerne opplever at skolen har en flat struktur og god involvering av lærerne. Skolen har elevråd. Elevrådet er lite involvert i virksomhetsbasert vurdering. De har møterett i styret. En representant for elevrådet har møterett til alle møter, men styret sier at elevrepresentanten skal delta når skolemiljø er tema på styremøtet to ganger i året. I intervju med elevene får vi informasjon om ulike forslag de har spilt inn til elevrådet og som har blitt drøftet der. Elevrådsrepresentantene involverer klassen for å høre om medelevene har noe de ønsker å ta opp i elevrådsmøtene. Endring av mat og friminutt har vært tema. De opplever at de noen ganger får gjennomslag for sine ønsker. Det er læreren som er ansvarlig for elevrådet, som bringer innspillene med seg videre. Vi ser at det er tett og jevnlig kontakt mellom daglig leder, pedagogisk komite og lærerne. Ledelsen benytter fellesmøtene og trinnmøtene til å drøfte resultater fra prøver og undersøkelser med lærerne og vurdere eventuelle endringer i opplæringen. Lærerne opplever å bli involvert. Vårt inntrykk er at elevene bruker elevrådet aktivt til å melde inn saker som er av betydning for dem. Elevene opplever å bli hørt, og de har fått gjennomslag for noen av sine forslag. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gjennomfører skolen virksomhetsbasert vurdering jevnlig? Det fremkommer av årshjulet i "Skolebasert vurdering" at styret behandler årlig rapport i juni hvert år. Videre fremkommer det at ledelsen vurderer og iverksetter eventuelle tiltak som følge av styrets behandling av årlig rapport. Daglig leder opplyser i intervju og egenvurderingsskjema at han utarbeider årlig rapport til styret hvert år. I rapporten sammenstiller han de årlige rapportene fra lærerne med informasjon fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver, Elevundersøkelsen og beredskapsgruppens undersøkelse. Skolens årshjul i "Skolebasert vurdering", informasjon i intervju og egenvurderingsskjema viser at daglig leder har en praksis for å utarbeide årlig rapport til styret hvert år. Dette vurderer vi som at skolen gjennomfører virksomhetsbasert vurdering jevnlig. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

34 Side 34 av 36 6 Våre reaksjoner 6.1 Pålegg om retting I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Styret må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved skolen oppfyller kravene i friskoleloven 2-3 og 4-1, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 og 3-2. Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. b. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevene sin kompetanse. c. Daglig leder skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. 2. Styret må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved skolen er i samsvar med opplæringsloven 5-5, jf. friskoleloven 3-6. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Styret må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved skolen bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Styret må sørge for at skolen sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-4, jf. friskoleloven 3-4a og 3-6. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder.

35 Side 35 av Oppfølging av tilsynsresultatene Dere skal iverksette tiltak for å rette brudd på regelverket umiddelbart. Når påleggene er rettet, skal styret ved Stiftelsen Steinerskolen på Skjold erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Frist for innsending er Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet. Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner. 7 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket. Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken. I forvaltningsloven 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen. Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven 42. Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Tone Elisabeth Skavhaug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

36 Side 36 av 36 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Egenvurderingsskjema Organisasjonskart Pedagogisk ansatte ved skolen Spørreskjema til elevene Individuelle opplæringsplaner (IOP) Årsrapport for elever med vedtak om spesialundervisning Evaluering etter en periode - perioderapport Halvårsevaluering Rapport fra foreldre-/elevstamtale klasse Egenvurdering utfylt av elevene