TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: /934 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Østerbo videregående skole ved styrets leder Østerbo 1764 HALDEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stiftelsen Østerbo videregående skole Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 24 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Stiftelsen Østerbo videregående skole Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens arbeid med opplæringen i fag for elever med IOP Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang...22

3 Side 3 av 24 Sammendrag Utdanningsdirektoratet har første halvår 2015 gjennomført tilsyn med Stiftelsen Østerbo videregående skole i Halden kommune. Privatskolen er godkjent for opplæring for inntil 66 elever i tre yrkesfaglige utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse. Skolen er godkjent for særskilt tilrettelagt opplæring og religiøst grunnlag og har i hovedsak elever med bakgrunn som rusmisbrukere. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Skolen er godt i gang med å utarbeide et system for å sikre at det lokale arbeidet med læreplaner er i samsvar med kravene i regelverket. Skolen har utarbeidet flere rutiner i arbeidet, men disse er bare delvis tatt i bruk skoleåret Systemet vil først bli iverksatt med klare føringer og oppfølging fra rektor for skoleåret Styret får derfor pålegg om å sørge for at rektor sikrer det lokale arbeidet med læreplanene. Skolen har god underveisvurdering på de fleste områder. Lærerne veileder elevene om kompetansemålene, og hva de legger vekt på i vurderingen i faget. Elevene får informasjon om hva de mestrer og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Det er imidlertid for store forskjeller mellom lærerne i praksis i og forståelse for å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Skolen har heller ikke en implementert rutine som oppfyller alle kravene til en halvårsvurdering uten karakter. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen har en underveisvurdering når det gjelder elevinvolvering og halvårsvurdering som er i samsvar med kravene i regelverket. Skolen har god praksis for å vurdere elevenes utbytte underveis i opplæring. Skolen strekker seg langt med tiltak innenfor ordinær opplæring for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen mangler imidlertid skriftlige rutiner på området. Styret får derfor pålegg om å utarbeide skriftlige rutiner for underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Selv om skolen for de fleste elever greier å tilpasse opplæringen innenfor det som er ordinær opplæring på skolen, har skolen hatt elever med behov for spesialundervisning. Skolen har også gjort tilretteleggingstiltak som krever vedtak om spesialundervisning. Skolen har imidlertid ikke tilfredsstillende rutiner for å vurdere behov for spesialundervisning og følge dette opp med vedtak og IOP i samsvar med lovens krav. Skolen har startet arbeidet med dette og blant annet laget en mal for IOP som enda ikke er implementert. Skolen hadde ved tidspunktet for det stedlige tilsynet rutiner for individuelle planer (ITV) for alle elever, men ikke individuelle opplæringsplaner som oppfyller kravene i loven for elever med spesialundervisning. Fordi ingen elever har fått IOP, er ingen av kravene i tilsynet knyttet til IOP, oppfylt. Kravet til årsrapport blir heller ikke oppfylt. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen får rutiner som sikrer at elevens rettigheter knyttet til innhold og oppfølging av IOP blir ivaretatt. Det gjelder både når det gjelder arbeidet med fag og ulike aspekter ved underveisvurderingen. Ledelsen informerer personalet om resultater fra kilder som sier noe om elevenes måloppnåelse. De har også satt i gang tiltak på områder der rektor eller andre har vurdert at skolen har utfordringen. Skolen mangler imidlertid systematikk i arbeidet, det å se kildene i sammenheng, og det å sikre en bred medvirkning i arbeidet. Skolen har nå laget rutiner for skolebasert vurdering som oppfyller disse kravene. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen gjennomfører en skolebasert vurdering med det innhold og på de tidspunkt som den nye rutinen legger grunnlaget for. Styret har fått frist til 30. oktober med å redegjøre for hvordan skolen har rettet opp påleggene.

4 Side 4 av 24 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter privatskoleloven, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter til loven og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning. Vi kontrollerer rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk når privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til dette. Dersom Utdanningsdirektoratet i tilsynet finner brudd på regelverket i de tema direktoratet undersøker, kan vi reagere på dette etter reaksjonsbestemmelse i privatskoleloven 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenterer Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i tilsynet med Stiftelsen Østerbo videregående skole, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. privatskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten, har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Stiftelsen Østerbo videregående skole ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket. Direktoratet følger opp brudd på regelverket ved å gi pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen.

5 Side 5 av 24 Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta de endringer eller tiltak som er nødvendig for å rette opp bruddene, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd. Styret er øverste organ for skolen etter privatskoleloven. Det er derfor skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen, er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) intervjuer med seks ansatte og åtte elever ved skolen informasjon på skolens nettsted skolens tilbakemelding på foreløpig rapport Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor. 2 Kort om Stiftelsen Østerbo videregående skole Østerbo videregående skole er lokalisert i Halden kommune i Østfold fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd på grunnlaget a) religiøst og f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma I Utdanningsdirektoratets vedtak av 23. april 2013 fikk skolen utvidet godkjenning. Skolen er godkjent for inntil 66 elever og følgende utdanningsprogram/trinn: - Bygg- og anleggsteknikk (Vg1 og Vg2) - Restaurant- og matfag (Vg1 og Vg2) - Helse- og oppvekstfag (Vg1 og Vg2) - Påbygning til generell studiekompetanse (Vg3 - ikke igangsatt skoleåret ) Per 1. oktober 2014 hadde skolen til sammen 58 elever (inkludert deltidselever). Ved elevtelling våren 2015 var elevtallet 43. Skolen fikk kr i tilskudd for våren Tidligere har Utdanningsdirektoratet gjennomført tilsyn med skolen i temaene «Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar» i 2012 og «Gjennomføring av Elevundersøkelsen» i I tillegg har vi gjennomført årlige tilsyn med skolens årsregnskap.

6 Side 6 av 24 3 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 3.1 Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. privatskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. privatskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Daglig leder må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. privatskoleloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. Privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens ledelse svarer selv at de på tilsynstidspunktet ikke har et godt nok system for å sikre at lærerne knytter opplæringens innhold til mål for det enkelte faget. Ledelsen har startet arbeidet med å lage et slikt system. Systemet vil ikke være innarbeidet før fra og med neste skoleår. I innsendte rutiner går det fram at ledelsen i det nye systemet gir føringen i form av klare krav til innhold i de lokale planene, angir frister for å utarbeide planene og angir hvem som har ansvar for utarbeidelsen og kontroll av planene. Systemet har også oppfølging fra ledelsen som skal inkludere klassevandring og en årsrapport der lærerne oppsummerer om undervisningen har vært i samsvar med planene. Fordi rutinene inneholder både at ledelsen gir føringer og følger opp at føringene blir fulgt, vil de kunne danne et system for ledelsen til å sikre at opplæringens

7 Side 7 av 24 innhold er knyttet til kompetansemålene i fagene. Kravet er likevel ikke oppfylt før rutinene er innarbeidet blant personalet. Tidligere skoleår har lærerne laget årsplaner, men ikke alle planene har hatt både mål og kjennetegn på måloppnåelse og i tillegg angitt innhold i opplæringen. Dette skoleåret, i forkant av tilsynet, har ledelsen gitt sterkere føringer enn tidligere år for hvordan lokale læreplaner/årsplaner skal se ut. De har krevd at planene skal inneholde både mål og hva som lærerne vektlegger i vurderingen av kompetanse (vurderingskriterier / kjennetegn på måloppnåelse). Alle lærerne har lagt inn årsplaner / lokale læreplaner på et fellesområde, og ledelsen har kontrollert at dette er lagt inn. Noen lærere har fått avklaringer på hva planene skal inneholde ved selv å spørre ledelsen. Ut over dette er det er ikke gitt noen vurdering av innhold eller oppfølging fra ledelsen på planene. Ledelsen har heller ikke lagt til rette for å diskutere planene samlet i kollegiet. Ledelsen har tatt initiativ til å utarbeide en elevperm for nye elever som skal sikre at de får en skriftlig oversikt over mål og kriterier i faget. Ut over dette har ledelsen gitt få føringer på hvordan lærerne skal informere elevene om målene i fagene, og hvordan lærerne skal informere om hva som blir vektlagt ved vurdering (vurderingskriterier). Ledelsen har heller ikke direkte etterspurt hvordan lærerne bruker de lokale læreplanene/årsplanene i sin daglige undervisning. Skolen har tidligere skoleår hatt en form for klassevandring (observasjon av undervisning) fra ledelsens side. Eventuelle tilbakemeldinger fra denne vandringen har ikke vært knyttet direkte til hvordan lærerne informerer om mål og kriterier, eller hvordan de knytter sammen mål og innhold i opplæringen. Ledelsen distribuerer nye/reviderte læreplaner til lærerne, men har ikke et fast system for å følge opp at eventuelle endringer i læreplaner blir fulgt opp. Noen lærere har selv en rutine for å sjekke om det har vært endringer i læreplanen i forkant av nytt skoleår. Ettersom ledelsen heller ikke har en full innholdsmessig gjennomgang av de lokale planene, kan vi ikke se at ledelsen sikrer at planen samlet dekker alle målene for faget. Skolen har ikke utarbeidet IOP for elever med spesialundervisning, jf. neste tema. De individuelle tilpassede planene som skolen benytter i stedet, har ikke egne faglige mål for elever med spesialundervisning. Det er heller ikke en oppfølging fra daglig leder på innholdet i planene og om opplæringen er gjennomført i samsvar med planene. Daglig leder kan derfor ikke gå igjennom og følge opp at elevene får opplæring i samsvar med målene i en IOP. Skolens tilbakemelding på Utdanningsdirektoratets observasjon og vurdering Skolen har sendt inn oppdaterte rutiner for kontroll med skolens arbeid med lokale læreplaner, mal for terminplan/årsplan i fagene og mal for fagrapport/årsrapport i fagene. Skolen har også sendt inn årshjul der ulike oppgave i rutinene er satt inn. Utdanningsdirektoratets kommentar til skolens tilbakemelding Som vi har påpekt ovenfor, inneholder skolens nye rutiner både at ledelsen gir føringer og følger opp at føringene blir fulgt opp. Skolen har derfor langt på vei lagt grunnlaget for et system der rektor sikrer det lokale arbeidet med læreplanene. Rutinene/systemet er mindre tydelig på hvordan daglig leder skal sikre at elevene får en opplæring i samsvar med IOP, selv om også kontroll og justering av disse er lagt inn i årshjulet. Det er viktig at skolen innarbeider rutinene blant personalet. Skolen bør i dette arbeidet eventuelt foreta justeringer slik at rutinene oppleves som nyttige både for lærere i det daglige arbeid og for ledelsens i oppfølgingen av arbeidet, samtidig som rutinene ivaretar kravene i regelverket. Direktoratet vil foreta en endelig vurdering når vi får skolens redegjørelse for hvordan systemet fullt ut er blitt tatt i bruk fra skoleåret Våre konklusjoner og pålegg blir ikke endret.

8 Side 8 av 24 Oppsummering og konklusjon Ingen av de tre rettslige kravene i temaet er vurdert å være fullt ut oppfylt. Skolen er i gang med å utarbeide et system for å sikre at lærernes opplæring er knyttet til kompetansemål i faget. Systemet vil være fullt ut tatt i bruk fra skoleåret Utdanningsdirektoratet vurder at systemet skoleåret ikke er godt nok innarbeidet blant personalet til at daglig leder sikrer at innholdet er knyttet til kompetansemål. Daglig leders oppfølging sikrer heller ikke enda at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Daglig leder har enda ikke en gjennomgang av planer som sikrer at lærernes opplæring dekker alle kompetansemålene i faget. Daglig leder har heller ikke enda en tilstrekkelig systematisk oppfølging av at planene blir fulgt. Det er samme manglende gjennomgang og oppfølging av at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. 3.2 Skolens arbeid med opplæringen i fag for elever med IOP Rettslige krav Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem

9 Side 9 av 24 i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen angir at de har som: primært formål å hjelpe rusmisbrukere til rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, ut fra et kristent verdisyn. Skolen tar også inn elever med andre lærevansker som for eksempel lese- og skrivevansker, ADHD, konsentrasjonsvansker med mer (sitat fra skolens hjemmeside). Skolens elever har eller har hatt utfordringer i livet som har gitt dem kunnskapshull eller som gjør at de må ha en spesiell tilrettelegging av opplæringen eller en spesiell oppfølging i opplæringen. Fordi skolen er godkjent for funksjonshemmede, får de en forhøyet elevsats som gir en økonomisk ramme som tillater små grupper med stor lærertetthet. Skolen kan derfor gi en tilrettelagt opplæring innenfor ordinær opplæring for elever som i klasser av vanlig størrelse og sammensetning ofte ville hatt behov for spesialundervisning. Skolen har laget en individuell tilpasset plan (ITP) for alle elevene som ramme for denne tilretteleggingen. Rådgiver er sentral i kartleggingen som danner grunnlag for ITP-en. Planen skal inneholde overordnede mål for opplæringen, hvilke faglige utfordringer eleven har og beskrive spesielle faglige tilretteleggingsbehov. I tillegg åpner planen for at lærerne kan gi nærmere informasjon om innhold og metode i opplæringen. Det er laget rubrikker for at hvert fag kan oppgi dette. Malen for ITP-en er imidlertid ikke tilpasset det å skulle gi egne mål for opplæringen i det enkelte fag ut over ordinær plan. Malen er heller ikke tilpasset til å synliggjøre skille mellom hva som er avvik fra ordinær opplæring og hva som er tilpasninger innenfor ordinær opplæring. Skolen har hatt elever med så store tilretteleggingsbehov at de enten må ha avvik i læreplanmål eller trenger opplæring utenom klassens ramme for å ha forsvarlig utbytte av opplæringen. Skolen har lagt frem tilfeller der de har fattet vedtak om slik tilrettelegging av opplæringen med henvisning til retten til spesialundervisning. Det er uklart om skolen har fått delegert myndighet til å fatte vedtak fra fylkeskommunen elevene tilhører. Skolen bruker ikke individuelle opplæringsplaner (IOP). Elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan. Slik ITP brukes på skolen, kan den ikke fullt ut tilsvare en IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning. Skolens tilbakemelding på Utdanningsdirektoratets observasjon og vurdering Skolen har sendt inn oppdatert mal for IOP og for henvisningsskjema til PPT. Skolen har også sendt inn årshjul der ulike oppgaver i rutinene/malene er satt inn. Skolen uttaler at «Skolens ledelse vil fatte enkeltvedtak i langt større grad enn det som har blitt gjort hittil». Utdanningsdirektoratets kommentar til skolens tilbakemelding Vi kan ikke se at skolens mal for IOP tydeliggjør hvordan IOP-en skal samordnes med den ordinære klassens planer, jf. krav om rutine for dette. Det er også viktig å synliggjøre i IOP-en om eleven følger ordinær plan, deler av ordinær plan eller bare egne mål, jf. krav om dette. Se for øvrig kommentar knyttet til temaene om underveisvurdering som gjelder årsrapport, elever med IOP og spesialundervisning. Oppsummering og konklusjon Slik skolens ITP blir brukt, oppfyller den ikke kravene til en IOP. Skolen har derfor ikke en IOP for elever som mottar spesialundervisning skoleåret Skolen har sendt

10 Side 10 av 24 inn en mal for IOP som de vil benytte for neste skoleår. Uten en IOP som angir mål for og organisering av opplæringen skoleåret , kan vi ikke vurdere om innholdet i opplæringen er i samsvarer med enkeltvedtaket. Vi kan heller ikke vurdere om IOP-en har egne mål for opplæringen ved avvik fra læreplanverket eller om IOP-en er samordnet med klassens planer. Mal for IOP-en eller et annet dokument, bør synliggjøre bedre skolens planlagte skriftlige rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringen og hva som eventuelt representerer avvik fra ordinær læreplan. Som følge av dette er ingen av kravene oppfylt som gjelder skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner i fag. 3.3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til privatskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent

11 Side 11 av 24 etter privatskoleloven 2-3, jf. forskrift til privatskoleloven Halvårsvurderingen skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor være både skriftlig og muntlig. Elever som skal ha karakter, skal også få vurdering uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det er lærerne som gjennomfører underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen. Med unntak av kravene som gjelder halvårsvurdering og årsrapport, er det ikke stilt krav i regelverket om skriftlige rutiner i dette temaet. Vi legger derfor i hovedsak til grunn den praksis vi har fått opplyst gjennom intervju av og svar på skjemaer fra lærere og elever. I tillegg er intervju og dokumentasjon fra ledelsen lagt til grunn. På bakgrunn av disse kildene vurderer vi at læreren gir elevene god veiledning. Det gjelder både veiledning i hvilke kompetansemål som gjelder for faget, og i hva som læreren legger vekt på i vurderingene (kjennetegn for måloppnåelse / vurderingskriterier). Det varierer noe hvor formalisert gjennomgangen av mål og kriterier er i de ulike fagene. I alle fagene vi undersøkte, gjennomgikk læreren mål og kriterier i forkant av nye tema. I noen fag legger læreren stor vekt på at alle elever har forstått mål og hva som vektlegges. Flere lærebøker fremstiller mål og vurderingskriter tydelig, og noen lærere har gjennomgangen av dette nært knyttet opp mot læreboka. I tillegg legger lærere i programfagene vekt på å begrunne mål og kriterier ut fra kravene som er til en fagarbeider. I noen programfag knytter læreren gjennomgangen av vurderingskriteriene og målene nært opp mot de praktiske oppgavene i faget. Læreren får på den måten vist hvorfor målet/kriteriet er viktig. Flere av elevene sier i intervjuene at i noen av de fagene som ikke var omfattet av våre undersøkelser i tilsynet, er ikke alltid informasjon om mål og kriterier så tydelig som i de fagene vi undersøkte. Ettersom skolen ikke har utarbeidet IOP-er, har vi ikke kunnet vurdere om læreren informerer elevene om målene i IOP. Både elever, lærere og ledelse melder tilbake at skolen har en kultur for god kommunikasjon mellom lærere og elever, og at lærerne legger vekt på å gi elevene mestringsfølelse. Små elevgrupper/klasser legger godt til rette for kommunikasjon, og tilbakemeldingen skjer løpende gjennom hele skoleåret i de fagene som undersøkelsen omfatter. I de praktiske fagene skjer tilbakemeldingen umiddelbart mens elevene arbeider med en oppgave eller et arbeid. I mer teoretiske fag er ofte tilbakemeldingen både skriftlig og muntlig i forbindelse med prøver. Flere elever sier i intervju at de ikke

12 Side 12 av 24 får like god tilbakemelding i alle fag på hva de må gjøre for å forbedre karakterene. Dette gjelder ikke for de fagene som vi valgte i tilsynet. Skolen legger vekt på å innføre nyansatte lærere i å gi gode tilbakemeldinger. Ledelsen har også et tidligere skoleår hatt en felles gjennomgang av prinsippene for underveisvurdering. Ut over dette har ikke skolen satt av tid til diskusjoner mellom alle lærerne for å gjøre alle bevisst på hva som generelt kjennetegner gode tilbakemeldinger. Det vil si tilbakemeldinger på hva elevene mestrer og på hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse. Manglende bevissthet hos noen lærere rundt dette kan være årsaken til at elevene ikke opplever at lærerne i alle fag gir like gode tilbakemeldinger om hva de må gjøre for å bli bedre. Se også omtalen av halvårsvurdering. Elevene nevner at de noen ganger blir bedt om å gjøre en vurdering av egen læring. Dette gjelder særlig i yrkesfagene når de har utført et arbeid, men dette skjer i mindre eller liten grad i fellesfagene. I noen fag vet elevene at egenvurdering er inkludert i kompetansemålene i faget, og nevner at de derfor har trent på dette i en del situasjoner. Lærere nevner også at elevene skal foreta en egenvurdering før halvårsvurderingen, men elevene selv nevner ikke dette. Bevisstheten rundt egenvurdering ser derfor ut til å være begrenset. Gjennomgående melder elevene tilbake at de ikke har fått god veiledning eller innføring i det å vurdere eget arbeid og egen læring. Elevenes involvering i vurdering av egen læring fremstår ikke som systematisk og gjelder ikke alle fag. Noen ansatte oppfatter at kravet om egenvurdering inkluderer at elevene skal være med på å sette egne karakterer. Ut fra dette vurderer de at ikke alle elevene har god nok kompetanse til å kunne vurdere egen kompetanse. Tilbakemeldingene i intervju og egenvurderingsskjema tyder på at de fleste lærere ikke arbeider systematisk for at elevene skal beherske det å foreta gode vurderinger av eget arbeid og egen læring. Det kan se ut som om flere av de ansatte mener egenvurdering mer er en modningsprosess, og at det derfor er mindre behov for at lærerne sørger for at alle elever blir involvert i vurderingen av eget læringsarbeid. Vi kan heller ikke se at ledelsen har prioritert å øke lærernes kompetanse på dette området. Halvårsvurdering og årsrapport I forskrift til privatskoleloven er det for videregående skole to krav til halvårlige tilbakemeldinger. For det første skal eleven få en halvårsvurdering både med og uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag. I tillegg skal eleven få slik vurdering ved slutten av opplæringsperioden i fellesfag som ikke avsluttes gjeldende opplæringsår. Vurderingen uten karakter skal inneholde både en tilbakemelding på elevenes kompetanse og en melding på hva eleven må gjøre for å forbedre denne kompetansen Det er ikke krav til hvilken form vurderingen skal ha, den kan både være skriftlig, muntlig eller begge deler. For det andre skal eleven minst en gang hvert halvår ha en samtale med kontaktlærer om sin utvikling i forhold til kompetansemålene (utviklingssamtalen), jf. forskrift til privatskoleloven 3-11 tredje ledd. Ut over at det skal skje hvert halvår er det ikke angitt noen retningslinjer for tidspunkt for utviklingssamtalen. Utviklingssamtalen kan imidlertid gjennomføres samtidig med halvårsvurdering uten karakter. Dersom skolen velger å slå sammen halvårsvurdering uten karakter med utviklingssamtalen, må skolen både sikre at tidspunktet blir midt i og ved slutten av opplæringsperioden. Innholdet må da dekke kravene både til halvårsvurdering uten karakter og utviklingssamtalen. Skolen har valgt å slå sammen halvårsvurdering og utviklingssamtalen og har en innarbeidet rutine og mal for utviklingssamtalen. Skolen viser til denne rutinen også når det gjelder halvårsvurdering. I skolens rutine skal kontaktlærer gjennomføre samtalen

13 Side 13 av 24 rundt midten av november og midten av mars. Kontaktlærer er også elevenes faglærer i programfag. I forkant av samtalen skal elevene fylle ut et skjema der de selv vurderer personlig utvikling, arbeidsmetoder, innsats og motivasjon og skolemiljøet. Lærer skal gi elevene en kommentar til elevens egenvurdering. Alle faglærere skal før samtalen krysse av i et eget skjema hvilken kompetanse eleven har i de ulike delene av faget (temaer) som er gjennomgått i perioden. Skjemaet har en tredeling av kompetanse som ligger nært opp til karakteroppdelingen i lav, middels og høy måloppnåelse. I tillegg er det en rubrikk der hver faglærer skal fylle ut tiltak eller forbedringsmuligheter. Skjemaet har en del forslag på hvilke tiltak dette kan være. Disse forslagene er av mer av generell karakter både når det gjelde hva eleven må gjøre og hva som skolen kan gjøre. I skjemaene kan eleven se hvordan kompetanse i de ulike delene av et fag er vurdert. Dette kan fortelle på hvilke områder av faget eleven særlig bør rette sin innsats for å øke sin kompetanse. Ut over dette er det få meldinger som beskriver den faglige kompetansen med ord eller som angir hvordan eleven må arbeide for å øke sin kompetanse. Lærerne benytter kommentarfeltet til å gi generelle tilbakemeldinger uten en spesifikk faglig tilknytning, som for eksempel «flink og veltilpasset» og «aktiv og motivert» eller mer generelle oppfordringer som for eksempel «mer tilstedeværelse i timene» og «øke egeninnsatsen». Tilbakemelding fra lærere og kontaktlærere viser at de faglige tilbakemeldingene i programfagene blir utdypet i samtalen som foregår etter at skjemaet er fylt ut. Det er ikke en slik samtale med faglærere i fellesfagene. Elevene kan selv be om slik samtale, men få om noen elever gjør dette i praksis. Skolens rutine for utviklingssamtalen og halvårsvurdering er primært tilpasset kravene for innholdet i en utviklingssamtale. Hvis skolen ønsker å gjennomføre utviklingssamtale og halvårsvurdering sammen, må skolen foreta endringer i rutinen for å dekke kravene til innhold i halvårsvurdering slik at særlig tilbakemeldinger i fellesfagene får et innhold i samsvar med kravene. Tidspunktet for samtalen i november og mars er en utfordring med tanke på at kravet til halvårsvurdering er i midten og slutten av skoleåret. Den kompetansen som blir formidlet i skjemaet og i samtalene med kontaktlærer, må ha samme grunnlag som karakteren som settes i midten av januar. Tilbakemeldingen fra elevene tyder på at dette i stor grad er ivaretatt, men at elevene i noen tilfeller har blitt noe overrasket når de får karakteren. Selv om de tilfellene av avvik elevene nevnte var «positive overraskelser», viser dette at tidspunktet for vurderingen uten karakter har et noe forskjellig grunnlag enn vurdering med karakter som er to måneder senere. Skolen må ha en rutine som sikrer at elevene får tilbakemeldinger etter samme vurderingsgrunnlag i halvårsvurdering med karakter som halvårsvurdering uten karakter. Skolen har laget en ny rutine for årsrapport som de vil benytte allerede gjeldende skoleår. Rutinen angir et tidspunkt for når rapporten skal skrives som er forenlig med kravet til en årsrapport. Skolen har ønsket en årsrapport for alle elever med ITP og ikke bare for elever med IOP slik loven minimum krever. Slik rutinen er beskrevet mangler den presisering av at årsrapporten må vurdere i hvilken grad elever med IOP har nådd mål som går ut over eller er til erstatning for mål i ordinær læreplan. Skolens tilbakemelding på Utdanningsdirektoratets observasjon og vurdering Skolen har sendt inn oppdatert skjema for utviklingssamtaler og ITP, mal for IOP, mal for fagrapport/årsrapport og huskeliste for kontakt- og faglærere. Skolen har også sendt inn årshjul der ulike oppgave er satt inn. Skolen uttaler at «Elevinvolvering i eget daglig læringsarbeid er også noe vi ønsker å få satt i system Vi vil prøve å laget et felles oppsett for dette som kan følge eleven gjennom hele skolegangen.». Utdanningsdirektoratets kommentar til skolens tilbakemelding

14 Side 14 av 24 Det er positivt at skolen ser at det trengs et grunnleggende arbeid for å få elevinvolvering integrert i alle fag. Skolen tar delvis tak i elevens egenvurdering som del av utviklingssamtalen, men kan også der eventuelt tydeliggjøre den faglige egenvurderingen. Det er også positivt at malen for IOP understreker at elever med IOP må få samme underveisvurdering som alle andre elever. Når det gjelder halvårsvurdering, ser vi at skolen har utvidet skjema for tilbakemelding om individuell måloppnåelse i de ulike fagene. Skjemaet angir nå tydeligere at innholdet i tilbakemeldingene skal knyttes til kravene til halvårsvurdering. Skolen har fortsatt en utfordring med tidspunktet for tilbakemeldingen om denne individuelle måloppnåelsen (halvårsvurderingen), ettersom vi ser at det i årshjulet fortsatt er lagt til første del av november. Skolen må sørge for at elever som får endret måloppnåelse i perioden frem til lærere setter halvårskarakter, får en oppdater halvårsvurdering uten karakter. Vi opprettholder tidligere merknad om at rutine for årsrapport må inneholde alle elementer som loven krever for elever med IOP. Innholdet nå er mer tilpasset ITP som ikke er et lovkrav. Årsrapport kan også være et egnet redskap for rektor til å følge opp at elever med IOP får opplæring i de målene som er satt for dem, jf. tidligere tema. Oppsummering og konklusjon Skolen har en god tilbakemeldingskultur. Vi legger til grunn at kravene om å veilede elevene er oppfylt, både når det gjelder hva som er kompetansemål i faget og hva som vektlegges i vurdering av kompetanse i faget. Elevene får løpende tilbakemelding på hva de mestrer i fagene og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Kravet om å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid er ikke oppfylt fordi praksis er for varierende og lite systematisk. Kravene til implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapport er ikke oppfylt. Når det gjelder halvårsvurdering, er mange av elementene på plass og innarbeidet, men det kreves særlig arbeid med å sikre at elevene får gode tilbakemeldinger om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i alle fag. Skolen har justert sin rutine / sitt skjema for individuell måloppnåelse for å sikre dette bedre i fremtiden. Tidspunktet må også være midt i og på slutten av opplæringsperioden. Skolen har laget en rutine for årsrapport som enda ikke er implementert. Skolen må sikre at rutinen inneholder alle elementer som loven krever for elever med individuell opplæringsplan. 3.4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. privatskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

15 Side 15 av 24 Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. privatskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for å vurdere tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø må være skriftliggjort og innarbeidet. En slik vurdering skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens godkjenningsgrunnlag er å tilby særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Skolen har derfor en fast ordning med å kartlegge alle nye elever grundig i begynnelsen av skoleåret / før skolestart. Denne kartleggingen gjennomfører skolens rådgiver. Resultatet blir synliggjort i elevenes ITP der elevens faglige utfordringer og spesielle mål og behov for faglig tilrettelegging blir synliggjort. Lærerne skal på bakgrunn av dette vurdere tiltak i sine fag og skrive dette inn i ITP. Skolen har tilgang til «kartleggeren» som er et verktøy for å avdekke faglige utfordringer i norsk, engelsk og matematikk. Rådgiver oppfordrer til bruk av verktøyet. Mange lærere benytter verktøyet, men det er ikke en klar rutine på når det skal brukes eller at det skal benyttes. Vi har tidligere beskrevet at skolen har et eget skjema knyttet til ITP der læreren skal vurdere måloppnåelse hvert halvår. I skjemaet går det frem at læreren skal vurdere mulige tiltak basert på vurderingen av elevenes kompetanse. Vurderingen i skjemaet skal kontaktlærer følge opp i utviklingssamtalen med eleven. Før samtalen skal elevene selv vurdere ulike forhold ved opplæringen som delvis omhandler utbytte av opplæringen. Det går frem av våre intervjuer med lærere og elever at lærerne er bevisst på de utfordringer mange elever har i læreprosessen. Tett dialog og små grupper gjør at lærerne raskt kan avdekke utfordringer ut over de som er beskrevet i ITP. Flere lærere melder at de enten kan ta opp faglige utfordringer på klassemøter eller at de kan gå direkte til rådgiver. Det er en lav terskel for slik oppfølging. Skolen har personale med god kompetanse til å vurdere elever med spesielle problemer i læreprosessen og som noen ganger bistår med kartlegging og råd om tilrettelegging.

16 Side 16 av 24 Det er likevel ulike tilnærminger og terskler både på når og hvordan lærer skal vurdere hva som ikke er forsvarlig utbytte av opplæringen. Vi vurderer likevel at de ulike tilnærmingene gjør at elever som ikke har faglig utbytte av opplæringen, blir fanget opp. Skolen har flere tilnærminger til å kartlegge elevenes utbytte av opplæringen. De kartlegger eleven i forkant, det er dialog og vurdering underveis mellom lærer og elev blant annet knyttet til halvårsvurderingen/utviklingssamtalen og utbytte diskuteres i klasselærermøter. I tillegg er det nær kontakt mellom rådgiver og lærer dersom lærer ønsker å drøfte utbyttet til en elev. Skolen mangler skriftlig rutine som beskriver hvordan lærerne skal kartlegge og vurdere. Dette gjør at dette arbeidet er mindre systematisk enn hva som kunne vært tilfelle med en skriftlig rutine. Det gjør det også vanskeligere for ledelsen å følge opp at lærerne gir alle elever en forsvarlig oppfølging av læringsutbyttet. Særlig tydelig ser vi dette for elever som ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen selv etter at det er satt inn mange ulike tiltak. Disse elevene har da krav på spesialundervisning. Personalet har ikke en tydelig innarbeidet hvor terskelen er for når retten til spesialundervisning slår inn, og hvordan lærernes plikt til å vurdere behovet for spesialundervisning skal gjennomføres. Det er heller ikke en klar fremgangsmåte for hvordan lærerne skal melde om at en elev ikke har forsvarlig utbytte av opplæringen til rektor og hvordan rektor eventuelt skal gå videre. Flere lærere melder i stedet at de skal gå til rådgiver med slik informasjon. Ansvarsavklaringen og rapporteringslinjen er ikke klargjort på området. Denne uklarheten kan gjøre at lærere vurderer eller har en oppfatning av at skolen ikke skal ha et tilbud til elever som ikke kan oppnå full kompetanse. Ut fra tilsendt dokumentasjon og intervju ser vi også at slike elever ofte slutter i opplæringen. Det er ofte mange grunner til dette, men vi viser til de manglene i oppfølgingen vi har påvist i kapitlet om «Skolens arbeid med opplæring i fag IOP». En forsvarlig oppfølging av slike elever er ifølge loven å be om sakkyndig vurdering, at instans som har myndighet gjør vedtak og at skolen lager en individuell opplæringsplan med egne mål for opplæringen. Manglende rutiner på området gjør at prosessen med oppfølging av slike elever ikke er ivaretatt godt nok av skolen. For elever som skolen avdekker har faglige utfordringer, vurderer og setter skolen i gang mange ulike tiltak. Elevers tilbakemelding tyder på at noen elever opplever å ha fått helt optimal hjelp med sine spesielle problemer i læreprosessen. Skolen ser både på arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Det tas hensyn til at noen elever må ha mulighet til å være skjermet i avgrensede perioder eller må kunne ta seg pauser ut over vanlige friminutt. Elever med dysleksi/skrivevansker får tilbud om muntlige prøver. Skolen tilrettelegger gjennom å utvide løpet og ta flere fag over tid når fullt løp blir for tøft på grunn av faglige problemer eller vanskelig livssituasjon. Lærere og ledelsen legger stor vekt på å ta tak i og følge opp potensielle konflikter som har årsak i forhold både i og utenfor skolen. Små grupper gjør at lærerne kan avdekke potensielle konflikter raskt. Selv om skolen i praksis vurderer og prøver ut et vidt spekter av tiltak, er ikke dette systematisert i en skriftlig rutine. Vurderingsskjemaet knyttet til ITP nevner ulike type tiltak, men dette er en vurdering som er rettet mot eleven og dekker ikke alle aspekter skolen skal vurdere. Dette er derfor ikke tilstrekkelig til å sikre at både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert. Skolen har et bredt spekter av tiltak og strekker seg langt for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev innenfor klassens ramme. Tiltakene omfatter både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Manglende rutiner på området gjør likevel at skolen ikke har sikret at disse områdene blir vurdert for alle elever som trenger dette. Manglende rutine gjør også at skillet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning blir uklart for lærerne. Skolens tilbakemelding på Utdanningsdirektoratets observasjon og vurdering Skolen har sendt inn oppdatert skjema for utviklingssamtaler og ITP, mal for IOP, mal for fagrapport/årsrapport og huskeliste for kontakt- og faglærere. Skolen har også sendt inn

17 Side 17 av 24 årshjul der ulike oppgave er satt inn. Skolen uttaler at «Skolens ledelse vil også fatte enkeltvedtak i større grad enn det som har blitt gjort hittil». Utdanningsdirektoratets kommentar til skolens tilbakemelding Skolen mangler fortsatt skriftlige rutiner for å vurdere og følge opp elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, rutiner for hvilke tiltak som skolen skal vurdere, og rutiner for hvordan lærerne skal avdekke og melde behov for spesialundervisning. På dette området må skolen gjøre et grundig arbeid blant personale for å bevisstgjøre hvor de formelle grensene mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning går, og gjøre tydelig når lærerne skal melde tilbake til rektor om dette. Skolen må nedfelle disse avklaringene i skriftlige rutiner. Oppsummering og konklusjon Skolen vurderer om elevene har forsvarlig utbytte av opplæringen, og vurderer og setter i verk tiltak for den enkelte ut fra dette. Kravet om å sette i verk tiltak basert på vurdering av elevenes utbytte, er oppfylt. Men selv om det er noen spredte skriftlige føringer for hvilke fremgangsmåter lærerne skal benytte, er ikke disse tilstrekkelige til at kravet om rutiner (skriftlig fremgangsmåte) på området er oppfylt. Kravet om å løpende vurdere elevenes utbytte av opplæringen er innarbeidet (implementert), men den skriftlige rutinen mangler. Også kravet om å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har forsvarlig utbytte av opplæringen er innarbeidet (implementert), men den skriftlige fremgangsmåten (rutinen) mangler. Dette gjør at begge disse to kravene ikke er oppfylt i sin helhet. Skolen oppfyller ikke kravet om at lærerne skal vite tydelig hvordan de skal vurdere behovet for spesialundervisning. Lærerne vet heller ikke tydelig hvordan en elevs behov for spesialundervisning skal meldes til rektor/daglig leder. Skolen har derfor ikke en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og som sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. 4 Virksomhetsbasert vurdering 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med virksomhetsbasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på privatskoleloven 5-2 tredje ledd, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgruppene når målene i læreplanen, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgruppene når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser kan Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater være aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen eller gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å

18 Side 18 av 24 reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den virksomhetsbaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanen. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den virksomhetsbaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den virksomhetsbaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette nødvendige endringer for å øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. De gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om den opplæringen skolen gir. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den virksomhetsbaserte vurderingen skal gjennomføres, og den skal samsvare med rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning). Den virksomhetsbaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre virksomhetsbasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en implementert skriftlig rutine for når den virksomhetsbaserte vurderingen skal foretas. En forsvarlig virksomhetsbasert vurdering er en nødvendig forutsetning for at skolene skal kunne avdekke eventuelle behov og iverksette nødvendige tiltak. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta rettskravene knyttet til gjennomføringen. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ledelsen har pleid å informere personalet på fellesmøter om elevenes karakter og eksamensresultater og resultater fra elevundersøkelsen. På disse møtene vurderte deltakerne i liten grad hva kildene kan si om behov for endringer for å bedre måloppnåelsen. Både ledelse og lærere nevner at mange av elevene får ganske gode karakterer. Skolen har derfor foretatt en kritisk vurdering av om de har riktig nivå på karaktergivingen. Konklusjonen på dette har vært at de ligger på riktig nivå fordi eksamensresultatene har reflektert standpunktvurderingene.

19 Side 19 av 24 Både lærere og ledelse nevner tilfeller der enkeltresultater fra elevundersøkelsen (elev som føler seg mobbet) ble fulgt opp for å avdekke årsak og få gjort noe med situasjonen. Tilbakemeldingen fra ledelse og lærere er at skolen arbeider målbevisst med å få ryddet opp i slike forhold. Generelt vurderer ledelsen at elevundersøkelsen i noen tilfeller nesten viser «litt for gode» resultater. De stiller spørsmål ved om undersøkelsen fanget opp de utfordringer en skole med denne spesifikke målgruppen vil kunne ha. Skolen har likevel ikke tatt stilling til om andre kilder kunne utnyttes til å gi bedre informasjon om læringsmiljøet og underveisvurderingen. Elevene kan i egenvurderingen før halvårsvurderingen oppgi hva ledelsen kan gjøre for å utvikle en enda bedre skole, og om det er noe de savner. Den enkelte elev skal også i denne vurderingen si noe om skolemiljøet, de målene som gjelder spesifikt knyttet til godkjenningsgrunnlaget (religiøst grunnlag) og hva de ev. selv kan bidra med. Hverken elevene, lærerne eller ledelsen viste imidlertid til denne tilbakemeldingen som en kilde for virksomhetsbasert vurdering. Både ledelsen og lærere ser utfordringer som de tenker at skolen kan bli enda bedre på. De uttrykker også ønske om løpende å arbeide for forbedring. Ledelsen nevner konkret at de har vurdert og satt i verk forebyggende tiltak for et bedre psykososialt miljø blant elevene. Ledelsen vurderer også tiltak for å tilrettelegge bedre for differensiering i klassene. Flere av lærerne viser til at de har tatt opp forhold hvor de mener skolen må vurdere å arbeide med å forbedre seg. Det er en lav terskel for å melde fra om dette, selv om det ikke alltid har blitt endringer i samsvar med lærernes ønskemål. Også elevene nevner at de kan ta opp forhold der de ønsker endring, og at det flere ganger er blitt fulgt opp av ledelsen. Det gjelder både velferdsmessige forhold og forbedringer som er mer knyttet til selve opplæringen. Skolen har flere potensielle kilder både i egne og nasjonale kartlegginger og resultater for å vurdere om elevene når både faglige og generell mål. Men skolen har ikke en vurdering av hvordan disse kildene skal utnyttes til å få en samlet inntrykk av elevenes måloppnåelse. Kildene blir derfor ikke brukt samlet til å vurdere hvilke områder som eventuelt bør forbedres. Vi kan ikke se at skolens tiltak for endringer/forbedringer bygger på en systematisk vurdering av om elevene samlet/generelt når målene (faglige og generelle) i læreplanverket som gjelder for skolen. Ledelsen tar ofte stilling til endringer/tiltak alene ut fra egne vurderinger eller henvendelser fra enkeltlærere eller elever. Det mangler en helthetlig vurdering av hvilke tiltak som best kan øke måloppnåelsen og en bred deltakelse i slike vurderinger. Skolen har tilgjengelig et kvalitetssikringssystem med rutiner for virksomhetsbasert vurdering i KFF-KSS (Kristne friskolers forbund sitt kvalitetssikringssystem), men systemet er ikke blitt tatt i bruk på dette området til nå. Skolen har startet arbeidet med å ta KFF-KSS i bruk mer aktivt på skolen og har etter det stedlige tilsynet laget en rutine for gjennomføring av skolebasert vurdering som oppfyller kravene. Dette gir grunnlag for at skolen kan gjennomføre en skolebasert vurdering i samsvar med kravene neste skoleår Skolens tilbakemelding på Utdanningsdirektoratets observasjon og vurdering Skolen har sendt inn ny rutine for virksomhetsbasert vurdering ved skolen. Skolen uttaler at de holder «på å iverksette dette systematisk i henhold til KFFs kvalitetssikringssystem». Arbeidet kommer også til en viss grad frem i skolens nye årshjul. Utdanningsdirektoratets kommentar til skolens tilbakemelding Vi ser at skolens nye rutine inneholder de kravene som vi har stilt til gjennomføring av skolebasert vurdering. Rutinen angir at vurderingen skal skje hvert skoleår i oktober og oppfyller derfor kravet til jevnlig vurdering. Skolen vil legge til grunn valg av tema (fokusområde) på bakgrunn av et utvalg av kilder som kan si noe om hvor skolen har

20 Side 20 av 24 utfordringer. Skolen angir at valget skal knyttes til områder som påvirker elevenes måloppnåelse og som derved kan oppfylle kravet om relevante kilder. Skolen peker på det lokale læreplanarbeidet som sentralt i forbedringsarbeidet. Skolen skisserer at personalet skal vær aktivt med i alle faser av vurderingen. Skolen understreker at konklusjonene i arbeidet skal dokumenteres skriftlig noe som skal bidra til at vurderingsarbeidet blir brukt til å forbedre/endre skolens praksis. Skolen vil ha rutiner for tilbakemelding av resultatene til styret og oppfølging av om endringer gir ønsket virkning. På denne bakgrunn kan vi se at skolen oppfyller kravet om å ha en rutine for skolebasert vurdering. Vi har derfor justert våre vurderinger i samsvar med dette. De øvrige kravene er knyttet til praksis, og er derfor ikke oppfylt før skolen gjennomfører vurderingen i samsvar med disse retningslinjene. Oppsummering og konklusjon Forskriften til privatskoleloven krever at skolen må ha et systematisk arbeid for å være en lærende organisasjon som stadig arbeider for å forbedre virksomheten for at elevene skal få økt måloppnåelse. Vår vurdering er at kravene til virksomhetsbasert vurdering ikke er oppfylt på skolen. Skolen vurderer ikke kildene til elevenes måloppnåelse systematisk eller tar stilling til hva kildene sier om måloppnåelsen. Skolen har heller ikke tatt aktivt stilling til / konkludert med hvilke kilder som er relevant å benytte. Derfor blir det heller ingen systematisk vurdering av organiseringen og tilrettelegging av opplæringen eller en konklusjon ut fra en slik vurdering som leder til å sette i verk tiltak. Manglende prosess gjør at det heller ikke kan sies å være en bred medvirkning selv om ledelsen er åpne for innspill om forbedringer generelt. Skolen har derfor ikke gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forskriften skoleåret Skolen har imidlertid laget en rutine som oppfyller kravene til en jevnlig virksomhetsbasert vurdering etter forutsetningen, jf. privatskoleloven Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 1. Styret må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved skolen oppfyller kravene i privatskoleloven 2-3 og 4-1, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 og 3-2. Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. b. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. c. Daglig leder skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. 2. Styret må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved skolen er i samsvar med opplæringsloven 5-5, jf. privatskoleloven 3-6. Pålegget innebærer følgende: